Ny markedsplass for strøm: Euroflex lar deg tjene på å bruke mindre

– Euroflex har utgangspunkt i utfordringer Agder Energi hadde i forbindelse med en trafostasjon på Engene utenfor Grimstad i 2016. Selskapet startet da et pilotprogram for å se på hvordan forbrukerfleksibilitet kan brukes for å løse utfordringer med spenningsproblematikk og flaskehalser i strømnettet. Programmet konkluderte med at dette er noe som kan brukes i større skala, og ble utgangspunktet for forskningsprosjektet Norflex, sier Hege Dyngvold, Prosjektleder Euroflex.

Fra 2019 til 2022 ble det under Norflex gjennomført et overordnet demonstrasjonsprosjekt og to piloter der deltakerne demonstrerte hvordan kjøp og salg av fleksibilitet mellom strømkunder og nettselskap lar seg gjennomføre. I perioden høsten 2021 til våren 2022 ble det handlet 600 MWt fleksibilitetskraft, og gjennomført 12.000 handelstransaksjoner til samlet verdi av 5,4 millioner kroner.

Under forskningsprosjektet ble det utviklet en verdikjede for forbrukerfleksibilitet.

– I utgangspunktet utviklet prosjektet verdikjeden for lokal markedsbasert fleksibilitet i Agder Energi Nett og Glitre Energi Nett sine nettområder. Det ble utviklet en markedsplass, og flere verktøy for nettselskapene og de som selger fleksibilitet på markedsplassen. Samtidig så partnere som Statnett på hvordan forbrukerfleksibilitet påvirket de ulike markedene og deltok i tester på utnyttelse av forbrukerfleksibilitet på tvers av nettnivå.

Prosjektet konkluderte med at dette er et viktig verktøy, sammen med andre, for å utnytte eksisterende nett på en bedre måte. 

– Det handler om å bruke forbrukerlastene til å løse spenningsproblemetikk og flaskehalser hos nettselskapene. Statnett har hatt slike verktøy lenge, men nå får også nettselskapene tilgang på lignende verktøy, sier hun.

Hun forteller at Euroflex har gått fra å ha to til åtte tilknyttede nettselskaper.

– Euroflex er en nasjonal skalering av markedsbasert forbrukerfleksibilitet der sluttkunden blir kompensert for å justere forbruket basert på signaler fra nettselskapet via markedet. I dag dekker vi omtrent 2/3 av landet og har etablert et stort økosystem av både nettselskaper og selgere av fleksibilitet for å kunne utnytte nettet bedre.

Sluttkunden kan være alt fra en stor industrilast til en elbillader i hjemmet. Gjennom en tjenesteleverandør blir sluttbruker en aktiv del i energisystemet gjennom å justere forbruk på prissignaler.

– Nettselskapene identifiserer hvor de har utfordringer med kapasitet og lager så en avtale om reservasjon av effekt slik at den kan aktiveres ved behov. På den andre siden svarer en tjenesteleverandør på reservasjonen og styrer laster fra en eller flere sluttkunder. Om et nettselskap ber om en stor reservasjon kan eksempelvis Tibber eller andre legge inn et bud. Dette er en gulerot for sluttkunder som har en anledning til å avlaste nettet ved behov, og er en bedre løsning sammenlignet med å bygge ut mer nettkapasitet for å ta topplastene de få gangene i året det er behov.

– Sluttkundene stiller seg tilgjengelig og får betalt for at nettselskapene vet at de kan regne med ekstra kapasitet. Vi mener dette er en samfunnsøkonomisk fornuftig måte å gjøre det på, sier hun.

Dyngvold peker på muligheter for forbrukerfleksibilitet i alle segmenter, men at det krever økt bevissthet blant sluttkundene.

– Vi ser at store kunder med store laster ofte er kjent med konseptene siden de har vært aktive i andre energimarkeder tidligere. De ser også fordelene med å utnytte tilkoblingen bedre, og bidra og dele på effekten i sitt geografiske område. Vi ser også stor interesse hos mindre aktører og jobber mye med å sikre forståelse for kjøp og salg av forbrukerfleksibilitet.

I tillegg til store partnere som Statkraft, Hafslund, Ishavskraft og Å Entelios, har også Euroflex mindre partnere som tjenesteleverandørene Neowatt, Enlink og Byge Flex. 

– Vi har ikke nedre budstørrelse på de lokale markedene og det er enkelt å komme i gang for tjenesteleverandørene. Vi ser at stadig flere tilbyr dette som en ekstratjeneste og henter inn nye sluttkunder på markedene. Alle kan gjøre dette så lenge det er et nettselskap som ønsker å kjøpe, sier hun.

Hun mener den største utfordringen for tjenesten er at skaleringen tar tid.

– Når nettselskapene ønsker å handle kan det ta en stund før strøm- eller tjenesteleverandør får snakket med kundene. Noen ganger må det installeres utstyr og det kan ta lengre tid enn man skulle ønske. Vi har brukt tid på å få nettselskapene klare, og nå må vi bruke tid på å hjelpe tjenesteleverandører og rekruttere sluttkunder. 

Hun forteller at sluttkunden i utgangspunktet må ha en last, eksempelvis et batteri, en ladestasjon, et fryselager eller en stor elkjele som kan styres på signal. 

– I mange bygg kan man styre flere varmtvannsberedere samtidig fra et toppsystem, med det er store variasjoner i hvordan lasten kobles på tjenesten. Vi har kommuner som styrer alle byggene ved hjelp av sentrale anlegg, mens andre må ut å montere spesielt utstyr på svømmehallen eller på ventilasjonsanlegget. Det er helt avhengig av hvordan systemene er satt opp. 

– Det er også tjenesteleverandørene som selv bestemmer hvordan dette skal gjøres. Noen har egen verktøy, mens andre har avtaler med underleverandører. Det de har til felles er at de utvikler løsninger for å styre sluttkundens last automatisk. For å sørge for at alt fungerer tester vi at lasten som blir stilt tilgjengelig faktisk blir skrudd av, men vi stiller ikke krav til hvilken teknologi tjenesteleverandørene benytter, sier hun.

Hun forteller at de nå er spente på hvordan markedet vil fungere i sin andre vintersesong.

– Under vår første vintersesong så vi at det tok lang tid før alle lastene kom inn, men nå ser vi et godt moment inn mot kommende vinter. Vi hadde også god aktivitet i sommerhalvåret for første gang, både i form av at det er kommet inn nye laster, men også at de brukes aktivt i testing. Vi har stor tro på vintersesongen som kommer, og at det er flere tjenesteleverandører som ser mulighetene til å være med. Det blir lagt ut mange nye avtaler og vi mener det er gode muligheter for tjenesteleverandørene.

Hvordan vil dere utviklet markedsplassen videre?

–  Nå er vi opptatt av at de lokale og sentrale markedene harmoniseres slik at fleksibiliteten som stilles tilgjengelig både kan tilbys de lokale nettselskapene og Statnett. En slik harmonisering utnytter energisystemet bedre på alle nivåer. Samtidig er det gledelig at Statnett åpner for mer forbrukerfleksibilitet og at det generelt er mye som skjer innen forbrukerfleksibilitet, avslutter Dyngvold.