Rapporten «Strømforsyningen 2035: Hva er det plass til av industri- og samfunnsutvikling» viser at Norge står foran en historisk investeringsbølge i strømnettet, men at det likevel er et betydelig gap mot samfunnsbehovet. Ved ikke å møte etterspørselen risikerer Norge å gå glipp av verdiskaping og mulighet for klimakutt. Rapporten baserer seg på tallgrunnlag fra de syv største regionale nettselskapene i Norge (Elvia, Glitre Nett, Arva, BKK, Lnett, Lede og Tensio), og oppskalerer tallene per region (metodebeskrivelse på side 7 i rapporten). Under er hovedpoengene fra rapporten oppsummert. Hele rapporten er tilgjengelig ved å følge lenken under.

• De siste årene har det vært en massiv økning i tilknytningsforespørsler til nettselskapene over hele landet, både i antall saker og størrelsen på enkeltprosjektene (i MW).
• Per i dag har mellom 15 og 36 prosent, avhengig av region, av forespørslene som er registrert hos de regionale nettselskapene fått plass i eksisterende eller planlagt nett. Resten må stå i kapasitetskø.
• Den reelle etterspørselen etter strømnett er usikker. Prosjekter i tilknytningskøen kan være umodne, samme prosjekt kan ha søkt om kapasitet hos flere nettselskap, politiske føringer og prioriteringer endrer seg, og aktører kan overdrive effektbehovet.
• For å håndtere usikkerheten er det definert tre utfallsrom for gap mellom etterspørsel og planer mot 2035.
• På landsbasis er det estimerte etterspørselsgapet på mellom 8,4 GW og 16,3 GW. Til sammenligning er dagens topplast cirka 25 GW.
• Det er også et gap mellom forespørsler fra produksjon og forbruk i flere landsdeler. Blir gapet stående, kan det gi strammere effektbalanse og mer volatile strømpriser.
• Nettselskapene jobber raskere enn noen gang med å øke kapasiteten i nettet. I snitt er det planlagt kapasitetsøkninger de neste ti årene tilsvarende 70 prosent av dagens topplast, som til sammenligning har blitt bygget opp over 100 år.
• Halvparten av den nye kapasiteten kommer fra bedre utnyttelse og fornyelse av eksisterende nett.
• Investeringstakten vil de neste årene øke betydelig sammenlignet med rekordåret for regionalnettsinvesteringer i 2024: i snitt 8,2 milliarder kroner årlig mot 4,6 milliarder kroner i 2024.
• Flere nettselskaper melder allerede om utfordringer med å rekruttere riktig kompetanse, som elektroingeniører, IT/OT-ressurser og cybersikkerhet. Dette er et behov som ventes å øke.
• Selv med en kraftig kapasitetsøkning venter selskapene bare 1–5 prosent mer arealbruk til nettinfrastruktur mot 2035, siden mye av økningen kommer fra bedre utnyttelse og fornyelse av eksisterende nett.

Kilde: Thelma

Baring åpnet første byggetrinn av sitt landbaserte oppdrettsanlegg i Farsund i 2025. Anlegget har vært i kontinuerlig drift siden oppstart og produserer i dag rundt 1 000 tonn postsmolt årlig. Samtidig planlegger selskapet neste byggetrinn, som skal øke kapasiteten til 5 000 tonn.

Som en del av utviklingen av anlegget har Baring valgt å ta i bruk takflatene til lokal energiproduksjon. Sunday Power leverer et solcelleanlegg på 402 kWp som forventes å produsere rundt 360 000 kWh strøm årlig, skriver selskapet. 

– Vi ønsker å bygge et fremtidsrettet oppdrettsanlegg, og da er det naturlig å utnytte takflatene til lokal energiproduksjon. Med solcelleanlegget kan vi produsere en del av strømmen vi trenger der den skal brukes. Løsningen der Sunday Power tar ansvar for hele leveransen gjorde det enkelt å realisere prosjektet, sier Kjell Arne Møklebust, prosjektleder i Baring Farsund AS.

