Da er det snart klart for den 8. utgaven av NEK 400, eller «nekken» som den heter på folkemunne. Standarden er basert på internasjonale standarder fra IEC og europeiske fra CENELEC. Totalt er det mer enn 40 ulike standarder i NEK 400, som sammen dekker alle kjente sider ved en lavspenningsinstallasjon. Det er standardiseringskomiteen NK 64 som er ansvarlig for utviklingen av NEK 400. I dag er det mer enn 120 fagpersoner som deltar i arbeidet slik at alle sider av fagfeltet er representert.

NEK 400 er et kontinuerlig arbeid

De 40 delstandardene i NEK 400 oppdateres og revideres med ulike sykluser. Når arbeidet settes i gang internasjonalt, skal NK 64 vurdere og kommentere forslagene til endringer. Det er de 120 medlemmene i komiteen som har ansvaret for å påvirke innholdet i delstandardene til beste for de norske interessene.

-Arbeidet med NEK 400 foregår kontinuerlig. Når en ny utgave er lansert setter vi nesten umiddelbart i gang arbeidet med den neste utgaven. Det er et ganske formidabelt arbeid som ligger til grunn for hver ny utgave, forteller Erik Johannessen, fagansvarlig lavspenning i NEK.

Arbeidsgrupper tar tak

Arbeidet i NK 64 er delt mellom 17 arbeidsgrupper som tar tak i de ulike problemstillingene. I de 4 årene det har tatt å utvikle 2026 utgaven har det vært gjennomført mer enn 50 møter i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene har gjort et grunnleggende arbeid for videre diskusjon i komiteen. Målet for alle diskusjoner har vært å oppnå konsensus, som er et bærende prinsipp i all standardisering. Totalt kan man regne med at det har gått med mer enn 10.000 arbeidstimer for å sluttføre den nye utgaven.

-Nå er snart siste punktum satt i NEK 400:2026. Men først skal standarden gjennom en godkjennelsesprosess i NEKs styre. Dersom det ikke er noen innsigelser er manuset klart for trykking, fortsetter Erik.

Eliaden og gratis webinar

Den endelige lanseringen av NEK 400 vil skje under Eliaden. Der blir det mulig å få tatt en prat med NEKs faglige personale, og kanskje bla litt i den nye utgaven. For alle som ikke skal på Eliaden er det mulig å bli med på et gratis webinar. Her vil de sentrale personene i utviklingen av NEK 400:2026 presentere endringer og nye delstandarder.

Les om gratis NEK 400 lanseringswebinar 1. juni og meld deg på! 

Kilde: NEK

Engasjementet rundt kontraktspraksis i bygg- og anleggsbransjen har skutt fart den siste tiden. Bakgrunnen er et innlegg fra daglig leder Per Anders Lund i Tveter & Lund, som peker på hvordan flere offentlige oppdragsgivere bruker standardkontrakter – samtidig som de gjør endringer som i praksis velter risikoen over på entreprenørene.

Innlegget har fått stor oppmerksomhet. Blant dem som reagerte, er daglig leder i BI Elektro i Bergen, Tore Haukås.

– Dette er et kjempeviktig tema, og det virker som det har truffet en nerve i bransjen, sier han.

– Risikoen sendes videre

Haukås mener problemet er enda større enn det som beskrives i det opprinnelige innlegget.

– Når risiko flyttes fra byggherre til totalentreprenør, stopper den ikke der. Den sendes videre – og til slutt havner den hos underentreprenøren. Der er handlingsrommet minimalt, og du sitter igjen med tre valg: prise risikoen og tape konkurransen, la være å prise den og risikere tap – eller la være å gi tilbud. 

Alle alternativene gir samme resultat: færre aktører, høyere priser og mer konflikt. 

– Dette rammer ikke bare underentreprenørene. Det påvirker totalentreprenør, byggherre og til slutt sluttkunden. Når risiko plasseres feil, får vi dårligere prosjekter.

Mener standardene mister sin funksjon

Kjernen i kritikken er det Haukås beskriver som en utvikling i hvordan Norsk Standard-kontraktene brukes i praksis.

– NS-kontraktene brukes, men innholdet endres. Det legges inn unntak, forbehold og mekanismer som fjerner balansen. Standardene er utviklet nettopp for å sikre forutsigbarhet og rimelig risikofordeling. Når de “tilpasses” for å flytte risiko én vei, mister de funksjonen sin, sier han.

Både Haukås og Lund peker på de samme konsekvensene:

• Færre tilbydere i anbudskonkurranser 
• Høyere priser fordi risiko må prises inn 
• Økt konfliktnivå og dårligere gjennomføring 

Lund viser i sitt innlegg til et brev fra Nærings- og fiskeridepartementet, som advarer nettopp mot ubalanserte kontrakter. Departementet peker på at slike vilkår kan svekke konkurransen og gjøre offentlige anskaffelser dyrere.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Dårlig praksis presses frem

Haukås mener utviklingen henger tett sammen med et strammere marked.

