Den aller største endringen i ny NEK er trolig endret krav til CPR-klasse på kabler og isolerte ledere. PVC-isolerte kabler og ledere ikke lenger kan benyttes. Kravet er blant annet begrunnet i brannfare ved bruk av PVC som isolasjonsmateriale, og er underbygget av en forskningsrapport fra IFE.

Elektro 24-7 har skrevet mer om denne endringen tidligere:
Vil droppe PVC-kablene
 

2. Utjevning til avløpsrør i plast

Kravet til utjevning av innsiden på avløpsrør i plast er fjernet. Et informativt tillegg tar opp vurdering av eventuell utjevning i baderom, typisk til slukrist ved etablering av nye bad i gamle bygninger.

Elektro 24-7 har skrevet en egen artikkel om denne endringen:
Nå forsvinner «tjøme-muffa»

3. Koordinering av strømskinne og vern

Det skilles tydeligere mellom strømbegrensende og ikke-strømbegrensende vern som beskytter strømskinnen. Det påvirker prosjektering og valg av strømskinne, og handler om tåleevne ved kortslutning.

- Det blir større handlingsrom i hvert enkelt anlegg, men jeg vil uansett anbefale å ta det med leverandøren, sier markedssjef Gjermund Hovde i NHO Elektro i Elektropodden.

4. Havarisikkert overspenningsvern

Normen justeres for overspenningsvern, som påvirker både IT- og TT-nett. Hensikten med endringene er å sikre at feil på selve overspenningsvernet ikke fører til en varig jordforbindelse gjennom vernet, som igjen kan medføre en brann.

- Jordfeilen skal ikke bli stående i nettet. Dermed trenger du en isolerende modul som gjør at vernet er havarisikkert, forklarer direktør teknisk seksjon Jon-Steinar H. Hanstad  i NHO Elektro i Elektropodden.

5. Lading av elbil i frittliggende garasje

Muligheten for å benytte eksisterende kurs til frittliggende garasje er tatt bort. Dette var en særnorsk regel som skulle fremme overgangen til elbil, slik at man kunne lade elbil uten å grave opp gårdsplassen. Lading fra vanlig forbrukerkurs ga imidlertid lav ladeeffekt, og det var ikke mulig å kjøre strøm tilbake fra bilen til nettet. 

6. Stikkontakter på kjøkken

2 meter kjøkkenbenk skal ha 2 uttak, men det nye er at per påbegynte meter skal det være et ekstra uttak. Det er også presisert at dette gjelder for kjøkkenøyer. Formålet med kravene er å redusere bruken av skjøteledninger, og hensikten er at arbeidsflatene på kjøkkenet faktisk skal kunne brukes. Kjøkkenutstyr som vannkokere og vaffeljern har sjelden en ledning som er særlig mer enn én meter. 

7. USB-uttak

Mange var spente på om det ville komme krav om at noen av stikkene i boligen skulle ha uttak for USB. Det kom ikke. Det ble imidlertid presisert at der det installeres USB-uttak, skal disse være av typen USB-C. 

8. Ekom-uttak

Planlagte ekom-uttak kan nå plasseres i nærheten av et elkraft-uttak i rommet. Dette betyr at det ikke lenger er krav til dedikerte elkraftuttak i forbindelse med ekom-uttak, skriver NHO Elektro. 

- Fram til nå har man måttet ha to jorda uttak ved hvert planlagte sted for ekomuttak, i tillegg til kravene ellers i rommet, forklarer fagsjef elsikkerhet Erik Helgedagsrud i Elektropodden. 

Revisjonsprosessen for ny NEK 400 har vært omfattende. Fagsjef lavspenning Erik Arnholdt Johannessen i NEK har estimert at de 17 arbeidsgruppene, som i snitt har hatt fem møter, til sammen har brukt over 10 000 arbeidstimer. Det betyr at bransjen sammen med sikkerhetsmyndighetene har brukt mer enn fem årsverk på å utvikle NEK 400. Det forventes at DSB vil fastsette som overgangsregler at 2022-standarden kan benyttes i prosjektering ut året, med ferdigstilling innen utgangen av 2027.

– Et mye omdiskutert krav. Det var noen ulykker, men det er uklart om dette skyldtes dårlig jording av plastavløp. Membran visste man ikke om, det ble sjelden lagt. Det er skjedd endringer i byggepraksis, med blant annet isopor, rør-i-rør, membran over støp og krav om jordfeilbryter. Tjømemuffa har ingen funksjon i dagens nye installasjoner, men det kan være relevant ved rehabilitering, sa komiteleder Eirik Selvik i NK64 da han presenterte den nye NEK-normen på Eliaden.

