Integrert lysbuebeskyttelse
Tradisjonelle løsninger for lysbuebeskyttelse har vært avhengige av eksterne kontrollenheter og dedikert kabling. I Emax 3 er denne funksjonaliteten integrert i bryteren gjennom det innebygde vernet, noe som bidrar til færre grensesnitt og redusert kompleksitet.

Saken fortsetter under bildet:

Viktige egenskaper:

• Rask deteksjon og utkobling: Samspill mellom sensorer og innebygde beskyttelsesfunksjoner gir kort responstid ved lysbuefeil.
• Kompakt løsning: Integrasjonen eliminerer behovet for eksterne lysbuereleer og frigjør plass i tavlen.
• Forenklet installasjon: Mindre kabling reduserer installasjonstid og potensielle feilkilder.
• Digital tilgjengelighet: Systemdata kan hentes ut via støttede kommunikasjonsprotokoller for overvåking, analyse og varsling.

Tilpasset kritiske installasjoner
Lysbuefeil kan utvikle svært høye temperaturer på kort tid og utgjør en betydelig risiko i elektriske anlegg. Emax 3 er utviklet for å reagere tidlig i hendelsesforløpet, noe som kan bidra til å begrense skadeomfang. Løsningen er særlig relevant for installasjoner med høye krav til driftssikkerhet og personsikkerhet, som datasentre, sykehus og industrielle anlegg.

Ideen om et «landslag for mikrobrikker og sensorer» ble lansert første gang Sensor Decade ble arrangert, i juni 2022. To år senere sa digitaliseringsminister Karianne Tung at vi sammen må tenke hvordan vi kan benytte teknologi for å møte nye utfordringer. 

– Vi går inn i et ti-år hvor vi vil kjenne på at vi mangler ressurser innen tre områder: Finansiering, mennesker og natur, sa Tung fra åpningen i 2024. 

Siden den gang har beredskap og sikkerhet også blitt mer aktuelt, noe som vil bli løftet tematisk under årets Sensor Decade, som arrangeres i Oslo 3. og 4. juni. 

Verdensledende nisjeaktører

I Norge har vi verdensledende aktører innen avansert teknologi, men de er spredt på tvers av bransjer. Sensor Decade er en av få konferanser hvor interessenter innen sensorteknologi inviteres spesielt. Foredragsholderne kommer fra industri og universitet i Norge, i tillegg til internasjonale navn fra blant annet Niels Bohr Instiuttet, Ferdinand Braun instituttet og Umeå universitet. 

– Første gang vi arrangerte en to-dagers konferanse om sensorer må jeg innrømme at vi tenkte det kanskje var for smalt, men nå har vi sett hvor mange nye initiativ, prosjekter og samarbeid som kommer ut av en slik møteplass. Vi trenger å se hva andre gjør, slik at vi kan inspirere og lære av hverandre, sier Marion O’Farrell, prosjektleder og seniorforsker i Sintef. 

Konferansen arrangeres i samarbeid mellom Sintef, Oslo Science City, Universitetet i Oslo, Startup lab, Electronic Coast og NGI, som en Oslo Science City Arena-konferanse. Kongsberg, Sony og CC-NorChip er industripartnere. The Sensor Decade er også en møteplass for neste generasjon teknologer. Studentutstillinger og startup-arenaer er en sentral del av arrangementet, med fokus på å synliggjøre nye idéer og senke terskelen for samarbeid mellom etablerte selskaper og unge talenter. 

– Målet er å akselerere innovasjon ved å koble forskning med industrielle behov og gi rom for nye samarbeid mellom akademia og næringsliv, sier Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City.  deres hyperspektrale kameraer under The Sensor Decade 2024. Foto: Stian Thorvaldsen

Tre sentrale samfunnsområder

I 2026 er programmet strukturert rundt fire sentrale temaer, som viser hvordan sensorer påvirker ulike deler av samfunnet. 

1. Sensing the Planet

For bedre overvåkning av klima, hav og matsystemer. Her står sensorteknologi sentralt i grønn omstilling, beredskap og ressursforvaltning.

