“I juni 2026 kom vi over flere annonser på finn.no og facebook, der det ble søkt etter elektrikere til Tydal Data Center. På samme tid hadde mange trønderske bedrifter for lite å gjøre, og flere av fagforeningens medlemmer var permitterte. Dette måtte vi undersøke”, skriver fagforeningen. 

Etter en del forarbeid dro fagforeningsleder Eystein Garberg på uanmeldt besøk til Tydal, sammen med kontorsekretær Rakel Strøm. 

– Vi var på utkikk etter firmaet VTS Elektro. I forkant fant vi ut at de har kontoradresse i Buskerud, at de ikke var bundet av tariffavtale og at de heller ikke var medlemmer av arbeidsgiverorganisasjonen NHO Elektro, forteller Garberg.

På byggeplassen kom de raskt i kontakt med et par innleide elektrikere, som gav dem  telefonnummeret til «Boss».

Eystein ringte «Boss».

Lokalavisa Selbyggen skrev om saken først. 

– Vi fikk kontakt med bedriftens representanter, som kom ut for en hyggelig prat. De bekreftet at de leide inn elektrikere fra et bemanningsbyrå. 

Eystein gjorde dem oppmerksomme på at dette ikke er tillatt i henhold til Arbeidsmiljøloven, siden bedriften ikke er bundet av tariffavtale. Han oppfordret også til at bedriften organiserte seg i NHO Elektro og informerte om at både de og de regionale fagforeningene rundt omkring i landet kan være behjelpelige med å finne ledige elektrikere i andre elektrofirma. 

– I Trøndelag ønsker vi ikke å bruke bemanningsbyrå!

Selv om VTS Elektro i utgangspunktet avviste at de drev ulovlig, hadde partene en konstruktiv dialog i etterkant. 

– Etter en ekstra sjekk med deres jurist fikk vi tilbakemelding om at de ville tilby de åtte innleide faste ansettelser. De ville også melde seg inn i NHO Elektro og oppfordre de ansatte til å fagorganisere seg.

Fagforeningen sendte også et tips til Arbeidstilsynet, både for å synliggjøre brudd på innleiereglene og fordi vi ikke visste hvordan bedriften ville reagere på opplysningene. Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn 12. august som både bekreftet at fagforeningens påstand var korrekt, men også at bedriften allerede hadde rettet opp det ulovlige forholdet. VTS Elektro ble allikevel pålagt å etablere en skriftlig rutine for å sikre lovlig innleie i fremtiden. Tilsynet avdekket også at verneombudet i bedriften var samme person som styreleder! Bedriften ble derfor pålagt å sørge for at de ansatte velger et verneombud. 

Bygg- og anleggsanalysen fra BDO er en av landets mest omfattende analyse av bransjen, og har siden 2018 gitt et samlet bilde av utviklingen i det som betegnes som Norges største fastlandsindustri.

– Analysen har etablert seg som en viktig temperaturmåler for bransjen og gir innsikt i utviklingstrekkene som vil prege årene fremover, sier Henning Dalsegg, partner og nasjonal bransjeleder for bygg og anlegg i BDO.

Marginene snur, men bedringen gjelder ikke alle

Færre konkurser, rekordhøy oppkjøpsaktivitet

Boligbygging henger etter, offentlige investeringer holder aktiviteten oppe

Kunstig intelligens tar av i bransjen

Kjønnskravet flytter styrene

Produktiviteten vokser saktere

Bravida tar i år imot 179 nye lærlinger innen blant annet elektro, rør, ventilasjon og automasjon. Det er 28 flere enn ved fjorårets inntak, tilsvarende en økning på 18,5 prosent.

Med 510 lærlinger i Norge fortsetter Bravida å være en betydelig lærebedrift innen tekniske fag. Lærlingene er en viktig del av Bravidas langsiktige arbeid med å sikre fremtidig kompetanse og rekruttering.

Satser på fagarbeidere i et krevende marked

– Det er tøffe tider i deler av bygg- og anleggsmarkedet, men vi har tro på fremtiden. Vi har en ordresituasjon som gjør at vi ser behovet for flere fagarbeidere fremover. Derfor velger vi å øke lærlinginntaket nå. Det handler om å sikre kompetansen og arbeidskraften vi trenger på lengre sikt, sier Bakke.

Han mener næringen har et felles ansvar for å sørge for at det utdannes nok fagarbeidere til å møte fremtidens behov.

– Oppgavene som skal løses i byggenæringen fremover krever dyktige fagarbeidere. Derfor har hele næringen et felles ansvar for å utdanne dem, og vi ønsker å gå foran med et høyt og målrettet lærlinginntak.

Saken fortsetter under bildet:

Stabil interesse blant kvinnelige søkere

Av de 179 nye lærlingene er 16 kvinner. Totalt har Bravida nå 51 kvinnelige lærlinger, tilsvarende rundt 10 prosent av lærlingene.

