En ny rapport fra NTNU og SINTEF, lansert under Arendalsuka, går inn i nettopp dette dilemmaet, med datasentre og kraftforedlende industri som eksempel.

Kampen om kraften

Under arrangementet Hvem skal få energien? la forskere fra NTNU og SINTEF fram en ny rapport som peker på flere dilemma. Norge har historisk hatt kraftoverskudd, og har derfor ikke måttet velge mellom hvem som skal få tilgang til nettet. Nå er situasjonen i endring. Over 14 500 MW står i dag i kapasitetskø hos Statnett, og over halvparten av dette er datasentre.

– Ingen ønsker at utviklingen skal bremses, men når det tar tid å bygge ut både ny produksjon og nytt nett, tvinges det frem et behov for å prioritere, sier Ellen Krohn Aasgård, forskningssjef i SINTEF Energi.

Hun mener dagens køordning, der plassen i køen langt på vei avgjør hvem som slipper til, gjør at viktige hensyn faller utenfor. Rapporten bruker datasentre og kraftforedlende industri som eksempler for å belyse valgene Norge står foran. Dagens køordning avgjør langt på vei hvem som får kraften, uten å fange opp alt som har verdi for samfunnet.

– Med markedet og førstemann til mølla mister vi noe av helhetsvurderingen. Vi må spørre hva datasentre gir av verdi utover å behandle data, og hva industrien betyr for norsk og europeisk beredskap, sier Aasgård.

Ulik verdiskaping per kraftenhet

Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU og en av rapportens hovedforfattere, trekker frem at det norske kraftsystemet historisk ikke har tvunget fram en prioritering mellom ulike bruksområder.

Datasentre har høyere betalingsvilje for strøm i dag fordi flere av tjenestene de leverer har høy verdi i markedet, men mye av denne verdiskapingen skjer globalt snarere enn lokalt.

– Det vi peker på som løsning, er å bygge mer kraftproduksjon, også nær forbruket, bygge mer nett og energieffektivisere. Det er det samme vi har snakket om i en årrekke. Det som er interessant med rapporten, er at vi setter tiltakene opp mot dilemmaene vi kommer opp i dersom vi ikke gjør noe, sier Tomasgard.

Konsesjon også for forbruk?

Flere opposisjonspartier har tatt til orde for et konsesjonssystem for å håndtere den enorme pågangen fra særlig datasentre, mens regjeringen foreløpig har motsatt seg dette. Aasgård mener et slikt system bør vurderes:

– Jeg tenker det burde være et konsesjonssystem også for nytt stort forbruk, fordi det da bedre vil speile det konsesjonssystemet vi har på produksjonssiden. Forbruk og produksjon bør henge sammen, alt handler om å finne balanse i systemet, sier Aasgård.

– Jeg tror det vil bli vanskelig å utforme, for det er mange og delvis motstridende hensyn å ta. Så det blir ikke enkelt, men det betyr ikke at vi ikke skal gå i den retningen, sier hun.

Rapporten viser også på at kraftmarkedet i praksis aldri har vært helt næringsnøytralt: en rekke særordninger og subsidier, som redusert elavgift, CO₂-kompensasjon og konsesjonskraft, påvirker allerede hvordan kraften fordeles i dag. Spørsmålet om hvem som skal få energien, er dermed allerede delvis besvart gjennom historiske og politiske valg, ikke bare av markedet selv.

Kilde: SINTEF

Elektrisitet dekker nå 56 prosent av energibruken i Norge, mot 55 prosent året før. Industrien står for den tydeligste framgangen, opp fra 54 til 59 prosent. Flere områder, som fiske, er fremdeles sterkt avhengig av fossil energi, skriver EFO.

Helelektrisk er et samarbeid mellom Bellona, Elektroforeningen, Siemens og Å Energi, og følger utviklingen i elektrifiseringen av Norge og synliggjør hvor omstillingen går framover, hvor barrierene ligger, og hva som må til for å bryte disse ned.

- Elektrifisering er en av de viktigste klimaløsningene vi har, men tallene viser at vi må få opp tempoet. Skal Norge nå klimamålene, må vi få fart på omstillingen også i sektorene som fortsatt bruker mest fossil energi, sier Sigurd Enge, seniorrådgiver i Bellona.

