Planen beskrives som en av de viktigste energi- og industrisatsingene i EU de kommende årene.

Vil nesten doble elektrifiseringen

Selv om rundt 70 prosent av strømproduksjonen i EU allerede kommer fra innenlandske, rene energikilder, har elektrifiseringen av energiforbruket stått nærmest stille det siste tiåret. I dag er bare 23 prosent av energibruken elektrifisert.

Kommisjonen ønsker derfor å sette et veiledende mål om at elektrisitet skal dekke 46 prosent av energiforbruket innen 2040. Dersom målet nås, anslås EUs importregning for fossile brensler å bli redusert med rundt 260 milliarder euro årlig.

Det er særlig industri, transport og bygningssektoren som skal elektrifiseres raskere.

Milliardinvesteringer i industrien

Samtidig foreslår Kommisjonen en omfattende modernisering av EUs kvotehandelssystem (ETS), som siden innføringen i 2005 har bidratt til å halvere utslippene i sektorene ordningen omfatter og generert over 270 milliarder euro til klimainvesteringer.

Den nye modellen skal i større grad fungere som en investeringsmotor for europeisk industri.

Blant forslagene er:

  • 100 milliarder euro til en ny industriell dekarboniseringsbank. 
  • Mer enn 100 milliarder euro i nasjonale ETS-inntekter skal reinvesteres i utslippskutt fram mot 2030. 
  • Gratis kvoter videreføres etter 2030, men knyttes tettere til investeringer i utslippsreduksjoner. 
  • Moderniseringsfondet videreføres for å hjelpe medlemsland med svakere økonomi. 

Kommisjonen vil også åpne for begrenset bruk av internasjonale klimakreditter og integrere permanent karbonfjerning i kvotesystemet.

Vil gjøre strøm billigere

En viktig del av handlingsplanen handler om å gjøre elektrisitet mer konkurransedyktig mot fossile energikilder.

I dag peker Kommisjonen på at strøm i mange tilfeller koster opptil tre ganger mer enn gass, noe som svekker insentivene til å investere i elektriske løsninger.

Derfor foreslås blant annet:

  • lavere nettavgifter for utvalgte kundegrupper, 
  • reduserte avgifter for energiintensiv industri, 
  • raskere utrulling av smarte strømmålere, 
  • endringer som skal sikre at elektrisitet ikke beskattes hardere enn gass. 

Satser på varmepumper og elbiler

Kommisjonen trekker fram konkrete gevinster ved elektrifisering.

Ifølge beregningene kan en batterielektrisk bil redusere energikostnadene med opptil 78 prosent sammenlignet med en tilsvarende fossilbil.

For husholdningene anslås overgang fra gasskjele til varmepumpe å kunne redusere oppvarmingskostnadene med opptil 60 prosent.

For å få fart på utviklingen vil EU ta i bruk ulike finansielle virkemidler, blant annet leasingordninger, klimafond og støtteordninger som skal redusere investeringskostnadene ved elektrifisering.

Strømnettet må bygges ut

Kommisjonen understreker samtidig at elektrifisering ikke kan lykkes uten betydelig sterkere strømnett.

Lange ventetider på nettilknytning og begrenset kapasitet trekkes fram som en av de største flaskehalsene i Europa. Derfor oppfordres medlemslandene til raskt å vedta den europeiske nettpakken som ble lagt fram i fjor.

Det skal både gi raskere tilknytning av nye kunder og bedre utnyttelse av eksisterende nett.

– En plan for Europas uavhengighet

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen beskriver initiativet som langt mer enn et klimatiltak.

– Den beste måten å redusere Europas avhengighet av fossil energi på er å drive økonomien med elektrisitet fra rene, hjemmeproduserte energikilder. Dette er en plan som både skal redusere strømprisene, styrke industrien og gjøre Europa mer uavhengig, sier hun.

Viktig også for norsk elektrobransje

Selv om Norge står utenfor EU, vil forslagene kunne få stor betydning også for norske aktører.

Norsk elektroindustri, leverandører av nettløsninger, energieffektivisering, varmepumper, batteriteknologi, ladeløsninger og annen elektrifisering er tett integrert med det europeiske markedet. En kraftig opptrapping av investeringene i elektriske løsninger og strømnett kan derfor skape betydelige markedsmuligheter også for norske virksomheter.

Samtidig vil en modernisering av ETS-systemet være av stor interesse for norske industribedrifter, ettersom Norge deltar fullt ut i EUs kvotehandel gjennom EØS-avtalen. Det betyr at både kraftmarkedet og store deler av norsk industri vil bli berørt dersom forslagene vedtas.