– Vi ser en stabil interesse blant kvinnelige søkere, og det er positivt. Samtidig ser vi et stort potensial for å rekruttere flere kvinner til fagene våre. Skal vi møte fremtidens kompetansebehov, må vi bli flinkere til å rekruttere bredere, sier Bakke.

Stort behov innen elektro og automasjon

Bravida tar inn lærlinger innen flere fagområder, blant annet rør, elektro, automasjon og ventilasjon. Behovet varierer mellom fagene, men særlig elektrifisering og automatisering skaper etterspørsel etter spesialiserte fagarbeidere innen elektro og automasjon.

– Elektrifiseringen og automatiseringen av samfunnet skaper et stort behov for fagkompetanse. Samtidig ser vi at markedet er mer krevende på enkelte områder, blant annet innen vvs-faget. Det gjør det enda viktigere at vi har et langsiktig perspektiv på kompetanse og rekruttering, sier Bakke.

Fakta om Bravidas lærlinger

• 179 nye lærlinger i 2026
• 151 nye lærlinger i 2025
• 510 lærlinger totalt
• 51 kvinnelige lærlinger totalt
• Lærlinger innen blant annet elektro, rør, automasjon og ventilasjon

MIE-nettverket har som mål å støtte og sikre kontinuitet for eksisterende initiativer og motiverer til nye initiativer som fremmer mangfold i bransjen. Dette inkluderer støtte og kontinuitet i for eksempel økonomi, ressurser, synlighet og samarbeid. Nettverket er bygget på et bredt og godt samarbeid mellom alle aktørene i bransjen og med fokus på å skape positive tiltak over hele landet.

– Som styremedlem ønsker jeg å bidra gjennom økt fokus på mangfold. Samtidig er det en ubalanse i elektrobransjen med overvekt av menn. Derfor er fokus og langsiktig målrettet arbeid med å få rekruttert flere kvinner viktig, sier Hansen. 

Skal vi nå målene om å elektrifisere Norge, er det behov for flere hender og flere kloke hoder i elektrobransjen, påpeker han. 

– Det betinger at  vi må lykkes på lik linje som for eksempel Det norske forsvaret og politiet, som har hatt stor økning i kvinneandel takket være et langvarig fokus på mangfold. Også bilbransjen ser en økning i i kvinner innen lakkering og oppretting. Hvorfor skulle ikke vår bransje lykkes på samme måte, spør han retorisk. 

– Det første vi må gjøre, er å øke synligheten og snakke om mangfold og hvorfor det er viktig. Det arbeidet starter nå! 

Kontrakten har en verdi på 158 millioner kroner ekskl. merverdiavgift. Den omfatter om lag 630 kilometer veg langs E39, E136, rv. 70, rv. 658 og rv. 651, samt tilhørende gang- og sykkelveger.

– Elektrotekniske anlegg er en kompleks og svært viktig del av vegnettet vårt, selv om de for mange trafikanter er nesten usynlige. Belysning, trafikkstyring, overvåking, tunnelventilasjon og ulike varslingssystemer har stor betydning for både trafikksikkerhet og framkommelighet. Med denne kontrakten skal vi sørge for at anleggene fungerer i hverdagen, samtidig som vi videreutvikler viktige løsninger for framtidens vegnett, sier seksjonssjef Stine Christensen i Statens vegvesen.

Viktige systemer skal fungere når det gjelder

Kontrakten omfatter drift, vedlikehold, kontroll, feilretting og videre utvikling av de elektriske anleggene.

Blant annet inngår 32 tunneler med elektriske anlegg, 33 bruer med elektriske anlegg, 18 trafikksignalanlegg, 15 værstasjoner, 94 tellepunkter og 14 automatiske trafikkontrollanlegg (ATK). I tillegg omfattes rundt 3500 lyspunkter utenfor tunnel.

Mange av systemene er viktige verktøy for å overvåke vegnettet og håndtere hendelser. Værstasjoner og tellepunkter gir informasjon til Statens vegvesen, mens blant annet trafikkstyringssystemer, belysning og tekniske installasjoner i tunnelene bidrar til sikker og effektiv trafikkavvikling.

– Når en teknisk installasjon fungerer, er det ikke sikkert trafikantene legger merke til den. Men dersom belysningen svikter, et trafikksignalanlegg stopper eller et viktig system i en tunnel ikke fungerer, kan konsekvensene være store. Derfor er god drift og beredskap på disse anleggene en viktig del av trafikksikkerhetsarbeidet vårt, sier Christensen.

Vil bygge videre på fagmiljøet

For BMO er den nye kontrakten viktig både for virksomheten i Møre og Romsdal og for utviklingen av selskapet.

– Denne kontrakten betyr mye for oss i BMO Elektro. Den er en anerkjennelse av kompetansen og innsatsen til våre ansatte, og gir oss samtidig muligheten til å bygge videre på et sterkt fagmiljø i Møre og Romsdal. Vi liker krevende oppgaver, og denne kontrakten stiller høye krav til både fagkompetanse, beredskap og gjennomføringsevne – akkurat der vi mener BMO er på sitt beste, sier daglig leder Eivind Roska i BMO.

