Med gode virkemidler kan  borettslag og sameier bidra til energiomstillingen samfunnet må gjennom. Totalt skal Norge produsere 8 TWh solkraft årlig fra 2030, og det ligger et stort potensiale i borettslag og sameier.

NBBL har tidligere beregnet at takene på norske borettslag og sameier tilsvarer rundt 1800 fotballbaner. Disse arealene kan produsere mellom 0,9 og 1,3 TWh strøm årlig, eller nok til å lade opptil 725.000 elbiler.

– Gode ordninger for solkraft vil gi muligheten til å produsere strøm der folk bor, uten naturinngrep og med investeringer fra privatmarkedet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

Under Arendalsuka fikk vi et godt eksempel på hvordan nasjonal politikk får helt konkrete konsekvenser boligselskapene.

Borettslag i Oslo produserer egen strøm

Morten Kjærland fra Obos deltok under NBBLs enøk-arrangement under Arendalsuka og fortalte om solcelleprosjektet i Oppsal borettslag i Oslo. Prosjektet startet da et tak skulle rehabiliteres, og borettslaget monterte solceller som et prøveprosjekt.

Gode erfaringer gjorde det aktuelt å satse videre da resten av takene skulle fornyes. Ved å integrere solcellene i taket kunne de dessuten erstatte takstein og dermed gjøre investeringen mer lønnsom.

Kjærland trekker fram støtte fra Oslo kommune som avgjørende for lønnsomheten.

– God kommunikasjon med beboere, samt at innsikten fra prøveprosjektet ble delt bredt, har bidratt til å få gjennomført prosjektet, sier Kjærland, som er avdelingsleder for energi og miljø i Obos Prosjekt.

Regelverk hindrer deling av solkraft

Men regelverket skaper hindringer. Borettslaget ønsker å dele overskuddsproduksjonen mellom bygninger som ligger på forskjellige gårds- og bruksnumre. En forskriftsendring fra 1. januar 2026 åpnet for slik deling innenfor sammenhengende næringsområder, men ikke privat bebyggelse.

Nettselskapet har avslått søknaden om å dele på strømmen fordi borettslaget ikke regnes som et næringsområde – selv om det faktureres som næringskunde.

– Muligheten til å dele strømmen er viktig for økonomien i prosjektet, sier Kjærland i Obos.

Nettselskapet har avslått å koble solcelleproduksjonen til driftsbygget. Det fører til at varmesentralen i borettslaget fortsatt må bruke strøm fra nettet, selv om bygningene og hovedtavlene er koblet til den samme transformatoren, og ikke har noen praktisk konsekvens for nettselskapet. Borettslaget ønsker å dele forbruket virtuelt gjennom statseide Elhub, som samler og distribuerer strømdata.

Alternativet er å grave ned parallelle kabler, noe som er anslått til å koste rundt tre millioner kroner.

– Rigide regler spenner bein på grønn omstilling

Bård Folke Fredriksen i NBBL mener reglene for deling av solkraft ikke følger regjeringens mål om å få solkraftproduksjonen opp til 8 TWh innen 2030.

– Borettslag og sameier sitter på et av Norges største uutnyttede potensialer for lokal strømproduksjon. Men eksemplet fra Oppsal i Oslo er et av mange som viser hvordan rigide regler spenner bein på grønn omstilling. Boligselskap som investerer i solkraft, må kunne bruke strømmen de produserer selv, også på tvers av bygg og eiendomsgrenser, sier han.

Han krever at Nasjonal reguleringsmyndighet (RME) og regjeringen endrer regelverket slik at det er boligselskapet, ikke gårds- og bruksnummeret, som setter grensen for hvor egenprodusert strøm kan deles.

– Da blir det både enklere og mer lønnsomt for borettslag og sameier å investere i solkraft, sier Fredriksen.

– Hva viser eksemplet Oppsal borettslag? 

– Oppsal borettslag viser både hva som kan bli mulig når ny teknologi og støtteordninger drar i riktig retning – og det viser hvordan rigide regler kan hindre at gevinstene tas ut, sier Fredriksen.

Kilde: NBBL 

Med bred erfaring innen markedsstrategi, kampanjeutvikling og merkevarebygging skal Ficher sørge for god tilgjengelighet overfor pressen og en helhetlig historiefortelling på tvers av selskapenes kanaler.

Hun har utdanning innen Business Management fra Heriot-Watt University i Skottland og en mastergrad i Strategic Marketing Management fra Handelshøyskolen BI.

Hun har mer enn seks års erfaring fra ELKO og Schneider Electric, blant annet som Nordic Product Marketing Manager med ansvar for alt fra lanseringsplaner til innholdsproduksjon og merkevarebygging, i tillegg til erfaring fra Orkla.

I rollen som SoMe-spesialist har Henriette også levert solide resultater og skapt sterk vekst i selskapenes digitale kanaler.

Henriette Fischer overtar dermed stafettpinnen fra Stefania Nilsen, som trapper ned og går av med pensjon 1. september – men vil fortsatt jobbe som konsulent og skribent for selskapet .