Løsningene må tas i bruk raskere

Elektrifisering handler ikke bare om å erstatte én teknologi med en annen. Løsningene må kunne skaleres, kraft og nett må være tilgjengelig, og rammevilkårene må gi virksomheter trygghet til å investere.

- Teknologien finnes på mange områder allerede. Utfordringen er å få løsningene raskere ut i markedet og sørge for at de fungerer sammen i stor skala. Det krever standardisering, langsiktige investeringer og forutsigbare rammevilkår, sier Tor Krog, Nordic Head of eMobility i Siemens.

- Skal flere kunne velge elektrisk, må energisystemet utvikles i takt med behovene. Tidlig planlegging og dialog gjør det mulig å utnytte kraft og nett bedre, og sikre gode lokale løsninger, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO).

Maritim elektrifisering viser potensialet

Årets Helelektrisk-arbeid ser særlig på elektrifisering av fritidsbåter og mindre yrkesbåter. Kysttransporten er bare 7 prosent elektrifisert. Samtidig har Norge et stort hjemmemarked, og er verdensledende på maritim teknologi. Det gir muligheter for både utslippskutt og verdiskaping.

Mangel på tilgjengelig og forutsigbar lading er en sentral barriere. Partnerne peker derfor på behovet for å gjøre flere havner klare for lading. Det krever blant annet at framtidig ladebehov, nettkapasitet, areal og aktuelle tekniske løsninger avklares.

- Norge har gode forutsetninger for å utvikle et marked for elektriske fritidsbåter og mindre yrkesbåter. Det kan både kutte utslipp og skape arbeidsplasser og nye muligheter for norske leverandører. For å lykkes må båter, ladeinfrastruktur, kraftsystem og rammevilkår utvikles i sammenheng, sier Jaegtnes.

Om Helelektrisk: 

Helelektrisk.no viser hvor stor andel av energibruken i Norge som er elektrisk, både samlet og i ulike sektorer. Initiativet er utviklet av Bellona, Elektroforeningen (EFO), Siemens og Å Energi for å øke kunnskapen om elektrifisering og bidra til raskere omstilling.

I løpet av våren gikk Morrow Batteries konkurs, det eneste av selskapene som klarte å etablere batteriproduksjon i Norge. Konkursoppgjøret foregår nå, og staten har en unik mulighet til å ta over et samfunnskritisk industriprosjekt.

Entusiasmen for grønn industri i Norge er for øyeblikket lav. Ny grønn og bærekraftig industri skulle være en kombinasjon av en klimaløsning, og bidra til en omstilling av industrien ut av oljealderen. Da de fleste industriprosjektene stanset opp, forsvant ambisjonene. 

Forlengelse av norsk oljeutvinning er nå den eneste industrisatsingen flertallet på Stortinget har tro på. Men oljeindustrien går en turbulent framtid i møte. Norges viktigste marked for olje og gass, EU, har klarte ambisjoner om å fase ut fossil energi.

Å fortsette med olje er i realiteten mer risikabelt enn å gjenreise satsingen på grønn industri.

Behovet vokser enormt

Staten bør kjøpe opp konkursboet til Morrow Batteries, og av flere grunner enn at vi trenger grønn industri og klimaløsninger.

Batteriteknologi og -produksjon er i ferd med å bli en av de viktigste strategiske industriene i årene som kommer. Staten er allerede eier av strategisk viktig industri og infrastruktur, som kraftproduksjon, kraftforsyning, infrastruktur og våpenproduksjon.

Om få år vil batteriproduksjon være like viktig som de øvrige industrisektorene staten allerede eier, og kunne inngå i statens portefølje over industri det er nødvendig at Norge eier selv.

Behovet for flere batterier og ny batteriteknologi vokser raskt.

Kravet fra deler av næringslivet om kutt i dieselavgifter avslører at det trengs en batterirevolusjon i transportsektoren, landbruk og bygg og anlegg. Norge har vært en pioner for elektrifisering av transport, med subsidiering av elbiler og krav til elektrifisering av ferger og anleggsmaskiner.

I stedet for å fortsette å subsidiere bruk av batterier importert fra andre land, burde staten investert i produksjon og teknologiutvikling som kan gi eksportinntekter.

Et viktig poeng med Morrow var at de ikke bare satset på batteriproduksjon, men teknologiutvikling. Selskapet bygget opp en fabrikk i Arendal og et senter for batteriforskning i Grimstad.