Han peker også på at kontrakten vil gi aktivitet og muligheter for videre utvikling i selskapet.

– Samtidig skaper kontrakten aktivitet, arbeidsplasser og muligheter for videre utvikling i hele selskapet. Vi er stolte av tilliten og gleder oss til å komme i gang, sier Roska.

Skal også utvikle løsningene videre

Elektroentreprenøren skal ikke bare sørge for at eksisterende anlegg er i drift. Kontrakten omfatter også videreutvikling av de tekniske løsningene på vegnettet.

For Statens vegvesen er dette viktig i takt med at stadig mer teknologi tas i bruk for å overvåke, styre og informere om trafikken.

– Teknologien på vegene utvikler seg raskt, og vi er avhengige av gode fagmiljøer som kan både drifte dagens løsninger og bidra til å utvikle morgendagens. Målet er at teknologien skal gi trafikantene bedre sikkerhet og framkommelighet, samtidig som vi får et mer robust vegnett, sier Christensen.

Fakta om kontrakten

Oppstart: 1. september 2026

Entreprenør: BMO Elektro AS

Varighet: Fem år

Kontraktsverdi: 158 millioner kroner ekskl. merverdiavgift

Omfang: Om lag 630 kilometer europa- og riksveg, samt tilhørende gang- og sykkelveger

Vegstrekninger: E39, E136, rv. 70, rv. 658 og rv. 651

Omfatter blant annet: 32 tunneler, 33 bruer med elektriske anlegg, 18 trafikksignalanlegg, 15 værstasjoner, 94 tellepunkter, 14 ATK-anlegg og rundt 3500 lyspunkter utenfor tunnel

Kontrakten er en av seks driftskontrakter som hadde oppstart 1. september:

Kontrakten skal sikre drift av kritisk infrastruktur og bidra til videre utvikling av tekniske løsninger som styrker trafikksikkerheten. Kontrakten har en verdi på 153 millioner kroner ekskl. merverdiavgift og gjelder i fem år, med mulighet for inntil tre års gjensidig opsjon, melder Statens vegvesen.

Veinettet som omfattes av kontrakten er på rundt 900 kilometer og inkluderer E6, E14, E39, rv. 70 og rv. 706, samt tilhørende gang- og sykkelveier.

– Elektrotekniske anlegg er en kompleks og svært viktig del av veinettet vårt, selv om de i stor grad er usynlige for trafikantene. De skal fungere hele døgnet og året rundt, og er avgjørende for at vi skal kunne håndtere hendelser, informere trafikanter og opprettholde trygg og effektiv trafikkavvikling. Vi skal både ta vare på anleggene vi har i dag og videreutvikle løsninger som kan gjøre vegnettet enda tryggere og mer robust, sier seksjonssjef Stine Christensen i Statens vegvesen.

Avansert teknologi langs vegene

Kontrakten omfatter langt mer enn belysning. Traftec skal blant annet drifte og vedlikeholde tekniske installasjoner i 19 tunneler, ni trafikksignalanlegg, 23 værstasjoner, 78 trafikkregistreringsstasjoner og 18 automatiske trafikkontrollpunkt.

I tillegg omfattes rundt 400 variable skilt tilknyttet tunnel, 145 variable skilt i dagen, 15 bruer med elektriske anlegg, 40 underganger med belysning og rundt 10 200 belysningspunkter langs veg.

Systemene brukes blant annet til å overvåke trafikken, registrere vær- og trafikkforhold og gi informasjon og varsling til trafikantene. I tunnelene spiller de tekniske anleggene også en viktig rolle for sikkerhet og beredskap.

– Vi er avhengige av at de tekniske systemene fungerer når det oppstår en hendelse. Overvåking, sensorer, kameraer, variable skilt, belysning og andre installasjoner gjør oss bedre i stand til å oppdage situasjoner og sette inn riktige tiltak. Det er derfor dette er en så viktig del av veidriften, selv om mye av arbeidet foregår uten at trafikantene ser det, sier Christensen.

Vil utvikle fagmiljø og rekruttere flere

For Traftec er kontrakten viktig for selskapets videre satsing på drift og vedlikehold av elektroinfrastruktur i regionen.

– Denne kontrakten er viktig for Traftec og vår virksomhet i Trøndelag. Den gir oss mulighet til å videreutvikle fagmiljøet vårt regionalt og styrker vår satsing på drift og vedlikehold av kritisk elektroinfrastruktur på riksveinettet, sier Espen Rønning i Traftec.

Han trekker samtidig fram behovet for å bygge kompetanse for framtiden.

– Kontrakten gir også et viktig grunnlag for rekruttering og utvikling av nye fagarbeidere. Vi ønsker å bidra til å utdanne flere lærlinger og elektrikere innen samferdsel, slik at vi sikrer nødvendig kompetanse for fremtidens drift og vedlikehold av infrastrukturen, sier Rønning.