– Elektro må tidlig inn, fordi plassering av utstyr, soner, stikkontakter på badet, varmekabler og gjennomføringer påvirker både personsikkerheten for brukeren og tettheten i våtrommet, sa Amundsen

Vann, strøm og en barbeint bruker

Amundsen pekte på at badet er et av de rommene i huset der risikoen er størst nettopp fordi brukeren gjerne er barbeint og i god kontakt med ledende deler som rør og elektriske apparater.

– Når kroppen er fuktig, er kroppsmotstanden mye lavere. Skjer det en feil på et apparat du holder i eller er nær, kan det gå strøm gjennom kroppen. Med en fot i vann leder kroppen strøm enda bedre, og i verste fall er konsekvensen død, sa han.

Nettopp derfor mener Amundsen at rådgivere og utførende i større grad må ha fokus på denne siden av våtromsprosjektet, ikke bare på tetthet og fuktsikring.

To regelverk, ett mål

Ifølge Amundsen er det to separate regelverk som møtes på badet: FEL (forskrift om elektriske lavspenningsanlegg), som ivaretas gjennom standarden NEK 400 og krever kvalifiserte elektrofagarbeidere, og TEK17, som regulerer skader fra bruksvann, lekkasje, kondens og sølvann.

– Vi må ha fokus på begge områdene, ikke bare hver for seg, hvis vi skal lykkes med bad på en god måte. Et bad skal både være tett, elsikkert og godt dokumentert, sa Amundsen.

Sonesystemet styrer hva som er lov

Et sentralt tema i foredraget var soneinndelingen i NEK 400, som bygger på en risikovurdering gjort av bransjen selv da standarden ble utformet. Utgangspunktet er det faste vannuttaket – dusj eller badekar – og området rundt.

Amundsen forklarte at sonene deles inn etter avstand fra vannuttaket, og at faste vegger kan begrense en sone, mens et dusjforheng ikke regnes som en avgrensning.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

– Der det er badekar, er selve karet den farligste sonen. Der er det tillatt svært lite elektrisk utstyr, og strenge krav til tetthetsgrad. Lenger unna, i sone 1 og sone 2, er det tillatt med mer utstyr, men fortsatt krav til kapslingsgrad, sa han.

Han understreket at området utenfor de definerte sonene ikke betyr fravær av krav, men at fagfolk der selv må gjøre en 

Saken fortsetter under illustrasjonen:
 

Da badet måtte rives opp igjen

Amundsen fortalte om et konkret eksempel fra en entreprenør som nylig hadde satt opp 150 bad med stikkontakter i skjulte bokser og rørføringer som brøt membranen.

– Ingen sa fra før sluttbefaringen. Da måtte veggen åpnes igjen for å flytte stikkontaktene og reparere membranen, sa han.

Episoden illustrerer et poeng Amundsen gjentok flere ganger: sonene for elsikkerhet og sonene for våtromstetthet er ikke de samme, og våtsonen strekker seg ofte lenger ut enn elsikkerhetssonen.

– Vi oppfordrer hele elektrobransjen til å holde seg unna våtsonen når de plasserer utstyr, sa han.

Typiske feil oppstår ifølge Amundsen når plasseringen av utstyr ikke er planlagt godt nok på forhånd – for eksempel stikkontakter integrert i speilskap over servanter, eller vaskemaskintilkoblinger der verken vannuttak eller stikkontakt er koordinert med resten av rommet.

Potensialutjevning: fra automatikk til vurdering

Amundsen gikk også inn på kravene til utjevningsforbindelser (jording) mellom bygningens ledende deler, avløpsrør og elektrisk utstyr. Fram til nylig var det også krav om en egen “Tjømemuffe” for å sikre kontakt mellom avløpsrør i plast og resten av utjevningssystemet.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Med overgangen til NEK 400 (2026-versjonen) er det automatiske kravet om “Tjømemuffe” endret, ifølge Amundsen. Bakgrunnen er byggeskikken: der bygg tidligere sto direkte på grunnen med god jordkontakt og vannrør var gjerne kobberrør, er dagens bygg i større grad isolert fra bakken, og med rør i rør system, noe som reduserer risikoen for potensialforskjeller.

– Det betyr ikke at kravet er borte. Er det ikke etablert en hovedutjevningsforbindelse et annet sted i bygget, for eksempel i kjelleren, må utjevningsforbindelser fortsatt legges til sluk og andre ledende deler – særlig ved rehabilitering av eldre bygg, presiserte han.

Robuste varmekabler lønner seg

Om varmekabler i våtrom var rådet fra Amundsen entydig: bruk godkjente kabler, følg riktig leggemønster, og hold avstand til fast utstyr, vann- og avløpsrør. Badekar uten lufting bak skal ikke ha varmekabler.

Han skilte mellom et absolutt krav – at endeavslutningen på kabelen ligger i en tørr sone – og en sterk faglig anbefaling om å velge kabeltyper uten svake endeavslutninger, som tåler mer mekanisk påkjenning og fukt.

– Skjer det at en vanlig varmekabel suger vann inn gjennom skjøten, må gulvet åpnes igjen. Prisforskjellen til en mer robust kabel er verdt pengene, sa Amundsen.

