Kontrakten er med Vedal Entreprenør og gjelder prosjektet Nye Rud videregående skole i Bærum. Nybygget vil være på ca. 23 000 kvadratmeter og vil inkludere blant annet klasserom og fellesarealer som: bibliotek, kantine, skaperverksted, arealer for musikk, dans og drama med ulike spesialrom som dansesaler, blackbokser, øvingsrom, forestillingssal samt teorirom, og verksteder for helse og oppvekstfag, og teknologi- og industrifag. 

Skoleanlegget planlegges for 1300 elevplasser, fordelt på studieforberedende utdanningsprogram, yrkesfaglige utdanningsprogram, påbygging til generell studiekompetanse, tilbud til minoritetsspråklige innen voksenopplæring og tilrettelagt opplæring. 

Omtrent 300 ansatte vil ha sitt arbeid i skoleanlegget, fordelt på pedagoger, assistenter, elevtjenester, administrasjon, ledelse, og ansatte i drift, renhold og IKT.  

– Vi har jobbet i samspill med Vedal og andre tekniske fag siden november 2024 og kommet i mål med byggherren Akershus fylkeskommune. Det har blitt mange turer mellom Modum og Bærum i denne perioden, sier prosjektleder i Krøderen Elektro, Morten Skålien, til Bygdeposten. 

– Dette sikrer oss jobb i tre år framover. I tillegg jobbes det med minst én stor kontrakt til, sier prosjektleder samspill i Krøderen Elektro, Bjørn Henrik Solheim, til lokalavisen. 

– Med SG Smart 3.0 får du kontroll over strømforbruket. Løsningen gir enkel styring av varme og andre elektriske enheter fortalte Key Account Manager Lars Gøran Engebråten. Hele artikkelen finner du her. 

Hakk i hæl fulgte saken om at Pipelife ville vise fram hele elektrobredden på Eliaden. – Hele teamet vårt stiller til start med solid fagkunnskap og et bredt sortiment. Det handler om å være en relevant sparringspartner for kundene våre – uansett behov, sa Tobias Lund, salgssjef elektro i Pipelife Norge. Om du ikke fikk den med deg, kan du klikke her. 

3. plass: Den siste pallplassen handler om Nedig og hvordan de ivaretar sine lærlinger. Dette som et ledd i Elektro 24-7s “Lærlingstafetten”, hvor vi trekker fram nettopp bedrifter som gjør litt ekstra for å rekruttere fagarbeidere til seg selv og bransjen. Artikkelen finner du her. 

4. plass: Hovedoppgjørene mellom EL og IT Forbundet/Parat og NHO Elektro er alltid spennende å følge med på. Saken om elektrikernes nye lønn ble derfor svært godt lest. 

5. plass: Gikk til saken om batterifabrikken Morrows konkurs. 

6. plass: Den nye elektrikerkjeden Elektriker på hjul fortalte at de ville bruke Eliaden som vekstarena. Hvorfor og hvordan, finner du alt om her. 

7. plass: Hvilke bedrifter som var tatt ut streik dersom det ikke ble enighet i lønnsoppgjøret, var godt lesestoff. 

8. plass: “Slik lykkes framtidens elektrikere”, skapte stor oppmerksomhet. Saken handler om at 120 lærlinger fra hele Norge deltok da Elkonor arrangerte samling på Gardermoen. – Dette handler om å gjøre dem best mulig forberedt på hva som venter dem i arbeidslivet, både når det gjelder forventninger, krav og muligheter. Det skal gjøre dem til gode og attraktive elektrikere, sier Elkonors daglige leder Baard-Espen Hansen. 

9. plass. Fusjonen mellom Solar Norge og Sonepar Norge markerte en viktig milepæl i norsk elektrobransje. Det ga også en plass på “topp ti” i mai. 

10. plass: Nok en sak fra Eliaden kapret den siste plassen på denne gjeve rangeringen. Elotec deltok  med sin største satsing noensinne – fordelt på to stander og mer enn 20 ansatte på post. – Vi setter fokus på både fremtidens alarmoverføring og neste generasjon sikkerhets-, sensor- og overvåkningsløsninger, sa salgssjef Jørn Salomonsen til Elektro 24-7.  

