Femten finalister er plukket ut til Norges Hyggeligste Håndverker 2026, og blant dem er tre elektrikere som alle har fått overrakt finalistdiplom for sin innsats i faget. 29. august kårer juryen fem kategorivinnere, og blant disse kåres til slutt en hovedvinner som får tittelen Norges Hyggeligste Håndverker.

Linn Finstad Eriksen: – Valgte et fag med mange muligheter

28-åringen Linn Finstad Eriksen jobber som elektriker i Søgne Elektriske AS. 

– Det er på en måte en ære å bli stemt frem. Det er ikke hvem som helst som får denne muligheten, så det er veldig spennende og gøy. Om jeg hadde gått hele veien og vunnet, enten hele konkurransen eller kategorien, hadde det vært helt fantastisk. Det hadde vært som en drøm, erkjenner Eriksen.

Ønsket om en variert og spennende arbeidshverdag som gjorde valget av elektrikerfaget enkelt.

– Det er mye forskjellig å jobbe med, og man har mange muligheter, forteller Eriksen.

Ved siden av jobben er Linn også med på å starte opp Montørjentene Agder i samarbeid med fagforeningen og Montørjentene. Målet er å inspirere flere jenter til å velge elektrobransjen og vise at faget er et yrke hvor de hører hjemme – et engasjement som kan sette spor i bransjen i årene som kommer.

Vebjørn Gravseth: – Dagene er så varierte og jeg bare digger det

Vebjørn Gravseth fra El-Midt AS i Namsos er også nominert til Norges Hyggeligste Håndverker. Han motiveres mest når kundene er veldig fornøyde, og synes det er veldig stas å bli nominert. Han sier selv han er en følsom kar, og kommer nok til å felle en tåre hvis han vinner.

Kundene er også fornøyde, og han får fine tilbakemeldinger: “Han er faglig rå, alltid profesjonell og svarer på meldinger raskere enn sikringen rekker å gå. Ingen spørsmål er for dumme – han forklarer tålmodig alt fra sikringsskap til smarte løsninger, gjerne med et smil og en god kommentar på kjøpet.”

Christoffer Mouritsen: – Det er ikke noe plankekjøring

Østlandet er også representert, med Christoffer Mouritsen fra Dal Elektriske på Eidsvoll. Han trives med en variert arbeidshverdag og mener elektrikerfaget handler om å finne gode løsninger.

– Det er en stor ære å bli trukket ut som en av finalistene. Jeg har en veldig variert hverdag. Vi jobber med alt fra butikker og sykehus til institusjoner og barnehager. Det er ikke noe plankekjøring. Ofte må man tenke utenfor boksen for å finne gode løsninger. 

Finaleplassen har også ført til mye oppmerksomhet.

– Jeg har fått mye mer oppmerksomhet enn jeg hadde trodd, og det har vært utrolig moro å se engasjementet.

Christoffer har et enkelt råd:

– Man må ha beina på jorda og være seg selv, uansett om man vinner eller ikke!

Kilde: Norges Hyggeligste Håndverker

Gjennom lokalt partssamarbeid skal prosjektet utvikle tiltak som gjør det lettere å rekruttere og beholde kvinnelige håndverkere, skriver NHO Byggenæringen.

Samuelsen tiltrådte 1. august og har bred erfaring med prosjektledelse. Han har blant annet ledet et prosjekt for NHO Service og Handel og Norsk Arbeidsmandsforbund med målsetningen om å revitalisere partssamarbeidet.

– Vi er glade for å komme i gang med det viktige arbeidet for å kartlegge hvorfor så få kvinner velger en karriere i byggenæringen. Jon er en prosjektleder med solid og relevant kompetanse. Han kjenner partssamarbeidet godt og har erfaring med denne typen utviklingsarbeid. Det gir prosjektet et godt utgangspunkt, sier Nina Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen.

Prosjektet bygger videre på arbeidet BNL og Fellesforbundet startet i 2019, da partene utarbeidet felles kjøreregler for å få flere kvinner til byggenæringen (se nederst i artikkelen). 

– Det gjøres allerede mye godt arbeid i bedrifter, bransjer og lokalforeninger. Nå handler det om å få flere til å trekke i samme retning og finne virkemidler som fungerer i praksis, sier Solli.

Fem tariffbundne bedrifter skal delta i forprosjektet. NHO Byggenæringen og Fellesforbundet er i gang med å rekruttere bedrifter. I hver bedrift skal ledelsen og de tillitsvalgte sammen kartlegge barrierer og muligheter og utvikle konkrete tiltak.