Å sikre fortsatt norsk eierskap til denne teknologiutvikling, i nærhet av faktisk produksjon, vil kunne gi Norge mulighet til å utvikle teknologiske nisjer som på sikt blir lønnsomme.

Fornybart med lagring

Kritikere av det grønne skiftet har ofte påpekt svakhetene med solkraft (om natta) og vindkraft (når det ikke blåser). Utvikling av batterier for lagring av fornybar kraft tilknyttet strømnettet (BESS) er i rask utvikling, og er i ferd med å gjøre denne svakheten overflødig.

Et annet eksempel på nye nisjer for batterier er droner og våpen. Fronten i Ukraina domineres nå fullstendig av droner, hvor de fleste drives av batterier. Fra noen tusen droner i året, har Ukraina økt produksjonen til mange millioner droner hvert år. De fleste av disse trenger batterier, som i dag produseres i Kina.

Neste våpenteknologiske nyvinning er bakkedroner, som består av hjul, fjernstyring og batterier. I dag er det enighet om at den norske staten skal eie halvparten av Kongsberg og Nammo som produserer ammunisjon.

Men våpenutviklingen i Ukraina betyr at ammunisjonen i dag ikke skytes ut med kanon, men flys inn med propell og batteri.

Det gir ikke mening at Norge og Europa skal lage granatene selv, men være avhengige av batterier fra Kina.

Med kollapsen av Northvolt i Sverige og Morrow i Norge har Kina mistet to viktige batterikonkurrenter. Det øker Kinas internasjonale dominans innen batterier ytterligere, en geopolitisk utfordring ikke bare for Norge, men for hele Europa.

Å ta eierskap til Morrow bidrar til å balansere Kinas tilnærmede monopol over batterier.

Vi må skape vinnere

I Norge finnes det en frykt for at staten skal forsøke å «plukke vinnere», fordi det ofte ender med at man satser på feil teknologi og taper fellesskapets penger.

Å foreslå at Næringsdepartementet skal gå inn som eier av Morrow vil sannsynligvis få deler av høyresida til å sette kaffen i vrangstrupen og begynne å skrive kronikker i affekt.

Men vi bør være mer bekymret for at vi mister industri til utlandet, enn at vi tør å satse på en industri som er strategisk viktig. Det er fullt mulig at det blir lønnsomt på sikt, og gir inntekter til fellesskapet. Staten bør være mindre bekymret for å plukke feil, og mer opptatt av å skape vinnere.

Industriens rolle for samfunnsutvikling og økonomi må ikke undervurderes. Alternativet til at staten tar en mer offensiv rolle i industriutviklingen, er at vi mister industrien ut av Norge. Konsekvensen blir industridød, som igjen rammer arbeidsplasser og lokalsamfunn.

At staten tar over Morrow Batteries, hvor man allerede sitter på eierandeler, er en investering i en teknologi og industri vi vet vil være strategisk viktig i tiår som kommer.

Prisen vil være en brøkdel av hva Norge har tjent på økte oljepriser fra krigen mot Iran. Som bonus beholder vi arbeidsplasser og opprettholder et levende lokalsamfunn.

Kronikken ble først publisert i FriFagbevegelse

ACTE AS har utnevnt Elsa Braadland til ny daglig leder og administrerende direktør. Braadland tiltrådte stillingen 1. august og skal lede selskapets videre vekst innen elektroinstallasjon, marine, infrastruktur, industri og helse.

Elsa Braadland har over 15 års erfaring med å lede team og organisasjoner gjennom vekst, oppkjøp og krevende endringsprosesser, med solid P&L-ansvar og sterkt fokus på lønnsomhet. Hun kommer senest fra egen virksomhet innen interimledelse og strategisk rådgivning, og har tidligere blant annet ledet TemPlus AB i Sverige gjennom en firedobling av omsetningen og en påfølgende oppkjøpsprosess.

– Vi er svært glade for å ønske Elsa Braadland velkommen som ny administrerende direktør i ACTE. Hun har en unik kombinasjon av kommersiell teft, gjennomføringsevne og erfaring fra vekst- og endringsprosesser, og vi er trygge på at hun er rett person til å lede ACTE videre, sier Peter Bjørnskov, styreleder i ACTE AS, i en kommentar.