Han understreket også kravet om måling og dokumentasjon av kablene før de støpes inn, gjerne fotografert med målestokk som viser avstander, samt at kunden bør informeres om at tepper og lignende på gulvet kan gi uønsket varmeopphopning.

Jordfeilbryteren som siste sikkerhetsnett

Amundsen trakk også fram utviklingen fra jordfeilvarsler, som kom som krav i 1991 og kun varslet med lyd og lys, til dagens jordfeilbryter, som kobler ut strømmen automatisk ved feil.

– Det er i dag krav om jordfeilbryter i de aller fleste sammenhenger, og det er den sikkerheten vi må ha, sa han.

Trenger tettere samarbeid

Amundsen avsluttet foredraget med en oppfordring om tidlig og koordinert planlegging mellom elektrofag og våtromsentreprenør, blant annet om plassering av bokser og gjennomføringer.

I spørsmålsrunden etterpå kom det fram at det fortsatt monteres stikkontakter i våtsoner – ofte rundt vask og nær dusjsoner, selv om de formelt sett ligger utenfor elektrofagets egne soner. Ifølge Amundsen finnes det per i dag ingen ferdige mansjett- eller tetteløsninger som gjør slike gjennomføringer 100 prosent tette.

– Det viktigste er at elektrofolk lærer å tenke utenfor de elektrotekniske sonene også, og ikke bare forholde seg til sine egne krav. Der har jeg ikke noen enkel løsning, men det krever tettere samarbeid, sa han.

Norge står foran en kraftig vekst i datasenternæringen. Mer enn ett nytt datasenter stiller seg i Statnetts kapasitetskø hver uke, samtidig som Norden går mot en tredobling av datasentrenes kraftforbruk frem mot 2030.

Men den norske befolkningen er langt fra overbevist om at datasentre er riktig vei å gå:

• Bare 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge.
• Kun 16 prosent tror datasentre skaper reell lokal verdiskaping der de etableres.
• Halvparten mener datasentrene ikke gir reell verdiskaping lokalt.
• Skepsisen er størst i distriktene, der mange av anleggene etableres. I bygdene er 50 prosent negative til satsingen, mot 35 prosent i storbyene

Tallene kommer frem i en landsrepresentativ undersøkelse Respons Analyse har gjennomført på vegne av Schneider Electric i juni 2026 blant 1009 nordmenn

- Undersøkelsen viser at datasenternæringen har en betydelig tillitsutfordring. Når så få tror satsingen skaper lokale verdier, holder det ikke å snakke om investeringer og kraftbehov. Bransjen må bli langt tydeligere på hva datasentrene faktisk kan bidra med – både lokalt, industrielt og i energisystemet, sier Erik Gjesdal, direktør for datasentre i Norden og Baltikum i Schneider Electric.

Nesten 8 av 10 vil beholde norske data i Norge

På ett område er nordmenn likevel svært samstemte: 77 prosent mener det er viktig at norske data lagres og behandles i norske datasentre.

Dette er det tydeligste flertallet i hele undersøkelsen, og det eneste temaet som skaper bred enighet på tvers av alder og kjønn.

• Folk er skeptiske til datasentre som næringssatsing, men tydelige på at norske data bør behandles og lagres i Norge. Det illustrerer at datasentre ikke bare handler om strøm og arbeidsplasser. De handler også om beredskap, sikkerhet og hvem som kontrollerer den digitale infrastrukturen samfunnet er avhengig av, sier Gjesdal.

Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, understreket det samme under debatten «KI-kappløpet og energisikkerhet i Norge» på Arendalsuka:

• Dette er et europeisk spørsmål og et sikkerhetspolitisk spørsmål. Det er spørsmål om hvilke nasjoner som skal eie disse verdikjedene, og vi bør gjøre det.

Undersøkelsen viser også en omfattende uro for det norske kraftsystemet:

• 61 prosent er bekymret for strømtilgangen i Norge.
• 48 prosent oppfatter strømnettet som robust i dag.
• Bare 29 prosent tror nettet er godt rustet for fremtidig vekst i strømforbruket.
• Kun 27 prosent mener myndighetene gjør nok for å ruste opp strømnettet.
• 62 prosent mener myndighetenes innsats ikke er god nok.
• Bare 27 prosent mener myndighetene gjør nok

Bekymringen for strømtilgangen har økt fra rundt halvparten av befolkningen i 2025 til mer enn seks av ti i 2026. Uroen er størst i distriktene: 70 prosent av dem som bor i bygder, er bekymret, mot 58 prosent i storbyene.

Vil gjøre datasentrene til en del av energiløsningen

Ifølge Schneider Electric gir undersøkelsen et tydelig signal om at veksten i datasenternæringen må følges av investeringer i strømnett, tydeligere krav til næringen og bedre utnyttelse av datasentrenes tekniske kapasitet.

• Vi må gå fra å se datasentre som en passiv belastning i strømnettet til å betrakte dem som aktive noder i energisystemet. Gjennom overskuddsvarme, deres bidrag til kraftnett-fleksibilitet og KI-basert optimalisering kan de støtte samfunnet med langt mer enn datalagring, sier Gjesdal.