– Lokalt partssamarbeid er fundamentet i prosjektet. Når arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte sammen undersøker utfordringene og utvikler tiltakene, får vi bedre forankrede løsninger med større mulighet for å skape varige endringer, sier Joachim Espe, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Forprosjektet varer fram til 30. juni 2027. Resultatene skal danne grunnlag for å vurdere et større hovedprosjekt med flere bedrifter og tiltak for en mer inkluderende og attraktiv byggenæring.

Kjøreregler 

For å legge til rette for en bransje som passer i alle livsfaser, uavhengig av kjønn, er BNL og Fellesforbundet enige om følgende kjøreregler for både arbeidsgivere og ansatte:

1. På arbeidsplassen skal vi alle bidra til nulltoleranse mot trakassering. Når trakassering avdekkes har alle et ansvar for å melde fra i tråd med bedriftens varslingsrutiner.
2. Vi skal alle snakke sammen om hvilket språk vi benytter på arbeidsplassen. Vi skal ikke være med på eller akseptere diskriminerende humor.
3. Vi skal alle bidra til å overholde bedriftens regler for akseptabel oppførsel, både på arbeidsplassen og i sosiale sammenhenger med kolleger.
4. Vi skal alle unngå bilder, kalendere e.l. som kan oppleves støtende for ett kjønn, enten det er på arbeidsplassen eller i sosiale medier.
5. Vi skal alle bidra til å tilrettelegge for ansatte med omsorg for barn.
6.  Vi skal alle sørge for tilfredsstillende garderobe- og toalettforhold, både for kvinner og menn.
7. Vi skal alle bidra til å gjøre disse kjørereglene kjent på arbeidsplassen og være tydelige på konsekvenser ved brudd på disse.

Kilde: NHO Byggenæringen

Norgespris ble innført i 2025 for å gi husholdninger mer forutsigbare strømpriser. Men ifølge Langøy adresserer ordningen aldri årsaken til at strømprisene i Norge har blitt høyere og mer volatile.

– Vi bruker store summer på å subsidiere en strømpris som i stor grad er et resultat av politiske beslutninger. Pengene kunne alternativt vært brukt på andre offentlige tjenester eller tiltak som faktisk reduserer energibehovet, sier Langøy.
 

Et politisk valg, ikke en naturlov

Langøy trekker linjene tilbake til beslutninger om økt kraftutveksling med Europa, der han mener flere partier har vært pådrivere.

– Dette er ikke noe som bare har skjedd av seg selv. Det er resultatet av politiske valg over flere år, der blant andre Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet har vært pådrivere for økt kraftutveksling og sterkere integrasjon med det europeiske kraftmarkedet, sier han.

Han er ikke nådig i beskrivelsen av hvordan Norgespris nå brukes til å dempe konsekvensene av den samme politikken.

– Det kan sammenlignes med å pisse i buksa: Det blir varmt og behagelig på kort sikt, men det løser ikke det underliggende problemet, sier Langøy.

– Favoriserer høyt forbruk

Et sentralt poeng for Langøy er at Norgespris gjelder for forbruk opptil 5000 kWh i måneden – et nivå han mener er svært høyt for en vanlig husholdning.

– Det betyr at ordningen i kroner og øre gir størst utslag for dem som faktisk bruker mye strøm, sier han, og peker på store eneboliger, boblebad og oppvarmet oppkjørsel som eksempler.

Han mener dette skaper et paradoks i ordningens egen begrunnelse.

– En ordning som er ment å hjelpe «folk flest» kan samtidig gi størst økonomisk gevinst til dem som har høyest strømforbruk. Er det virkelig dette Arbeiderpartiet ønsket med Norgespris? Neppe. Men det er likevel en konsekvens av hvordan ordningen er utformet, sier Langøy.

Elbillading og boblebad

Langøy trekker også fram at Norgespris omfatter strøm til lading av elbil.

– Hvem er det som i størst grad har råd til å kjøpe ny elbil? Det er neppe minstepensjonisten, den uføre eller personen som er avhengig av sosialhjelp, sier han.

Han viser til at elbil allerede er rimeligere i drift enn mange fossilbiler, og stiller spørsmål ved at staten nå også subsidierer selve ladestrømmen.

Samtidig peker han på rapportert vekst i strømforbruk blant husholdninger med Norgespris, med økt salg av boblebad som eksempel.