– Det er blitt tøffere. Det er flere som kjemper om færre oppdrag, og da blir det mer “take it or leave it” i kontraktene. Det er lite rom for diskusjon, sier han.

Samtidig mener han at risikoen ofte havner hos aktører med minst kontraktskompetanse.

– Vi må øke kontraktsforståelsen i hele verdikjeden. Mange av utfordringene skyldes ikke ond vilje, men manglende forståelse for hvordan risiko faktisk slår ut i gjennomføringen . Det gir dårlige prosjekter og i verste fall økonomiske tap.

 Når risiko skyves nedover og marginene presses, ser vi ofte at det velges minimumsløsninger – løsninger som tilfredsstiller kravene på papiret, men som ikke nødvendigvis er de mest robuste i praksis. Det gir dårligere funksjon, mer krevende drift og høyere kostnader over tid.

Har takket nei til prosjekter

BI Elektro har selv blitt både bevisste og gode på å forstå kontraktene, og har flere ganger droppet ut i konkurrenser om oppdrag. 

– Vi tar ikke på oss hva som helst. Vi har sagt nei til prosjekter på grunn av kontraktsvilkårene og avvik fra standardene, sier Haukås.

Han understreker samtidig at det ikke er en enkel situasjon for bransjen.

– Mange trenger arbeid og velger å ta risikoen. Jeg har forståelse for det, men det er kortsiktig. På sikt taper både entreprenører, byggherrer og samfunnet. Dette handler ikke om hvem som har rett i kontrakten. Det handler om hvordan vi faktisk får til gode prosjekter. Og da må risiko plasseres der den kan håndteres.

Korte anbudsfrister er også en del av bildet. Det gir mindre rom for gode vurderinger og gjør det vanskeligere å velge de mest robuste og gjennomtenkte løsningene.

Etterlyser sterkere bransjestemme

Haukås mener bransjen må ta et større ansvar for å rydde opp.

– Vi må bli tydeligere på at standardkontraktene skal brukes slik de er ment. Og vi må øke kompetansen i hele verdikjeden – fra byggherre til underentreprenør.

Han peker også på behovet for sterkere koordinering.

– Dette gjelder ikke bare elektrobransjen, men hele bygg- og anleggsnæringen. Her bør bransjeorganisasjonene stå mer samlet og løfte problemstillingen høyere opp.

– Et politisk ansvar

I sitt opprinnelige innlegg retter Per Anders Lund også en tydelig oppfordring til kommuner og politikere:

Bruk standardkontraktene slik de er ment – og dokumenter eventuelle avvik.

Han stiller samtidig spørsmål ved om politisk nivå er godt nok kjent med praksisen som utvikler seg.

– De beste prosjektene er fortsatt de hvor risiko er balansert og håndterbar. Når vi skyver risiko nedover i systemet på denne måten, ødelegger vi både for faget og for bransjen. Alle taper på det i det lange løp! 

–  Lastebiler står for store utslipp, og elektrifisering her er helt avgjørende. Det er derfor et stort og viktig gjennombrudd at det nå er mulig å kjøre elektriske lastebiler mellom flere av Norges store byer. Støtten fra Enova gir akkurat det lille dyttet denne delen av sektoren nå trenger for å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

–  Noe av det viktigste vi kan gjøre for å kutte utslipp fra tungtransport er å få flere lastebiler over på strøm. Derfor er det gledelig at vi har fått til en storstilt satsing for ladestasjoner som nå dekker hele Sør-Norge, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

En femtedel av norske utslipp fra veitrafikk

–  Veitrafikken står for nesten en femtedel av de totale utslippene av klimagasser i Norge. Av dette utgjør utslipp fra tunge kjøretøy rundt 30 prosent. Derfor betyr det mye å ha nok steder å lade for den økende andelen elektriske lastebiler, sier ansvarlig for Enovas satsing på elektriske nyttekjøretøy, Carl-Erik Kullmann.

 Ladetilbudet for elektriske lastebiler har på tre år gått fra nesten null til 77 offentlig tilgjengelige ladestasjoner. Stasjonene har til sammen 368 ladepunkter, som enten kan brukes av både personbiler og lastebiler, eller kun lastebiler. I løpet av året åpner ytterligere 30 ladestasjoner med 123 ladepunkter, som bare er for lastebiler.

• Se Norgeskart over ferdige og påbegynte ladestasjoner for tungbil
   

Så langt i 2026 utgjør elektriske lastebiler 20 prosent av alle nye lastebiler i Norge, mot rett over 12 prosent i slutten av 2024. For tunge lastebiler over 12 tonn, er andelen nye elektriske lastebiler 12,5 prosent, mot drøyt 8 prosent i slutten av 2024. Totalt er det nesten 3 000 elektriske lastebiler i Norge, hvorav nesten 1 300 tunge.