Han peker blant annet på at datasentre kan bruke batterikapasiteten sin til å støtte nettet ved frekvensforstyrrelser og levere overskuddsvarme til boliger, industri og matproduksjon.

• Jeg er helt overbevist om at vi får en fremtid der datasentre ikke bare blir sett på som strømslukere, men som aktive og positive bidragsytere i energisystemet vårt, sier Gjesdal.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung mener Norge har store muligheter, men at utviklingen må styres riktig:

– Vi er godt i gang, men vi kan risikere å havne i grøfta hvis vi ikke gjør dette skikkelig. Datasentre er en helt essensiell brikke for å lykkes med bedre velferd og økt produktivitet.

Må dokumentere den lokale verdien

Europeiske investeringer i datasenterkapasitet er anslått til 176 milliarder euro i perioden 2026–2031, ifølge European Data Centre Association.

Gjesdal mener en større andel av investeringene kan komme til Norge, men at satsingen må gi tydeligere ringvirkninger enn i dag.

– Norge bør ikke nøye seg med å stille kraft og areal til disposisjon. Vi må bygge norske verdikjeder, leverandørmiljøer og kompetanse rundt datasentrene. Når bare 16 prosent av befolkningen opplever at datasentre skaper lokale verdier, er det et klart signal om at gevinstene må bli både mer synlige og mer reelle, sier han.

Nøkkeltall fra undersøkelsen:

• 77 prosent mener norske data bør lagres og behandles i Norge.
• 61 prosent er bekymret for norsk strømtilgang.
• 62 prosent mener myndighetene ikke gjør nok for å ruste opp strømnettet.
• 29 prosent tror strømnettet er godt rustet for fremtidig forbruksvekst.
• 25 prosent mener det er riktig å satse på datasentre i Norge.
• 16 prosent tror datasentre gir reell lokal verdiskaping.
• 50 prosent av innbyggerne i bygder er negative til datasentersatsingen, mot 35 prosent i storbyene.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Respons Analyse i midten av juni 2026 på oppdrag fra Schneider Electric. Totalt deltok 1009 respondenter fra Respons Analyses webpanel.

Utvalget er landsrepresentativt og resultatene er vektet etter kjønn, alder og geografisk bosted. Respondentene tok stilling til påstander på en skala fra 1 til 6, der svaralternativene 1–3 er gruppert som uenig og 4–6 som enig.

Undersøkelsen ble presentert under debatten «KI-kappløpet og energisikkerhet i Norge» på Arendalsuka. I panelet deltok Karianne Tung, Ole Erik Almlid, Ove Guttormsen, Erik Gjesdal, Leiv Ingve Ørke og Jon Gravråk.

Mens Annett Rønning-Moe er ute i foreldrepermisjon, har Karoline kommet inn som kommunikasjonsrådgiver i NEK. 

Karoline har tidligere jobbet både redaksjonelt og kommersielt, og har erfaring fra flere ulike bransjer. Hun har blant annet jobbet med journalistikk, innholdsproduksjon, pressearbeid og strategisk kommunikasjon.  

– Jeg liker å gjøre kompliserte temaer forståelige og interessante for flere. Derfor synes jeg det er veldig spennende å komme inn i NEK, hvor det finnes utrolig mye fagkunnskap og mange viktige temaer å formidle, sier Karoline. 

Nysgjerrig på nytt fagfelt

I NEK skal hun jobbe bredt med kommunikasjon og bidra til å synliggjøre NEK og standardiseringsarbeidet. 

– Elektroteknikk og standardisering er et relativt nytt fagfelt for meg, så det blir mye å lære. Samtidig tror jeg det kan være en fordel å komme inn med et kommunikasjonsblikk og stille de spørsmålene som også folk utenfor fagmiljøet ville stilt.  

Når Karoline ikke er på jobb, går mye av tiden til hunden Hugo. Ellers er hun ivrig Brann-supporter og glad i trening, spesielt CrossFit, hvor hun ved flere anledninger har vært dommer i konkurranser. 

Kilde: NEK

Nå har Furuseth Solkraftverk, med Akershus Energi, signert avtale med Nordic Booster om levering av et batterianlegg som skal gjøre det mulig å levere frekvensstøtte og lagre strøm når produksjonen er høy og bruke eller levere energien når behovet er størst.

Batterianlegget får en effekt på 5 MW og en lagringskapasitet på 10 MWh. Etter planen skal anlegget stå ferdig i løpet av Q2 2027.

– Dette er en viktig milepæl for Furuseth og et godt eksempel på hvordan vi kan utvikle mer fleksible og effektive energiløsninger. Batterier gjør det mulig å utnytte den fornybare energien bedre og bidrar til et mer robust kraftsystem, sier Ole Jørgen Halvorsen, daglig leder i Furuseth Solkraftverk.

Mer enn bare strømproduksjon

Solkraft blir en stadig viktigere del av framtidas energimiks. Samtidig varierer produksjonen gjennom døgnet og året. Ved å kombinere solkraft med batterilagring kan energi lagres når solen skinner og tas i bruk når behovet oppstår.

– Energisystemet er i endring. Skal vi lykkes med elektrifisering og grønn omstilling, trenger vi både mer fornybar energi og teknologi som gjør energibruken mer fleksibel. Batterier er en viktig del av den utviklingen, sier Halvorsen.