2. Sensing the Body

For gjennombrudd innen helse, medisinsk teknologi og mikrokirurgi, der nye sensorsystemer gir både bedre behandling og mer presis diagnostikk.

3. Sensing the Engineered World

For fremtidens autonome systemer, robotikk og industri. Sensorer er avgjørende for alt fra smartere fabrikker til tryggere mobilitet.

4. Sensing the Invisible

Her møtes kvantesensorer, fotonikk og nanoteknologi. Det er i dette skjæringspunktet de mest banebrytende innovasjonene skjer, og hvor fremtidens markeder tar form.

Disse fire retningene viser hvorfor sensorer ikke er begrenset til nisjeteknologi, men del av samfunnets infrastruktur.  

– Vi er stolte over at konferansen tilbyr et så variert program, med internasjonale foredragsholdere, stands med demonstrasjoner av teknologi og en aktiv studentarena. Vi håper publikum vil gå hjem med en dypere forståelse av hvordan sensorer er selve fundamentet for datadrevne beslutninger, fra havdypet til verdensrommet, og fra industri til helse, sier O’Farrell. 

Et strategisk initiativ for sensormiljøet

Siden første gang Sensor Decade ble arrangert har flere store samarbeid blitt lansert. CC-NorChip, et nasjonalt kompetansesenter for mikrobrikker, ble lansert i 2025. Norsk kvanteklynge har blitt etablert med deltakere fra både industri og forskning, og flere samarbeid er etablert på tvers. 

– Disse to dagene i juni er en mulighet for forskere, teknologi-entusiaster, gründere og fremtidsrettede bedrifter til å møtes, diskutere og forstå hva som vil endre seg i markedene i årene som kommer. I tillegg til å utveksle vitenskapelige ideer kan deltakere møte nye talenter og bygge nye partnerskap, sier Wergeland Sørbye. 

Programmet er allerede fullspekket med alt fra teknologi om intelligente droner, små organer på en mikrobrikke og sykdomsinformasjon fra pusten din til gass-sensorer og sensorer for roboter. 

Sjekk ut programmet og sikre din billett her: https://sensordecade.com

Solkraft fra tak og fasader blir nå tydelig definert som en del av byggets energisystem i energimerkingen. Det gir økt forutsigbarhet – særlig for aktører som utvikler og tilbyr sol som en tjeneste.

– Vår holdning har hele tiden vært at hvem som eier anlegget på bygget, eller hvilken kontraktsmodell som er valgt i forbindelse med solkraftproduksjonen, ikke skulle innvirke på energimerket, skriver Fornybar Norge. 

Det har vært uklarheter knyttet til hvordan solcelleanlegg  på tak eller fasade skulle behandles i energimerkingen, spesielt når anleggene eies og driftes av andre enn byggeier. Spørsmålet har vært om slik strømproduksjon skulle regnes som et vanlig energikjøp, eller som et tiltak som reduserer byggets behov for kjøpt energi.

Fornybar Norges utgangspunkt har vært at eierskap og kontraktsform ikke bør påvirke energimerket. Samtidig har formuleringene i tidligere veiledning åpnet for tolkninger som skapte tvil i markedet. For å få ryddet opp i dette ble problemstillingen løftet overfor myndighetene, i samarbeid med flere andre aktører.

Den oppdaterte veilederen gir nå en tydelig avklaring: Solanlegg på tak, fasade eller samme eiendom skal inngå som en del av byggets energisystem, så lenge energien brukes i bygget – uavhengig av hvem som eier anlegget.

Dette er en viktig presisering for eiendoms- og energibransjen. Energimerket har stor betydning for verdien av energitiltak, og tredjepartsmodeller er i dag svært utbredt i markedet. Klarere regler gjør det enklere å ta i bruk slike løsninger uten risiko for negativ effekt på energimerkingen.

– Det er positivt at NVE nå tydeliggjør dette. Uten denne avklaringen kunne to helt like bygg fått ulik energikarakter – kun fordi de har valgt ulike forretningsmodeller. Det ville skapt usikkerhet og gjort det vanskeligere å satse på solenergi, sier næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, Anita Orlund.