Skal holde dagens anlegg i drift – og utvikle nye løsninger

Traftec skal gjennom kontrakten utføre kontroll, funksjonstesting og internkontroll, periodisk vedlikehold, feilretting og reparasjoner. Kontrakten omfatter også utskifting og installasjon av komponenter og anlegg, samt videreutvikling av de tekniske løsningene.

– Vi får stadig mer teknologi inn i veinettet, og det stiller større krav til kompetansen som skal drifte og vedlikeholde systemene. Derfor er det viktig at vi både har gode fagmiljøer og bygger kompetanse for framtiden. Sammen med Traftec skal vi sørge for at teknologien fungerer for trafikantene og bidrar til økt sikkerhet og bedre framkommelighet, sier Christensen.

For Statens vegvesen er et velfungerende elektroanlegg en forutsetning for at mange av de andre funksjonene på vegnettet skal fungere som de skal.

– Målet er at trafikantene skal kunne stole på at systemene er der når de trenger dem. Når alt fungerer, er elektroinfrastrukturen nesten usynlig. Det er nettopp slik det skal være, sier Christensen.

Fakta om kontrakten

Oppstart: 1. september 2026

Entreprenør: Traftec AS

Varighet: Fem år, med mulighet for inntil tre års gjensidig opsjon

Kontraktsverdi: 153 millioner kroner ekskl. merverdiavgift

Omfang: Om lag 900 kilometer europa- og riksvei, samt tilhørende gang- og sykkelveier

Veistrekninger: E6, E14, E39, rv. 70 og rv. 706

Omfatter blant annet: 19 tunneler, ni trafikksignalanlegg, 23 værstasjoner, 78 trafikkregistreringsstasjoner, 18 ATK-punkt, rundt 545 variable skilt og om lag 10 200 belysningspunkter

Kontrakten er en av seks driftskontrakter som hadde oppstart 1. september:Styrker kvalitet og beredskap i driften av riksvegene | Statens vegvesen

Fakta om Statens vegvesens driftskontrakter:

• All drift og vedlikehold av riksveier utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.
• Veidriftskontraktene omfatter løpende ansvar for å holde vegene trygge og framkommelige og ivareta beredskap. Kontraktene inkluderer blant annet vinterdrift som brøyting og strøing, renhold, trafikkberedskap og enkelt vedlikehold. Asfaltering, vegoppmerking, større vedlikeholdsarbeider og utbedringer kommer utenom.
• Elektrodriftskontraktene omfatter blant annet veilys, signalanlegg og elektroinstallasjoner som værstasjoner, ventilasjon og sikkerhetssystemer i tunnel.
• Fram til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veier. Etter reformen har Statens vegvesen ansvar for riksveiene, inkludert europaveier. Statens vegvesen kan likevel inngå avtaler med fylkeskommuner om felleskontrakter.
• Statens vegvesen har 29 veidriftskontrakter for riksvei over hele landet, inkludert en felleskontrakt med fylkesvei. Antall elektrodriftskontrakter er 19. Se hele oversikten her.
• Standard kontraktsperiode er fem år, med mulighet for gjensidig opsjon på inntil tre år. I tillegg har Statens vegvesen opsjonsrett på ytterligere ett år.
• Statens vegvesen forventer å bruke rundt 7 milliarder kroner på løpende drift av riksveiene i 2026.

– Dette er første gang vi leverer batteri som en tjeneste. Prosjektet markerer starten på vår strategiske satsing på store batterisystemer med avansert styring i næringsbygg, innleder Terje Borkenhagen, daglig leder i Enny.

Skal lade anleggsmaskinene med solstrøm

Det første batterisystemet Enny leverer veier om lag 17,5 tonn og har en lagringskapasitet på hele 1 548 kilowattimer. Det tilsvarer batterikapasiteten til nær 19 Tesla Model 3-biler.

Solcelleanlegget teller 540 paneler som er montert på både tak og fasade. Anlegget kan oppnå 340 kilowattpeak og forventes å produsere 270 000 kilowattimer i året. Både solcelle- og batterianlegget er installert av BlueTec.

Prosjektleder i Akershusgartneren, Halvor Sjuve, forklarer at solstrømmen både skal brukes til å drifte bygget på 3 000 kvadratmeter og lade den voksende porteføljen av elektriske maskiner.

– Vi har et sted mellom 10 til 15 elektriske anleggsmaskiner i drift allerede, og flere kommer. Målet er at solstrømmen skal lade opp maskinene som brukes på utslippsfrie byggeplasser i Oslo og omegn, sier Sjuve.

Derfor etableres det også hurtigladere for tunge maskiner og kjøretøy, samt vanlige elbilladere. Ambisjonen er at eiendommen skal fungere som en egen energihub med solstrøm og batterier, støttet av avanserte styringssystemer.