Et viktig steg for framtidas energisystem

Furuseth solkraftverk ble satt i drift i 2024 og er et av Norges største solkraftverk. Med batteriløsningen på plass får anlegget en ny funksjon som bidrar til å skape enda større verdi fra den fornybare kraftproduksjonen.

For Furuseth Solkraftverk så vil avtalen med Nordic Booster markere et viktig steg i utviklingen og etablering av lokale energiløsninger som er viktig for regionen. Batterier kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, redusere belastningen på kraftnettet og gi økt fleksibilitet i energisystemet.

Bygger erfaring for framtida

Erfaringene fra Furuseth vil også være verdifulle i utviklingen av framtidige prosjekter.

– Batterilagring er teknologi vi forventer vil spille en stadig viktigere rolle i energisystemet de kommende årene. Gjennom Furuseth får vi praktisk erfaring med hvordan produksjon og lagring kan fungere sammen i stor skala, sier Halvorsen.

Kilde: Akershus Energi

– Vi har vel sluttet nesten å bli overrasket over det vi finner, sier Tollisen.

Han er samtidig rask med å understreke at bildet ikke er helsvart.

– Innimellom finner vi fantastisk bra bygde anlegg, som er svært gledelig. Det er en side av historien som det også er viktig å formidle. For det er mange som har blitt veldig gode.

Frykter at markedet mister de seriøse aktørene

Tollisen har nærmere to tiår bak seg i elektrofaget, med erfaring blant annet fra YIT, Farsund Offshore og Foas AS. De siste årene før overgangen til Rejlers var han fagleder for elektro- og solcelleprodukter i Skarpnes.

I dag leder han Rejlers XPRT, selskapets satsing på tverrfaglig ekspertise. Solcellekontroll er ett av områdene ekspertmiljøet arbeider med. Samtidig er Tollisen siden 2023 leder for NEKs komité NK 82 – Fotovoltaiske solenergisystemer. 

Han fikk prisen som «Årets Solstråle» for 2023 i regi av Norsk solenergiforening, og vant også Fornybar Norges «Solenergiprisen 2025» i klassen årets prestasjon for sitt mangeårige engasjement for å løfte solbransjen på ulike måter: gjennom arbeidet med å forene det estetiske og det effektive i solceller, gjennom arbeidet med standarder for solkraft og gjennom arbeidet for økt forståelse for solkraft i samfunnet. 

Det er med andre ord en som kjenner solbransjen fra installasjonssiden, produktutviklingen og standardiseringsarbeidet som nå roper et varsku.

– Det er litt som om fagstoltheten er glemt, sier han.

Han mener den tøffe markedssituasjonen kan bli en ny utfordring for bransjen.

– Det skumle nå er at markedet er så tøft at vi mister mange av de gode og seriøse. Da er vi tilbake til det som skjedde i 2022 og 2023, da markedet for solceller nærmest eksploderte på grunn av høye strømpriser og gode støtteordninger.

Den store etterspørselen resulterte i at svært mange nye aktører kom inn i markedet.

– Mange som ikke hadde montert solcelleanlegg tidligere, og som ikke hadde kunnskapen, bygde mye dårlig. Det er noe av det vi ser igjen nå. 

Saken fortsetter under bildet.

– En oppskrift på livsfarlig varmegang

Avvikene er stort sett de samme hver gang: feil terminering, feil verktøy og miksing av fabrikater og typer plugger.

– Dette er en direkte oppskrift på livsfarlig varmegang og brann, sier han.

Han mener det ikke finnes noen gode unnskyldninger.

– Man skal bruke godkjente produkter som er i henhold til gjeldende IEC-standarder og tredjepartssertifisert. Man skal bruke riktig og kalibrert pressverktøy og utføre arbeidet slik produsenten beskriver. Og man skal aldri mikse pluggfabrikater (cross-mating). Dette er direkte brudd på kravene i NEK 400-7-712 og IEC 62852.

Han anbefaler også at montørene trener på terminering før de går ut på anleggene.

– Det er ikke komplisert, men det må gjøres riktig.

Solcelleanlegg kan ikke bare monteres og glemmes

– En oppskrift på livsfarlig varmegang

En annen utfordring Tollisen peker på, er at mange eiere ser på solcelleanlegget som et ferdig produkt når montørene har forlatt bygget. Det bør de ikke gjøre.

– Det er ikke sånn at man kan installere og glemme det. Det ligger på en veldig utsatt plass og må passes på gjennom hele driftstiden. Vinteren er den største påkjenning med temperatursyklus, snø, is og vind og salt. Utstyr som plasseres utendørs må faktisk tåle det tøffe norske klimaet. Vi ser dessverre mye kondens, fukt og direkte vanninntrenging i både invertere og DC-brytere. Dette fører naturlig nok til mange komponentfeil og i verste fall rene branntilløp. Med våre kontroller oppdager vi heldigvis dette før det går skikkelig galt, men det understreker hvor avgjørende det er at utstyret er egnet for forholdene og monteres pinlig nøyaktig i henhold til produsentens manual. 