«Vi har basert våre krav på feil antakelser, derfor har vi fjernet dem»
Eirik Selvik i NEK

I nyere boliger vil jordfeil i dusjen være usannsynlig, med jordfeilbryter og økt bruk av plast og membran i badene. Kjellerbad fra 1970-tallet der betongen er støpt rett på pukk, vil være en annen sak. NEK kommer med et informativt tillegg rundt etablering av nye bad i eldre boliger. Kravet blir borte, installatøren må ta en vurdering rundt hvert enkelt bad. I siste episode av Elektropodden påpekes det at det er stor forskjell på et bad i 2. etasje på et nybygg og et bad i et hus fra 1960-tallet med støpejernsovn.

Fant ikke bevis

Det har vært mye diskusjoner om muffekravet. Teorien er at det dannes fett på innsiden av plastrøret som over tid gjør det strømførende. Noen evaluering av kravet kom aldri. Ikke før Stian Walderhaug i sin masteroppgave «Jording av avløpssystem i bolig» målte dette i ti boliger i regi av NTNU i 2025. Walderhaugs konklusjon ble at vi bør gå bort fra jordingsmuffe som lokal jording til bad. Da hadde Walderhaug til og med testet med et centimetertjukt lag med rent ribbefett.

Angivelig har røret det spesielle navnet fordi det var en installatør på Tjøme som kom på ideen om å kle avløpsrør i plast med kobber på innsiden. En mye solgt variant fikk navnet Olastubben. Begge deler er rett og slett jordingsmuffer, en utjevningsforbindelse.

Møtepunkt med rørlegger

Montering av jordingsrør er rørleggerarbeid, mens tilkobling av kabel til installasjonens hovedjordskinne er elektrikerarbeid. Typisk har ansvaret for å skaffe muffen ligget hos rørlegger, men ansvaret for at den er montert ligger hos elektriker. Muffen skal plasseres lavere på avløpet enn laveste sluk/rist i bygningen.

Prosjektet er en del av de kapasitetsøkende tiltakene på Trønderbanen (KTT) og inkluderer blant annet en ny undergang under jernbanesporet, som vil knytte Stjørdal sentrum i øst sammen med Tangen i vest. Målet er å styrke det regionale kollektivtilbudet i Trøndelag og legge til rette for flere togavganger.

– Vi ser frem til å bidra i et prosjekt som styrker kollektivtilbudet i regionen og knytter Trøndelag tettere sammen. Dette er et teknisk spennende prosjekt som passer oss godt, sier regionsdirektør for Bravida Midt, Øystein Ramsøskar.

Bravidas leveranse omfatter lavspent- og teleinstallasjoner, blant annet lavspentfordelinger, lysmaster, belysning i kulverter, samt tele- og fiberarbeider. Arbeidet starter våren 2026, med planlagt overlevering til Bane NOR høsten 2027.

Baneservice er hovedentreprenør, med Bane NOR som byggherre.

– Vi er glade for å ha med Bravida på laget i dette prosjektet. De er en solid og erfaren samarbeidspartner, og sammen skal vi levere et anlegg med riktig kvalitet til avtalt tid, til glede for de reisende og utviklingen av togtilbudet i Trøndelag, sier Anders Tidemand-Johannessen, prosjektsjef i Baneservice.

London-avdelingen gir tilgang til et større marked og en hub for internasjonale prosjekter, med 25 års erfaring, etablerte kundebaser og gode bransjerelasjoner.

Navnet Lightr er nytt, men bygger på og viderefører arven fra Light Bureau UK, grunnlagt i 1999 av Paul Traynor. Nå blir Lightr en del av et internasjonalt samarbeid med 40 ansatte i flere land. Målet er å styrke kapasiteten, koble sammen nyttig kompetanse og levere bedre resultater, med vekst basert på kvalitet snarere enn skala.

– Med et budsjett på 420 millioner kroner for 2026 og resultater som allerede ligger over forventning, tar vi en tydeligere posisjon i det nordiske markedet. Denne veksten krever en styrket organisasjon som kan levere helhetlige prosjekter raskere og smartere, med egne montører og in-house engineering, sier Jan Torstensen, daglig leder i LOS Power.