Saken fortsetter under bildet

Sjuve ser store fordeler med moderniseringen. Selskapet består i dag av 130 ansatte og har levert anleggsarbeider til flere prestisjeprosjekter i Oslo der det stilles strenge krav til utslippsfrie anleggsmaskiner.

– Muligheten til å lade anleggsmaskiner med egenprodusert solstrøm kan bli et konkurransefortrinn. I tillegg har vi sluppet å binde opp kapital i sol- og batteriløsningen og får en større forutsigbarhet omkring strømkostnadene, sier Sjuve.

Starten på noe større

Enny har de siste årene hjulpet næringsbygg og boligselskaper med solceller – uten at kundene selv må investere. Nå tar selskapet steget videre og legger batteriteknologi inn i den samme modellen.

Borkenhagen peker på at batteriteknologien har modnet og prisene har falt betydelig de siste årene. Kombinert med høyere energipriser og et økende behov for smartere utnyttelse av strømnettet, der batterier kan få en større rolle, gjør satsingen riktig akkurat nå.

– Dette er en tydelig strategisk satsing for oss. Vi har investert i teknologi for styring og optimalisering av batterier, bygget kompetanse internt og inngått partnerskap som styrker både leveranse og drift. Målet er å senke terskelen for eiendomsbesittere å ta i bruk batterier, forklarer Borkenhagen.

Enny tar seg av søknader, finansieringen, installasjon, drift og optimalisering, mens kunden stiller arealer til disposisjon og reduserer sine energiutgifter.

Borkenhagen spår en massiv vekst i batteriløsninger i næringsbygg i årene fremover.

– Kombinasjonen av lokal energiproduksjon, batteriløsninger og avanserte styringssystemer som styrer strømmen dit det er mest hensiktsmessig til enhver tid er fremtiden. Det kan eksempelvis dreie seg om å kutte kostbare effekttopper, utnytte mer av egenprodusert solstrøm eller delta i Statnetts fleksibilitetsmarked der det også ligger en økonomisk oppside som vi deler med kundene, sier han og legger til:

– Næringsbygg går fra å være passive strømforbrukere til produsenter som kan støtte og balansere strømnettet. Bygges dette ut i storskala, vil det bidra til å redusere behovet for kostbare investeringer i strømnettet.

Han mener prosjektet hos Akershusgartneren er starten på en større endring der batterier blir en sentral del av energistrategien i norske næringsbygg. Enny har allerede flere batteriprosjekter under vurdering.

– Mange norske næringsbygg har mye å vinne på større batterisystemer. Fremover skal vi hjelpe dem med å hente ut gevinstene som ligger i avansert energilagring, avslutter Borkenhagen.

Om Enny:

Enny er et norsk energiselskap som leverer sol- og batteriløsninger til næringsbygg. Selskapet tilbyr helhetlige tjenester der Enny eier, finansierer, installerer og drifter anleggene – slik at kundene får tilgang til fornybar energi uten investering. Enny eies av OBOS og holder til på Lysaker.

Om Akershusgartneren:

Akershusgartneren AS ble grunnlagt i 2005 og er i dag et av Norges fem største anleggsgartnerfirmaer med 130 ansatte. Selskapet utfører alle typer anleggsgartnerarbeider for borettslag, næringsliv og offentlige oppdragsgivere i Oslo, Akershus og Innlandet, og driver i tillegg steinutsalg gjennom datterselskapet Stein og Utemiljø. Akershusgartneren er en del av den børsnoterte konserngruppen Green Landscaping Group.

Nå som Justervesenet starter tilsyn av ladepunkter, ba ladeselskapet Recharge om å få bli med på kontrollen. Målet var å se hvordan tilsynene gjennomføres i praksis, få demonstrert utstyret og bidra til åpen dialog mellom myndigheter og ladebransjen.

Når elbilister hurtiglader, beregnes prisen normalt ut fra hvor mange kilowattimer bilen mottar. Måleren i laderen er dermed selve grunnlaget for hva kunden blir belastet, og målingen må være innenfor fastsatte krav.

Må kunne stole på målingene

På Recharge-stasjonen på Esso Kjellerholen ble hurtigladeren koblet til Justervesenets nye mobile testanlegg. Utstyret kan simulere elbillading med opptil 1000 volt og 500 ampere, og brukes til å kontrollere hvor nøyaktig laderen måler energien som leveres.

– For elbilisten er poenget enkelt: Når du betaler for en viss mengde strøm, skal du kunne stole på at målingen er riktig. Her kontrollerer vi målesystemet i laderen mot vårt eget referanseutstyr, sier Even Børset Solstad, overingeniør og områdekoordinator for hurtiglading ved seksjon for forbrukermåling i Justervesenet.

Kontrollen på Kjeller viste svært høy målenøyaktighet og et resultat godt innenfor kravene som gjelder for den aktuelle ladertypen.

– Resultatet her er tilfredsstillende og godt innenfor kravene som gjelder for denne ladertypen, sier Solstad.