Her kan du lese mer om Tollisens anbefalinger for en trygg installasjon.  

For næringsbygg er det et tydelig ansvar knyttet til drift og vedlikehold gjennom blant annet forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og internkontrollforskriften.

Den nye utgaven av NEK 400 gir også tydeligere føringer for kontroll og vedlikehold av solcelleanlegg gjennom henvisningen til NEK 446-2.

– Det er positivt. Da blir det mer hjemmel for hvordan og hvor ofte anleggene skal kontrolleres.

Tollisen mener likevel at bransjen bør gå lenger enn minimumskravene.

Hans anbefaling er en grundig sluttkontroll ved ferdigstillelse, ny kontroll etter ett år og deretter utvidede kontroller med blant annet termografi og målinger med noen års mellomrom.

– Da vil vi kunne luke vekk 95 prosent av egentlig alle feilene vi ser.

Etterlyser mer tredjepartskontroll

Bør eieren kunne kontrollere anlegget selv?

Tollisen understreker at lovverket tillater det, men påpeker samtidig at tredjepartskontroll har klare fordeler.

Han trekker frem Nederland som et eksempel. Der finnes det ordninger hvor forsikringsselskapene stiller krav om tredjepartskontroll før enkelte anlegg kan forsikres.

– Det er en modell som har lykkes bra. Da får man også redusert forsikringspremie, som igjen blir positivt.

Han mener forsikringsbransjen kan spille en viktigere rolle også i Norge.

– Vi kunne absolutt jobbet mye med forsikringer for å se om man kunne fått en slags gulrot til dem som faktisk velger å passe på anleggene sine.

For private solcelleeiere er regelverket mindre tydelig.

– Der er det i praksis et eieransvar, og det er ikke de samme kravene. Men det er like lurt å gjennomføre kontroller.

Mangler gode tall på solcellebranner

– Hvor mange branntilløp skyldes egentlig feil på solcelleanlegg?

Det finnes ikke noe godt svar fordi statistikken er altfor dårlig, mener Tollisen. Han forteller at NEK-komiteen arbeider med problemstillingen sammen med DSB.

– Det er veldig mye som ikke blir rapportert inn. Mange tilløp blir stoppet, og det er bra. Men de kunne endt riktig ille.

Han tror også at hendelser kan falle mellom flere stoler.

– Det kan være en elektriker som kommer ut og fikser noen brente kabler eller annet utstyr. Når brannvesenet kommer ut, blir det ikke nødvendigvis rapportert på riktig sted. Da kommer det heller ikke med i statistikken.

Men Tollisen vil ikke at fokuset på feil og brannfare skal skremme folk fra å velge solenergi.

– Jeg er veldig for solsatsinger, og jeg vil ha masse, masse sol. Men vi må gjøre det trygt og sikkert.

Saken fortsetter under bildet: 

Bedre anlegg enn for noen år siden

Til tross for de mange avvikene han møter, ser Tollisen også klare tegn til forbedring.

– Det siste året, kanskje halvannet, har vi sett en veldig stor bedring i installasjonene.

Samtidig finnes det fortsatt utfordringer på produktsiden.

– Rundt koronaen skjedde det noe produktmessig. Det kom inn veldig mye rart fordi det ble importert så mye forskjellig.

Og produktfeil er ikke nødvendigvis installatørens ansvar.

– Vi finner også en del produktfeil som ikke er installatørens feil. Det kan være feil i selve cellen, inverteren eller annet utstyr.

Derfor mener han det er viktig å kontrollere anleggene etter at de har vært i drift en stund.

Avdekket feil på 7000 paneler

I Rejlers XPRT arbeider Tollisen og kollegene med tre nivåer av kontroll av solcelleanlegg: visuell inspeksjon, verifikasjonsmålinger og avansert termografi/ytelsesanalyse. Et viktig verktøy er termodroner, som benyttes på alle nivåene. 

– Det er nok det beste verktøyet vi har. Vi kan fly over anlegget og veldig raskt se hvor vi må gå dypere til verks.

I ett av anleggene de arbeider med, ble det avdekket feil på hele 7000 paneler.

– Der hjelper vi kunden med garantisaken mot produsenten i Kina. Det viste seg å være en intern feil i selve cellen som gjorde at panelene degraderte veldig fort.

Slike kontroller kan være avgjørende før garantiperioden utløper.

– Det er litt som en garantiutløpskontroll på bilen. Vi ser om anlegget faktisk yter som det ble lovet, om degraderingen er for stor og om det er andre problemer.

Men Tollisen understreker at målet ikke er å ta installatørene.

– Det er ikke om å gjøre å arrestere noen. Det er om å gjøre at de ikke gjør det neste gang.

Vil gjøre bransjen bedre

Det er også her Tollisen mener hans viktigste oppgave ligger. Han har gjennom sine 12 år i solbransjen sett både gode og dårlige løsninger. Som leder av NK 82 er han samtidig med på å utvikle standardene som skal bidra til at solcelleanlegg bygges og driftes på en trygg måte.

– En av hjertesakene mine  er å lære av hverandres feil og spille hverandre gode.

Han mener samarbeid er helt avgjørende.