– Vi ønsker å bruke mindre strøm, samtidig som vi gjør det billigere å bruke mer av den, sier Langøy.

Solceller og «merkelige signaler»

Som daglig leder i et selskap som distribuerer fornybare energiprodukter, har Langøy også merket seg hvordan Norgespris påvirker insentivene for solcelleeiere.

– Hvis du kan kjøpe strøm til en fast, subsidiert pris og samtidig selge egenprodusert strøm når markedsprisen er høy, kan det i enkelte situasjoner bli mer lønnsomt å selge strømmen på dagtid og utsette elbillading, vaskemaskin til etter solen går ned, forklarer han.

Han mener dette går på tvers av hva man egentlig ønsker å oppnå.

– Samfunnsøkonomisk er dette et merkelig signal. Vi ønsker egentlig at egenprodusert strøm skal brukes mest mulig lokalt og effektivt, sier Langøy.

– Et politisk plaster på et politisk sår

Langøy understreker at Norgespris likevel kan oppleves som positivt for den enkelte husholdning, med en fast og forutsigbar pris.

– Problemet er at ordningen ikke løser årsaken til de høye prisene. I stedet for å ta tak i de grunnleggende utfordringene i kraftpolitikken, bruker vi milliarder på å gjøre konsekvensene av politikken mindre smertefulle for forbrukerne, sier han.

Han avslutter med spørsmålet han mener bør stilles høyere opp i debatten:

– Er Norgespris egentlig en løsning på strømproblemet – eller er det bare en dyr måte å gjøre konsekvensene av problemet litt mindre synlige på? Det er kanskje det største paradokset av dem alle, sier Fred Martin Langøy.

Flere nasjonale trussel- og risikovurderinger de siste årene peker på energi som en stadig viktigere del av samfunnssikkerheten. Samtidig er Oslo-regionen blant områdene i landet som er mest avhengige av kraft som produseres andre steder. Det reiser et viktig spørsmål: Hva skjer dersom deler av kraftsystemet blir satt ut av spill?

Oslo-regionen er avhengig av kraft utenfra

Oslo, Akershus og Østfold utgjør et av Norges største underskuddsområder for kraft.

Ifølge en analyse gjennomført av THEMA Consulting Group for Akershus Energi har regionen et kraftunderskudd på om lag 18 TWh. Store deler av energibehovet må derfor dekkes gjennom import fra sentralnettet, særlig i vinterhalvåret.

Til daglig fungerer dette godt. Men dersom overføringskapasiteten reduseres som følge av tekniske feil, sabotasje eller andre ekstraordinære hendelser, øker risikoen for at etterspørselen ikke kan møtes fullt ut. En slik situasjon vil i dag kunne innebære rasjonering av strøm.

Energiforsyning som sikkerhetsspørsmål

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på at energiinfrastruktur i økende grad må betraktes som samfunnskritisk sikkerhetsinfrastruktur.

Erfaringene fra krigen i Ukraina viser hvordan kraftforsyningen kan bli et strategisk mål, og at angrep kan rettes mot både produksjonsanlegg, nett, transformatorstasjoner og personell. Dette stiller nye krav til beredskap, reparasjonsevne og samarbeid på tvers av sektorer.

Oslo-regionen har samtidig en høy konsentrasjon av myndigheter, næringsliv og andre kritiske samfunnsfunksjoner. Konsekvensene av et langvarig bortfall av strøm vil derfor kunne ramme langt mer enn selve kraftsystemet.

Hva kan redusere sårbarheten?

For å undersøke hvordan regionen vil påvirkes dersom viktige forbindelser forsvinner, har THEMA analysert et scenario der halvparten av importkapasiteten til Oslo-regionen blir utilgjengelig.

Resultatene viser at det kan oppstå betydelige effektunderskudd i enkelte vinterperioder dersom dagens system blir utsatt for en slik belastning. Samtidig peker analysen på flere tiltak som kan styrke forsyningssikkerheten.

Særlig lokal vindkraft bidrar til å redusere kraftgapet i vintermånedene. Men produksjon alene er ikke nok. Batterier kan lagre energi til perioder med høyt forbruk, mens fjernvarme kan redusere behovet for elektrisitet når presset på systemet er størst. På sommeren kan også solkraft spille en viktig rolle i kombinasjon med batterilagring.

Det mest interessante funnet er kanskje at ingen av løsningene fungerer best alene. Det er samspillet mellom lokal kraftproduksjon, energilagring og fleksibilitet som gir størst effekt.