–  Vil bli stadig mer utbredt

Enova har de tre siste årene gitt til sammen nesten 170 millioner kroner i støtte til å etablere offentlig tilgjengelige ladestasjoner for elektriske lastebiler. Private har selv investert 210 millioner kroner i de ladestasjonene Enova har støttet. I tillegg er et betydelig antall ladestasjoner utelukkende finansiert med privat kapital.

–  De mange private investeringene som kommer i tillegg til støtten som Enova gir til ladere for elektriske lastebiler, viser at det er stor tro i markedet på at elektriske lastebiler vil bli stadig mer utbredt i årene fremover, sier Carl-Erik Kullmann.

–  For oss handler dette om å bygge tilbudet der det er behov i dag. Vi samarbeider tett med transportkunder og utvikler lading langs rutene de kjører. Vi ser at dette nå begynner å fungere i ordinær drift. Neste steg er å få opp volumet, både i infrastruktur og i antall elektriske lastebiler, sier kjedesjef i St1, Øyvind Andreassen.

–  Starten på en større utvikling

Det er likevel behov for å forbedre lademulighetene for lengre tungtransport ytterligere. Særlig i Nordland og videre nordover, selv om det gradvis åpner ladestasjoner i Troms og Finnmark. Foreløpig er ikke Bergen-Trondheim godt egnet å kjøre med elektrisk lastebil uten å kjøre innom Oslo. I tillegg trenger strekningen Oslo-Bergen flere ladere på tre av fire ruter over fjellet.

–  Ladetilbudet for elektrisk tungtransport har blitt vesentlig bedre på få år. Samtidig er det langt fra perfekt, og må betraktes som starten på en større utvikling, sier Kullmann.

–  Passer med sjåførenes hviletid

–  Ladestasjonene er godt egnet for å kombinere lading med sjåførenes krav til 45 minutters hviletid. Med neste generasjons lastebiler, som kan bestilles nå, vil lastebilen på denne tiden få nok energi til å kjøre nye 4,5 timer, sier Kullmann.

I tillegg til de offentlige laderne har en rekke transportbedrifter etablert egne ladere på sine anlegg, en god del med Enova-støtte. Allerede er det 500 slike ladepunkter, som er åpne for bruk av andre selskaper etter avtale, og flere åpner fremover. På samme måte som for diesel kan transportselskapene inngå prisavtaler med ladeoperatørene eller hverandre, slik at de får nødvendig forutsigbarhet i kostnadene.

Fremover vil Statens vegvesen sørge for mange nye ladere på lastebilsjåførenes døgnhvileplasser, gjennom regjeringens tungbilpakke. Først ut er flere steder i Nordland og Troms.

Saken fortsetter under bildet

Kritisk infrastruktur 

Blant løsningene vi presenterer er Yuasa SWL+ industribatterier for kritisk infrastruktur og datasentre -med en levetid på opptil 15 år, Yuasa NP/NPW/RE-seriene for standby og lettere sykliske applikasjoner, TAB E.Storage og kombi inverter/lader for energisystemer, Norges største utvalg av nødlysbatterier og kundespesifiserte batteripakker produsert i Oslo, forteller markedssjefen. 

– Vi vil presentere en spennende stor nyhet for montører og kontroll av nødlysbatterier utviklet for å gjøre prosessen med å finne og bestille riktig batteri langt enklere. Dette blir en spennende nyhet for elektrikere og andre fagfolk som jobber med raske og presise utskiftninger i praksis. Løsningen er ikke begrenset til nødlysbatterier alene, og mer informasjon kommer, lover han. 

På standen vil besøkende kunne teste løsningene på nært hold, stille spørsmål og få en bedre forståelse av hvordan de brukes i praksis.

Saken fortsetter under bildet

Forstå sammenhengen

– For oss handler deltakelsen først og fremst om å gjøre det lettere å forstå sammenhengen mellom enkeltbatteriet og systemet det står i. Vi ønsker å møte installatører, elektrikere, innkjøpere og andre fagfolk som er opptatt av driftssikkerhet, tilgjengelighet og riktige løsninger når det virkelig gjelder.

– Det vi håper å få ut av Eliaden, er gode faglige samtaler, nye relasjoner og muligheten til å vise bredden i det Automax faktisk leverer — ikke bare produkter, men også lokal produksjon, rask levering og praktiske verktøy som forenkler hverdagen ute i felt.

Schneider Electric, global leder innen energiteknologi, lanserer to nye Altivar-serier frekvensomformere for klimakontroll: ATH200, som allerede er tilgjengelig i Norge, og ATH600, som snart også vil kunne leveres også i vårt land. 