Oppkjøpet omfatter Enivests fibernett og om lag 28 000 kunder, i tillegg til en eierandel på 34 prosent i Årdalsnett, som har rundt 3 000 kunder, melder Eviny. 

– Dette er et viktig strategisk grep for Telenor. Vi fortsetter å investere i robust digital infrastruktur i Norge og har tydelige ambisjoner om å vokse på bredbåndsområdet, også gjennom oppkjøp. Enivest er et veldrevet selskap med sterk lokal posisjon, som passer godt inn i vår langsiktige strategi, sier Benedicte Schilbred Fasmer, konsernsjef i Telenor.

Fordeler for kunder og ansatte

Gjennom oppkjøpet vil kundene til Enivest få tilgang til et bredere tjenestetilbud, inkludert Telenors tjenester for digital sikkerhet og underholdningsinnhold. Enivest skal fortsette som eget selskap med samme ledelse som i dag.

– Enivest har bygget opp et sterkt fagmiljø og leverer gode tjenester til kundene sine. Telenor har lang erfaring med å drive og utvikle fibernett i stor skala, og sammen med kompetansen som allerede finnes i Enivest, har vi et godt utgangspunkt for å ta selskapet videre. Ved å kombinere det beste fra begge selskaper skal vi styrke tilbudet og utvikle fremtidens digitale infrastruktur på Vestlandet, sier Birgitte Engebretsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

God plattform for videre vekst

Enivest har om lag 50 ansatte i Førde (hovedkontor), Sogndal, Florø, Stryn og Sunnhordland. Selskapet har vært i sterk vekst siden starten i 2001 og er blant de største innen fiberkommunikasjon på Vestlandet.

– Enivest har en sterk posisjon i regionen, en stor kundebase og dyktige medarbeidere. Vi har bygget en solid plattform for videre vekst, og med Telenor som ny eier har vi gode rammer for å utvikle selskapet videre, sier Nandor Helgheim, administrerende direktør i Enivest.

Tiden moden for ny eier

I januar ble de ansatte orientert om at de største eierne, Eviny og SFE, ville selge Enivest. Konsernsjefene i Eviny og SFE er imponert over hva Enivest har fått til. Nå mener de selskapet kan få best utvikling videre med ny eier.

– Vi er stolte over hva Enivest har betydd for å utvikle regionen gjennom å bygge kritisk infrastruktur. Selskapet har både levert sterke resultater og bidratt til å utvikle et solid kompetansemiljø med teknologiarbeidsplasser på Vestlandet, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny.

– Vi har vært en naturlig og riktig eier i den fasen der det viktigste har vært å bygge ut fiberinfrastruktur på Vestlandet. Nå er nettet i hovedsak på plass, og bransjen er i rask endring, blant annet som følge av frivillig åpning av nettet. I denne nye markedsfasen mener vi at Enivest fortjener eiere med spisskompetanse på videre utvikling og kommersialisering av fibertjenester, sier Knut Arild Flatjord, konsernsjef i SFE.

Transaksjonen er avhengig av godkjenning fra Konkurransetilsynet og er forventet gjennomført i løpet av 2026.

Eiere i Enivest:

• Eviny (55,8 %)
• SFE (40,3 %)
• Tussa IKT (1,7 %)
• Nandor Helgheim (1,4 %)
• Sunnfjord kommune (0,7 %)
• Hyllestad kommune (0,1 %)

Med el-bonus kan elektrikere sanke poeng hver gang de kjøper produkter fra ELKO eller Schneider Electric, hos distributør eller på nett. De får også poeng for å delta på arrangementer, ta kurs og se opplæringsvideoer. Poengene kan brukes på gavekort hos ulike merkevarer. 

For å opparbeide poeng med el-bonus og nyte av fordelene, er det nødvendig å laste ned appen mySchneider.

Skreddersydd for å spare tid

I appen mySchneider finner elektrikere skreddersydd informasjon: produkter av relevans kategorisert med el-nummer struktur, som i EFO-basen, og ulike typer opplæring fra ELKO og Schneider Electric. 