Beregninger i Enovas årsrapport for 2025 (vedlagt pressemeldingen) viser at de over 10 milliardene Enova støttet selskaper og boligeiere med i 2025, vil spare samfunnet for nesten 6 millioner tonn CO2-utslipp og over 25 TWh energi fordelt på den tekniske levetiden til de støttede prosjektene.

Gjennom levetiden til prosjektene Enova støttet i fjor forventer vi å redusere utslippene like mye som om vi hadde parkert hele den norske bilparken i et år. Likedan sparer prosjektene energi tilsvarende 70 prosent av strømmen som på et år brukes i norske boliger, sier konstituert administrerende direktør i Enova, Rune Holmen. 

– Årsrapporten viser at Enova spiller en viktig rolle for å nå målene i både klima- og energipolitikken. Vi ser at utslippene faktisk går ned, at vi bruker energien smartere, og at det er økt innovasjon og vilje til endring i næringslivet. Dette bekrefter at omstillingen er i full gang, og at investeringene vi gjør nå legger grunnlaget for et tryggere og mer konkurransedyktig samfunn med lave utslipp, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.  

Oppløftende risikovilje 

Enova skal bidra til å kutte utslipp, å effektivisere bruk og produksjon av energi, og samtidig hjelpe selskaper med å finne de nye løsningene som kan ta Norge mot lavutslippssamfunnet innen 2050. Innsatsen skal både gi energi- og utslippsresultater på kortere sikt, og løsningene som trengs for å nå Norges klimaforpliktelser. Årlig rapporterer Enova på målene til Klima- og miljødepartementet. 

Enovas årsrapport for 2025 viser at energi- og klimaprosjektene Enova støttet i fjor forventes å utløse 15 milliarder kroner i investeringer fra markedet, utover støtten på 10 milliarder kroner fra Enova.  

– Omstilling krever at noen tar risiko og leder an. Det at markedet investerer så mye som 15 milliarder kroner i Enova-støttede energi- og klimaprosjekter er oppløftende, og viser at mange er villige til å ta den nødvendige risikoen, sier Rune Holmen. 

Omstiller næringsliv og husholdninger 

Enovas årsrapport for 2025 viser at Enova støttet drøyt 41 000 prosjekter, hvorav 3 400 næringsprosjekter og 37 600 tiltak i husholdningene. Prosjektene Enova har støttet vil bidra til å utvikle teknologi og markeder Norge trenger nå og i fremtiden.  

– Årsrapporten fra Enova i 2025 viser at vi ligger an til å møte målene i avtalen med Klima- og miljødepartementet for perioden 2025-2028, både for reduserte utslipp, energieffektivisering, ny energiproduksjon og innovasjon, sier Holmen. 

Synliggjør langsiktige resultater bedre  

Enova rapporterer på årlige resultater fra de støttede prosjektene, og har i år valgt å i tillegg beregne resultater med justering for teknisk levetid på støttede teknologier og løsninger. Dette gir et helhetlig bilde av de faktiske klima- og energiresultatene av Enovas støtte, ved at de synliggjør hvor store utslippsreduksjoner og energibesparelser prosjektene forventes å levere totalt, så lenge løsningene er i bruk.  

–  i vil senere i år lansere Enovarapporten, som bygger på et flerårig nybrottsarbeid med metodeutvikling og effektanalyser, og som vil vise de langsiktige utslippseffektene av den varige markedsendringen Enova bidrar til gjennom sin virkemiddelbruk, sier Holmen. 

Enovarapporten vil supplere Enovas årsrapport, og gi et bedre grunnlag for å forstå hvordan Enovas støtteordninger påvirker teknologiutvikling, markedsendringer og norske utslipp på lengre sikt

De siste årene har mange solenergiselskaper måttet kaste inn håndkleet, og flere vil trolig følge etter dersom det ikke skjer endringer.

– Om utviklingen fortsetter, kan vi ha neste års samling i et klasserom, sier Søetorp ironisk – og er oppriktig bekymret på bransjens vegne.

Har jobbet for å legge ned solenergibransjen

I juni 2023 ble det enstemmig vedtatt et mål i Stortinget om at det skal produseres 8 TWh solkraft i Norge innen 2030. Siden har lite skjedd.

