Fagskolemeldingen faller igjennom på finansieringen

Når vi vet at NHOs medlemsbedrifter mangler 8.980 personer med fagskoleutdanning og at 88 prosent av NHO Elektros medlemmer i noen og stor grad mangler folk med denne utdanningen (NHOs kompetansebarometer for 2024), er det merkelig at regjeringen ikke er enda mer ambisiøs på fagskolens vegne.

En fagskoleutdanning er ettertraktet i næringslivet og en kjernekompetanse for at vi skal løse noen av vår tids største utfordringer.  

En av de grunnleggende problemene er måten fagskolene er finansiert på. En teknisk utdanning på fagskolenivå er dyrere enn en tilsvarende utdanning på universitets- eller høgskolenivå (UH). Det skyldes blant annet behovet for teknisk utstyr i utdanningen som igjen skyldes at fagskolekandidater skal kunne gå ut i arbeidslivet uten ytterlige opplæring. Dette reflekteres ikke i finansieringen.

Dagens finansieringsmodell gir universiteter og høgskoler vesentlig høyere bevilgninger per student enn det høyere yrkesfaglig utdanning mottar. I tillegg har de tilgang til forskningsmidler og annen økonomisk støtte, det har ikke fagskolen i samme grad.

UH-sektoren er underlagt direkte statlig styring og finansiering, mens høyere yrkesfaglig utdanning i hovedsak finansieres via et fylkeskommunalt rammetilskudd.

Vi mener det er behov for en helhetlig gjennomgang av finansieringen slik at høyere yrkesfaglig utdanning får tilstrekkelige ressurser til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag på lik linje med UH-sektoren.

Et rammetilskudd til fylkene uten at pengene er øremerket gjør at midlene lett kan omdisponeres til andre formål, særlig når kampen om budsjettkronene hardner til. Det blir for stor variasjon mellom fylkene og studentene risikerer å få et ulikt faglig tilbud og kvalitet på utdanningen avhengig av hvor de bor.

Løsningen for å løfte kvaliteten på fagskolen er å øremerke midler. Det gir mer kvalitet og stabilitet i utdanningen. Vi bør også få på plass en bedre ordning hvor skolene kan søke om støtte til utstyr, særlig for de fagene som satser innen teknologi, grønn industri og energi. Dette er viktige utdanninger for Norge de kommende årene.

Nå er regjeringens forslag på høring. For kvaliteten på utdanningen sin skyld håper vi regjeringen lytter. Det er i alle fall slik at folk med fagskoleutdanning er noe næringslivet skriker etter.