Lokal energiproduksjon på taket

Solcelleanlegget er utviklet og driftes av Sunday Power i samarbeid med energiselskapet NTE. Sunday Power har ansvar for drift og vedlikehold av anlegget, mens Baring kan konsentrere seg om produksjonen ved oppdrettsanlegget.

– Oppdrettsanlegg har et høyt og stabilt strømforbruk, noe som gjør solkraft til en god løsning. Det har vært spennende å få være med på å realisere dette prosjektet sammen med Baring. Baring viser at landbasert oppdrett også kan være en arena for lokal energiproduksjon, og vi håper flere lar seg inspirere av det, sier Ole-Bjørn Horn, Client Executive i Sunday Power.

Utbyggingen av Barings anlegg skjer trinnvis, og selskapet har planer om å øke produksjonskapasiteten betydelig de kommende årene. Solcelleanlegget er dimensjonert for dagens byggetrinn og blir en del av energiløsningen ved anlegget. Den forventede årsproduksjonen tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 22 norske husholdninger.

– Solcelleanlegget vil produsere rundt 360 000 kWh lokal, fornybar strøm hvert år. Det viser hvor mye energi som kan produseres på takene til store næringsbygg – særlig i en landsdel med gode solforhold som Sørlandet. Når bygg tar i bruk takflatene til lokal energiproduksjon, utnytter de en ressurs som ellers ville stått ubrukt, sier Siri Bjørnstad Jensen, prosjektleder i Sunday Power.
‍

Fakta om anlegget:

• Adresse: Lundevågveien 30, Farsund
• Installert effekt: 402 kWp
• Forventet årlig produksjon: 360 000 kWh
• Installatør: Future SunTech
• Aktører: Baring Farsund, Sunday Power, NTE

Sammen med Krafttak(Norsk Industri, Fellesforbundet, Forbundet Styrke og EL og IT Forbundet) vant Fornybar Norge torsdag Gullpollen 2026. Prisen ble delt ut på Restaurant Symposium i Arendal.

Gullpollen deles ut av Geelmuyden Kiese, i samarbeid med Kommunikasjonsforeningen, til aktøren som på en uventet, men relevant måte har fått fram budskapet sitt under Arendalsuka. Prisen ble første gang delt ut i 2024, og gikk i fjor til EY.


Snudde spørretimen på hodet
Arrangementet som vant prisen, «Omvendt spørretime: Energiministeren utfordrer Krafttak», ble arrangert i Fornybarteltet mandag 10. august. I stedet for at Krafttak stilte spørsmål til energiminister Terje Aasland, var det ministeren som utfordret organisasjonene: Hva kan de selv bidra med for å øke aksepten for mer nett og kraftproduksjon – og for mer industri og flere arbeidsplasser på fastlandet? 

På spørsmålene svarte Bård Vegar Solhjell (Fornybar Norge), Christian Justnes (Fellesforbundet), Frode Alfheim (Styrke), Geir Ove Kulseth (EL og IT Forbundet) og Harald Solberg (Norsk Industri). Ideen til konseptet kom fra Robert Kippe, leder for samfunnskontakt i Fornybar Norge.

– Det er utrolig artig at vi sammen med industrien og fagbevegelsen har fått til et arrangement som både samlet mange mennesker og skapte oppmerksomhet rundt sakene våre. For oss i Fornybar Norge er Krafttak et viktig samarbeid og en strategisk satsing i arbeidet med å styrke fornybarnæringens anerkjennelse og rammevilkår. Arrangementet under Arendalsuka var bare startskuddet for dette, sier Robert Kippe, leder for samfunnskontakt i Fornybar Norge.

– At et fagmiljø innen kommunikasjon i tillegg belønner oss med en pris, er en stor fjær i hatten for alle som har bidratt. Arendalsuka er en viktig arena for oppmerksomheten og påvirkningsarbeid, og derfor er det ekstra moro at Krafttak hevder seg, sier Kippe.