Seriene leverer over 30 prosent energibesparelser i forhold til tradisjonell viftestyring, forbedret systemoppetid og sømløs integrasjon i moderne systemer for byggautomasjon (BMS). Resultatet er høyere effektivitet, smartere drift og innebygd beskyttelse for krevende HVAC-applikasjoner.

– De nye omformerne passer til et bredt spekter applikasjoner: fra ulikt HVAC-utstyr og næringsbygg til kritiske anlegg som sykehus, flyplasser og datasentre. Serien kombinerer smart tilkobling, robuste beskyttelsesfunksjoner, kompatibilitet med bærekraftige kjølemedier og cybersikker drift. ATH200 er optimalisert for produsenter av HVAC-maskiner og kompakt HVAC-utstyr; omformeren bidrar til raskere utviklings- og designprosess samtidig som den oppfyller nye standarder for bærekraft. ATH600 er perfekt for kritiske anlegg som krever avansert kontroll, avbruddsfri drift og dypere systemintegrasjon, sier Mats Johansson, Offer Manager for frekvensomformere i Schneider Electric.

Altivar HVAC-serien frekvensomformere er utstyrt med klimakontroll-systemer som spiller en essensiell rolle i å opprettholde luftstrøm, temperaturstabilitet og generell ytelse i bygg. Det gir sikker og pålitelig drift under ulike forhold. De kan operere i et temperaturspenn fra −10°C til 60°C, og tåler mekanisk, termisk, elektrisk og miljømessig belastning. Dette sikrer uavbrutt ytelse i krevende applikasjoner, fra takmonteringer til planterom og utendørs innkapslinger.

– Med Altivar HVAC-frekvensomformere setter vi en ny standard på ytelse, pålitelighet og sikkerhet innen moderne HVAC-infrastruktur. 

– Vi utviklet sortimentet for å støtte langsiktig bærekraft og sikkerhet, fra ansvarlige materialer til oppgradering av fastvare. Disse egenskapene hjelper kundene med å redusere nedetid, beskytte utstyr og møte stadig skiftende energi- og miljøreguleringer.

De nye Altivar HVAC-frekvensomformerne forenkler installasjonen med innebygd elektromagnetisk kompatibilitetsfiltrering, integrert motorvarme-beskyttelse og innebygd Modbus- og BACnet-kommunikasjon. Det eliminerer behovet for eksterne kontaktorer og reduserer ledningskompleksiteten. Deres konsistente 200 millimeter kabinettstørrelse og bruk av REACH-, RoHS- og ASI-kompatible materialer støtter raskere utrulling og mer bærekraftig byggepraksis.

Altivar HVAC er utviklet med fremtidens ytelseskrav i fokus og tilbyr IEC 6244342 cybersikkerhetssertifisering av sikkerhetsnivå 1, sikre fastvare-integritetssjekker og oppgraderbar fastvare. Med A2L-sertifisering og evne til å bruke A3-kjølemiddel opptil 25 hestekrefter, tilfredsstiller den dagens globale krav på lavt oppvarmingspotensial og er egnet for bruk av neste generasjons kjølemedier, som er vanlig i moderne kjøleutstyr, varmepumper og systemer for klimakontroll.

Schneider Electrics HVAC-løsninger, som kombinerer Altivar HVAC-frekvensomformere, Modicon M172/M173-kontrollere og Harmony operatørpaneler, sørger for at maskinbyggere og systemintegratører kan levere smartere og mer energieffektivt HVAC-utstyr raskere. Med innebygde applikasjonsbiblioteker og sømløs integrasjon i byggautomasjon-systemer reduserer disse løsningene igangkjøringstiden, effektiviserer designprosessen og sikrer optimal driftsytelse i lang tid.

Han legger til at dette har skjedd i praksis og at risikoen er størst når informasjon om angrerett mangler.

- Hvis informasjon om angreretten ikke er gitt, kan angreretten i slike tilfeller bli forlenget fra 14 dager til ett år og 14 dager.

Nye alternativer

For å redusere denne risikoen er Byggblankett 3501 og 3502 nå endret, skriver NHO Elektro. 

Det er lagt opp til at det ved avkrysning, kan tas inn informasjon om angreretten direkte i kontrakten. I tillegg må den næringsdrivende legge ved angrerettskjema. Blankettene brukes ved avtaler om arbeider etter håndverkertjenesteloven. Løsningen vil være tilgjengelig fra 16. april 2026, og skal gjøre det enklere å oppfylle kravet om å gi riktig informasjon når angrerettloven gjelder.

Bruken av blankettene innebærer samtidig at det må tas stilling til om angrerettloven gjelder ved utfylling.

Når gjelder angrerettloven?

Angrerettloven gjelder ikke i alle tilfeller. Risikoen som er beskrevet over, oppstår først og fremst i bestemte situasjoner knyttet til hvordan avtalen inngås.