– Vi har hatt en politisk styring som ikke bare har sviktet i å gi insentiver for å følge opp stortingsvedtaket. For meg virker det som regjeringen siden høsten 2023 har gjort sitt beste for å gi solenergibransjen «aktiv dødshjelp».

Han viser blant annet til innføring av strømstøtte, redusert Enova-støtte og skatt på overskuddsproduksjon som eksempler på tiltak som svekker folks motivasjon for energieffektivisering og investering i solcelleanlegg.

– På toppen av dette kommer økt rentenivå, dyrtid og fjerning av solkonto. Og som om ikke det var nok, kom regjeringen med Norgespris, som ble det endelige dødsstøtet. Mange milliarder kroner ruller ut fra statskassen i strømstøtte som følge av et populistisk valgløfte for å komme til makten. De pengene burde vært brukt på tiltak som bringer oss nærmere målet.

Ingen fra Ap hadde anledning til å møte

Aleksander Stokkebø og Lars Haltbrekken, stortingsrepresentanter for henholdsvis Høyre og SV, takket ja til å delta i en politisk debatt om sine partiers holdninger til solenergi og Norgespris. Arbeiderpartiet var også invitert, men uteble.

– Mitt førstevalg var, i tillegg til Stokkebø og Haltbrekken, å ha med energiminister Terje Aasland – sekundært klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. Men de hadde ikke anledning til å komme.

Heller ingen andre relevante statsråder eller rådgivere fra Arbeiderpartiet deltok.

– Jeg har forståelse for at det kan oppleves ubehagelig å møte bransjen når vi kjenner resultatene av politikken som er ført. Men jeg synes det er feigt å ikke tørre å stå for den.

Slik svarer Energi- og miljøkomiteen Mani Hussaini på kritikken: 

– Arbeiderpartiet har forståelse for at det er utfordrende tider for solkraftbransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Vi stiller selvsagt opp når vi har mulighet for å diskutere utfordringer og løsninger med aktører i bransjen. Markedet for solkraft er vekslende, og etterspørselen svinger mye. Det er viktig å ha med seg at nedgangen i etterspørselen for solenergi startet før innføringen av Norgespris, og er noe man ser i flere land i Europa. 

– Det er aldri gitt flere konsesjoner for solkraft som i 2025 og i 2025 ble det installert mer bakkemontert solkraft enn i alle tidligere år til sammen. Fremover vil vi prioritere å bygge mer nett og mer kraft, herunder solkraft. Samtidig skal vi sikre at folk får trygge og forutsigbare strømpriser.

– Har vært merkelig stille

Søetorp retter også kritikk mot øvrige partier som var med på å vedta målet om 8 TWh, men som i ettertid ikke har fulgt opp med tiltak.

– Enkelte har vært på talerstolen, men fra de fleste har det vært merkelig stille.

Han avslutter med en klar oppfordring til landets politikere, uansett partitilhørighet:

– Vi trenger hjelp – nå!

Saken fortsetter under bildet: 

Til tross for frustrasjonen over politisk motbør , er Søetorp godt fornøyd med gjennomføringen av Solenergidagen. Temaene fra innlederne var aktuelle, engasjementet i salen var stort, og det ble mange hyggelige gjensyn i bransjen.

Stokkebø og Haltbrekken understreket begge viktigheten av bedre rammevilkår for solenergi og hvordan de ville løst utfordringene. Selv om de har ulike virkemidler, var de enige om at solenergiproduksjonen må økes betydelig, og at desentralisert energiproduksjon er viktig for landets beredskap.

Haltbrekken ble for øvrig utnevnt til «Årets solstråle 2025» for sitt engasjement for solenergi.

Eirik Flom, utdannet blikkenslager og daglig leder i Solar Solution, påpekte viktigheten av å se rehabilitering av tak og installasjon av solceller i sammenheng. Prosjektingeniør André Abrahamsen i Skanbatt snakket om batteriers rolle i beredskapssammenheng.

Et blikk på NK 82

Stian Tollisen, NEK og leder av Rejlers XPRT, ga et nyttig innblikk i arbeidet i NK 82. Komiteen dekker hele feltet fra innstråling på solceller til grensesnittet mot innmating i elektriske systemer.