Kraftdebatten trenger nye grep
Prisen er en påminnelse om at norsk kraftdebatt trenger engasjement og nye måter å formidle budskap på. Norge må bygge ut mer kraft og nett raskere, og Fornybar Norge og partnerne i Krafttak tar gjerne på seg en del av jobben selv med å bygge aksept for det.

Kilde: Fornybar Norge

Elektrifiseringen av samfunnet gjør at stadig flere virksomheter må ta grep for å kontrollere energikostnadene sine. Ifølge Nordic Solergy dukker behovet for BESS (Battery Energy Storage System) nå opp i stadig flere sammenhenger – blant annet når kunder skal etablere DC-ladeanlegg eller store solcelleanlegg, eller når virksomheten generelt trenger mer tilgjengelig effekt.

– Behovet for energilagring øker nå i hele landet, og installatørene kan nå i større grad selge dette aktivt, sier Fred Martin Langøy, daglig leder i Nordic Solergy.

 

Samarbeid med Greenerway

Nordic Solergy er distributør av fornybare energiprodukter og har inngått et tett samarbeid med Greenerway om å levere kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser i det norske markedet. Ifølge selskapet finnes det en stor underskog av batterileverandører fra Asia, og det kan være lett å trå feil for aktører som gir seg ut på ukjent terreng alene.

–  Sammen vil Nordic Solergy og Greenerway, levere slik at kvaliteten på løsningene er garantert god med de partnerne vi samarbeider med i Kina. Gjennom de siste sju årene har vi fått god erfaring med BESS i Norge og kjenner til fallgruvene og tingene som kan gjøre et batteriprosjekt vanskelig, sier Langøy.

Han peker på at BESS er et komplisert produkt, og at samarbeidet mellom de to selskapene skal gjøre risikoen langt mindre for installatørene – både i installasjonsfasen og i den daglige driften av anlegget.

Saken fortsetter under bildet:

Norskutviklet EMS for nordiske forhold

Et sentralt element i satsingen er et egenutviklet, norsk energistyringssystem (EMS) for batterier, utviklet av Greenerway over lang tid. Systemet er tilpasset nordiske forhold og styrer solenergi, DC-lading, BESS og fleksibilitetstjenester i én og samme programvare.

Full pakke for lokale installatører

Alt dette kan Nordic Solergy som distributør tilbud til installatører i det ganske land som ønsker å ta en posisjon lokalt.

- Vi kan bidra med råd til installasjon, forprosjektering, service og vedlikehold, overvåking mm. Vi er også rådgiver i forhold til bruk av fleks tjenester opp mot Statnett og aggregator, understreker Langøy

– Enkelt fortalt bidrar vi der installatøren ønsker hjelp og bistand. Nå har din bedrift mulighet til å bli en komplett leverandør av fornybare energiløsninger, sier Langøy.

Nordic Solergy oppfordrer installasjonsbedrifter til å ta kontakt for en gjennomgang av mulighetene innen energilagring og fornybar energi.

Dette innebærer at fylkeskommunen har gitt Nordkontakt ansvaret for drift- og vedlikehold av veglys, tunneler, trafikktellepunkt, værstasjoner, overvåkningskameraer og trafikkstyrings- og overvåkningsanlegg fra Rødøy kommune i sør til Hamarøy kommune i Nord. Værøy og Røst er også inkludert i avtalen.

Dette er en av de største og lengste kontraktene i Nordkontakt sin 60-årige historie, melder selskapet. 

Nordkontakt ivaretar Salten

– Vi har over 4.000 km fylkesveg i Nordland, 52 trafikkerte tunneler, 74 fergekaier og 800 trafikkerte bruer. For oss er det viktig å ha en kompetent, trygg og dyktig leverandør, sier Byggeleder for vegdrift Elektro Salten, Ivan Furnes.