De neste tre ukene skal Justervesenet besøke et utvalg ladestasjoner fra ulike operatører rundt om i landet. Tilsynet omfatter blant annet kontroll av målere og instrumenter. Fremover vil Justervesenet gjennomføre tilsyn ved ladestasjoner i perioder av året, basert på risiko.

Ønsker tilsyn hjertelig velkommen

Den raske utbyggingen og økte bruken av hurtigladenettet de siste årene gjør at stadig flere elbilister er avhengige av stabil og pålitelig lading langs veien. Det gjør korrekt måling og tydelige kontrollrutiner stadig viktigere.

For Recharge handler tilsynet om tillit til både den enkelte lader og bransjen som helhet.

– Ladebransjen har vokst enormt på kort tid. Da er det sunt at en uavhengig myndighet kontrollerer at utstyret fungerer som det skal. For oss var det også viktig å forstå hvordan tilsynet gjennomføres i praksis og sikre at vi er godt rigget for kravene som gjelder. Derfor ønsker vi denne typen tilsyn hjertelig velkommen, sier Hans-Petter Bjørkli Tryggvason, kommunikasjonssjef i Recharge.

Han mener åpenhet rundt kontrollene er viktig for elbilistene.

– Tillit skapes gjennom åpne dører og uavhengige kontroller. Elbilistene skal kunne stole på at de betaler for riktig mengde strøm når de lader. Vi som bransje har alt å vinne på at kravene er tydelige og at det kontrolleres at vi følger dem, sier Tryggvason.

Det kan ligge et svært stort nytt marked foran norske elektroinstallatører.

Ikke nødvendigvis i form av at alle norske boliger skal ha et batteri i kjelleren, men i form av komplette energisystemer der solceller, batteri, elbillader, varmtvannsbereder, varmepumpe og energistyring spiller sammen.

NVE har nå batterier høyt på agendaen. I sin langsiktige kraftmarkedsanalyse fra 2025 skriver direktoratet at det forventes sterk vekst i ulike typer batterisystemer, og spesielt at batterier i kombinasjon med solkraft kan vokse mye.

I mars i år publiserte NVE dessuten en egen gjennomgang av batterier i energisystemet. Her slår direktoratet fast at batterier ventes å få en stadig viktigere rolle i hele energisystemet, særlig i kraftsektoren.

For elektrobransjen er det interessant.

For selv om markedet for hjemmebatterier fortsatt er lite i Norge, finnes det et enormt antall potensielle kunder.

1,2 millioner eneboliger

SSBs registerbaserte statistikk viser at det i 2024 var 1 219 208 husholdninger i enebolig i Norge. Totalt var det 2,58 millioner husholdninger.

Selvsagt er ikke alle eneboligene aktuelle for batteri.

Men tallet illustrerer størrelsen på markedet. Dersom bare noen få prosent av disse boligene etter hvert får installert et energilager, snakker vi om titusenvis av installasjoner.

Og batteriet er bare én del av leveransen.

Den store muligheten for elektroinstallatøren kan ligge i å levere hele energisystemet.

Solcellemarkedet er allerede etablert

Det finnes allerede et kundegrunnlag. Ved utgangen av tredje kvartal 2025 hadde Norge 35 404 plusskunder – kunder som produserer egen strøm. I løpet av kvartalet kom det 800 nye, hvorav 688 var husholdninger.

Det betyr at det allerede finnes flere titusen norske husholdninger med egen strømproduksjon.

For disse kundene er batteriet spesielt interessant.

Solcelleanlegget produserer mest når solen skinner. Batteriet kan lagre en del av overskuddet slik at strømmen kan brukes senere. Dermed kan kunden øke andelen av solstrømmen som brukes i egen bolig.

Men det er viktig å ikke overselge effekten.

Et batteri gjør ikke nødvendigvis solcelleanlegget lønnsomt i seg selv. Verdien av batteriet avhenger blant annet av strømprisene, prisvariasjonen gjennom døgnet, batteriets pris og levetid og hvor mye av produksjonen som ellers ville blitt solgt ut på nettet.

Batteriet trenger flere inntektskilder

Det er nettopp derfor utviklingen mot smarte energisystemer er så viktig. Et batteri som bare lades med overskuddsstrøm fra solcellene og brukes senere, har én hovedoppgave.

Et batteri som styres intelligent, kan gjøre langt mer:

• lades når strømmen er billig
• brukes når strømmen er dyr
• lagre overskudd fra solcellene
• bidra til å holde boligens effekttopper nede
• samspille med elbillading
• samspille med varmtvannsbereder og oppvarming
• inngå i større fleksibilitetsløsninger.

NVE peker nettopp på batterienes evne til å flytte energibruk i tid som en viktig egenskap i kraftsystemet. Det siste kan bli særlig interessant. Hvis mange små batterier kan styres samlet, kan de i prinsippet fungere som én større fleksibilitetsressurs.

Da kan verdien av batteriet bli større enn bare besparelsen på boligeierens egen strømregning.

