– Biler, varebiler, bybusser, ferger, kystnære fartøy og husholdninger er på god vei mot null utslipp og smartere energibruk. Det går foreløpig saktere med tungtransport, deler av industrien og båter som skal seile langt, sier konstituert administrerende direktør i Enova, Rune Holmen.  

En ny rapport fra Enova viser at klima- og energiomstillingen i Norge går raskt i noen markeder, og saktere i andre.

Del av et større kunnskapsløft

I Enovarapporten analyseres status for omstillingen, med utgangspunkt i markedsinnsikten statsforetaket har tilgang til. Sammen med rapporten lanserer Enova på sine nettsider en digital prosjektliste, og andre kunnskapsprodukter som kan komme omstillingen til gode.

Personbilene i rute

Innen landtransport vurderer Enova at omstillingen totalt sett er godt i gang. Enovas beregninger anslår at landtransporten med dagens virkemiddelbruk vil kunne bli tilnærmet utslippsfri innen 2050.

Over 95 prosent av nyregistrerte personbiler i 2025 var elektriske, og utslipp fra personbiler gikk ned med nesten en fjerdedel fra 2017 til 2024. Avgiftsfritak, og støtte fra Enova i tidlig fase til nødvendig ladeinfrastruktur, var viktige grunner til at omstillingen skjøt fart.

Samtidig er det sprik i feltet.

Går tregere for tungtransport

For tunge lastebiler og langdistansebusser har omstillingen gått tregere. Disse kjøretøyene står for 30 prosent av klimagassutslippene fra veitrafikken. Enova vurderer at det kan bli vanskelig å nå 100 prosent nullutslippsandel blant nye tunge kjøretøy innen 2030.

Den siste tiden har likevel en del positivt skjedd. Prisen på elektriske lastebiler har falt, og nylig ble det lansert modeller med over 70 mil rekkevidde. Ladetilbudet er vesentlig styrket på få år, og Enova har i mai og juni fått rekordmange søknader om støtte til tunge elektriske lastebiler og langdistansebusser.

– Dette er gode tall om den grønne omstillingen. Jeg er spesielt glad fort å se at det begynner å skje ting som gir en raskere overgang til utslippsfrie lastebiler og anleggsmaskiner. Vi vet med erfaring fra elbilsuksessen at når ballen først begynner å rulle, kan skiftet til utslippsfrie løsninger gå veldig fort, sier klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Norge som sjøfartsnasjon har stort potensial

Til sjøs viser Enovarapporten at elektrifiseringen er godt i gang for ferger og kystgående fartøy, mens hurtige og langtgående båter vil trenge alternative løsninger som hydrogen, ammoniakk, hybridisering og bærekraftig biodrivstoff. Lang levetid på båtene forsinker også fremdriften i omstillingen.

Selv om sjøtransporten står for bare 7 prosent av Norges innenlandske klimagassutslipp, seiler mange norske skip internasjonalt. Lykkes Norge med å utvikle utslippsfri teknologi for langtgående skip vil det både kunne gi store globale ringvirkninger, og styrke Norges posisjon som sjøfartsnasjon ytterligere. Det er blant grunnene til at Enova satser mye på å hjelpe markedet for slik teknologi i gang.

Biokarbon blir en nøkkel

I industrien ser flere aktører på omstilling som en forutsetning for å opprettholde konkurransekraft, selv om høye kostnader og usikre geopolitiske forhold bremser farten. Industrien står for rundt en fjerdedel av Norges klimagassutslipp.

Enova-rapporten viser at det å bytte ut fossilt karbon med biologisk karbon i produksjonsprosessene, kan få ned utslippene betydelig frem mot 2035. I vår investerte Elkem 155 millioner kroner i et nytt biokarbon-prosjekt, som alene kan kutte én prosent av Norges klimagassutslipp om det lykkes.

Enova ser også økt interesse i industrien for å ta i bruk karbonfangst og -lagring, og oppretter nye støtteordninger for karbonhåndtering i 2026.

Utslippsfrie anleggsmaskiner på vei opp

Bygge- og anleggsvirksomhet har høyest samlet klimafotavtrykk av alle næringer i Norge. Dette inkluderer direkte og indirekte utslipp både i Norge og utlandet. Enovas innsats overfor denne bransjen er i dag særlig rettet mot utslippsfrie anleggsmaskiner, som foreløpig utgjør bare en liten, men økende del av anleggsmaskinene i Norge.

–  2026 ser ut til å bli et rekordår for støtte fra Enova til utslippsfrie anleggsmaskiner. Slik bildet ser ut i dag vil utslippsfrie anleggsmaskiner trolig bli konkurransedyktige sammenlignet med fossile alternativer i nær framtid, sier Rune Holmen.

Norske hjem mer energieffektive

Husholdningene står for omtrent en tredel av landets totale strømforbruk. Strømbruken økte ikke i husholdningene fra 2012 til 2024, selv om Norges befolkning i samme periode steg med 11 prosent og overgangen til elektriske biler krever mer strøm. Utviklingen vil ifølge Enovarapporten trolig fortsette med mer fleksibel og automatisk styrt strømbruk, flere varmepumper, mer fjernvarme og bedre isolerte hus.

–  Enova har vært en sentral pådriver for de teknologiske og adferdsmessige endringene som gjør at husholdningene i økende grad bruker energi smartere.  Vi har fremmet energieffektive løsninger som belaster kraftnettet minst mulig og samtidig frigjør nødvendig energi til industri og transportsektoren, sier Rune Holmen.

–  Jeg er glad for å se at norske husholdninger tar i bruk løsninger som gjør energibruken mer effektiv og fleksibel. Det er bra for den enkelte husholdning, og det er viktig for kraftsystemet. Samtidig er jeg opptatt av å holde tempoet oppe i energiomstillingen. Da er Enovas verktøykasse for å bidra til at industrien utvikler løsninger som CO2-håndtering, flytende havvind og hydrogen helt sentral. Det er viktig for Norge og for norsk industri, sier energiminister Terje Aasland.

Mangel på strøm bremser utviklingen

På Norges vei mot å bli et lavutslippssamfunn er tilgang til nok strøm, til riktig tid for alle, en betydelig utfordring.  Omstillingen vil kreve mer fornybar energi inn i miksen. I tillegg til smartere bruk av energien vi allerede har, trenger Norge flere energibærere enn elektrisitet. Enova har bidratt vesentlig i utviklingen av fjernvarme i Norge, og ser stort potensial fremover for å utnytte overskuddsvarme fra nye industrier.

Flytende havvind kan spille en betydelig rolle i å skaffe Norge nok fornybar energi til å lykkes med klima- og energiomstillingen. Norge ligger langt fremme i å utvikle denne næringen. Beregninger Enova har gjort på bakgrunn av kostnadsestimater fra markedsaktørene, viser at det er sannsynlig at flytende havvind i fremtiden vil kunne produseres til rundt 1 krone per kWh. Flytende havvind kan bli en stor industri, som skaffer Norge mye av den ekstra energien som både husholdninger, industri og transport er avhengige av.