– Fylkeskommunens oppdrag er å utvikle Nordlandssamfunnet til beste for innbyggerne. Vi hadde tre geografiske områder ute på anbud i vår; Salten, Helgeland og Lofoten/Vesterålen. Vi må forvalte våre ressurser og verdier så optimalt som mulig, og i Salten kom Nordkontakt med det beste tilbudet, og er valgt til vår leverandør.

Vi har jobbet strategisk

– Dette en viktig og langsiktig kontrakt for oss som sikrer kontinuitet og god arbeidstilgang for vår elektrovirksomhet. Samferdsel er et spennende område i vekst og langsiktige servicekontrakter er et satsningsområde for oss i Nordkontakt. Vi ansetter nå 6 nye medarbeidere som skal ivareta denne kontrakten.

Vi har høy teknisk kompetanse som vil sikre god kvalitet i våre leveranser til Nordland fylkeskommune, og vi vil også gi fylkeskommunen ros for en ny kontraktsmal og en ryddig kontraheringsprosess. Vi er trygge på at vi skal levere godt på denne kontrakten, sier administrerende direktør Tom Erlend Kristiansen.

Kilde: Nordkontakt

Det er stor interesse for å bygge datasentre i Norge, og den gode nyheten er at volumet som forventes de neste 20 årene er fullt håndterbart. Vi kan få til en videreutvikling av eksisterende industri og samtidig utvikle flere datasentre, som dermed både trygger eksisterende arbeidsplasser og skaper nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Mulighetene står i kø. Det burde være positivt for samfunnet vårt, fremfor å behandles som et problem, sier Johannesson.

En ny analyse (se vedlegg) fra THEMA Consulting Group viser at norske datasentre brukte rundt 3 TWh i 2025. Det er knapt en tiendedel av forbruket til kraftforedlende industri. Analysen antyder at dersom det tilrettelegges for vekst i kraftforbruket, vil kraftforbruket fra datasentre øke til 21 TWh i 2040. Det er godt innenfor veksten i kraftproduksjon som kan realiseres dersom politikerne ønsker å utvikle Norge som industrinasjonen. Til sammenligning er energiinnholdet i norsk olje- og gasseksport på langt over 1000 TWh årlig.

Datasenterindustrien har høye forventinger til Regjeringen, som fredag la fram en kraftpakke med grep for raskere utbygging av kraftproduksjon og strømnett. 

- Vi må ta ambisjonene de kommuniserer på alvor. Vi må komme raskere i gang med både ny kraft og utbygging av strømnett, noe vi håper kraftpakken vil bidra til. Det handler om å utløse de verdiene som står og stamper i strømkø. Det er et paradoks at Norge, som flommer over av energi, diskuterer ny industriutvikling som et problem basert på energitilgang, sier Johannesson som også påpeker bransjens egne forslag fra tidligere i år.

- Vi håper partiene på Stortinget snarlig finner enigheter som muliggjør at vi bedre høster av energiressursene landet har, slik at vi bedre kan utvikle kraftforedlende industri og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang til rimelig kraft for øvrig næringsliv og husholdning, avslutter Johannesson. 

Norsk datasenterindustri har nylig lagt fram seks konkrete grep myndighetene kan gjennomføre nå for å få realisert prosjekter raskere, sette folk i arbeid og utløse verdiskapingen:

1. Faseinndelt modenhetsstandard og porteføljekontroll
   Tydeligere krav gjennom prosjektløpet, slik at umodne prosjekter ikke blokkerer kapasitet.
2. Kapasitetsdepositum og forskuttert utredningsbetaling
   Det skal koste å holde av knapp kapasitet. Gi krone-for-krone motregning ved realisering.
3. Gradvis tilknytning og ramp-up-planer
   Store prosjekter tar ut kapasitet i trinn, slik at ubrukt kapasitet kan brukes av andre i mellomtiden.
4. Nasjonal kapasitetsportal og konkrete tilknytningsdatoer
   Bedre informasjon for nvestorer, kommuner og nettselskap.
5. Forsert utnyttelse av eksisterende nett
   Temperaturoppgradering, sensorer og dynamiske strømgrenser kan gi 20–30 prosent mer kapasitet i eksisterende nett.
6. Markedsbasert fleksibilitet og felles kapasitet i industriklynger
   Gjør fleksibilitet til en betalt ressurs og la flere dele på kapasiteten.