Alt er tilpasset elektrikernes arbeidshverdag: 

– Elektrikere og installatører jobber under tidspress og har behov for enkle, intuitive løsninger som sparer tid. Med mySchneider-appen ønsker vi å samle det viktigste i én løsning og samtidig – gjennom el-bonus – belønne kundene våre for både kjøp og kompetansebygging, sier Marcela Recondo, markedsdirektør for ELKO og Schneider Electric i Norge.

Programmet er utviklet spesielt for små og mellomstore elektrobedrifter, fra enkeltmannsforetak og mindre installatørselskaper til virksomheter med opptil 50 ansatte. Løsningen retter seg mot elektrikere som jobber med boligprosjekter, flerfamiliebygg og mindre næringsbygg.

El-bonus ble lansert offisielt under Eliaden 2026, og vil være tilgjengelig for elektrikere og installatører over hele Norge.

Hvordan få el-bonus?

1. Last ned og registrer i mySchneider-appen
2. Søk
3. Kjøp
4. Skann faktura
5. Få poeng

Muligheter for elektrikere ved bruk av mySchneider:

• Lettere søke opp produkter fra ELKO og Schneider Electric, strukturert med kjent kategorisering og el-nummer, som i EFO-basen
• Sjekke status på ordre (kun for direktekunder) og chatte med kundesenteret
• Skanne fakturaer fra kjøp
• Tjene poeng på kjøp av produkter fra Schneider Electric og ELKO
• Tjene poeng gjennom gjennomførte kurs og opplæring i appen

Oppdraget har en samlet ordreverdi for Instalco på rundt 112 millioner norske kroner. Romerike Elektro skal levere komplette el-installasjoner, og Bakke El-Installasjon skal, gjennom Romerike Elektro, levere bygningens solcelleanlegg.

– Vi har et langt og godt samarbeid med Veidekke, og vi er nå midt i byggingen av Økern Skole sammen, i tillegg til et større boligprosjekt i Oslo. Vi er veldig glade for å fortsette samarbeidet med Veidekke på Fiskebrygga-prosjektet, hvor det stilles høye krav til el-systemets funksjonalitet og redundante løsninger, sier Kenneth Hansen, daglig leder i Romerike Elektro.

Eiendommen skal inneholde 28 500 kvadratmeter kontorlokaler med 1500 arbeidsplasser, samt forretnings- og restaurantlokaler i første etasje.
Prosjektet vil bli miljøsertifisert i henhold til miljøsertifiseringssystemet BREEAM NOR Excellent v6.0 og energiklasse A, samt som et Bærekraftsertifisert Instalco-prosjekt. Prosjektet for Instalco-selskapene starter vinteren 2027 og skal være ferdigstilt våren 2028.
 

Nimlas gikk inn i region Vest sommeren 2025 gjennom oppkjøpene av Teca og TekniskBureau. Med Miljø Elektro tar konsernet et nytt steg i utviklingen av en sterk regional plattform.

Miljø Elektro AS ble etablert i 1991 og har gjennom en årrekke bygget en sterk posisjon innen elektroinstallasjoner i prosjektmarkedet. Selskapet leverer hovedsakelig til næringskunder, bygg- og anleggsprosjekter og offentlig sektor, og er kjent for høy fagkompetanse, god prosjektgjennomføring og sterke kunderelasjoner.

– Miljø Elektro er et veldrevet selskap med en tydelig markedsposisjon og dyktige medarbeidere. De passer svært godt inn i Nimlas, både strategisk og kulturelt, sier Terje Myhre, konsernsjef i Nimlas Norge.

Selskapet holder til i Sandnes og har i dag rundt 30 ansatte. Virksomheten er i hovedsak prosjektbasert, med sterk lokal forankring, høy fagkompetanse og et klart fokus på kvalitet i leveransene.

– Vi er stolte av det vi har bygget i Miljø Elektro, og ser frem til å bli en del av Nimlas. For oss er det viktig å beholde den lokale forankringen og kulturen, samtidig som vi får tilgang til et større fagmiljø og nye utviklingsmuligheter, sier Andreas Lundh, daglig leder i Miljø Elektro AS.