ACTE har over flere år bygget en solid posisjon som leverandør av produkter og løsninger innen elektroinstallasjon, infrastruktur og industriell IT, med kunder i både offentlig og privat sektor, skriver selskapet i en pressemelding. Porteføljen spenner fra elektronikk og elektromekanikk til IT-løsninger og produkter som beskytter kritisk infrastruktur – områder der kravene til kvalitet, sikkerhet og dokumentasjon er høye. Som en del av det børsnoterte Lagercrantz-konsernet inngår selskapet i en industriell struktur med tydelige ambisjoner om lønnsom vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Braadland overtar dermed et selskap med bredt nedslagsfelt i et marked som drives av elektrifisering, digitalisering og skjerpede krav til beredskap.

– Jeg er svært takknemlig for tilliten, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven. ACTE har allerede en sterk markedsposisjon og et solid fundament, med dyktige medarbeidere og gode kunderelasjoner å bygge videre på. Jeg ser frem til å samarbeide tett med organisasjonen for å videreutvikle selskapet, styrke posisjonen ytterligere og skape nye muligheter for både kunder og ansatte i tiden fremover, uttaler Braadland.

Gjennom Euroflex har nettselskaper, tjenestetilbydere, systemoperatører og teknologiaktører utviklet og testet markedsbasert fleksibilitet i stadig større skala. Resultatene viser at fleksibilitet kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet, raskere elektrifisering og mer kostnadseffektive løsninger på kapasitetsutfordringer.

Nå planlegges neste steg.

Euroflex 3 skal bygge videre på erfaringene fra tidligere prosjekter og flytte fleksibilitet enda nærmere normal drift og planlegging hos nettselskapene. Målet er å videreutvikle løsninger, prosesser og rammeverk som gjør fleksibilitet til et praktisk og varig verktøy for drift og utvikling av kraftsystemet

Fra pilotering til operasjonalisering

Mye av arbeidet med markedsbasert fleksibilitet har så langt vært drevet gjennom forskning, utvikling og pilotering. I Euroflex 3 skal fokus i enda større grad rettes mot implementering, integrasjon og praktisk anvendelse

Prosjektet skal blant annet arbeide med:

• Operativ bruk av fleksibilitet i nettselskapene
• Fleksibilitet i nettplanlegging og nettutvikling
• Fleksibilitetsregister og nasjonal samhandling
• Koordinering mellom lokale og nasjonale markeder
• Integrasjon av fleksibilitet i systemer, prosesser og beslutningsstøtte
• Videre utvikling av den fleksible verktøykassen for nettselskapene

Interessen for Euroflex 3 er allerede stor. Nye nettselskaper har meldt interesse for å delta, og arbeidet med prosjektutforming og søknad pågår i samarbeid mellom en rekke aktører på tvers av verdikjeden.

Egen satsing for tjenestetilbydere

Paralelt med Euroflex 3 for nettselskapene arbeides det med en egen søknad rettet mot tjenestetilbydere. Målet er å styrke utviklingen av fleksibilitetstjenester, standardisering og multimarkedsdeltakelse, og bidra til økt rekruttering av fleksible kunder til markedene. Initiativet koordineres tett med Euroflex 3. Bruk skjemaet under for å få informasjon.

Vil du være med i Euroflex 3?

Arbeidet med Euroflex 3 er godt i gang, og Euroflex  inviterer nettselskaper, tjenestetilbydere og andre relevante aktører til å melde sin interesse for deltakelse.

Ved å registrere interesse får du informasjon om prosjektet, og videre prosess og muligheter for deltakelse i arbeidet med å utvikle fremtidens fleksibilitetsløsninger.

For Joulia handler det om at hjemmeladingen virker hver dag, med tett oppfølging og stabile løsninger som bidrar til at nettet brukes smartere. Samtidig sier nordmenn og svensker i en undersøkelse at ladingen bare må funke.

Folk er mest opptatt av at ladingen bare virker i kombinasjon med konkurransedyktig pris og stabilitet.

– For styrene i borettslag og sameier er stabilitet viktigst, i tillegg til at alt virker uten friksjon. Vi er allerede kåret til Europas mest driftsikre ladeselskap, med de mest robuste og stabile løsningene. Nå tar vi neste steg med ny identitet og nytt navn, som er inspirert av joule; den grunnleggende enheten for energi. Det handler ikke bare om å levere energi til bilen, men om å styre energien intelligent, slik at både kunden og strømnettet får mest mulig verdi. Med eget kundesenter i Norge, som dekker hele Norden, og langsiktige eiere storsatser vi nå på utbygging av intelligent systemlading i Norden, sier Kristin Sæterøy i Joulia i en pressemelding mandag. 