Du får også oppdatert kunnskap om batterianlegg som reservekraft, UPS, nettilkoblede anlegg og fleksibilitetsstyrte energisystemer.

Batteri- og energilagring blir en stadig viktigere del av fremtidens kraftsystem. Økt elektrifisering, høyere effektbehov, press på strømnettet og mer fornybar energi gjør lagring til en nøkkelteknologi for industri, bygg, energiselskaper og infrastruktureiere.

Dette får du som deltaker:

• Oversikt over utviklingen i batterimarkedet nasjonalt og internasjonalt
• Innsikt i nye forretningsmuligheter innen energilagring
• Praktiske erfaringer fra etablering og drift av batterisystemer
• Kunnskap om nettilknytning, tekniske utfordringer og løsninger
• Oppdatering på sikkerhet, risiko og forsikring
• Regelverkskrav og standarder

Seminaret passer for alle som jobber med energi, elektro, bygg, industri, infrastruktur eller teknisk utvikling, og som ønsker et konkret bilde av hvordan batteri- og energilagring blir en sentral del av fremtidens energisystem.

Program og påmelding finner du her.

Seacap, en kapitalpartner for havner, og teknologiselskapet Shorly – et nyopprettet datterselskap av Havnekraft AS – kunngjør i dag et strategisk samarbeid. Målet med partnerskapet er å støtte havner i overgangen til utslippsfri og energieffektiv drift. Ved å kombinere Seacaps finansielle kapasitet med Shorlys programvare og operasjonelle tjenester, tilbyr partnerne en helhetlig løsning som spenner helt fra tidlig utviklingsfase og finansiering til operasjon, optimalisering og videreutvikling av grønn havneinfrastruktur.

Shorly AS ble etablert tidligere i år for å gjøre ledende teknologi, erfaring og kompetanse fra Havnekrafts satsing på landstrøm og energiinfrastruktur tilgjengelig for flere havner. Bak både Havnekraft og Shorly står Haugaland Kraft AS og Karmsund Havn IKS, som gjennom flere år har vært med på å utvikle og drifte energiløsninger for havner. 

Fjerner barriere

Havnesektoren står overfor strenge og økende krav til elektrifisering, energieffektivisering og CO₂-rapportering. Samtidig øker den tekniske kompleksiteten betydelig når landstrømsanlegg, batteribanker og lokal energiinfrastruktur skal innlemmes i velfungerende systemer. For mange havner representerer dette en barriere, der behovet for store investeringer møter risikoen ved å velge feil teknologiske løsninger.

– Vi ser et tydelig behov for helhetlige løsninger i markedet, og mange havner etterspør en mer forutsigbar vei gjennom det grønne skiftet. Sammen med Shorly danner vi nå en plattform som dekker hele verdikjeden, og som kobler kapital direkte med spesialisert teknisk og operasjonell kompetanse. Dette gjør det mulig for havner å ta riktige, langsiktige investeringsbeslutninger, og samtidig sikre en effektiv og lønnsom drift over tid, uttaler Styrk Bekkenes, partner i Seacap. 

– Betydelig internasjonalt potensial

I nyetablerte Shorly har Havnekraft AS – et selskap med en allerede veletablert posisjon innen landstrøm – samlet programvareløsningene og de operasjonelle tjenestene Havnekraft har bygget opp gjennom flere år. Løsningene er basert på praktisk erfaring fra utvikling, eierskap og drift av landstrømanlegg og energiinfrastruktur i havn. Målet er å rendyrke og rigge denne kompetansen og teknologien for videre vekst.