Som en del av Nimlas vil Miljø Elektro fortsette å operere under eget navn, med samme ledelse og ansatte. Oppkjøpet legger til rette for videre vekst og styrker Nimlas sin samlede kapasitet i regionen.

Gjennomføringen av transaksjonen er betinget av godkjenning fra Konkurransetilsynet. 

Kilde: Nimlas. 

Mer bevaring og ombruk av eksisterende bygg, konstruksjoner, stein- og jordmasser kan redusere naturinngrep, kutte klimagassutslipp og minske behovet for nye råvarer. Samtidig viser den nye rapporten Standardisering for ombruk i bygg- og anleggsnæringen at mange aktører fortsatt møter de samme hindringene når de skal gjennomføre dette i praksis.

Rapporten bygger på en kartlegging av standardiseringsarbeid i Norge, Europa og internasjonalt, en spørreundersøkelse med 85 respondenter og to workshops med rundt 40 deltakere i hver.

– Byggenæringen er klar for å ta i bruk mer ombruk, men mange opplever fortsatt at risikoen er for høy. Standarder kan gi felles metoder og tydeligere krav som gjør det enklere å velge ombruk framfor nye materialer, sier administrerende direktør Jacob Mehus i Standard Norge.

Usikkerhet er den største barrieren

Hele 66 prosent av respondentene oppgir usikkerhet om kvalitet eller teknisk egnethet som den største hindringen for ombruk. Andre barrierer som trekkes fram er manglende lønnsomhet, svake logistikk- og lagerløsninger, tidspress i prosjekter og mangelfull dokumentasjon av brukte byggevarer.

Rapporten viser at mange virksomheter har gjennomført vellykkede enkeltprosjekter, men at ombruk fortsatt ikke er etablert som normal praksis i næringen. Når hvert prosjekt må utvikle egne løsninger for kartlegging, dokumentasjon, kvalitetssikring, logistikk og ansvarsfordeling, blir ombruk både mer tidkrevende og dyrere.

– Ombruk bremses ikke først og fremst av mangel på vilje. Det bremses av usikkerhet og mangel på felles løsninger. Skal ombruk bli en naturlig del av byggeprosjekter, må vi gjøre det enklere å gjøre det riktige valget, sier Mehus.

Tre områder peker seg ut

Rapporten peker særlig på tre områder der standardisering kan gi stor effekt:
•    ombrukskartlegging
•    prosesser i ombruksprosjekter
•    dokumentasjon, sporbarhet og kvalitet for ombruksvarer

Tidlig kartlegging er avgjørende fordi beslutninger om materialbruk ofte tas tidlig i prosjektene. Standardiserte prosesser kan bidra til å avklare roller og ansvar, mens bedre dokumentasjon kan styrke tilliten til brukte byggevarer.

Rapporten understreker også behovet for digitalisering. Et framtidig marked for ombruk vil kreve tilgang til data om blant annet dimensjoner, tekniske egenskaper, miljøpåvirkning, tilgjengelige mengder og demonterbarhet.

Inviterer næringen til samarbeid

Funnene i rapporten blir også løftet fram under Bygg Arena Arendal-arrangementet «Sirkularitet som kur mot naturtap – hva må til?», der representanter fra byggenæringen, miljøorganisasjoner og myndigheter skal diskutere hvordan ombruk kan bli mer utbredt.

Standard Norge ønsker nå å samle erfaringer fra hele verdikjeden for å utvikle standarder som kan bidra til økt ombruk og mer sirkulær ressursbruk.

– Ombruk kan ikke løses av én aktør alene. Byggherrer, entreprenører, rådgivere, leverandører, myndigheter og standardiseringsmiljøene må trekke i samme retning. Vi vet mye om hva som må til. Nå handler det om å etablere infrastrukturen som gjør ombruk mulig i stor skala, sier Mehus.

