Forsker advarer: Norge henger etter i den globale solkraftrevolusjonen

– Jeg har forsket på solkraft i over 20 år og har fått lov til å være med å bygge opp en forskningsgruppe innen solkraft på over 30 personer her på IFE, samt lede de tre nasjonale forskningssentrene Norge har hatt på feltet. Gjennom årene har jeg jobbet bredt med det meste innen solkraft, sier Erik Stensrud Marstein, sjefsforsker ved IFE.

IFE var blant de første i landet til å begynne å satse på solkraftforskning. Nå er de det største kompetansemiljøet i Norge og jobber i tett samarbeid med norske og internasjonale partnere for å støtte utvikling og implementering av ulike solenergiteknologier.

Han peker solkraft som den raskest voksende energikilden internasjonalt, men at Norge henger etter.

– Overordnet har forskningen på solkraft inntil for fem år siden handlet om å lage så billige solceller som mulig for å gjøre de konkurransedyktige, noe bransjen har lykkes ekstremt godt med. Nå er solkraft det billigste man kan gjøre i store deler av verden og det har ført til at solkraft vokser veldig fort i resten av verden. Om du ser på investeringer i nye kraftverk globalt i 2024 ble det investert mer penger i solkraftverk enn i alle andre former for kraftverk til sammen.

– Denne ekstreme veksten skaper nye forskningsutfordringer. Når det er billig nok må vi se nærmere på hvordan man kan bygge energisystemer som sørger for billig kraft uansett om solen er oppe eller ikke. Da blir samspill med andre kraftformer og batterier nødvendige. Jeg tror vi kommer til å se videre vekst i solkraftnæringen frem mot 2030. Dette må også til for å nå målene for internasjonal klima- og energipolitikk. Norge bør også sørge for at vi bruker mer sol og vindkraft enn vi gjør i dag. 

Forskningen hos IFE gjennomføres i tett samarbeid med kommersielle aktører. 

Saken fortsetter under bildet:

– Her er det mange kilder til gode forskningsspørsmål. Om man investerer i et stort solkraftverk er man interessert i finne ut hvordan man drifter det optimalt. Skal man investere i solkraftverk i Norge og Norden er det viktig å forstå hvordan slike anlegg fungerer her. Vi har lave temperaturer, mer snø, variabelt skydekke og en del andre forhold som er spesielle. Investerer man i et solkraftverk tar man store deler av kostnaden i dag, man må da være trygg på at det fungerer etter 25 eller 30 år, i tråd med investeringsplanen. Vi arbeider med å lage stadig bedre datagrunnlag slik at man får lavere forsikringskostnader og lavere renter i banken. Kapitalkostnadene er svært viktige for sol- og vindkraft.

– Det handler om levetiden på kraftverket i forhold til hva man har av garantier og mye annet. Vi ser blant annet at lave temperaturer kan gi mindre termisk stress og forlenget levetid, men jobber fortsatt med å få bedre tall på dette, sier han.

Marstein mener at teknologien, både på solceller og på batterier er bra nok, men at det mangler incentiver for utbygging.

– Vi trenger ikke en revolusjon i teknologien, men bedre incentiver. Vi har allerede mange batteriteknologier som er gode nok, og som er rimelige og skalerer bra, eksempelvis litium-ion og jernfosfat-versjonen (LFP) for stasjonære batterier. Det kule med akkurat solkraft og batterier er den raske læringen. Hver gang man bygger et anlegg kan man lære noe som gjør det mulig å installere og drifte anlegget enda billigere neste gang. I dag installeres det omtrent 3 millioner solcellepaneler hver eneste dag.  Hver gang man bygger lærer man noe nytt om hvordan solcelleanlegg bør testes, installeres, styres, kontrolleres, overvåkes og integreres i kraftsystemet, for eksempel gjennom batterier. Det samme gjelder selve batteriene. Læringen gjør at vi kan lage anleggene bedre og billigere neste gang. På samme måte som mobiltelefoner var dyre i begynnelsen, blir også solkraftverkene stadig billigere desto flere man bygger. Både solkraft og batterier er teknologier med langt raskere læring enn de fleste andre. 

Han mener det er økonomien som er viktigst, ikke bare selve teknologien. 

– Om man kobler opp et batteri uten inntektsmuligheter får man bare et dyrere solcelleanlegg. Batteriet skaper imidlertid mange nye mulige inntektsstrømmer som kan gjøre denne typen investeringer svært interessante. Til tross for ekstremt høy fart internasjonalt har det vært utfordrende å få fart på investeringer i solkraft og batterier i Norge. Strømstøtten var et nødvendig tiltak, men den er også krevende for alle som driver med ENØK, solkraft og alt som handler om å redusere strømregningen. Slik strømstøtten er innrettet i dag fjerner den nær sagt all risiko forbundet med høye strømpriser. Rentenivået er også et problem fordi lånene og investeringene blir dyrere. I tillegg er valutakursen et problem fordi alt av solceller og batterier importeres. Vi har derfor hatt en del tøffe år. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare solkraft, det er mange som sliter i Norge nå. Byggenæringen har tøffe tider og vi har et stort antall konkurser i mange bransjer. 