Her ligger det foreløpig en flaskehals. 

Det norske markedet mangler imidlertid fortsatt en viktig del av regnestykket. Hjemmebatterier har ikke noen egen generell Enova-støtte. Enova har støtte til solcelleanlegg og til pris- og effektstyrt energilagring i boliger, men den sistnevnte ordningen handler om å styre boligens energilagre – blant annet varmtvannsbereder, varmekabler og elbil – og er ikke en generell støtteordning for selve batteriet.

Enova krever blant annet at styringssystemet skal kunne styre minst to energilagre og automatisk hente inn timepris og styre energibruken ut fra strømpris og boligens totale forbruk.

Det er egentlig et interessant signal. For Enovas ordning bygger på samme grunnidé som ligger bak hjemmebatteriene: energi skal ikke bare produseres og brukes – den skal styres i tid.

Norge ligger etter Tyskland

Utviklingen i Tyskland viser samtidig hva som kan skje når økonomien blir mer attraktiv.

Ved utgangen av 2025 hadde Tyskland rundt 2,2 millioner batterilagringssystemer, med en samlet kapasitet på 25,5 GWh. Antallet økte med rundt en tredel i løpet av 2025.

NVE trekker selv fram utviklingen i Europa når direktoratet vurderer framtidig batteribruk, og peker spesielt på kombinasjonen solkraft og batterier.

Norge har foreløpig ikke hatt den samme utviklingen.

En viktig forskjell er økonomien.

For en norsk boligeier må et batteri i praksis konkurrere med verdien av å kjøpe og selge strøm gjennom nettet. Samtidig påvirkes lønnsomheten av strømprisene, nettleien og hvor mye batteriet faktisk kan utnyttes.

Nettleien gir en ekstra dimensjon

Norske husholdninger betaler nettleie gjennom energiledd og fastledd, mens fastleddet hos nettselskapene normalt er knyttet til kundens kapasitetstrinn. NVE beskriver dette som en modell der kundens effektuttak påvirker hvilket kapasitetsledd kunden betaler.

Det betyr at smart styring av boligens forbruk kan ha en verdi også uten at kunden har solceller.

Et batteri kan for eksempel bidra til å unngå at batterilading, elbillading, varmtvannsbereder og oppvarming trekker strøm fra nettet samtidig.

Men også her må man være forsiktig med markedsføringen: Det er ikke slik at et hjemmebatteri automatisk gir store besparelser på nettleien.

Verdien avhenger av den konkrete tariffen, boligens forbruksmønster og hvor effektivt styringssystemet klarer å redusere toppene.

Derfor er styringssystemet kanskje viktigere enn batteriet

Det kan bli en viktig endring for elektrobransjen. Tidligere var elektrikeren først og fremst den som installerte elektriske komponenter. I det nye energimarkedet kan installatøren i større grad bli systemintegrator. Kunden kan komme med et ønske om å «spare strøm», men løsningen kan bestå av:

Solceller + batteri + elbillader + varmtvannsbereder + varmepumpe + energistyring. Og verdien ligger i samspillet.

Enova beskriver allerede et slikt system der varmtvann, gulvvarme og elbil kan behandles som energilagre som flytter energibruken til tidspunkt med lavere strømpris.

Batteriet blir da bare ett av flere energilagre i boligen.

Det store spørsmålet: Når blir det lønnsomt?

Det finnes ikke ett svar. For noen boliger kan batteriet være interessant allerede i dag. For andre vil regnestykket være langt dårligere. Prisene på komplette hjemmebatterier varierer betydelig mellom leverandører og løsninger, og det finnes ikke noe offentlig norsk standardtall som kan brukes til å beregne lønnsomheten for alle boliger.

Det er derfor viktig å være skeptisk til bastante påstander om at «et hjemmebatteri betaler seg på X antall år». Batteriets økonomi må beregnes ut fra den enkelte boligens forbruk, solproduksjon, strømavtale, nettleie, batteristørrelse, investeringskostnad og styringsstrategi.

Det er nettopp denne kompleksiteten som kan bli en forretningsmulighet for elektrobransjen.

Fra produkt til tjeneste

I stedet for å selge et batteri til 80.000 eller 100.000 kroner kan installatøren i framtiden selge en energipakke.

Den kan inneholde:

Kartlegging: Analyse av boligens forbruk og effektuttak.

Produksjon: Solceller dersom forholdene ligger til rette for det.

Lagring: Batteri dimensjonert etter faktisk forbruk og produksjon.

Styring: Automatisk optimalisering av strømbruk, lading og energilagring.

Lading: Integrasjon mot elbil og elbillader.

Service: Overvåking, oppdateringer og optimalisering over tid.

Dette kan gi installatøren en helt annen og mer langsiktig kunderelasjon enn en tradisjonell engangsinstallasjon.

Hva må skje før markedet eksploderer?

Det er særlig fire forhold som peker seg ut.