Rapporten er tilgjengelig på forespørsel. Send epost til bsj@standard.no

Prisjusteringen skyldes økte kostnader knyttet til drift, vedlikehold, fornyelse og utvikling av strømnettet. I tillegg påvirkes nettleien av høyere kostnader til overliggende nett, økte materiellpriser og behovet for å investere i både eksisterende og nytt strømnett.

– Nettleien går til å drifte, vedlikeholde og bygge ut strømnettet på en trygg og effektiv måte. Inntektene til nettselskapene er strengt regulert, og prisjusteringen gjøres som følge av reelle kostnader. Hvor mye nettleien øker for den enkelte kunde, avhenger av strømforbruket og hvordan dette fordeler seg gjennom døgnet, sier Per Gøran Bergerud, leder for seksjon kunde i Glitre Nett. Han legger til at nettleien til Glitre Nett ble redusert 1. september 2025, og at prisjusteringen nå bringer nettleien tilbake til nivået sist sommer.

Flere kunder trenger mer kapasitet

Stadig flere kunder trenger mer kapasitet i strømnettet. Det gjelder blant annet nye boliger, næringsbygg, industri, og ladestasjoner for elbiler. Utviklingen av strømnettet er i stor grad kundedrevet. Når flere kunder ønsker tilknytning, økt kapasitet eller nye løsninger, må nettet forsterkes og videreutvikles. Samtidig må det eksisterende nettet vedlikeholdes, fornyes og forbedres.

– Det investeres mye i det norske strømnettet. Samtidig har kostnadene økt. Høyere renter, økte driftskostnader og høyere priser på materiell gjør det dyrere å fornye, drifte og vedlikeholde strømnettet. Økte strømpriser gir også økte kostnader til strøm som går tapt i nettet. I tillegg må Glitre Nett betale nettleie til overliggende nett, som eies av Statnett. Tidligere har vi hatt redusert nettleie til Statnett som følge av deres høye flaskehalsinntekter, men disse er nå redusert, sier Per Gøran Bergerud.

Skal holde nettleien så lav som mulig

Glitre Nett jobber for å drive og utvikle strømnettet på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det betyr at selskapet ikke skal ha høyere kostnader enn nødvendig, samtidig som strømnettet må ha kapasitet, kvalitet og driftssikkerhet nok til å møte kundenes behov.

– Vi skal ikke ha høyere kostnader enn vi må. Samtidig må vi sørge for at strømnettet fungerer trygt og stabilt, og at det utvikles i takt med kundenes behov. Nettleien skal dekke nødvendige kostnader, men vi har hele tiden som mål å holde kostnadene nede, sier Per Gøran Bergerud.

Viktig samfunnsoppdrag

Strømnettet er en grunnleggende del av infrastrukturen i samfunnet. Det skal fungere hele døgnet, året rundt, og det må tåle både økt forbruk, mer lokal kraftproduksjon og nye behov hos kundene.

– Glitre Nett har et viktig samfunnsoppdrag. Vi skal sørge for trygg og stabil strømforsyning til kundene våre. Samtidig skal vi bygge ut strømnettet slik at nye boliger, elbilladere, industri og næring kan kobles til. Et sterkt strømnett er en forutsetning for at samfunnet skal fungere, avslutter Per Gøran Bergerud.

Da Solenergiklyngen og en rekke aktører i bransjen lanserte målet om 8 TWh årlig solkraftproduksjon innen 2030, ble det pekt på at solenergi kunne bli et viktig bidrag til å møte det økende kraftbehovet i Norge. Seks år før målet skal være nådd, viser NVEs analyser at utviklingen går betydelig saktere enn det som kreves.

I rapporten anslår NVE at samlet solkraftproduksjon vil øke fra rundt 0,5 TWh i dag til om lag 2 TWh i 2030. Det betyr at Norge i beste fall vil være på rundt en fjerdedel av nivået som kreves for å nå 8 TWh-målet.

Bare en brøkdel av det nødvendige nivået

Tallene illustrerer avstanden mellom politiske ambisjoner og faktisk utvikling. Skal Norge nå 8 TWh innen 2030, må utbyggingstakten økes dramatisk de neste årene. Med NVEs prognoser vil det fortsatt mangle om lag 6 TWh solkraftproduksjon ved inngangen til neste tiår.