En bredere energidebatt

Behovet for mer fornybar energi vil fortsatt være en sentral del av energiomstillingen. Samtidig viser både sikkerhetsvurderinger og kraftanalyser at energidebatten i økende grad også handler om beredskap.

Spørsmålet er ikke bare hvordan vi skaffer nok energi, men hvordan vi bygger et energisystem som tåler uforutsette hendelser og kan opprettholde viktige samfunnsfunksjoner også i krevende situasjoner. Analysen peker på at lokal energiproduksjon, fleksibilitet og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser kan bli en viktig del av svaret.

Her kan du lese rapporten fra THEMA Consulting.

Kilde: Akershus Energi

Norge trenger mer kraft. Det er det bred enighet om. Men kraftdebatten overser den raskeste, ofte billigste og mest konfliktfrie løsningen; energieffektivisering og smartere energibruk i bygg.

Ferske tall fra NVE viser at kraftbalansen ventes å svekkes fra rundt 15 TWh i dag til 4 TWh i 2030, fordi forbruket vokser langt raskere enn produksjonen. Vi blir dårligere rustet for tørre og kalde år.

amtidig konstaterer NVE at Norge ikke ligger an til å nå målet om 10 TWh redusert energibruk i bygg innen 2030. De venter bare 1,3 TWh. Heller ikke målet om 8 TWh solkraft nås: NVE anslår 1,7 TWh i 2030. Forklaringen deres er lavere lønnsomhet og færre insentiver. Det er altså ikke teknologien eller viljen det står på. Det er virkemidlene.

Mens ny kraftproduksjon og nettutbygging gjerne tar mange år å realisere, kan varmepumper, smart strømstyring, batterier, energisparing i bygg og lokale solcelleanlegg komme på plass i løpet av uker og måneder. Kraften vi sparer i byggene, er like verdifull som den vi bygger ut.

NHO Elektro har lenge pekt på at energipolitikken må handle om mer enn å produsere mer strøm. Vi må også bruke energien smartere. Da må politikken belønne investeringer i energisparing, fleksibilitet og lokal kraftproduksjon i bygg.

NVE har nå dokumentert at begge energimålene for 2030 ryker med dagens virkemidler. Regjeringen og Stortinget må svare med gode grep og finansiering i statsbudsjettet. Men også lokalpolitikerne har et ansvar.

La dette bli en viktig sak inn mot kommunevalget i 2027: Lag en energispareplan for kommunen, med konkrete mål og tiltak for egne bygg, næringsliv og innbyggere. Kommunene kan lede an gjennom innkjøpene sine og samtidig styrke beredskapen. Skoler, sykehjem, idrettshaller og rådhus med solceller, batterier og smart styring kan holde driften i gang også når strømmen faller ut.

Energisparing er ikke bare god økonomi. Det er også trygghet i en mer usikker tid.

Kilde: NHO Elektro

Hegge la heller ikke skjul på at læretiden ikke er en hvilepute, men at det handler om å være «pålogget» hele tiden dersom man skal få en fin læretid som resulterer i bestått fagprøve.

– Selv om dere har fått en liten forsmak gjennom utplassering i bedriften, er det noe helt annet å være lærling. Nå skal dere være ute på anlegg fem dager i uka og må forholde dere til arbeidstiden. Bedriften har investert tid og penger i dere, og regner med dere i kalkylene. Sørg derfor for at ikke montørene må vente på dere fordi dere kommer for sent. 

– Bli en lærling som montørene slåss om å få med seg ut. Læretiden er i realiteten en lang arbeidssøknad om å få fast jobb her.

Saken fortsetter under bildet.

Slipper ikke unna teorien

Hun kunne også «trøste» dem som hadde valgt elektro fordi de var skolelei, med at det fortsatt er mye teori å forholde seg til også i læretiden. 

– Men her handler mye om praktisk teori gjennom å ta på og prøve ut og erfare. Vær nysgjerrig og spør, da lærer dere også teorien. Og si aldri «ja» til noe dere ikke forstår. Det er lett for montører å tenke at alt er logisk og glemme at dere er ferske i faget. Be dem forklare nærmere, og gjerne illustrere det for å gjøre det enklere å forstå. 

Etter en innledende «wake-up call», informerte hun litt om opplæringskontorets rolle og viktigheten av å oppdatere praksisloggen for å dokumentere praksisen opp mot  læreplanen – før alle fikk utdelt Montørhåndboka. 