Størst i Norden

– Når én million elbiler skal lades, holder det ikke å telle ladebokser eller hurtigladestasjoner. Folk må kunne lade effektivt og sømløst hjemme, og da må kapasiteten brukes klokt og ladeanleggene bygges med robust teknologi. I tillegg må folk kunne forstå nettleie- og avgiftsbildet, et ansvar Joulia bidrar med å ta. Kostnadsbildet er komplekst og utviklingen fremover usikker. Joulia hjelper kundene med å få bedre oversikt og større forutsigbarhet med tydelig avregning, bedre styring og stabil drift, sier Kristin Sæterøy.

Joulia leverer og drifter ladeløsninger i borettslag, sameier, boligselskaper og på arbeidsplasser. Målet er å gjøre elbillading enkelt, sømløst og robust – fra planlegging og installasjon til avregning, support og drift.

– For oss handler det ikke om hvor mange ladebokser som monteres, men at hjemmeladingen faktisk funker, slik at elbilen fortsetter å være et attraktivt valg i Norge og Norden. Vi er opptatt av stabilitet både for den som lader bilen og for alle som er avhengig av strømnettet og ladesystemet, sier Kristin Sæterøy.

Nordmenn og svensker vil ha stabilitet

En Norstat- undersøkelse for Aneo Mobility i Norge og Sverige viser at både beboere og styrer i borettslag og sameier primært krever stabilitet, i tillegg til prismessig forutsigbarhet og rask responstid.

– Folk må kunne skille mellom strømpris, nettleie, avgifter og ladetjeneste. I tillegg bør smart styring være standard i fellesanlegg, og så må regelverket tilpasses kompleksiteten i store ladeanlegg, ettersom fellesgarasjer krever en helt annen utbygging og drift enn en samling av eneboliger, sier Kristin Sæterøy.

Mest driftsikker i hele Europa

I dag blir det ledende driftsmiljøet og teknologien fra Aneo Mobility en del av Joulia. Før jul i fjor ble Aneo Mobility kåret til vinner av eMabler Award 2025, som Europas mest stabile og driftsikre ladeselskap. Kåringen bygger på analyser av mer enn 10 millioner konkrete ladeøkter i 10 europeiske land. Ifølge eMabler har Aneo Mobility nærmere 99 prosent vellykkede ladeøkter med over 99 prosent oppetid.

– Joulia er Europas mest driftsikre og stabile ladeselskap takket være ledende teknologi og robuste ladeløsninger, sier Juha Stenberg, gründer og adm. dir. i finske eMabler.

Joulia avdukes på Arendalsuka

Joulia avdukes på Arendalsuka i dag. Her diskuteres nettleie, effekttopper, driftssikkerhet og hvem som må ta ansvar når ladeinfrastrukturen blir en kritisk del av boligen og samfunnet. Arrangementet finner sted på Solsiden Trattoria i Pollen. Fra Joulia deltar Kristin Vestgren Sæterøy (CEO), Mari Moxnes Karlsen (CPTO), Silja Vestad (CMO) og Mattias Lilja Graflund (Sverigesjef), tillegg til ledende bransjeprofiler og politikere. Ordstyrer er Magnus Brøyn og debatten streames direkte på Computerworld.

Rapporten, som er gjennomført våren 2026, analyserer årsakene til de økte byggekostnadene og den svake produktivitetsutviklingen i byggenæringen, med særlig vekt på boligbygging. Bakteppet er alvorlig: byggekostnadene har økt betydelig over tid, samtidig som boligbyggingen har falt til sitt laveste nivå siden årene rett etter andre verdenskrig.

Ifølge Sintef utfordrer denne utviklingen regjeringens mål om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030, og bidrar til økende boligmangel og redusert tilgang til boligmarkedet for flere grupper.

Mange faktorer spiller inn

Planprosesser peker seg ut som den store synderen

Konklusjon: Forenkling uten å svekke kvalitet

Debatt på Arendalsuka

Tallene er dramatiske: Det utdannes i dag kun rundt 600 kandidater årlig fra de 40 skolene som tilbyr VK3 automatiseringsfaget i Norge, skriver byrået. Samtidig er det til enhver tid over 740 aktive stillingsutlysninger innen faget på Finn.no. NHOs Kompetansebarometer viser at hele 46 % av norske industribedrifter opplever å tape kunder eller markedsandeler direkte som følge av at de mangler denne spisskompetansen.