Prosjekt og energimontasje

‍Nyansettelsene spenner fra montører og anleggsledere, til prosjektledere og engineeringsledere. I Oslo er laget styrket innen prosjekt og energimontasje, skriver selskapet. 

I tillegg har selskapet nylig flyttet inn i nye lokaler på Bømlo, Finnsnes, Tromsø og Bergen for å ivareta vekst og legge til rette for et godt arbeidsmiljø.

‍- Vårt mål er å videreføre den positive utviklingen, samtidig som vi investerer i kompetanse, arbeidsmiljø og gode incentivordninger for våre ansatte, sier Torstensen.

‍Satsing over hele landet

Med tunge investeringer i kraftinfrastruktur nasjonalt, har LOS Power også etablert en egen avdeling i Nord-Norge for å være tettere på kundene.

‍En av de som skal være med på å bygge opp denne kapasiteten, er Kristin Johansen. Hun er nylig ansatt som anleggsleder for fiber, og tar med seg solid ledererfaring fra telecom-bransjen.

‍- Det er utrolig spennende å få være med å etablere avdelingen i nord fra start. Å være med og bygge noe fra bunnen av, og samtidig bruke erfaringen min med fiber nn i det LOS Power gjør, var en mulighet jeg hadde lyst til å gripe, sier Johansen til egen hjemmeside. 

Totalleberandør

LOS Power er en totalleverandør innen energiinfrastruktur, og fiberløsninger er en essensiell del av dette. At selskapet nå bygger opp tung in-house kompetanse på fiber, montasje og in-house engineering forsterker evnen til å levere fra A til Å.

‍Hele artikkelen kan du lese på LOS Powers hjemmeside. 

– Solkraftverket skal etableres på et gammelt massedeponi, på et område definert som “grått areal”. Etter vår vurdering vil utbyggingen gi få negative konsekvenser for natur og nærområdet, sier Anette Ødegård, seksjonssjef i NVE.

Planområdet til Forsetlundgropa solkraftverk utgjør 53 dekar totalt, og anlegget vil bidra med ca. 3,4 GWh ny fornybar kraft. Det tilsvarer årlig energibruk til om lag 170 husholdninger.

NVE stiller krav til utbyggingen

NVE har stilt flere krav for å sikre at anlegget bygges og drives så skånsomt som mulig.

– Østfold Energi må bevare vegetasjon, og holde eksisterende traktorveier åpne av hensyn til friluftsliv. I anleggsfasen må de også gjennomføre tiltak for å hindre forurensing av vassdrag i nærheten, sier Ødegård.

Før utbygging av solkraftverket kan starte, skal det utarbeides en detaljplan, som er en mer detaljert beskrivelse av tiltakene og byggefasen. Detaljplanen vil bli sendt på høring, og må godkjennes av NVE før byggestart.

– Tvert imot, det er selve nøkkelen til bedriftens suksess, sier han til Elektro 24-7. 

Et jubileum for alle: «40 år på topp»

Fra 20. mai til 8. oktober 2026 kan alle som vil delta i Krøderen Elektros jubileumsopplegg: åtte utvalgte topper fordelt over Buskerud, Drammen og Hole. Fullfører man minst fire topper, er man med i trekningen av hovedpremien på 40 000 kroner. I tillegg trekkes to premier à 4 000 kroner.

De 200 første som går alle åtte toppene, får dessuten en egen jubileumssekk med pannebånd. På hver topp står en stolpe med QR‑kode som registrerer besøket.

– Krøderen Elektro handler ikke bare om business. Vi ønsker å bidra til folkehelsen og få folk ut i aktivitet. Det vil si både ansatte, kunder og alle som bor i områdene våre, sier Jelstad.

Fire, fem av turene er veldig familievennlige, mens tre–fire er litt mer krevende. Det skal være noe for alle.

– Responsen har vært overveldende. Allerede i pinsehelgen var nærmere 300 personer ute og gikk. Det er langt flere enn jeg hadde håpet på. 

Saken fortsetter under bildet.

Sterk lokal tilstedeværelse

Krøderen Elektro har i dag avdelinger i Modum/Drammen, Krøderen, Sigdal, Kongsberg, Ringerike og Hallingdal, samt spesialiserte fagavdelinger innen solcelleanlegg, prosjekt, internkontroll, svakstrøm, bredbånd og tavleverksted.