– Bruk Montørhåndboka aktivt. Dere behøver ikke pugge den utenat, men det er viktig at dere vet hvor dere finner de aktuelle forskriftene og standardene. 

– Og selv om dere opplever dager som kan være fysisk tunge,  og må jobbe utendørs i både kulde og regn, prøv å stå i det. I andre enden venter verdens beste yrke med utallige muligheter. 

Saken fortsetter under bildet

«Vi tar alle fem!»

Elektrotjenesten ble etablert i 2013 og har base i Askim. De siste årene har selskapet hatt en formidabel vekst og utvikling. Fra 2023 til 2025 steg omsetningen fra 32,5 millioner kroner til nesten 80 millioner. I dag teller selskapet 34 ansatte og har med årets kull åtte lærlinger totalt.  

I en tid da mange elektrobedrifter opplever tunge tider og reduserer antall lærlinger, går Elektrotjenesten dermed mot strømmen. 

– Satsing på lærlinger er viktig for oss som et ledd i egenrekrutteringen, men vi ser også et samfunnsansvar i dette. Bransjen trenger masse fagkompetanse i tiden framover, sier bedriftens installatør og HR-ansvarlig Christoffer Iversen. 

– Alle fem har vært her på utplassering fra skolen og viste mye av de kvalitetene vi ser etter i lærlinger. I stedet for å velge noen av dem, tok vi like gjerne godt inn alle fem. Samtidig som vi gir dem en fin mulighet til å bli attraktive i arbeidslivet, er vi jo også sikret at vi ikke bommer på noen talenter. 

Hvordan skaper dere gode fagarbeidere av lærlingene? 

– Vi er veldig bevisste på at lærlingene skal bli inkludert og sett fra første dag, og alle får selvsagt ta del i alle aktiviteter og sosiale samlinger. Når de trives på jobben, blir terskelen for å bli hjemme høyere, samt at man blir mer motivert for å lære. 

– I tillegg forsøker vi å gi dem allsidige arbeidsoppgaver underveis, slik at de får mest mulig bredde i opplæringen. Men vi dekker ikke alle områder i opplæringsplanen. Derfor er det så fint å kunne spille på lag med opplæringskontoret. Sammen legger vi til rette for at den enkelte skal klare å mestre læretiden best mulig ut fra sine forutsetninger. 

Også Iversen minner om viktigheten av at lærlingene både møter tidsnok og viser interesse når de er med montørene ut. 

– Ved at de spør om hvordan ting henger sammen og hvorfor man velger den ene løsningen framfor den andre, er det også utviklende og lærerikt for våre montører. Ofte gjør de erfarne fagarbeiderne ting  «av gammel vane», og trenger å bli utfordret innimellom på hvorfor. 

– Her hos Elektrotjenesten er lærlingene i de beste hender, skyter Judith Hegge inn. – Det er lav terskel for kontakt mellom lærling og leder, og de er gode til å skape relasjoner og få de unge til å føle seg betydningsfulle. I tillegg følger de dem opp tett og godt, og dekker det meste av læreplanen i bedriften. 

Har høye ambisjoner

Men hvilke forventninger har lærlingene til bedriften? Jo, alle trakk fram trivsel og godt arbeidsmiljø som punkt én, sammen med god oppfølging gjennom læretiden.

– Måler er å bestå fagprøven meget godt, kommer det unisont fra gjengen. 

Anlegget er også en del av et av Danmarks første storskala hybridkraftverk tilknyttet distribusjonsnettet, der solkraft og batterilagring deler samme nettilknytning.

Prosjektet viser hvordan fornybar energiinfrastruktur kan utnytte eksisterende nettkapasitet mer effektivt, samtidig som det skaper økt fleksibilitet og verdiskaping.

Ettersom kraftsystemene i Europa blir stadig mer avhengige av fornybar energi, får batterilagring en stadig viktigere rolle for fleksibilitet og stabilitet i strømnettet. Kroghøj BESS gjør det mulig å lagre strøm når solproduksjonen er høy, og levere energi og balanseringstjenester når etterspørselen øker eller kraftsystemet har behov for det.

– Kroghøj BESS er en viktig milepæl for Endra. Dette er vårt første batteri i drift og et viktig steg i vår ambisjon om å bygge fleksibel, fornybar energiinfrastruktur i Norden. Prosjektet viser hvordan solkraft og batteri kan fungere sammen gjennom en delt nettilknytning, slik at eksisterende nettkapasitet utnyttes bedre og det skapes merverdi både for kraftsystemet og den fornybare kraftproduksjonen, sier Kristian Gautesen, CEO i Endra.