– Kunnskapen og programvaren vi har bygget opp har et betydelig internasjonalt potensial. Vi har i dag en ferdig utviklet og operativ softwareplattform som allerede benyttes i drift, og som kan tilbys til havner globalt. Etableringen av Shorly gjør oss bedre posisjonert for å skalere dette tilbudet, sier Vidar Riise, CEO i Shorly. Han poengterer videre at selskapets eksisterende landstrømsanlegg, inkludert infrastruktur i Karmsund, fortsatt skal ligge i Havnekraft AS.

Gjennom partnerskapet med Seacap vil markedsposisjonen til Shorly og Havnekraft styrkes ytterligere.

– Seacap tilfører en sterk kombinasjon av finansielle muskler, internasjonal erfaring og et bredt nettverk av havner og samarbeidspartnere. Dette styrker vår evne til å utvikle nye løsninger og nå flere kunder i markedet, sier Riise.

Én partner for hele livsløpet

I praksis betyr samarbeidet mellom Seacap og Shorly at havner nå får tilgang til en uavhengig partner som kan ta hånd om hele livssyklusen til energiinfrastrukturen. Dette omfatter alt fra innledende rådgivning innen design, engineering og gjennomføring, til finansiering og drift av selve landstrømanleggene. Når infrastrukturen er etablert, ivaretas den daglige driften og vedlikeholdet i tett samspill med digitale verktøy. Kjernen i leveransen er avanserte energistyringssystemer (EMS) for kontinuerlig overvåkning og optimalisering, med integrasjon mot tredjepartsløsninger og teknologinøytrale plattformer.

Implementeringen av disse løsningene gir havnene en direkte driftsmessig og økonomisk oppside. Ved å ta i bruk smart energistyring reduseres de løpende energikostnadene systematisk, mens automatisert avregning og bedre kapasitetsutnyttelse åpner for økt inntjening på anleggene. Utover de kommersielle fordelene, sikrer løsningene også at havnene kan etterleve skjerpede regulatoriske krav. Resultatet er en fremtidsrettet plattform som rigger havnene for langsiktig og trygg videre elektrifisering.

– Havner er i ferd med å utvikle seg til energihuber. Sammen med Shorly ønsker vi å ta en ledende rolle i denne utviklingen og bidra til at havner får tilgang til robuste og fleksible løsninger for fremtiden, sier Styrk Bekkenes i Seacap.

I løpet av våren gikk Morrow Batteries konkurs, det eneste av selskapene som klarte å etablere batteriproduksjon i Norge. Konkursoppgjøret foregår nå, og staten har en unik mulighet til å ta over et samfunnskritisk industriprosjekt.

Entusiasmen for grønn industri i Norge er for øyeblikket lav. Ny grønn og bærekraftig industri skulle være en kombinasjon av en klimaløsning, og bidra til en omstilling av industrien ut av oljealderen. Da de fleste industriprosjektene stanset opp, forsvant ambisjonene. 

Forlengelse av norsk oljeutvinning er nå den eneste industrisatsingen flertallet på Stortinget har tro på. Men oljeindustrien går en turbulent framtid i møte. Norges viktigste marked for olje og gass, EU, har klarte ambisjoner om å fase ut fossil energi.

Å fortsette med olje er i realiteten mer risikabelt enn å gjenreise satsingen på grønn industri.

Behovet vokser enormt

Staten bør kjøpe opp konkursboet til Morrow Batteries, og av flere grunner enn at vi trenger grønn industri og klimaløsninger.

Batteriteknologi og -produksjon er i ferd med å bli en av de viktigste strategiske industriene i årene som kommer. Staten er allerede eier av strategisk viktig industri og infrastruktur, som kraftproduksjon, kraftforsyning, infrastruktur og våpenproduksjon.

Om få år vil batteriproduksjon være like viktig som de øvrige industrisektorene staten allerede eier, og kunne inngå i statens portefølje over industri det er nødvendig at Norge eier selv.