Academic Work og Brights Learning lanserer nå et helt nytt og intensivt utdanningsinitiativ i andre halvår av 2026. Målet er å transformere ambisiøse fagarbeidere med elektrofagbrev i bunnen til systemarkitekter på åtte uker, gjennom den pedagogiske metoden Accelerated Learning (akselsert, praktisk læring). 

Satsingen ble nylig diskutert under et digitalt "Round Table"-møte med 13 av landets største industriselskaper. En av de viktigste konklusjonene var at bransjen ikke kan rekruttere seg ut av krisen – man må oppgradere de ressursene man har.

I stedet for lange, teoretiske utdanningsløp som tar flere år, spisser dette programmet seg inn på de mest kritiske teknologiske områdene bedriftene skriker etter: Dyp PLS- og HMI-programmering, integrasjon mot overordnede SCADA-systemer, samt avansert systemforståelse, feilsøking og maskinsikkerhet.

Og hva kan vi lære av «storebror» i øst? Hvorfor bygger svenskene kraftnett raskere enn i Norge? Vi trenger mer kraft, raskere nettilknytning og et strømnett som er rigget for fremtiden. Likevel går utbyggingen i Norge tregt, mens Sverige ser ut til å komme raskere i gang med både standardisering, prioriteringer og bærekraftige løsninger.

I panelet finner du: 

- Rosalie Poen, konsernsjef i Lyse
- Hege Nordahl, CEO i Melbye
- Stortingsrepresentant Solveig Vik (Arbeiderpartiet) i Energi- og miljøkomiteen
- Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Tre fokusområder 

Dette er første gangen Melbye deltar med eget arrangement, og det er tre fokusområder de ønsker å utfordre, sier Per Løberg Eriksen, prosjektmanager innen strategi og marked hos Melbye. 

Standardisering av nettet: Hvorfor er standardiseringen på tvers av nettselskap så lav? Hvorfor bygges det så ulikt? Se for deg at du skal belyse en motorvei – bygder du likt, eller designer du stolpe for stolpe, motorvei for motorvei?

Ulikheter i anbud og innkjøp: I Sverige er leverandører i direkte kontakt med prosjekteier for stamnettet, og diskuterer produktløsninger løpende. Videre prefererer de lokale leverandører, og bygger nasjonal kompetanse og kapasitet. I Norge kjøpes det direkte fra utlandet – men er vi klar over ulempene?

Grønne valg: I Norge har vi innført miljø som den av våre anbudskrav. Melbye har flere miljøvennlige løsninger som løpende testes på markedet. Så langt leverer vi femgangeren av grønne alternativ i Sverige som i Norge – Hvorfor?

– Målet til Melbye er å fremme pragmatiske og praktiske løsninger som ikke er politiske eller krever stor utredning – bare finne enklere, mer miljøvennlige og billigere måter å bygge ut kraftnettet på, sier Per Løberg Eriksen. 

– Nå legger Arbeiderparti-regjeringen frem de mest omfattende tiltakene for å sikre raskere utbygging av kraft og nett på mange år. Etterspørselen etter kraft og strømnett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt. Vi må få opp farten. Derfor tar vi nå et krafttak for å forenkle regelverk og kutte byråkrati, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I dag er det flere steder i landet vanskelig å utvide, etablere ny næringsvirksomhet eller ta grønne investeringer fordi strømnettet mangler ledig kapasitet. Overskudd av kraft er samtidig avgjørende for at eksisterende industri skal ha konkurransedyktige priser, for å gjøre det attraktivt å etablere nye bedrifter og for å kunne kutte utslipp. Regjeringen vil nå snu utviklingen vi har sett de siste tiårene med stadig mer omfattende regulering og lovverk, økt utredningsbyrde og mer byråkrati ved etablering av kraft og nett. Målet er at man ikke utreder mer eller har flere vedtak enn nødvendig, men at viktige samfunnshensyn som natur, miljø, lokal involvering og urfolksrettigheter ivaretas gjennom gode og raske prosesser.

– Raskere utbygging av mer fornybar kraft og strømnett er helt avgjørende for å kutte utslipp, og for å etablere nye og trygge eksisterende arbeidsplasser og industribedrifter i Norge, sier Støre.