Angrerettloven gjelder først og fremst ved:

• Fjernsalg: Det vil si når avtalen inngås ved bruk av telefon, e‑post eller andre digitale løsninger, og partene ikke møtes fysisk i forbindelse med avtaleinngåelsen. Et krav er at avtalen inngås som ledd i en organisert ordning for fjernavtaler. Det er ikke klart hvor grensen for «organisert ordning» går, og dette skaper usikkerhet i praksis. Når avtalen inngås uten at partene møtes fysisk, er det derfor en risiko for at forholdet kan bli regnet som fjernsalg. For å unngå for denne risikoen, bør håndverkeren gi informasjon om angreretten og sende angreskjema.
•  Avtaler inngått utenom faste forretningslokaler: For eksempel når avtalen inngås hjemme hos forbruker i forbindelse med befaring.

Avtaler som inngås i håndverkerens faste forretningslokaler, faller som hovedregel utenfor angrerettloven. Det samme gjelder når tilbud sendes etter befaring, og avtalen inngås først etter noe tid. Også visse hastetjenester, der forbruker ber om rask utførelse, faller utenfor.

Hva må bedriftene gjøre?

Dersom avtalen er omfattet av angrerettloven må du gi skriftlig angrerettinformasjon og legge ved angrerettskjema før eller senest når avtalen inngås.

Hvis avtalen inngås uten bruk av blankett, kan du bruke standard opplysningsskjema for angrerett.

Last ned skjema for opplysning om angrerett

Dersom håndverkeren fyller ut skjemaet korrekt, vil håndverkeren anses å ha oppfylt sin opplysningsplikt om angrerett.

Last ned angreskjema

Skjemaet fylles ut med informasjon fra bedriften i første utfyllingsfelt med navn, adresse og e-postadresse, og sendes sammen med informasjon om angreretten.

Førtidig oppstart

Utgangspunktet er at håndverkeren må vente med å starte levringen til angrefristen på 14 dager, er utløpt. Dersom forbrukeren ønsker en tidligere oppstart må håndverkeren kreve at forbrukeren uttrykkelig ber om dette skriftlig på et varig medium, og forbrukeren må erkjenne at angreretten vil gå tapt når avtalen er oppfylt.

Hvis tjenesten leveres uten at forbrukeren uttrykkelig har bedt om det, og forbrukeren deretter gjør angreretten gjeldende, vil den næringsdrivende kunne miste retten til få betaling.

Eksempel: Håndverkeren har startet montering av et kjøkken før angrefristen utløp (14 dager etter informasjon osv. over er gitt). Dersom forbrukeren angrer, vil håndverkeren kunne miste retten på betaling for det arbeidet som er utført, hvis forbrukeren ikke uttrykkelig har forhåndssamtykket skriftlig til oppstart tidligere, og erkjent at angreretten vil gå tapt når avtalen er oppfylt. 

Oppsummering:  

• Angrerettloven kan i noen tilfeller gjelde ved kjøp av håndverkertjenester. I enkelte situasjoner kan angreretten brukes etter at arbeidet helt eller delvis er utført. Dette er særlig aktuelt ved:
• Avtaler inngått uten at partene møtes fysisk.
• Avtaler inngått på befaring hjemme hos forbruker.
• Hvis informasjon om angreretten ikke er gitt, kan håndverkeren risikere å ikke få betalt for utført arbeid.. Ved bruk av Byggblankett 3501 og 3502 blir det nå mulig å informere om angrerett. I tillegg må håndverkeren vedlegge en kopi av angrerettskjema. Hvis dere ikke bruker byggblanketten, må dere sørge for å gi tilsvarende informasjonen til forbruker på annen måte.
• Hvis arbeidet starter opp før angrefristens utløp, må håndverkeren kreve at forbrukeren uttrykkelig forhåndssamtykker til oppstart, og erkjenner at angreretten vil gå tapt når avtalen er oppfylt.

Les informasjonsbrevet fra Standard Norge med mer detaljert informasjon vedrørende de avklaringer som er gjort med Forbrukertilsynet og departementet.

Wåseth får en sentral rolle i å ivareta og videreutvikle samarbeidet med blant annet CIE og andre relevante fagmiljøer.

En av hennes viktigste oppgaver vil være å arbeide med å flytte studiet arkitektonisk lysdesign. Gjennom arbeidet hun har gjort gjennom sin PhD på Universitetet i Sør-Øst Norge, USN, vil Helga ha en sentral brikke i dette arbeidet som er viktig for hele medlemsmassen til Lyskultur.  

– Vi er svært glade for å få Helga med på laget i perioden fremover. Hun har en solid faglig bakgrunn og et sterkt engasjement for lysfaget. Hennes kompetanse vil være viktig i arbeidet med å styrke både utdanningstilbudet og vårt internasjonale samarbeid, sier daglig leder Ida Thorendahl.

Wåseth ser frem til å ta fatt på oppgavene.

