Prosjektering av lynvern krever grundig risikovurdering

I et gjennomsnittsår oppstår det omtrent 3 000 branner som følge av lynnedslag. Lynbeskyttelse er derfor et viktig tiltak for å redusere risiko, men hvordan gjennomføres risikovurderingen? Det var et av temaene på Lynvernseminaret 2025.

– NEK320-2 er et verktøy som hjelper elektriker med å bestemme om det må innføres ekstra tiltak i forhold til lynbeskyttelse. Selve prosedyren inkluderer vurderinger av mange parametere både fra miljøet og selve bygget. Dette handler om lyntetthet, byggets dimensjoner, linjer, systemer i bygget, byggets konstruksjon, byggets funksjon, antall personer i bygget og mye annet. Ved sammenligning dette kan vi beregne risiko mot en definert tolererbar risiko, og vi kan se om det er behov for ekstra tiltak. Videre iterer vi denne prosessen til vi får et tilfredsstillende resultat, sier Milos Popovic, rådgivende ingeniør elektro i Rambøll Norge AS.

Standardsamlingen NEK 320 – Lynvernanlegg er basert på den europeiske standardserien NEK EN 62305, som er den europeiske versjonen av IEC 62305. NEK 320 består av fire deler som til sammen gir et verktøy for å foreta risikovurdering, planlegge tiltak og installere lynvernanlegg. NEK 320 er et praktisk verktøy i form av eksempler, illustrasjoner og hjelpemidler som gir kravene til et lynvernanlegg.

Saken fortsetter under illustrasjon:

Popovic forteller at gjennomføringen av risikovurderingen er avhengig av om det er et eksisterende bygg eller om det er et nytt bygg.

– På eksisterende bygg gjennomføres det befaringer og testing hvor man sjekker om bygget har lynvernanlegg fra før, at det er kontinuitet i lederne, at jording er riktig utført, at det er overspenningsvern i fordelinger og hvilken type overspenningsvern som finnes. Dette er en tverrfaglig tilnærming som ikke bare ser på lynvern, men også på andre elektriske installasjoner som telekom, brannalarmer, solcelleanlegg og annet. På nye bygg er det enklere siden man kan påvirke prosessen med valg av lynvern. Det handler om å beregne risiko for tap av liv og skade på bygg. 

– Typiske feil er at man vurderer om bygget kan treffes av lyn eller ikke. Mange sier at det ikke er mye lynaktivitet i området så vi trenger ikke lynvern, men dette er en helt feil tilnærming. Jeg kommer fra Sør-Europa og har bodd i Norge i seks år og opplever at det er lite forståelse for lynvern her. Det kan komme av at det er relativt lite lynaktivitet i Norge, sammenlignet med Europa. Men dette handler om å unngå tap av liv eller fysisk skade på bygg, og det er ikke bare avhengig av lynaktivitet, sier han.

Han peker på lyntetthet og lynnedslagspunkttetthet som viktige begreper i en risikovurdering. 

– Lyntetthet er et parameter som vi trenger for å beregne risiko for byggene, men det er ikke direkte relatert til lynaktivitet. Lyntetthet er antallet sky-til-bakke-lynnedslag delt på et bestemt areal. Arealet må være minimum en kvadratkilometer, men helst mellom 100 og 400 kvadratkilometer. Det finnes også en ligning som definerer et minimum antall nedslag og antall år for at beregningen skal gi et gyldig resultat. Da får vi et gjennomsnittlig resultat for lyntetthet som er et viktig parameter for våre beregninger. 

– Lynnedslagspunktett, engelsk «lightning strike-point density», handler om at de fleste lyn ikke bare har et koblingspunkt mot bakken, men flere, såkalt «forked lightning». Da begynner vi med å beregne lyntetthet for å kunne definere lynnedslagspunkttetthet, sier han.

Popovic forteller at prosessen videre bestemmes av bygningen og bygningens funksjon. 

– Det er naturligvis andre krav til lynvern på et sykehus med operasjonssaler og intensivavdelinger og industri med eksplosiv områder som kan påvirke det ytre miljøet. Det er også forskjell på om et det er et trebygg eller en betong- og stålkonstruksjon. Vi ser på alt fra konstruksjon, brannfare, dimensjoner, antall personer til stede og funksjoner for å beregne risiko. Om risiko er høyere enn tolererbar (0.0001) må vi innføre tiltak og om risiko er lavere slipper vi spesiell tiltak.

– Da begynner en iterasjonsprosess hvor vi begynner med, for eksempel, lynvernanlegg klasse 4 for å beregne om vi kommer under tålbar risiko. Om vi kommer over må vi vurdere høyere klasse av lynvernanlegg og/eller andre tiltak i tillegg. 

– Vi kan bruke eksternt lynvernanlegg, inkludert oppfangsystem, nedladersystem og jordingssystem. Vi kan også bruke overspenningsvern i ulike fordelinger. Om vi bruker ekstern lynvernanlegg klasse 4 må vi også ha overspenningsvern i hovedfordelingen som tilsvarer klassen. I tillegg kan vi installere overspenningsvern klasse 2 i underfordelinger. 

– Vi kan også bruke kabelbruer som er metalliske og unngå store sløyfer som kan indusere overspenninger. Dette er bare noen av tiltakene vi kan gjøre. Bygg med brannalarmer og sprinkleranlegg vil også påvirke løsningene vi velger. Da må løsningen komme i kombinasjon med brannvesenets innsatstid som er mindre 10 minutter, men dette er systemer som bare er gyldige om det ikke er batterier eller eksplosiver i bygget. 

– Risikovurderinger og valg av riktig lynvern er viktig i både nye og eksisterende bygg, avslutter Popovic.