– Batterilagring blir raskt en sentral del av verdikjeden for fornybar energi. Kroghøj gir Endra praktisk erfaring med en forretningsmodell som kombinerer kraftproduksjon, energilagring og fleksibilitetstjenester. Vi tror dette vil bli en stadig viktigere del av det nordiske energimarkedet i årene som kommer, sier Rune Idsø, CFO i Endra.

Kroghøj er utviklet, prosjektert og bygget av det danske fornybarselskapet Ænergy. Endra er majoritetseier og investor sammen med Jysk Energi og KP Sol & Vind.

Prosjektet er resultatet av et tett samarbeid som kombinerer kompetanse innen prosjektutvikling, energihandel, drift av fornybar energi og langsiktige infrastrukturinvesteringer.

– Kroghøj er resultatet av et sterkt samarbeid mellom partnere med komplementær kompetanse. Partnerskapet med Endra er bygget på en felles ambisjon om å utvikle fornybar energiinfrastruktur av høy kvalitet og skape langsiktige verdier.

– Oppstarten av Kroghøj BESS er en viktig milepæl, og vi ser frem til å fortsette reisen sammen etter hvert som energilagring får en stadig større rolle i det nordiske energimarkedet, sier Lars Naur, CEO i Jysk Energi.

Prosjektet gjenspeiler også en felles ambisjon om å utvikle energianlegg tilpasset fremtidens kraftsystem, der fornybar produksjon, energilagring og fleksibilitet i økende grad fungerer hånd i hånd.

– Kroghøj viser hvordan solkraft, batterilagring og eksisterende nettkapasitet kan kombineres for å skape fleksible og fremtidsrettede energiløsninger. Vi er stolte over å ha utviklet et av de første hybridprosjektene av sitt slag, og over å se det gå inn i kommersiell drift sammen med Endra, Jysk Energi og KP Sol & Vind, sier Morten Porse, CEO i Ænergy.

Oppstarten av Kroghøj BESS markerer neste steg i Endras strategi om å kombinere fornybar kraftproduksjon med energilagring og fleksibilitetsløsninger, og bidra til et mer robust, effektivt og fornybart energisystem.

Fakta om Kroghøj BESS

• Lokasjon: Vildbjerg, Danmark
• Batterikapasitet: 40 MWh
• Effektkapasitet: 20 MW
• Integrert med Kroghøj Solpark (44 MWp)
• Benytter samme nettilknytning som solparken
• Utviklet av Ænergy
• Eies av Endra, Jysk Energi og KP Invest
• Endras første batterilagerprosjekt i kommersiell drift
• Blant Danmarks første storskala hybridanlegg med solkraft og batterilagring tilknyttet distribusjonsnettet

Om Endra

Endra er en nordisk uavhengig kraftprodusent (IPP) som utvikler, eier og drifter fornybar energiinfrastruktur. Selskapet investerer i solkraft- og energilagringsprosjekter i hele Norden, og arbeider for å bygge den fleksible energiinfrastrukturen som trengs i fremtidens fornybare energisystem.

Endra er heleid av Haugaland Kraft-konsernet.

Det er en viktig diskusjon. Men den er også ufullstendig, fordi vi hopper bukk over det billigste og raskeste alternativet vi har: å slutte å sløse med kraften vi allerede produserer.

For to og et halvt år siden leverte Energikommisjonen sin utredning, med tittelen «Mer av alt – raskere». Der sto det svart på hvitt at politikken for energieffektivisering «må skjerpes og spisses», og kommisjonen la fram 34 konkrete tiltak. Så langt har vi sett lite til en systematisk oppfølging av forslagene.

Kraften er gjemt i bygningene

I Grønn Byggallianse har vi lenge sagt at mye av kraften vi leter etter, ligger gjemt i bygningsmassen. Det er ikke en floskel. NVE har tidligere vist at det er et lønnsomt sparepotensial på 13 TWh i bygg – altså tiltak som betaler seg selv. Sintef har regnet på at dette kan hentes ut i løpet av seks til syv år. Til sammenligning: 13 TWh tilsvarer omtrent all vindkraftproduksjon i Norge. Og dette er før vi har lagt til varmepumper, solceller og endrede bruksmønstre. Ser vi lenger fram, mot 2050, anslås potensialet til 42 TWh, mer enn tre ganger så mye som norsk vindkraft produserer i dag.