Vil halvere tiden det tar å planlegge og bygge ut strømnett

– Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett.

Arbeiderparti-regjeringen prioriterer nettutbygging slik at vi kan utvikle Norge og ta i bruk alle mulighetene vi har i industrien, nye næringer og lokalsamfunn over hele landet. Vi venter at tiltakene vil få full effekt mot slutten av denne stortingsperioden og utover på 2030-tallet, men de vil også gi resultater på kort sikt, sier energiminister Terje Aasland.

For å forenkle og effektivisere utbyggingen av strømnett vil regjeringen blant annet:

• forenkle utredningskravene for å sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.
• fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett på nettanlegg. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.
• innføre en behandlingsfrist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker.
• be Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) prioritere fremdriften for de aller viktigste prosjektene for kraftsystemet.
• vurdere hvordan spennings- og temperaturoppgraderinger, og lite konfliktfylte saker i det regionale nettet kan forenkles, for eksempel ved å utvide ordningen med områdekonsesjon til å også omfatte tiltak i regionalnettet.

Da Strømnettutvalget la frem sin utredning om utvikling av strømnettet i Norge i 2022, anslo utvalget at det tar opp mot 14 år å planlegge, behandle og bygge de største kraftledningene i transmisjonsnettet. Strømnettutvalgets anbefalte tiltak rettet mot konsesjonsmyndighetene for raskere konsesjonsprosesser er i hovedsak enten iverksatt eller i prosess, blant annet gjennom oppfølging av Regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Nå behandles for eksempel 70 prosent av nettsøknadene hos NVE i hurtigspor.

De nye tiltakene regjeringen legger frem skal bidra til målet om å i snitt halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett sammenlignet med før regjeringen tiltrådte i 2021.

Det vil variere fra sak til sak hvor lang tid det tar å bygge ut nytt nett. Dette skyldes tekniske og naturgitte forhold, konfliktnivå og forhold utenfor både myndighetenes og nettselskapenes kontroll, som leveringstid på utstyr og deler. Samtidig er det er viktig at myndighetene og nettselskapene samarbeider for at flere får nettilknytning raskere og at eksisterende nett utnyttes best mulig. Regjeringen vil ha tett dialog med bransjen for å nå dette målet, og vil kontinuerlig se etter forenklinger.

– Utbygging, vedlikehold og effektiv drift av kraftnettet er nødvendig for å opprettholde samfunnets funksjoner og motstandsdyktighet. Det er en viktig del av nasjonal sikkerhet, sier Aasland.

Mer kraft med raskere prosesser 

Vindkraft på land er en lønnsom teknologi som raskt kan bidra til økt kraftproduksjon. Samtidig er dagens prosesser ofte lange og konfliktfylte. Mange ønsker derfor en enklere saksgang for kommunene. Regjeringen vil lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven. Tiltakene som nå legges frem skal bidra til raskere og enklere behandling av vindkraftsaker.

– Vindkraft skal bygges med, og ikke mot, kommunene. Kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft skal bestå, men vi ønsker å gjøre prosessene enklere, mindre konfliktfylte og mer oversiktlige for omverdenen. Samiske interesser og hensynet til natur og miljø er sentrale deler av dagens konsesjonsbehandling, og skal fortsatt være det, sier Aasland.

For å forenkle og effektivisere utbyggingen av kraft vil regjeringen blant annet:

• sørge for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag, ved at staten forskutterer inntektene fra produksjonsavgiften allerede fra byggestart. Regjeringen kommer tilbake til detaljene i statsbudsjettet for 2027.
• forenkle den kommunale behandlingen av vindkraft på land, blant annet ved å fjerne kravet om reguleringsplan.
• lovfeste kommunenes rett til å si ja eller nei til vindkraft i egne lovbestemmelser utenfor plan- og bygningsloven.
• be kommunene i større grad legge til rette for mer fornybar energiproduksjon, blant annet på større utbyggingsområder til industri, næring og når de legger til rette for nytt stort strømforbruk.
• forenkle utredningskravene og sikre at det ikke gjennomføres mer omfattende utredninger enn nødvendig.
• gi statsforvalteren i oppgave å bistå kommuner og fylkeskommuner med etablering av ny kraftproduksjon, samt bidra til gode prosesser for utvikling av strømnett.
• fjerne statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i vannkraftsaker. Sametingets innsigelsesadgang opprettholdes.