1. Batteriprisene må videre ned

Batteriet må bli billig nok til at kunden ikke bare kjøper det fordi teknologien er interessant, men fordi regnestykket er attraktivt.

2. Batteriet må få flere oppgaver

Ren lagring av solstrøm gir begrenset verdi. Kombinasjonen av sol, prisoptimalisering, effektstyring og fleksibilitet gir et langt større potensial.

3. Fleksibilitetsmarkedet må utvikles

Hvis tusenvis av små batterier kan aggregeres og selge fleksibilitet til kraftmarkedet eller nettet, kan dette bli en ny inntektskilde.

NVE peker nettopp på batterienes økende betydning for både kraftmarkedet og driften av kraftnettet.

4. Teknologien må bli enklere

Boligeieren skal ikke måtte følge med på strømprisen og manuelt bestemme når batteriet skal lades.

Det må skje automatisk.

Det er her styringssystemene og installatørens kompetanse kommer inn.

Et nytt marked – men ikke helt ennå

Det er derfor vanskelig å si at hjemmebatterier allerede er et massemarked i Norge. Det er de ikke.

Men mye tyder på at rammebetingelsene rundt batterimarkedet er i ferd med å endres.

NVE forventer betydelig vekst i batterier og fleksibilitet. Europa viser at hjemmebatterier kan få svært stor utbredelse. Norge har over 1,2 millioner husholdninger i eneboliger og allerede mer enn 35.000 plusskunder.

Samtidig finnes det ingen generell støtte til selve hjemmebatteriet, og lønnsomheten er fortsatt for usikker til at de fleste norske boligeiere vil kaste seg over teknologien.

Det kan imidlertid være nettopp i denne fasen elektrobransjen bør begynne å posisjonere seg.

For når batteriprisene faller, styringssystemene blir bedre og flere inntektsmuligheter åpner seg, kan overgangen gå raskt.

Da vil vinnerne neppe være de som bare kan montere et batteri. De vil være installatørene som kan designe, installere og styre hele energisystemet i boligen.

Kilder: 

NVE – Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025
NVE – Batterier i energisystemet, mars 2026
SSB – Boforhold, registerbasert
NVE/RME – Plusskunder, 3. kvartal 2025
NVE – Nettleie for forbruk
Enova – Markedsutvikling 2024
TU – Enova og hjemmebatterier
TU – Enova og hjemmebatterier

Dette er den høyeste elbilandelen i en måned noensinne, og det betyr at vi elektrifiserer personbilmarkedet i et imponerende tempo, sier Christina Bu.

Samtidig viser tallene at hele landet er med. Nordland har en av de høyeste elbilandelene med 99,5 prosent.

– Nordland og flere andre distriktsfylker har faktisk høyere elbilandel enn Oslo og Akershus. Det viser at elbil også fungerer i distriktene, sier Bu.

Elektriske varebiler

I varebilmarkedet derimot, går det tregere med en salgsandel på 44,9 prosent. Det er betydelig lavere enn rekorden på 64,5 prosent i januar i år.

Fra i dag, 1. september, øker engangsavgiften på fossile varebiler med 15 000 kroner. Bu er derfor ikke overrasket over at fossile varebiler opplevde økte salgsandeler i slutten av august:

– Nå er det noen som benytter sjansen til å kjøpe en fossil varebil før prisøkningen trer i kraft, samtidig betyr avgiftsøkningen på forurensende varebiler at elektriske varebiler vil konkurrere bedre på pris i tiden som kommer, sier hun.

Hun forventer derfor høyere el-andeler i varebilmarkedet framover, men mener samtidig det må sterkere lut til.

– Fremdeles har de fossile varebilene en betydelig avgiftsrabatt sammenlignet med fossile personbiler. Den rabatten bør fases ut i statsbudsjettene framover, sier Bu og legger til:

– Vi forventer at regjeringen i forslag til statsbudsjett bidrar til å gjøre elektriske varebiler mer attraktive. Det er helt nødvendig skal vi nå Stortingets mål om at det kun skal selges nye elektriske varebiler i 2029, sier Bu.

Fakta

Alle tall er hentet fra Opplysningsrådet for veitrafikken, OFV.

Elbilandel nye biler, per fylke

Fylke – August 2026 (personbil) – August 2026 (varebil)

Østfold – 99,8 % – 47,5 %

Nordland – 99,5 % – 40,0 %

Telemark – 99,4 % – 36,5 %

Vestfold – 99,4 % – 35,8 %

Trøndelag – 99,3 % – 55,4 %

Vestland – 98,9 % – 53,5 %

Møre og Romsdal – 98,9 % – 48,9 %

Buskerud – 98,8 % – 43,4 %

Innlandet – 98,6 % – 50,0 %

Rogaland – 98,5 % – 45,2 %

Oslo – 98,4 % – 42,6 %

Akershus – 98,2 % – 38,7 %

Agder – 98,2 % – 50,3 %

Troms – 97,8 % – 25,7 %

Finnmark – 89,0 % – 20,7 %