Hvem fortjener tittelen «Årets lærebedrift 2025» i elektrofagene?

Kåringen av Årets lærebedrift vil finne sted under Elektrokonferansen 2025 i eventlokalet «Ambassaden» i Oslo 11. november i regi av Elektro 24-7, og vil omfatte hele næringskjeden i elektrobransjen. 

Elektrokonferansen vil bli en årlig happening, og det samme vil kåringen av Årets lærebedrift. Helgesen oppfordrer alle til å bidra til at de på denne måten kan løfte fram de bedriftene som fortjener oppmerksomhet for sitt arbeid knyttet til lærlinger.

 – Påmeldingene  kommer jevnlig inn, men vi vil gjerne ha med flere, for det jobbes godt med rekrutteringen i bedrifter over hele landet. Og det er selvsagt lov å nominere egen bedrift, påpeker han. 

I tillegg til Helgesen, sitter følgende personer i juryen: 

• Heidi Lie, forbundssekretær EL og IT Forbundet, styremedlem i MIE-nettverket og fjorårets «Elektrokvinne» 

• Eystein Garberg, leder av Elektroarbeidernes Fagforening Trøndelag 

• Simon Liven Dutheil, bærekraft- og avtaleansvarlig hos Elkonor 

• Sven Arild Bransdal, markedssjef i EL-PROFFEN

Dette mener de forannevnte jurymedlemmene er viktig for en lærebedrift å ha på stell: 

– Lærlingen er fremtiden. Denne ressursen skal en ta godt vare på, sier Heidi Lie, og presenterer sin “smørbrødliste: 

• En god lærebedrift er en bedrift som legger til rette for god og faglig utviklende læring i alle ledd. 

• De tenker mangfoldig når de tar inn lærlinger og de er bevisste på at lærlingen tilfører nye tanker og ideer på hvordan en tenker og jobber. 

• De ser lærlingen og gir oppfølging og tilrettelegging, de oppmuntrer og har faglig kompetanse som de lærer villig vekk. 

• De har montører som vil og er faglig oppdatert etter dagens læreplan, som viser veg for lærlingen både faglig og på det menneskelige planet. 

• En skal være trygg i bedriften, en skal få tillit og en skal være ferdig utlært til å kunne stolt gå opp til fagprøven når den dagen er der. 

Sven Arild Bransdal trekker fram viktigheten i at de behandler lærlingen ut fra lærlingens ståsted. 

– Med det mener jeg at de respekterer at livssituasjonen til lærlingen er annerledes enn de fast ansatte. De er ofte unge og har andre interesser og arenaer de deltar på utenom jobb, med mange venner som går på skole. 

For voksenlærlingene sin del så har de tatt et valg om å bytte karriere, og har derfor sine erfaringer rundt det. Disse forholdene bør lærebedriften ta hensyn til. 

Av andre essensielle områder, trekker han fram følgende: 

• De setter det faglige høyt. De som er lærlinger er i bedriften nettopp for å lære et fag de er interesserte i, og da må en ta på alvor hva de skal læres opp i, og legge en plan for å oppnå dette. Ikke bare for å bestå fagprøven, men for å beherske det og bli glad i faget. Vi trenger dyktige håndverkere som blir lenge i jobben. 

• De inkluderer lærlingene i bedriften på en god måte. Lærlingene må føle seg som en integrert del av bedriften, og bli behandlet som de fast ansatte.

Fagforeningsleder Eystein Garberg mener en god lærebedrift tar inn et jevnt antall lærlinger hvert år, selv om de ikke kan tilby ansettelse når fagbrevet er på plass. 

I tillegg trekker han fram følgende kriterier: 

• Sørger for god opplæring fra trygge, voksne og erfarne fagarbeidere. 

• Skaper en god balanse mellom verdiskapning og opplæring. 

• Sørger for variert opplæring, og samarbeider med andre firma om dette hvis det er nødvendig. 

• Passer på at lærlingene har nødvendig utstyr og arbeidsklær som er tilpasset deres behov. 

• Er bevisst på hvor krevende det kan være å gå fra skole til arbeidsliv som 17/18-åring. 

• Legger til rette slik at skolearbeidet skjer innenfor ordinær arbeidstid. 

• Inviterer til sosiale samlinger for lærlingene. 

• Har en lærlingtillitsvalgt. 

• Legger opp til at den som er tilsynsansvarlig for lærlingene blir en naturlig del av oppfølgingen. 

• Er bevisst på at man ikke er ferdig utlært selv om man har tatt fagbrev og fullført læretiden. 

• Er sannsynligvis medlem av NHO Elektro og har inngått tariffavtale med EL og IT Forbundet.

Simon Liven Dutheil hos Elkonor forteller at de er opptatt av at alle medlemsbedriftene i kjeden sørger for å ta inn lærlinger og at de får riktig opplæring i bedriften de jobber. 

Dette setter han som et minimum for en ansvarlig lærebedrift: 

• At bedriften har en opplæringsplan for lærlingene og at de underveis i læreperioden evaluerer og følger opp at lærlingen får en bred erfaring med alle de forskjellige oppgavene. Samtidig er det viktig at denne opplæringsplanen samsvarer med de kompetansemålene for lærlingen som blir satt av NHO Elektro. 

• At bedriften sørger for at lærlingene blir inkludert sosialt i selskapet og sørger for at det er hyggelig og inkluderende å komme på jobb.