Dette er ikke spektakulær teknologi eller fremtidsvisjoner. Det er etterisolering, utskifting av vinduer, smart energistyring, styring av varmegjenvinning og ventilasjonsanlegg dimensjonert for riktig bruk til riktig tid. Det er kjedelig, men det er det som virker og som samfunnet trenger mer av.

Energidiskusjoner skjer i silo og kobler ikke sammen produksjon, behov og effektivisering

Under Arendalsuka i år var energi tema på 284 arrangementer. Det sier noe om hvor høyt saken står på dagsordenen, men også om hvor fragmentert debatten er. Med så mange separate samtaler om energi, er det slående hvor sjelden produksjon, forbruk og effektivisering diskuteres i samme rom. Vi diskuterer kraftbehovet til datasentre som om det er et spørsmål utelukkende om hvor mange nye kraftlinjer vi må bygge. Det er det ikke.

Ta datasentrene som eksempel. Vi ønsker ikke å bygge ned mer natur for å produsere strømmen de trenger. Samtidig produserer datasentrene enorme mengder spillvarme som i dag oftest ikke utnyttes. En slik ressurs bør vi jo utnytte til fjernvarme eller til naboindustri, og da bør diskusjonen være at sentrene lokaliseres der infrastrukturen allerede finnes og ikke spres utover i nye områder fordi tomta var billig eller det var ledig nett å få tak i. Det er samme logikk som når vi i Grønn Byggallianse over flere år har bedt om bedre vilkår for solceller på tak: bruk arealene som allerede er utbygd, før vi bygger ned nye.

Det billigste tiltaket først

Alle vet at energieffektivisering er bra for klimaet og strømregningen, og at det er det raskeste tiltaket for å dekke kraftbehovet. Effektiviseringstiltak i eksisterende bygg kan frigjøre kraft på kort tid uten flere år med konsesjonsbehandling. Tiltakene kan utsette dyre investeringer i nettutbygging. Og de kan skape aktivitet i en byggenæring som akkurat nå står i knestående, med boligbygging på det laveste nivået siden andre verdenskrig.

Energikommisjonen, grønn skattekommisjon og flere ekspertmiljøer har analysert støtteordninger, skatter, avgifter og subsidier flere ganger allerede. I samfunnsdebatten trekkes mangel på energi og behovet for mer utbygging oftest fram som det største problemet. Ja, vi trenger trolig noe mer utbygging, men det største problemet er at faglige råd ikke følges; det satses ikke på å gjøre de enkleste og mest lønnsomme tiltakene først. Skal vi hente ut potensialet raskt, må innsatsen rettes mot de dårligste byggene først – og staten og kommunene bør gå foran ved å stille krav om energieffektive lokaler i egne leiekontrakter, slik intensjonen i regelverket for offentlige anskaffelser legger opp til.

En plan vi endelig kan bruke

Her kommer også EUs reviderte bygningsenergidirektiv godt med. Grønn Byggallianse er positive til at direktivet innføres i Norge. Direktivet stiller nemlig krav om noe vi har etterlyst lenge: en nasjonal renoveringsplan, med milepæler og prioritering av byggene med dårligst energiytelse.

Energidepartementet bør nå gi NVE oppdraget med å utarbeide den. En plan med den faglige tyngden fra NVE gir bransjen noe den etterspør: forutsigbarhet. En god renoveringsplan må se krav, støtteordninger, faktisk potensial og tidslinjer i sammenheng – ikke som løsrevne virkemidler som justeres hver høst i forbindelse med statsbudsjettet. Med en plan vet byggeiere hva som forventes, når det forventes, og hva de kan få hjelp til underveis. I sum vil dette utløse investeringer i tiltak for energieffektivisering.

Stortinget og regjeringen har brukt penger og krefter på å spørre seg selv hva som skal til. Svarene har Energidepartementet lagret på et datasenter: energieffektivisering kan frigjøre kraft fra bygningssektoren raskt og kan til og med være lønnsomt. Nå trenger vi at regjeringen setter inn støtet slik at vi kommer systematisk i gang med det billigste og mest opplagte tiltaket vi har.

Rammeavtalen omfatter drift, vedlikehold og videreutvikling av elektriske anlegg på flyplassen, og har en varighet på fire år, med opsjon på ytterligere 2 + 2 år. Kontrakten ble signert 1. august 2026, med oppstart samme dag.