Han understreket viktigheten av at montering av solcelleanlegg skjer i tråd med forskrifter og lovverk, og at anleggene bør kontrolleres minst to ganger årlig for skader og feil – særlig etter tøffe og snørike vintre.

– Mange slurver med målinger og sluttkontroller, påpekte han.

De fremmøtte fikk også et interessant innblikk i Lillestrøm kommunes satsing på solceller, energieffektivisering og fleksibilitetsmarkedet. Ved hjelp av skybasert teknologi styrer kommunen varme og ventilasjon, lys, temperatur og alarmer i byggene.

Oppsummert: En hyggelig og nyttig dag – tross alt!

Morten og teamet hans tar også med seg mange års erfaring innen energikartlegging, prosess- og industriautomasjon. 

En del av Elektro 4

Teddy Elektro, som er en del av Elektro 4, har en stor kundeportefølje bestående av eiendomsbesittere, privatpersoner, utbyggere, industri, produksjonsbedrifter og borettslag. 

Med Torp Elektro på laget blir de enda sterkere, med 25 ansatte og en forventet omsetning på mellom 40 og 50 millioner kroner i 2026. 

– Vi har over tid sett at det blir stadig mer krevende å drive alene. I et større miljø har vi flere å støtte oss på, både faglig og organisasjonsmessig, noe som blir viktigere og viktigere for å følge opp kunder og offentlige krav på best mulig måte. Jeg ser veldig positivt på å bli en del av Elektro 4 og Teddy Elektro, sier Morten Torp, som tiltrer som daglig leder i Teddy Elektro fra 1. april

– Vi er raske på ballen og er klare for å hjelpe både privatpersoner og bedrifter, avslutter Morten og Andreas. 

– Jeg vil rette en oppriktig takk til Bård Klungseth for hans fremragende lederskap og betydelige bidrag til selskapets utvikling, sier Didrik Eidsvig, eier av familiebedriften DEFA, som i dag opererer i Europa, Asia og Nord-Amerika.

Han fortsetter:

– Samtidig er jeg svært glad for at styret har utnevnt Martin Jonsson til ny CEO. Med riktig erfaring, et sterkt resultatfokus og dype røtter i vår virksomhet – ikke minst innen bilindustrien – er han godt rustet til å lede DEFA inn i neste fase. Vi er også svært glade for å kunne rekruttere internt, da det gir kontinuitet og bygger videre på kompetansen og kulturen i selskapet.

Klungseth vil fortsatt bidra 

Under Bård Klungseths ledelse har DEFA oppnådd omsetningsvekst, geografisk ekspansjon, lansert nye produkter og inngått strategiske partnerskap.

– Det har vært et stort privilegium å lede selskapet gjennom disse årene. Jeg er stolt av det vi har fått til, sier Klungseth.

Han vil fortsatt bidra gjennom DEFAs Advisory Board, hvor han vil gi strategiske råd og bidra til kontinuitet i selskapets langsiktige utvikling.

Omfattende erfaring 

Martin Jonsson går inn i rollen som konsernsjef etter nesten åtte år i ledende stillinger i DEFA. I løpet av sin tid i selskapet har han ledet to av konsernets tre divisjoner og hatt ansvar for innkjøp og logistikk – roller som har gitt ham bred innsikt i virksomheten.

Han er i dag Executive Vice President i DEFA eMobility.

– DEFA er et selskap med 80 års historie og en dokumentert evne til å utvikle seg i takt med teknologiske fremskritt og endrede markedsbehov. Vår videre utvikling bygger på et langsiktig perspektiv, der innovasjon, kvalitet og gjennomføringsevne skaper verdier over tid, sier Jonsson.