– Vi skal være der kundene er. Derfor har vi lokal tilstedeværelse, men samler spisskompetanse der det er mest effektivt, sier Jelstad.

Jelstad startet som lærling i selskapet 1996 og har vært daglig leder i Krøderen Elektro siden 2012.

– Jeg har vært i elektrobransjen hele yrkeslivet. Det er en fantastisk næring med enorme muligheter. Og selv om markedet alltid vil svinge, kommer det stadig nye krav og insentiver som skaper arbeid.

Han peker på eksempler som Rohs‑direktivet, som førte til utskifting av millioner av lysarmaturer og pærer, og kontinuerlig bygging av offentlige bygg.

Utfordringer og muligheter

Selv om markedet har vært krevende, særlig innen hyttebygging, er Jelstad mer opptatt av mulighetene enn av å klage. Det handler om å omstille seg. 

– Rentenivået gjør at folk bygger mindre, og lønnsoppgjøret har vært kostbart. Men vi må fokusere på det vi kan påvirke. Vi har klart å stå i nedgangen uten å bli med på prisgaloppen. Og selv om vi må hente mer arbeid i tiden framover enn vi har på blokka per i dag, har vi stor tro at vi skal komme styrket ut av den prøvelsen også. Fra sommeren 2027 har vi derimot store prosjekter på vei inn.

Krøderen Elektro er kjent for sitt sterke lærlingmiljø. I dag har de over 40 lærlinger, og tar inn 18–20 nye i 2026.

– De som er født i 2007 og 2008 skal ikke straffes fordi markedet er tregt. Hvis vi stenger døra nå, får vi den i trynet når markedet tar seg opp. Derfor må vi holde inntaket oppe.

Han er tydelig på at lærlinger ikke er en økonomisk belastning, men en investering. Selv om også han skulle ønske at lærlingtilskuddet fulgte den generelle pris- og lønnsveksten. 

– Vi tar inn lærlinger for å utdanne fagfolk, ikke for å tjene penger på dem. Noen bidrar raskt i inntektsbringende arbeid, andre ikke – men totalpakken går opp. Det er det viktigste! 

Å møte ungdom på deres premisser

Jelstad trives svært godt med å jobbe med ungdom, og er opptatt av å forstå nye generasjoner og legge til rette for at de skal trives.

– Jeg er dobbelt så gammel som dem. Jeg kan ikke forvente at de skal se verden slik jeg gjør. Vi må ta dem på alvor og bygge det beste ut av det.

Han mener mange unge føler et press om å «komme seg videre», selv om de kunne hatt et godt liv som fagarbeidere.

– Flere kommer tilbake etter å ha prøvd noe annet. Det er hyggelig for oss, men synd for dem at de måtte gå den ekstra runden.

Arbeidsmiljø som strategi

Krøderen Elektro legger stor vekt på trivsel og samhold, og byr på felleslunsjer, trimgruppe, padel, sommerfester, julebord – og nå jubileumstur til Gdansk.

– Alt vi gjør for de ansatte får vi tilbake med god margin. Folk møter opp, yter godt og blir værende. Det skaper lojale ansatte og et sterkt fagmiljø. 

Han trekker også frem samarbeidsmodellen i Buskerud, der NHO‑bedrifter leier inn og ut arbeidskraft mellom hverandre.

– Det er en av de største suksessfaktorene i regionen. Vi holder hverandre i arbeid! 

Veien videre for de neste 40 årene

Til tross for noen tøffe år, er Jelstad optimist.

– Vi har eiere som tenker langsiktig. De kunne sagt nei til en jubileumstur for 220 ansatte, men de sa ja med én gang. Det handler om å ta vare på gjengen og bygge grunnlaget for de neste 40 årene.

– Og toppturene? Skal du selv ut på tur?

– Jeg har tatt to allerede. Og skal fullføre alle! 

20. og 21. mai var det mekling på Landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK). Langt på overtid la Riksmekleren fram et forslag som NHO Elektro aksepterte, og som det skal stemmes over i uravstemning. Den endelige svarfristen for medlemmene til å stemme over oppgjøret er rundt midten av juni. 

Mer i lønningsposen for alle

Alle som er omfattet av LOK får et generelt tillegg på 12,50 kroner per time på dagens satser.  

Tillegget gir direkte lønnsøkning for fagarbeidere, arbeidstakere utenfagbrev, mens for lærlinger øker beregningsgrunnlaget for lærlingelønna.