– Avinor Bergen lufthavn ser frem til å videreføre samarbeidet med Bravida etter en konkurranse med flere gode tilbydere, sier Asle S. Gjerde, Fagansvarlig elektro Bergen lufthavn Flesland, og fortsetter:

– Det er viktig for oss å ha rammeavtaler med aktører som har den nødvendige kompetanse og kapasitet. Sammen skal vi utfordre hverandre til å finne gode løsninger som bidrar til sikker og stabil drift, samtidig som vi reduserer levetidskostnadene og sikrer en bærekraftig utvikling av våre anlegg over tid.

Vant på kvalitet og kompetanse

Konkurransen ble avgjort på både kvalitet og pris. Kvalitet på personell og gjennomføringsevne utgjorde 60 prosent av vurderingen, mens pris telte 40 prosent. Bravida scoret best på kvalitet, med et sterkt team og gode beskrivelser av hvordan oppdraget skal gjennomføres.

– Denne avtalen bekrefter at kunden har tillit til måten vi jobber på. Vi kjenner Flesland godt, har dyktige fagfolk på plass og vet hva som kreves for å levere tjenester i et miljø der driftssikkerhet er avgjørende. Nå ser vi frem til å fortsette samarbeidet med Avinor, sier Tord Njøten, avdelingsleder i Bravidas avdeling for offentlige rammeavtaler på elektro i Bergen.

Viktig avtale for videre satsning på service

Bravida leverer allerede IKT- og rørtjenester på Bergen Lufthavn Flesland, og den nye elektroavtalen styrker samarbeidet ytterligere.

– Flesland er en arbeidsplass våre ansatte setter pris på og trives godt på. Avtalen er viktig for vår satsing på service i Bergen, og vi ser frem til å fortsette samarbeidet med Avinor. Sammen skal vi bidra til å vedlikeholde og videreutvikle en av landets viktigste transportknutepunkter, sier Gisle Kvamme, regiondirektør i Bravidas region Bergen.

Avinor er en stor og prioritert kunde for Bravida både i Bergen og flere andre steder i Norge.

– At vi vinner denne avtalen på kvalitet viser at vi har den kompetansen, kapasiteten og gjennomføringsevnen kunden forventer. Dette er en viktig anerkjennelse av arbeidet medarbeiderne våre legger ned hver dag, sier Kvamme.

Ifølge BDOs Bygg- og anleggsanalyse for 2025 er transaksjonsaktiviteten i bransjen på sitt høyeste nivå noensinne. Antall norske selskaper som kjøpes opp er mer enn tredoblet siden 2021, og private equity-aktører står bak over halvparten av transaksjonene. Resten av markedet består i stor grad av strategiske kjøpere. Det betyr at mange veldrevne entreprenørvirksomheter trolig vil oppleve økt interesse fra kjøpere de neste årene.

For eierne kan slik interesse være en mulighet, men også en krevende situasjon. Et konkret bud kan komme raskt, og når prosessen først er i gang, blir tempoet ofte høyt. Da er det en fordel å ha tenkt gjennom både selskapets kommersielle posisjon, eiernes mål og de viktigste avtalemessige spørsmålene på forhånd.

Konsolidering handler ikke bare om drift

Ulike kjøpere har ulike innganger

En industriell kjøper vil ofte være opptatt av hvordan virksomheten kan integreres i en eksisterende drift. Spørsmål om kunder, ansatte, fagmiljøer, geografisk tilstedeværelse og praktiske synergier blir gjerne sentrale. I slike prosesser kan selger oppleve en kjøper som er tett på virksomheten og opptatt av hvordan selskapet skal utvikles videre.

En finansiell kjøper, eller et selskap eid av et oppkjøpsfond, kan også være en svært god eier. Inngangen er likevel ofte annerledes. Målet er gjerne å bygge en større gruppe gjennom flere oppkjøp, profesjonalisere virksomheten og øke verdien før et senere salg. Da blir struktur, rapportering, vekst, marginer og evnen til å opprettholde resultatene etter overtakelse særlig viktig.

Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre. Poenget er at selger bør vite hva slags kjøper man forhandler med, hvilken plan kjøper har for selskapet, og hvordan denne planen harmonerer med eiernes egne ønsker. For noen vil høyest mulig pris være det viktigste. For andre kan kontinuitet, ansatte, lokalt nærvær og videre rolle i selskapet veie minst like tungt.

Eiernes motivasjon bør avklares tidlig

Earn-out og reinvestering må forstås før man signerer

Se selskapet med kjøpers øyne

Vurder om én kjøper er nok

Forberedelse gir bedre forhandlingsposisjon