Behovet for flere batterier og ny batteriteknologi vokser raskt.

Kravet fra deler av næringslivet om kutt i dieselavgifter avslører at det trengs en batterirevolusjon i transportsektoren, landbruk og bygg og anlegg. Norge har vært en pioner for elektrifisering av transport, med subsidiering av elbiler og krav til elektrifisering av ferger og anleggsmaskiner.

I stedet for å fortsette å subsidiere bruk av batterier importert fra andre land, burde staten investert i produksjon og teknologiutvikling som kan gi eksportinntekter.

Et viktig poeng med Morrow var at de ikke bare satset på batteriproduksjon, men teknologiutvikling. Selskapet bygget opp en fabrikk i Arendal og et senter for batteriforskning i Grimstad.

Å sikre fortsatt norsk eierskap til denne teknologiutvikling, i nærhet av faktisk produksjon, vil kunne gi Norge mulighet til å utvikle teknologiske nisjer som på sikt blir lønnsomme.

Fornybart med lagring

Kritikere av det grønne skiftet har ofte påpekt svakhetene med solkraft (om natta) og vindkraft (når det ikke blåser). Utvikling av batterier for lagring av fornybar kraft tilknyttet strømnettet (BESS) er i rask utvikling, og er i ferd med å gjøre denne svakheten overflødig.

Et annet eksempel på nye nisjer for batterier er droner og våpen. Fronten i Ukraina domineres nå fullstendig av droner, hvor de fleste drives av batterier. Fra noen tusen droner i året, har Ukraina økt produksjonen til mange millioner droner hvert år. De fleste av disse trenger batterier, som i dag produseres i Kina.

Neste våpenteknologiske nyvinning er bakkedroner, som består av hjul, fjernstyring og batterier. I dag er det enighet om at den norske staten skal eie halvparten av Kongsberg og Nammo som produserer ammunisjon.

Men våpenutviklingen i Ukraina betyr at ammunisjonen i dag ikke skytes ut med kanon, men flys inn med propell og batteri.

Det gir ikke mening at Norge og Europa skal lage granatene selv, men være avhengige av batterier fra Kina.

Med kollapsen av Northvolt i Sverige og Morrow i Norge har Kina mistet to viktige batterikonkurrenter. Det øker Kinas internasjonale dominans innen batterier ytterligere, en geopolitisk utfordring ikke bare for Norge, men for hele Europa.

Å ta eierskap til Morrow bidrar til å balansere Kinas tilnærmede monopol over batterier.

Vi må skape vinnere

I Norge finnes det en frykt for at staten skal forsøke å «plukke vinnere», fordi det ofte ender med at man satser på feil teknologi og taper fellesskapets penger.

Å foreslå at Næringsdepartementet skal gå inn som eier av Morrow vil sannsynligvis få deler av høyresida til å sette kaffen i vrangstrupen og begynne å skrive kronikker i affekt.

Men vi bør være mer bekymret for at vi mister industri til utlandet, enn at vi tør å satse på en industri som er strategisk viktig. Det er fullt mulig at det blir lønnsomt på sikt, og gir inntekter til fellesskapet. Staten bør være mindre bekymret for å plukke feil, og mer opptatt av å skape vinnere.

Industriens rolle for samfunnsutvikling og økonomi må ikke undervurderes. Alternativet til at staten tar en mer offensiv rolle i industriutviklingen, er at vi mister industrien ut av Norge. Konsekvensen blir industridød, som igjen rammer arbeidsplasser og lokalsamfunn.

At staten tar over Morrow Batteries, hvor man allerede sitter på eierandeler, er en investering i en teknologi og industri vi vet vil være strategisk viktig i tiår som kommer.

Prisen vil være en brøkdel av hva Norge har tjent på økte oljepriser fra krigen mot Iran. Som bonus beholder vi arbeidsplasser og opprettholder et levende lokalsamfunn.

Kronikken ble først publisert i FriFagbevegelse