Tre fokusområder for neste fase

– Mine fokusområder er operasjonell disiplin, vekst og mennesker. DEFA har sterk teknologi og tydelige markedsposisjoner. Nå handler det om gjennomføring – å videreutvikle våre forretningsområder og ta neste steg innen elektrifisering, samtidig som vi styrker vår kompetanse ytterligere innen AI-basert programvareutvikling og oppkoblede tjenester, sier Jonsson og fortsetter:

– Konkurransekraft bygges gjennom å forstå kundenes behov og omsette teknologi til løsninger som utgjør en reell forskjell. Ved å kombinere teknologisk innovasjon, sterk ingeniørkompetanse og et langsiktig perspektiv, kan vi skape bærekraftig vekst og styrke vår relevans i et marked som elektrifiseres og digitaliseres i høyt tempo.

– Norge har kommet langt med elektrifisering av bilparken, men lading må bli enda enklere. Med dette forslaget vil vi gjøre ladeinfrastrukturen enklere og mer tilgjengelig. Det vil også bli bedre betalingsløsning på tvers av operatører og landegrenser, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Lovforslaget skal legge til rette for videre utbygging av lade- og fyllestasjoner for elektrisitet og hydrogen i Norge, særlig langs TEN-T-veinettet, som i Norge er de viktigste europaveiene. Kravene handler blant annet om kapasitet og avstand mellom stasjonene, for både personbiler og tyngre kjøretøy.

Felles europeiske satsing

Lovforslaget gjennomfører EUs forordning om utbygging av alternativt drivstoff (AFIR) i norsk rett, og er en del av en bredere satsing på sømløs og bærekraftig mobilitet. Det stilles blant annet krav til tekniske løsninger, informasjon til brukerne og hvordan betaling skal fungere på tvers av landegrenser i EU og EØS.

Dette skal gjøre det enklere for elbilister å bruke ladeinfrastruktur, uansett hvilket land de befinner seg i, eller hvilken operatør de lader hos.

 Kan åpne for «tæpping» på eksisterende ladere

Norge innførte allerede i 2023 krav om kortbetaling på nye hurtigladere. Det nye lovforslaget åpner for at det kan stilles nasjonale krav om ettermontering på eksisterende ladepunkt. Regjeringen vil her gå lenger enn kravene som følger av AFIR.

Det betyr at flere ladere i fremtiden vil bli tilgjengelig for kontaktløs betaling ved at man kan «tæppe» direkte med bankkort eller mobil, uten behov for apper eller abonnement.

– Vi vet at mange opplever dagens betalingsløsninger som unødvendig kompliserte. Derfor vil Arbeiderpartiregjeringen gjøre det like enkelt å lade som å betale for bensin og diesel på en bensinstasjon, sier Nygård.

Samferdselsdepartementet skal nå utrede nasjonale krav til betalingsløsninger, som vil bli sendt på alminnelig høring.

Den nye loven vil tre i kraft etter at forordningen er tatt inn i EØS-avtalen. Norge jobber for at dette skal skje så snart som mulig.

Blant nyhetene skiller Schneider Electric og NVIDIA seg ut med utgivelsen av det nye Vera Rubin referansedesignet for å bygge og drifte KI‑fabrikker i gigawattskala.

Designet er laget for NVIDIAs NVL72‑racks og er et validert løsningsforslag for strøm, kjøling og drift av ekstremt krafttette KI‑klynger. Det nye referansedesignet åpner for kraftforsyning med høyere spenning på 480 V AC og varmere kjølesløyfer (45 grader Celsius). Det gir bedre energieffektivitet og lavere driftskostnader. For datasentre som ønsker å kombinere høy ytelse og lavt fotavtrykk – et typisk nordisk konkurransefortrinn – kan dette bli en viktig standard. Mer om designet her

Hele datasenterets levetid i fokus

Schneider Electric og AVEVA lanserte samtidig en ny digital tvilling-arkitektur basert på NVIDIA Omniverse, plattformen utviklet av NVIDIA for å bygge, koble sammen og simulere avanserte 3D‑verdener, industrielle digitale tvillinger og fysiske KI‑applikasjoner. Hele datasenterets livssyklus kan simuleres før bygging. Det gjelder kraft, luftstrøm, termodynamikk og kontrollsystemer. For nordiske datasentre, der energiplanlegging og nettilgang ofte bestemmer om et prosjekt kan realiseres, gir dette raskere beslutningsgrunnlag og lavere risiko.