– Vi prøver å få installatør og kunde i dialog for å finne en løsning som gjør at dette blir trygt og best mulig for begge. Det handler om å gjøre det sikkert og ta bort brann- og utstyrsrisikoen.

Saken fortsetter under bildet

– Kundene må vite hva de kjøper

Tollisen mener også at ansvaret begynner før første panel monteres. Mange kunder etterspør ganske enkelt mest mulig installert effekt for pengene. Det kan være feil utgangspunkt.

– Vi ser veldig ofte anlegg som er overfylt og hvor det oppstår problemer på grunn av skygge. Hvis det står en pipe foran deler av anlegget, kan det faktisk være bedre med et mindre anlegg som produserer mer effektivt.

Han mener derfor både kunder og byggherrer må bli flinkere til å stille krav i anbuds- og bestillingsfasen.

– Det er en jobb vi har som bransje, å oppdatere hva vi faktisk kjøper.

Ser lyst på sol og batterier

Selv om Tollisen er kritisk til deler av utviklingen i det norske solmarkedet, er han langt fra pessimist. Tvert imot. Han peker på at solmarkedet internasjonalt vokser kraftig, samtidig som teknologien utvikler seg raskt.

– Det er nesten bare Norge som har en negativ trend akkurat nå.

Han mener batterier kan bli en viktig del av den videre utviklingen.

– Batteri, beredskap og selvforsyning er en veldig fin kombinasjon.

Batterier kan både bidra til bedre utnyttelse av egenprodusert strøm og gi strøm ved nettutfall.

– Ikke minst kan det avlaste nettet. Går strømmen, har du strøm fra batteriet.

– Vi trenger positivitet i solmarkedet

Tollisen mener Norge nå trenger en ny giv for solenergi, gjerne i form av insentiver som trigger investeringslysten i solcelleanlegg. 

– 80 prosent av solverdenen går så det suser. Og det leveres ekstremt mye produkter som blir stadig bedre og de som bygger blir bedre og bedre. Så det er nesten bare Norge som har en negativ trend de siste årene, som er litt forunderlig. Vi trenger litt positivitet inn i solmarkedet her i landet igjen.

Han mener både Norsk solenergiforening og Fornybar Norge gjør mye viktig arbeid, men etterlyser samtidig mer informasjon om kvalitet, sikkerhet og hva kundene faktisk bør kreve.

Selv om Tollisen advarer mot dårlige installasjoner, er han han klar på at det må stases på solenergi. Men da må bransjen lære av feilene som allerede er gjort.

– Jeg vil ha masse, masse sol. Men vi må gjøre det trygt og sikkert.

Og for den som allerede har solceller på taket, er rådet enkelt: Ta en kikk.

– Start med å se på anlegget selv. Hvis du ikke har kompetanse, bestill en kontroll. Det kan gjøres enkelt og relativt rimelig enten med en lett termoflyging eller eventuelt en enkel måling. Men det er viktig at de som utfører kontrollen har kompetansen. Som på alle andre områder er det tilbydere som er gode, mens andre har noen huller, for å si det slik. 

For Tollisen er det nettopp dette som er poenget med det arbeidet han gjør  og det fokuset han har – enten det handler om standarder, installasjoner eller kontroller: Solbransjen skal ikke bare vokse. Den skal bli bedre! 

Eltera har inngått avtale om å kjøpe Strøm Hansen, en av Danmarks eldste og mest tradisjonsrike elektroinstallasjonsvirksomheter. Oppkjøpet blir Elteras første etablering utenfor Norge og et viktig steg i utviklingen av en sterk nordisk gruppe basert på lokal styrke, høy faglighet og beslutningskraft nær kundene.

Strøm Hansen har røtter tilbake til 1930 og er i dag en landsdekkende automasjons- og installasjonspartner med mer enn 240 medarbeidere. Selskapet har sterke fagmiljøer innen blant annet elektroservice, entreprise, automasjon, industriell IT, tavleproduksjon, airport samt brann og sikring.

Når transaksjonen er gjennomført, blir Strøm Hansen Elteras første selskap utenfor Norge og et viktig utgangspunkt for gruppens videre utvikling i Danmark.

Elektrikerfaget som kjerne

Eltera, som frem til nå har vært kjent som ElteraGruppen, ble etablert i 2013 og har siden utviklet seg gjennom et tett samarbeid med sterke lokale elektroinstallasjonsvirksomheter i Norge.

Gruppen består i dag av mer enn 40 lokale selskaper og har over 1 200 medarbeidere. Den nordiske investeringsvirksomheten Altor er majoritetseier. Ambisjonen er å bygge en sterk nordisk gruppe basert på lokal styrke, identitet og beslutningskraft.

– Som utdannet elektriker og installatør brenner jeg for høy faglighet. Det er en sentral ambisjon for oss å bygge en nordisk gruppe der sterke fagmiljøer lærer av hverandre, og der det høye faglige nivået på tvers av selskapene kommer kundene til gode. Vi er derfor svært glade for å kunne ønske Strøm Hansen velkommen til Eltera. Selskapet har et sterkt fagmiljø, et høyt kompetansenivå og en kultur som passer svært godt sammen med vår, sier Thorleif Haug, konsernsjef i Eltera.

