Fare for «kraftgap» i fremtidens strømnett

– Vi jobber kontinuerlig med problemstillinger rundt kraftproduksjon og har flere titalls ansatte som samler inn data for å estimere fremtidig tilbud av og etterspørsel etter kraft. Prognosene på utviklingen i tilbud og etterspørsel gitt dagens rammebetingelser er i hovedsak basert på «base case»-scenariet fra vår kraftmarkedsmodell, sier Svend Boye, partner i Thema.

Boye er samfunnsøkonom og kommer fra stillingen som partner i Oslo Economics. Han har bred kunnskap om sluttbruker- og engrosmarkedene for strøm, nettregulering og energiomstilling.

Rapporten konkluderer med at vi 2030 vil vi ha 9 TWh mer kraft med eksisterende politikk for produksjon og energieffektivisering. Samtidig er etterspørselen forventet å vokse med 33 TWh, noe som vil gi et «kraftgap» på 24 TWh. Rapporten ser også på hva som er realistisk å få til av økt krafttilgang med ny fornybar produksjon, mer og bedre nett og mer effektiv energibruk frem mot 2035.

Han trekker frem noen av de viktigste funnene i rapporten.

– Forbruket av strøm vil øke langt mer enn produksjonen av strøm i årene fremover. Det er velkjent, men samtidig et viktig funn. Det nye som rapporten peker på er at det er mulig å tette dette «kraftgapet», forskjellen mellom vekst i forbruk og produksjon, ved å gjennomføre tiltakene som ble foreslått av Energikommisjonen.

Han peker på flere grep som kan redusere den forventede ubalansen i kraftmarkedet.

– På produksjonssiden kan myndighetene bevilge mer midler til havvindstøtte, forenkle konsesjonsbehandlingen for småkraft, og sørge for minst mulig tap av eksisterende vannkraftproduksjon som følge av såkalte vilkårsrevisjoner. Ellers kan en lavthengende frukt være å tillate småkraftutbygging som det er lite motstand mot, og som lønner seg på kommersielle vilkår, sier Boye.

Saken fortsetter under bildet:

Rapporten ser også på mulige tiltak og incentiver for energieffektivisering.

– På etterspørselssiden kan støtten og krav til energieffektivisering gjøres mer forutsigbar. Nivået på støtten i dag er langt høyere enn tidligere, men må trolig økes om man skal nå et mål om 10 TWh energieffektivisering. Når vi gir støtte til energieffektiviseringstiltak er det viktig at det gjøres mest mulig enkelt og forutsigbart. Først da kan folk beregne på forhånd hva det vil bety økonomisk å etterisolere, bytte vinduer og installere varmepumpe

– Samtidig er det viktig å huske at pris er hovedmekanismen for rasjonering og fordeling av de fleste varer og tjenester i samfunnet, også kraft. På grunn av strømstøtten får husholdningene i dag ikke signalene om hvor stor knapphet det er på kraft i et Europa som skal redusere sine klimagassutslipp til null. Resultatet er at husholdningene bruker mer kraft enn de egentlig er villige til å betale for. Uten strømstøtten ville flere gjort energieffektiviseringstiltak som isolasjon og installasjon av varmepumper, også uten direkte støtteordninger. Dette gjør strømstøttens fremtid til et viktig energiøkonomisk tema, avslutter Boye.

Les mer om 17 anbefalte strakstiltak på NHO Elektro.

Les hele rapporten Realistiske mål og tiltak i energipolitikken.
https://www.nhoelektro.no/siteassets/thema-realistiske-mal-og-tiltak-i-energipolitikken.pdf

Mer info her.
https://www.nhoelektro.no/artikler/2024/mai/17-strakstiltak-for-a-unnga-et-kraftgap/