- Om man får inn batterier bare som kostnad, blir det i hvert fall vanskelig å regne det hjem. Men, man kan bruke batteriene aktivt og unngå å selge strøm tilbake på nettet når det er lav strømpris, og unngå å kjøpe når strømprisen er høy. Samtidig må vi se på batterier som verdifull med tanke på støtte for strømnettet siden vi trenger stabil spenning og frekvens på nettet. Dette er også tjenester som kan generere viktig inntekt.

– Om du ser på Sverige er det allerede der veldig mange batterier i strømnettet som finansieres ved å balansere dette. Det er denne totaliteten som gjør det spennende. Om man får batterier som på den ene siden er med på å skape stabilitet, og samtidig gir inntekter vil investeringene i både solkraft og batterier bli mer interessant. Det er det vi må få til for å få fart på markedet. I Sverige og Tyskland har dette fungert veldig godt, og om du ser på California og Australia er det nå veldig mange solkraftverk med batterier som er koblet på strømnettet, sier han.

Marstein peker på flere varianter av incentivordninger som kan få fart på utbyggingen av solkraft.

– Det er flere ting som kan gjøres. For det første er ikke strømstøtten ideell, noe som i seg selv ikke er veldig overraskende. Man trengte rask politisk respons på et akutt problem, og det var ikke tid til å lage en perfekt ordning. Strømstøtten er en slegge som løste mange problemer, men ikke for utbygging av solkraft og batterier. En måte å få fart på utbyggingen vil derfor være å endre på strømstøtteordningen for å skape incentiver for solkraft og batterier. 

– Enova har vært et verktøy som har vært viktig for solkraft, og det er ikke utenkelig å se for seg en støtteordning for batterier her. Investeringsstøtte har veldig mye å si, og Enova-støtte kan på kort varsel innføres for solkraftverk med batterier. På den måten er Enova-støtte en «quick-fix».

– Men det er også andre ting som skjer. For bakkemonterte solkraftverk i Norge er det interessant at Statnett rett før jul lanserte en spennende forenkling av tilknytningskravene. Tidligere har de bedt om en søknadsprosess for alle kraftanlegg over 5 MW, men nå tillater de solkraftverk å være inntil 10 MW så lenge de ikke leverer mer enn 5 MW til eller bruker mer enn 5 MW fra nettet. Dette ble gjort for å tilrettelegge for flere batterier og større fleksibilitet på nettet. Dette er spennende forenklinger for større anlegg som kan gi effekt på utbyggingen. 

– Det blir også spennende å se hvordan strømdelingsordningen som nå er til høring blir seende ut. Dette kan få stor betydning for batteristøttede solkraftverk blant annet i næringsparker, sier han.

Marstein forteller at utviklingen av solkraft går veldig fort internasjonalt og at solkraft vil være den største kilden for kraft tidlig på 2030-tallet. 

– Det er ingen annen kraftkilde som kommer til å vokse like raskt som solkraft frem mot 2030. Variabel kraft og variabel kraftpris har derfor kommet for å bli. Dette skaper både et stort behov for, men også store muligheter for batterier. Vi sitter i et land med stort kraftbehov og solkraft er noe vi også kan bygge mer ut her hjemme. 

– Solkraftbransjen i Norge har hatt rask vekst til og med 2023. I dette året stod faktisk solkraft for den største nybyggingen av kraft i Norge også, målt etter kapasitet, men det er jo fordi vi ikke bygger noe som helst her hjemme for tiden. I dette perspektivet ble 2024 et kriseår, selv om det fortsatt er det nest beste året noensinne målt etter installasjoner i Norge. Bransjen hadde giret seg opp for videre vekst, og det er mange som ønsker å bidra til å bygge mer kraft i Norge. Derfor ble nedturen hard.

– Globalt går vi en lys tid i møte med tanke på solkraft. Vi vil se mer av det i Norges også, men vi har rammevilkår som gjør det mindre attraktivt med lokal kraftproduksjon. Vi har også en krevende offentlig debatt om kraft som gjør det vanskelig å bygge storskala kraftverk. Samtidig er ikke incentivene og støtteordningene på plass for å bygge lokal solkraft i stort volum. Jeg tror det vil tvinge seg frem løsninger rett og slett fordi vi vil få stadig større problemer med krafttilgangen i årene som kommer. Dette vil løse seg, men det kan bli svært ubehagelig på veien om man ikke finner gode løsninger raskt, avslutter Marstein.