– Jeg gleder meg til å bidra til utviklingen av lysfaget i Norge, både gjennom samarbeid med internasjonale aktører og gjennom arbeidet med utdanning og kompetansebygging. Lyskultur er en viktig aktør i bransjen, og jeg ser frem til å jobbe tett med både foreningen og fagmiljøet, sier Helga Iselin Wåseth.
 

Velferdsteknologi er et begrep som mange har hørt om. I media skrives det om eldre som trenger trygghetsalarm, GPS sporing, smarte medisindispensere og diverse andre dingser for å lette hverdagen i egen bolig. Dette er utstyr som man kan kjøpe selv, og mange kommuner tildeler dette til sine borgere gjennom helse og omsorgstjenestene. 

Internasjonale standardiseringsorganisasjoner som IEC, CENELEC og ETSI har publisert ulike fremtidsbeskrivelser hvor helseteknologier får en større rolle i helse og omsorgssektoren. Helseteknologi forstås i dag som et økosystem av sammenkoblede løsninger – sensorer, mikrofoner, kameraer, radio- og radar teknologi, kommunikasjonssystemer og digitale plattformer. Samtidig inngår også frittstående produkter som robotiserte hjelpemidler, rengjøringsroboter og ulike velværeprodukter. Enkelte av disse er strengt regulert under regelverket for medisinsk utstyr, mens andre reguleres av eltilsynsloven og samsvarer med standarder for elektriske produkter.

Velferdsteknologi – avhengig av organisering

Feltet har utviklet seg betydelig siden velferdsteknologi ble introdusert i Norge for rundt femten år siden, blant annet gjennom Hagen‑utvalgets utredning NOU 2011:11 – Innovasjon i omsorg. Utvalgets anbefalinger har i ettertid blitt førende for sektoren. Allerede i starten ble det uttalt at teknologi alene ikke vil løse eldrebølgen, men også krever en større omorganisering av helsetjenesten. Evalueringer bekrefter at teknologien i seg selv utgjør en liten del av utfordringene, og oppsummeringen etter de ti første årene med utprøving at velferdsteknologi ble gitt i to punkter:

• 10 % handler om teknologi
• 90 % handler om organisering

Så dingsene i hjemmet løser ingenting, hvis de ikke kan brukes i helse og omsorgstjenesten på en god måte.

Som et svar på at vi alle lever lengere og trenger en annen form for omsorg enn før, har innføringen av velferdsteknologi bidratt til endringer i organisering og opplæring av helse og omsorgssektoren. Kommunenes sentralforbund har etablert veilednings- og opplæringsprogrammer, Helsedirektoratet har formulert regelverk og støtteordninger, og teknologibransjen har gått en lang og kronglete vei fra ide til godkjent produkt. Produsentene er med å lære opp brukerne, og helsearbeidere lærer opp produsentene. Dette understreker viktigheten av kompetanse, rutiner, organisering og samhandling for å lykkes med teknologisk utvikling i helse‑ og omsorgstjenestene.

Behovet for ombygging og nye boligstandarder

Hagen-utvalget anbefalte en stor satsing på boliger. - de fleste norske boliger som skal brukes gjennom alderdommen, er allerede bygget, sa Kåre Hagen. I den sammenhengen så har Husbankens direktør Osmund Kaldheim omtalt «Det store ombyggingsprosjektet» som en av framtidens mest presserende utfordringer. Boligene vi har er ofte ikke tilpasset et liv med svekket funksjonsevne eller behov for helseteknologi. Tilskudd og økonomisk støtte kan løse noen utfordringer, og praktisk hjelp og rådgivning til å bestille oppgraderinger, kan og bli aktuelt fremover. Dette involverer installasjonsbransjen, for hva skal til for å tilpasse boligene slik at vi kan bo hjemme så lenge vi ønsker?

Standarder sikrer riktig kvalitet

Det kommer mer avansert medisinsk utstyr i hjemmene i årene som kommer. Utstyret som plasseres ut fra helseforetakene skal ha strøm, og de skal ha tilgang til internett, og de vil plasseres i et miljø hvor det vil være både barn og voksne, selvutnevnte eksperter og teknologiske analfabeter. Hunder og lekne katter. Skulle det bli tuklet med, falle i gulvet eller få kaffesøl på seg, så er det betryggende at det er testet mot standarder som dekker grunnleggende sikkerhet og essensiell funksjonalitet.

Velferd kontra smart teknologi

Helseforetakene er underlagt strenge regelverk for installasjon, vedlikehold og bruk av elektromedisinsk utstyr.  Krav som gjenspeiles i standarder. Dette er NEKs fagområder med standarder for installasjon og kontroll av elektriske installasjoner i hjemmet. Men hvis utstyret ikke er medisinsk teknologi, men mere lik et smarthjem og produkter kjøpt av kunden selv, hvilke krav skal da stilles til installasjonen?