Eltera er bygget opp rundt en desentralisert modell der selskapene beholder sin identitet, kultur, lokale ledelse og beslutningskraft. Samtidig får de tilgang til et større nordisk fagmiljø, nye kommersielle samarbeid og kompetanser, digitale verktøy, felles ressurser og konsernets læringsplattform, Eltera Skolen.

Et sterkt utgangspunkt for videre vekst i Danmark

Danmark er et marked der Eltera har ambisjoner om betydelig vekst. Strøm Hansens sterke posisjon, kompetanse og erfaring blir en viktig del av Elteras videre utvikling i Norden.

– Strøm Hansen er et sterkt utgangspunkt for vår videre utvikling i Danmark. Vi ønsker dialog med flere veldrevne danske selskaper som ser verdien av å bli en del av et større nordisk fellesskap. Modellen vår handler ikke om å endre sterke lokale selskaper, men om å gi dem enda bedre muligheter til å utvikle seg – med eget navn, lokal ledelse og beslutningskraft, sier Thorleif Haug.

Strøm Hansen bygger videre på mer enn 95 års historie

For Strøm Hansen handler avtalen om å skape enda bedre muligheter for fremtidig vekst og utvikling – og om å bygge videre på det som har gjort selskapet sterkt gjennom mer enn 95 år.

– Vi har ønsket oss en partner som deler verdiene våre og forstår betydningen av det vi har bygget opp gjennom mer enn 95 år. Eltera ønsker å bevare vår identitet, kultur og lokale handlekraft, samtidig som vi får tilgang til et større faglig fellesskap og nye muligheter. Vi er overbevist om at dette er riktig vei videre for Strøm Hansen, sier Flemming Munk, medadministrerende direktør i Strøm Hansen.

For medarbeiderne i Strøm Hansen åpner fellesskapet nye muligheter for faglig utvikling og samarbeid på tvers av selskaper og landegrenser.

– Vi ser frem til å bli en del av et større faglig fellesskap og ta utviklingen vår videre. Vi får tilgang til kompetanse og erfaring som vil gjøre oss enda sterkere, samtidig som vår egen kompetanse kan komme andre selskaper i Eltera til gode. Dette er et samarbeid der alle kan bidra og utvikle seg, sier Ole Korsholm, medadministrerende direktør i Strøm Hansen.

Strøm Hansen fortsetter som Strøm Hansen

Strøm Hansen skal fortsette med samme navn, ledelse, kultur og sterke lokale tilstedeværelse i Danmark. Selskapet blir samtidig en sentral del av Elteras videre utvikling i det danske markedet og i Norden.

Transaksjonen er betinget av nødvendige myndighetsgodkjenninger.

Oppkjøpet av Elektroimportøren er nå gjennomført.

Det opplyser danske Brødrene A. & O. Johansen (AO) i en melding onsdag morgen. Selskapet tilbød i juli aksjonærene i Elektroimportøren 22 kroner per aksje.

Ved gjennomføringen har AO overtatt 46 999 087 aksjer. Det gir det danske selskapet en eierandel på om lag 92,6 prosent av aksjene og stemmerettighetene i Elektroimportøren.

Tvangsinnløser resten

Siden AO nå eier mer enn 90 prosent av aksjene og stemmene, vil selskapet gjennomføre en tvangsinnløsning av de resterende aksjene.

Prisen er satt til 22 kroner per aksje, samme pris som i det frivillige kontantbudet.

AO opplyser samtidig at selskapet vil søke om å få Elektroimportørens aksjer strøket fra handel på Euronext Growth Oslo.

Det betyr at Elektroimportøren etter hvert ikke lenger vil være børsnotert.

Bud på 1,1 milliarder kroner

AO offentliggjorde tilbudet 3. juli. Tilbudet på 22 kroner per aksje verdsatte Elektroimportøren til rundt 1,12 milliarder kroner.

Tilbudet innebar en premie på 57,1 prosent sammenlignet med Elektroimportørens sluttkurs på 14 kroner 2. juli, dagen før tilbudet ble offentliggjort. Styret i Elektroimportøren anbefalte aksjonærene å akseptere budet.

Oppkjøpet var blant annet betinget av at AO fikk kontroll over minst 90 prosent av aksjene. Det målet ble nådd tidligere i august, og dagens melding bekrefter at transaksjonen nå er gjort opp.

Skal bli del av nordisk konsern

Brødrene A. & O. Johansen er en dansk distributør av tekniske installasjonsmaterialer. Selskapet ble etablert i 1914 og har virksomhet i Danmark, Sverige og Norge.

AO har rundt 1000 ansatte og hadde en omsetning på cirka 6,1 milliarder danske kroner i regnskapsåret 2025. Selskapet opplyser at det har gjennomført mer enn ti oppkjøp de siste årene.

Elektroimportøren beskrives av AO som en spesialisert og fullt integrert aktør i markedet for elektrisk utstyr, med både privat- og proffkunder i Norge og Sverige.

Selskapet har egen produktutvikling og egne merkevarer, distribusjon gjennom fysiske butikker og netthandel, samt tjenester og installasjoner gjennom sertifiserte fagfolk.