Analyserte konsekvensene av Norgespris på strøm

"Norgesprisen" er nok en spiker i kista for utbygging av solkraft i boliger og på hytter i Norge. Det sier Carl Christian Strømberg, CGO hos Solcellespesialisten.

Rapporten som ble presentert på NHO Elektro frokostmøte 14. februar er gjennomført på oppdrag fra ZERO, Naturvernforbundet, Norsk Varmepumpeforening, NHO Elektro og Elektroforeningen.

– Vi jobber til daglig med å modellere kraftmarkedet i hele Europa for å kunne si noe om priser og lønnsomhet i fremtiden. Det er de samme modellene vi har brukt for å beregne virkninger av Norgespris på kraftforbruk, kraftbalanse, makslast, andre kunders strømpriser og statens utgifter. Vi har også sett på andre forslag for å avlaste husholdningers utgifter. Modellen vi bruker har europeisk dekning med granularitet til subnasjonalt prisområdenivå og gir en detaljert modell av sektorkoblinger av termisk kraft og fornybare energikilder. For å forstå virkningen må man vite at det er store prisforskjeller mellom nord og sør i Norge, men vi forventer at disse forskjellene vil minske. Dette skyldes nettbygging, økt etterspørsel i nord og bygging av havvind i sør. Historisk har strømmen kostet 1 til 1.5 kroner per kWh i 2025-kroner fra 2015 til 2024, og vi anslår at den vil koste mellom 1.5 og 2 kroner fremover. Det er ingen tvil at strøm er blitt dyrere, og nå er prisen blitt et politisk spørsmål, sier Svend Boye, partner i THEMA Consulting.

Thema er et spesialisert konsulentselskap som tilbyr ekspertanalyser og rådgivning for utvikling av kraftsektoren og omleggingen til et bærekraftig samfunn. Boye bistår myndigheter og bedrifter med å utvikle regulering og forretningsmodeller knyttet til energi- og klimaomstilling. Sammen med kolleger bruker han metoder som mikroøkonomisk teori, rammeverk for forretningsstrategi, litteraturgjennomgang, statistisk analyse, intervjuer, spørreundersøkelser, verdsettelsesmetodikk og kraftmarkedsmodeller for å kartlegge problemstillinger, utvikle mulige handlingsalternativer og analysere forventede virkninger og usikkerhet. 

Han peker på tre historiske og ulike prismodeller for strøm.

– Før strømstøtten betale husholdninger spotpris i tillegg til øvrige avgifter, samt 25 prosent moms på nettleien. Med strømstøtte dekker staten 90 prosent av kostnaden over 75 øre/kWh. For 2026 har regjeringen foreslått at husholdningene skal betale 40 øre øre/kWh ekskludert mva, og 50 øre/kWh inkludert mva. I forslaget ligger det at prisen skal fastsettes år for år, og at den kan justeres ved utsikter til endrede priser. I tillegg reduseres mva. på nettleien til 15 prosent for hele perioden. For å vise virkningene av 40 øre/kWh ekskludert mva. lar vi dette ligge fast i antagelsen.

– Så blir spørsmålet hva dette betyr for sluttsummen for husholdningene. Med prisforskjeller i ulike soner kan forskjellene på besparelser bli ganske store. Analysen viser at Østlandet (NO1) kan få hele 27 prosent redusert pris, mens Norge-Norge (NO4) bare får 8 prosent redusert pris med Norgespris i 2026. Først i 2035 kan prisene med Norgespris forventes å være redusert med 31 prosent i NO4, sammenlignet med 38 prosent i NO1, sier han.

Boye forteller at man vet at husholdningens strømpriser påvirker vaner og investeringer i energieffektivisering og strømkrevende apparater,

– Med Norgespris blir det tydelig at det vil selges færre varmepumper siden salg av varmepumper følger strømprisen. Vi vet også at lavere priser bidrar til økt forbruk, men det er usikkert hvor stor effekten er. 

– Om man ser på kortsiktig priselastisitet har vi beregnet at strømbruken kan økes med 1.4 TWh. Mange vil si det ikke er mye, men det er like mye som tre vindkraftverk i Odal. Det er likevel lite på kort sikt. men på lang sikt kan priselastisitet være opp til 60 prosent. Det vil si at 10 prosent reduksjon i strømpris kan gi 6 prosent høyere forbruk. Dette vet vi ikke med sikkerhet, men det blir ganske sikkert høyere priselastisitet på lang sikt. 

– Gitt dette tror vi at strømbruken med Norgespris kan øke med så mye som 7.5 TWh i perioden. Samtidig er energieffektivisering en suksesshistorie i Norge, og vi har redusert mye og har mål om å redusere ytterligere. Det blir vanskelig med Norgespris.

– Vi tror også at topplasten kan øke med 2.4 prosent og skape tider med knapp tilgang på strøm, noe som fører til at vi må bygge mer nett. Om forslaget også hadde vært rettet mot næring ville vi sannsynligvis måtte ha rullerende utkobling av forbruket. Vi har også beregnet at økt forbruk som følge av strømstøtte og Norgespris gir 7 prosent høyere priser for virksomheter, offentlig sektor og industri. 

– Med Norgespris må også staten dekke forskjellen mellom markedspris og nettleie inkludert mva. og Norgespris med redusert mva. Basert på en slik utvikling med Norgespris vil statens utgifter bli omtrent 11 milliarder eks. mva. i 2026, mens regjeringen har beregnet at det skal koste 3.8 milliarder. Det er riktig å forvente at det vil koste omtrent 12 milliarder, og ikke 3 til 6 milliarder som andre har kommet til. 

– Samtidig vet man ikke om strømprisen blir som forventet, så det kan bli enda dyrere. Her er det mye mat for samfunnsøkonomer i tiden som kommer, avslutter Boye.

Fornybarbransjen ser naturligvis ikke lyst på forlaget. 

– Norgesprisen er nok en spiker i kista for utbygging av solkraft i boliger og på hytter i Norge. Her er det snakk om tung subsidiering av folks forbruk og ingen insentiver til å bruke strømmen smart. Det mener vi er feil, sier Carl Christian Strømberg, CGO hos Solcellespesialisten.

– Vi må huske at markedet for solkraft på private tak falt med om lag 70 prosent i fjor, og for næringsbygg var nedgangen om lag 40 prosent. Dette er fornybar kraft vi har bruk for skal vi nå klimamålene. For vår bransje vil det være avgjørende med aktive tiltak fra regjeringen for å unngå en ytterligere nedgang i utbyggingen av solkraft. Vi mener det må være like fordelaktig å bruke egenprodusert strøm som å selge den til nettet og stimulere til egenforbruk. Samtidig mener vi man må reversere kuttene i Enova-støtten, sier han.

Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro, sier han frykter at Norgesprisen svekker insentivene til strømsparing og solkraftproduksjon. 

– Konklusjonen i analysen er dårlig nytt. Det blir nå ekstremt viktig å raskt finne løsninger som begrenser uheldige virkninger for egenproduksjon av strøm, strømsparing og strømstyring. NHO Elektro arbeider nå aktivt for å finne tiltak som hindrer dette. Veien videre betyr utredninger og regelverksendringer. Ting vil ta tid, og usikkerheten kan passivisere markedet, avslutter Strandskog.
 
Hele analysen fra THEMA Consulting finner du her.

Opptak av frokostmøtet finner du her.