Forskrifter og lovverk bidrar til at helseforetakene har etablert rutiner for el-kontroll av boligene, før utstyret leveres til pasienten. El-foretakene har det ikke. Velferdsteknologi er som oftest ikke klassifisert som medisinsk utstyr, men er heller styrt av forskrift for elektriske produkter. Velferdsteknologi kan være underlagt krav til utstyr med radiosendere, og krav til elektromagnetisk kompabilitet, og de skal da være samsvarserklært mot disse kravene.

Standardisering og teknologisk utvikling

Med velferdsteknologi som stadig brer om seg jobber internasjonale standardiseringsorganisasjoner aktivt med å etablere felles krav til sikkerhet og kvalitet. Internasjonale medlemmer fra alarmleverandører, sensorteknologi-produsenter og aktører innen bærbar elektronikk utvikler produktene sine for det europeiske markedet, mens de samtidig gjennom standardiseringskomiteer etablerer felles standarder innen velferdsteknologi, kunstig intelligens, IoT og digitale tvillinger. 

Samtidig har Norge investert betydelige ressurser i koordinert innføring av helseteknologi i kommunene. Innkjøpere, IT‑avdelinger og helsepersonell deltar i slike innføringsløp. Likevel kan det fremstå som at installatørens rolle har havnet i bakgrunnen.

Dette skaper et kompetanse‑ og kommunikasjonsgap:

• Innkjøpere og helsepersonell setter søkelys på gevinstrealisering, brukerinvolvering, funksjonalitet, og organisering. Helsetjenesteloven, GDPR og pasientlover er viktige.
• Installatører forholder seg til forskrifter for elektriske anlegg, strømkapasitet, EMC, kabling og el-sikkerhet.

Begge perspektiver er avgjørende, men de er sjelden koblet sammen i nasjonale veiledere og kravspesifikasjoner.

Avhengig av formålet med teknologien, og egenskapene til produktet så kan ulike regelverk bli gjeldene. Dette avhenger av om utstyret brukes til medisinsk behandling, generell helsehjelp eller kommunale tjenester. Dersom en beboer og pårørende selv kjøper utstyret for å enklere hjelpe seg selv, og de ber om hjelp til installasjon, oppstår nye utfordringer: Gjelder helselovgivningen? Hvilke krav gjelder for samsvarserklæringer? Hvordan skal installatøren vurdere sikkerheten?

Når installasjon blir pasientsikkerhet

Overgangen til hjemmesykehus og digital oppfølging gjør elektroinstallasjoner til en del av pasientsikkerheten. Installasjoner i hjem som benyttes til behandling kan måtte vurderes som «medisinske områder» etter prinsippene i NEK 400‑7‑710. Da kommer egne krav til jording, strømforsyningskontinuitet, nødstrøm, indikasjon for tilgjengelig spenning og klassifisering av områder. Dette har helseforetakene rutiner på så lenge de eier utstyret som plasseres ut. Men for alle andre elektriske produkter er det installatøren og kunden som får ansvaret.

Dette innebærer at installatører får en ny rolle:

• De er tekniske fagpersoner og siste sikkerhetsbarriere før elektriske produkter tas i bruk.
• De kan bli kalt ut til hjem med sårbare pasienter, alarmer og uforutsigbare situasjoner – uten å ha trening på slike scenarioer, eller helsepersonellkompetanse.
• De må vurdere om utstyr faktisk er godkjent og testet for bruken det skal ha.

En løsning er å styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og installatørbransjen. For å styrke pasientsikkerheten ved utbredelsen av ny velferdsteknologi så kreves det også gode elektrotekniske sikkerhetsvurderinger. Dette krever både kompetanseutvikling, gode samarbeidsrutiner og tydeligere krav i veiledere, og tydelige krav i anskaffelser.

Når energi blir dyrere, øker kostnadene til transport og produksjon av materialer som stål, aluminium, kobber og tekniske komponenter. Disse kostnadsøkningene forplanter seg raskt nedover i verdikjeden og slår direkte ut i høyere materialpriser.

Prisrisiko er et forretningskritisk spørsmål. Materialpriser svinger raskere enn før, transport og frakt har blitt betydelig dyrere, og egne driftskostnader øker i takt med energipriser og lønn. Konsekvensen er klar: kalkyler, anbud og rammeavtaler må bygges annerledes enn tidligere, med høyere dekningsgrad og tydeligere risikohåndtering.

Alle jobber bør prises med et reelt risikotillegg for prisendringer. Dette gjelder særlig materiell med store prissvingninger, transport og logistikk samt økte interne driftskostnader. Grossister kan ikke garantere stabile priser, og denne risikoen kan ikke bli liggende hos entreprenøren alene. Den må videreføres til kunden gjennom kalkylen.

