Nå kommer Norgesmodellen med nye seriøsitetskrav i bygg og anlegg

– Vi vil at det offentlige skal bruke sin innkjøpsmakt til å stille krav strengere krav til offentlige oppdragsgivere og leverandører. I dag presenterer vi de første forslagene om å stille flere og strengere seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser. Vi heier på de seriøse aktørene som det helt klart er flest av. Disse kravene vil sikre like spilleregler for de seriøse aktørene og hindre sosial dumping, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for over 650 milliarder kroner. Disse innkjøpene kan utgjøre et attraktivt marked for kriminelle aktører. I Norgesmodellen skal det stilles nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Målet er at det offentliges innkjøpsmakt skal bidra til sunnere konkurranse og et mer seriøst arbeidsliv.

Norgesmodellen innføres i faser. I dag sender regjeringen på høring forslag om strengere seriøsitetsbestemmelser i bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen.

– Vi ser at det fortsatt er store utfordringer med sosial dumping og arbeidslivkriminalitet i enkelte bransjer og næringer. Det offentlige har et særskilt ansvar for å fremme seriøsitet i forbindelse med egne anskaffelser, og jeg mener at forslagene vil bidra til nettopp dette, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Her er kravene i Norgesmodellens første fase til bygge- og anleggsnæringen og renholdsbransjen:
- Endringer i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften
- Offentlig oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.
- Endringer i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter
- Offentlig oppdragsgiver vil få plikt til å innta kontraktsvilkår om etterlevelse av reglene om lovlige tilknytningsformer, obligatorisk tjenestepensjon og HMS-kort.
Endringer i byggherreforskriften
- Nye krav til språkferdigheter og informasjonsplikt i bygge- og anleggsbransjen for å ivareta HMS og sikkerhetshensyn, og krav til kontraktsvilkår om dette.

I begge bransjer er andelen utenlandske arbeidstakerne og arbeidstakere med innvandrerbakgrunn høy. Det fører også til språkproblemer, som gir større risiko for ulykker og skader, og større sannsynlighet for at helt fundamentale arbeidstakerrettigheter ikke blir ivaretatt.​

– Det er avdekket underbetaling av utenlandske arbeidstakere i bygge- og anleggsnæringen, og vi vet at det forekommer i store offentlige anleggsprosjekter. I tillegg har myndighetene avdekket en rekke tilfeller av ulovlige lønns- og arbeidsvilkår i renholdsbransjen. Dette vil regjeringen ha en slutt på, sier Mjøs Persen.

Forslagene regjeringen legger frem i dag er første steg. Regjeringen ønsker i neste fase at oppdragsgiverne må forbedre oppfølgingen av sine kontrakter. I tillegg er det behov for å styrke bruken av digitale virkemidler.

– Hvis oppdragsgivere stiller strenge seriøsitetskrav, men ikke følger opp leverandørene, kan oppdragsgivere risikere å inngå kontrakter med useriøse leverandører. Derfor vil vi i neste omgang både se på tydeligere veiledning, bedre digitale virkemidler og sterkere kontrollmekanismer, sier Vestre.

Det arbeides videre med en rekke tiltak, i tett samarbeid med partene. Regjeringen skal blant annet klargjøre krav til kontroll i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Det vil vurderes om offentlige oppdragsgivere bør har rett til revisjon, samt utvidelse av oppdragsgivers oppsigelsesrett i tilfeller der leverandører bryter seriøsitetsbestemmelsene. Det skal også utarbeides «beste praksis» for kontraksoppfølging. Kunnskapsministeren vurderer i tillegg nye krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

Regjeringen vil også revidere regelverket for offentlige anskaffelser. Et nytt lovutvalg som ble nedsatt 4. november har fått i oppgave å utarbeide forslag som skal styrke klima- og miljøhensyn, motvirke sosialdumping og arbeidslivskriminalitet, og forenkle regelverket i offentlige anskaffelser.

Norgesmodellen ble varslet av regjeringen Støre i Hurdalsplattformen.

Arbeidet med Norgesmodellen er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet, og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

I arbeidet med Norgesmodellen vil regjeringen blant annet hente inspirasjon fra eksisterende innkjøpsmodeller som statlige, fylkeskommunale og kommunale oppdragsgivere anvender i offentlige anskaffelser.

Første fase er høringsnotat som legges frem 4. november 2022.

Andre fase vil konsentrere seg om tiltak for å styrke offentlige oppdragsgiveres kontraktsoppfølging og styrke bruken av digitale virkemidler i offentlige anskaffelser.