Samtidig peker NVE på at Norge går mot et stadig strammere kraftsystem. Kraftoverskuddet ventes å falle betydelig fram mot 2030, mens etterspørselen etter strøm øker som følge av elektrifisering, industriutvikling og ikke minst etablering av nye datasentre.

Dermed blir mangelen på ny kraftproduksjon stadig mer utfordrende.

Solkraft skulle bidra til å tette kraftgapet

Solenergi har lenge vært løftet fram som en av de raskeste teknologiene å bygge ut. Anlegg kan etableres langt raskere enn både større vannkraftprosjekter og vindkraftanlegg, og teknologien kan tas i bruk både på boliger, næringsbygg og større bakkenære anlegg.

Likevel viser NVEs framskrivinger at solkraften foreløpig ikke får den veksten mange hadde håpet på.

Mens strømforbruket ventes å øke med flere titalls terawattimer fram mot 2050, og kraftbalansen allerede svekkes betydelig innen 2030, bidrar solkraften ifølge NVEs prognoser med relativt beskjedne volum i løpet av dette tiåret.

Risiko for økt press på kraftsystemet

Rapporten beskriver et kraftsystem der ny produksjon kommer sakte, mens forbruket vokser raskere enn tidligere antatt. Særlig datasentre trekkes fram som en viktig driver for økt etterspørsel etter elektrisitet.

Når både vindkraftutbyggingen og energieffektiviseringen går saktere enn ønsket, blir også den svake utviklingen innen solenergi mer merkbar.

For elektrobransjen er signalet tydelig: Dersom solkraft skal spille den rollen mange har sett for seg i norsk energiforsyning, må utbyggingstakten økes betydelig. Med dagens utvikling er Norge ikke på vei mot 8 TWh solkraft i 2030 – landet er langt unna.

Slik kommenterer Norsk Solenergiforening tallene fra NVE: 

«Vi får ikke sagt det nok; solbransjen er i krise! Politikken som har blitt ført de siste årene har nærmest slettet all lønnsomhet og insentiv til investeringer i solenergianlegg, noe estimatene fremover også veldig godt indikerer. Når rapporten samtidig trekker frem solkraft som en av de viktigste kildene til ny verdifull kraft i tiden fremover, må vi jo nesten ha nådd et nytt nivå av ironi?»

– Nimlas Group som helhet, og vi i Norge, har hatt sterk vekst over flere år og samtidig forbedret lønnsomheten. Det gir oss et solid fundament for å ta neste steg, sier Terje Myhre, konsernsjef i Nimlas Norway AS.

Strategien innebærer at Nimlas totalt skal vokse fra rundt 10 til 40 milliarder SEK i omsetning innen 2031, samtidig som konsernet etablerer seg i nye europeiske markeder.

Vokser i et krevende marked

Den norske virksomheten har vokst kraftig de siste årene, til tross for et krevende marked for tekniske installasjoner.
I 2024 leverte virksomheten en proformaomsetning på ca. 2,4 milliarder NOK, med en EBITA-margin på 8,4 prosent. I 2025 økte omsetningen til rundt 3 milliarder NOK, med en margin på 8,7 prosent.

– Vi har vokst betydelig, og samtidig styrket lønnsomheten. Dette til tross for et utfordrende marked de siste tre årene, sier Myhre.

Antall selskaper har i samme periode økt fra 32 til 36, og virksomheten består i dag av rundt 1.700 ansatte fordelt på flere tekniske fag.

Tar modellen videre til Europa

Den nye strategien markerer neste fase i Nimlas’ utvikling, fra nordisk vekstselskap til europeisk aktør. På få år har selskapet gått fra oppstart til et av de største tekniske installasjonskonsernene i Norden, med en økning i omsetning fra rundt 1,5 til 10 milliarder SEK.

Konsernet etablerer seg nå i Polen og Tyskland, og har ambisjoner om videre vekst i andre europeiske land. Bakgrunnen er at disse markedene fortsatt er fragmenterte og forventes å vokse sterkt i årene fremover.