Mange tror at krig, energikrise eller leveransemangel automatisk gir rett til økt betaling. Det stemmer ikke. Etter Norsk Standard sine kontrakter (NS) gir force majeure normalt kun rett til fristforlengelse – ikke vederlagsjustering. Med andre ord: Du får mer tid, men ikke mer betalt.

For entrepriser mellom profesjonelle parter NS et viktig vern. Standardene gir rett til indeksregulering av kontraktssummen og betaling for endringer og tillegg etter gjeldende priser. Fastpris uten indeksregulering plasserer all risiko hos entreprenøren og bryter med hovedprinsippene i disse kontraktene.

Ved arbeid for forbrukere gjelder strengere regler. Uten skriftlige prisforbehold og reguleringsmekanismer har entreprenøren i praksis ikke krav på tillegg for prisstigning. Dette gjør det avgjørende å avtale regulering før arbeidet starter.

SSBs byggeindekser treffer ofte dårlig i dagens marked. Entreprenører bør derfor vurdere å kombinere flere forhold - for eksempel utviklingen i oljepris og prisutvikling på metaller (aluminium, kobber, sink, bly, nikkel og tinn) ved London Metal Exchange (LME).

Ved tilbud kan man også legge inn forbehold knyttet til prisøkninger på spesifikke innsatsfaktorer som det er stor risiko for at vil øke. F.eks. at pris på spesifikke innsatsfaktorer skal reguleres i henhold til dokumentert prisutvikling fra leverandør.

Dersom oppdragsgiver er motvillig mot å ta risikoen for prisøkninger alene kan man vurdere en balansert risikofordeling, f.eks. at endringer ut over en gitt prosentsats fra tilbudstidspunktet skal kompenseres krone for krone.

Endringer og tillegg i prosjektet er ofte entreprenørens viktigste mulighet til å få dekket reelle kostnader. Forutsetningen er god dokumentasjon og tidlig, skriftlig varsling til oppdragsgiver.

Verken grossist eller entreprenør kan absorbere uforutsette prisøkninger i dagens marked. Risikoen hører hjemme hos sluttkunden. Tydelig dialog om prisvarsling, prisgarantiperioder og risikoallokering er avgjørende for å unngå konflikt senere.

Fem tiltak entreprenører bør gjøre nå:
  1. Øk dekningsgraden i alle kalkyler
  2. Bruk NS 8415/8417 aktivt
  3. Kombiner indekser som faktisk treffer kostnadsutviklingen
  4. Ta skriftlige prisforbehold ved forbrukeroppdrag
  5. Ha tidlig og åpen dialog om prisrisiko

Kontrakten er tildelt etter en konkurranse med forhandling i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. I evalueringen fikk Bravida høyest poengsum på kvalitet, oppgaveforståelse og nøkkelpersonellets kompetanse. Arbeidet starter opp våren 2026, og sykehuset er planlagt ferdigstilt i 2031.

– Vi ser frem til et godt samarbeid med Bravida, som er en svært erfaren leverandør av sikkerhetssystemer og TV- og videoovervåking i sykehusprosjekter, sier Håvard Kristiansen, områdeleder IKT i Nye Aker prosjektet.

Bravida ble vurdert som den leverandøren som samlet sett leverte det beste tilbudet.

– Dette er et komplekst prosjekt med høye krav til sikkerhet, samhandling og presisjon. Vi vant fordi vi leverte et gjennomarbeidet og realistisk tilbud, med skreddersydde sikkerhetsløsninger og et sterkt fagmiljø bak, sier Lasse Fjærestrand, seksjonsleder for Bravida Fire & Security i Oslo

Samme lag som leverte Drammen sykehus

For Bravida er kontinuitet og erfaring et viktig konkurransefortrinn i denne typen prosjekter.

– Det som gjør meg ekstra trygg på leveransen, er at det i stor grad er den samme gjengen fra flere Bravida-avdelinger som nå skal gjennomføre oppdraget ved Nye Aker, som også hadde sikkerhetsleveransene på Drammen sykehus. Det var et skikkelig suksessprosjekt – både når det gjelder gjennomføring, samspill og sluttresultat, sier Fjærestrand.

– Store og komplekse sykehusprosjekter tåler ikke læring underveis. Her må løsningene fungere fra første dag, legger han til.

Bekreftelse på gjennomføringsevne 

Nye Aker er et av Norges største og viktigste helseprosjekter.

– Vi er fornøyd med at Bravida har vunnet kontrakten, som derved tilfører Nye Aker lang erfaring og kompetanse som overføres fra andre sykehusprosjekter, sier Karl Otto Jansen, prosjektdirektør for Nye Aker i Sykehusbygg HF.

– Denne kontrakten bekrefter at Bravida har kompetansen, kapasiteten og gjennomføringsevnen som kreves i store og samfunnskritiske bygg. Vi er stolte av tilliten vi har fått, sier Tore Bakke, administrerende direktør i Bravida Norge.