Agentisk KI for bedre alarmhåndtering

En tredje nyhet er Schneider Electric-testingen av NVIDIAs Nemotron‑modeller for agentisk KI innen alarmhåndtering. Schneider Electric har brukt modellen til å la KI analysere komplekse alarmsignaler og foreslå tiltak i sanntid. Det kan redusere både responstid og feilutrykninger – en utfordring som mange datasentre i Norge og Norden allerede møter i takt med økt kompleksitet.

At disse løsningene kommer nå, er ikke tilfeldig. Norden har blitt et attraktivt område for KI‑fabrikker på grunn av grønn energi, kjølig klima og politisk stabilitet. Samtidig forventer operatører mer standardiserte, validerte design som kan tas i bruk raskt. Her kan Vera Rubin‑designene og Omniverse‑plattformen gjøre utrulling av nye KI‑klynger langt mer forutsigbar.

Dette samarbeidet bygger videre på tidligere initiativer mellom NVIDIA og Schneider Electric, blant annet utvikling av 800 Volt arkitekturer med likestrøm (800VDC) og integrasjon av ETAP digital tvilling modeller i Omniverse for rask prosjektering og validering av komplekse kraftsystemer. 

Bedre stabilitet

Dette gjør det mulig for nettoperatører og datasentereiere å skalere raskt og trygt, uten at det går på bekostning av systemstabiliteten. Resultatet er et stadig tettere økosystem for datasentre som skal vokse i takt med KI‑boomen.

For nordiske datasenteroperatører kan årets GTC‑nyheter bli et veiskille: mer effektive KI‑fabrikker, bedre energistyring og raskere tid fra idé til produksjon – samtidig som man holder fast ved regionens styrke innen bærekraft og stabil infrastruktur, melder Schneider Electric.

Slik lyder det i etterordet i Thema og Norconsults rapport om den nye delingsordningen for næringsområder (fra RME, januar 2026), på oppdrag for Fornybar Norge. 

Videre kan vi lese: 

"Dette skyldes hovedsakelig at elavgiften, og dermed også størsteparten av den økonomiske gevinsten ved delingsordningen, er vesentlig redusert. I tillegg har RME gitt avklaring på at forskriften skal forstås slik at det er maksimalt 5 MW som totalt kan inngå i delingsordning for et helt næringsområde. 

Mens arbeidet med denne rapporten har pågått, har flere solenergiaktører gått konkurs grunnet manglede marked. Det at delingsløsningen trer i kraft nyttår 2026 anses ikke som et kraftig nok virkemiddel til å snu denne trenden, og det er behov for andre tiltak for å bremse fall i bransjen og dersom mål om 8 TWh solkraft innen 2030 skal nås."

Er positive til ordningen

Foreløpig er Norge kun kommet til under 10 prosent av målet om 8 TWh sol innen 2030. Fornybar Norge er positive til delingsordningen, og vurder den som et viktig skritt mot målet om mer lokale produsert fornybar energi på grått areal. 

Det begrunner de slik: 

"Erfaringer fra ordningen gi oss grunnlag for innspill til videre utvikling av veilederen og regelverket. Rapporten skisserer noen aktuelle områder. En tydeligere definisjon av næringsområder, for eksempel basert på kommuneplanens arealformål, vil gjøre ordningen enklere å praktisere for alle aktører. 

Det kan også vurderes å åpne for flere delingsordninger innen samme område, utvide ordningen til flere typer arealer og aktører, inkludert aktører med egen produksjon, samt å inkludere batteriløsninger og mer fleksible fordelingsmekanismer.  

Dette kan gjøre det enklere å etablere prosjekter og bidra til økt lokal produksjon av solkraft på bygg. Fornybar Norge ønsker å se nærmere på virkningene av slike utvidelser av ordningen gjennom en ny utredning som planlegges.

Rapporten minner også om at det utløses lite solkraft sammenliknet med målene Stortinget har satt, og anbefaler at det ses nærmere på bl.a. økt investeringsstøtte til sol og batterier. Dette vil utløse mer solkraft, og ta oss nærmere målet om 8 TWh innen 2030." 

Hele rapporten kan du lese her