Fradrag for «ringvirkning» av fagarbeidersatsen

Når lønnen reguleres i oppgjørene, gjøres det et fradrag for «ringvirkningen» en økning av fagarbeidersatsen (§ 3 A) har på andre tillegg som beregnes som prosent av den.

Tidligere var dette fradraget på 12 prosent. Resultatet i meklingen ble at fradraget nå er låst til 4,5 prosent for hovedoppgjøret 2026 og mellomoppgjøret 2027, og skal vurderes på nytt i 2028.

Bedre forutsigbarhet for lærlingene

Beregningsgrunnlaget for lærlingelønna øker fra 311,62 kroner (mellomoppgjøret 2025) til 324,12 kroner, og satsene går opp i hele skalaen.

Voksne lærlinger: Frem til nå har ikke overenskomsten tatt høyde for at voksne lærlinger vanligvis har faste utgifter og til og med forsørgerbyrde. Nå har lærlinger krav på lønn som arbeidstaker uten fagbrev fra det året de fyller 24 år.

I tillegg regulerer avtalen nå tre tydelige kategorier læreløp. Tidligere var det kun ordinært læreløp var regulert i avtalen.

De tre kategoriene som nå er regulert er:

• Ordinære læreløp – den vanlige modellen med skole og læretid i bedrift (4-års- og 4,5-årsmodellen).
• Læreløp med oppstart før 5. halvår – som TAF, 0+4 og 1+3, med klare regler for hvordan de lønnes fram til de går over i ordinær skala.
• Andre læreløp – blant annet realkompetansebaserte læreløp med en egen skala etter hvor lang læretid som gjenstår.

Erfaring skal lønne seg 

Fagarbeidertillegget (§ 3 C) øker med ansiennitet. Før stoppet stigen ved 6 prosent etter 11 år. Nå fortsetter det å vokse til 7 prosent etter 14 år og 8 prosent etter 17 år. Det betyr at lang erfaring i faget blir verdsatt i lønnsslippen, og at det lønner seg å bli værende i elektrofagene. 

EL og IT ba også om et trinn på 9 prosent etter 20 år, men nådde ikke fram med kravet. 

Tiltak mot kvartsstøv

Partene slår fast i en felles uttalelse at kvartsstøv (betong- og steinstøv) er en alvorlig helserisiko. Som asbest blir kvarts farlig når det blir til støv, og kan gi redusert lungefunksjon, kols, astma – og kreft.

Bedriftene forplikter seg til å:

• Først og fremst begrense boring i betong og annet støvskapende arbeid til et minimum.
• Stille egnet verktøy og verneutstyr til rådighet, som drill med støvavsug, støvsuger klasse H (HEPA 14) og åndedrettsvern klasse P3 eller maske FFP3.
• Gi opplæring til alle som står i fare for å bli eksponert.

Dobbelt så lang ammefri

Den betalte ammetiden dobles fra en til to timer per dag, og retten varer dobbelt så lenge – fra ett til to år. Dette gjør hverdagen enklere for småbarnsforeldre.

Innsyn i lønn for tillitsvalgte

Tillitsvalgte kan nå be om oppdaterte lister over navn, status, lønnsinnplassering og timelønn for alle som er omfattet av LOK – med alle faste og variable tillegg spesifisert. Det gir de tillitsvalgte mulighet til å kontrollere at alle er riktig innplassert i henhold til den lokale lønnsavtalen i bedriften.

Oversikt over egne timer og utlegg

Du skal kunne se en oversikt over dine innleverte timer, tillegg og utlegg (timelister og reiseregninger). Oppdager du feil, skal du få kommentere det før timelista brukes til lønnsutbetaling.

Reise og utenbysarbeid – enklere og bedre

Utenbystillegget – det du får når du sendes så langt bort at du ikke kan bo hjemme – økes fra 14 til 20 prosent av § 3 A. Samtidig forenkles reiseytelsene ved at den gamle ordningen med håndpenger (§ 9 K punkt 4) tas ut.

Offshore: bedre betalt for nattarbeid

Nattillegget i Offshoreavtalen (punkt 13.6.1) økes fra 42,24 til 60 kroner per time. 

Vern for hele bransjen

Partene er enige om å be Tariffnemnda om å videreføre allmenngjøringen av Landsoverenskomsten.

Hele omtalen til EL og IT kan du lese her. 

– Veksten i antall plusskunder har bremset kraftig opp. Med 219 nye plusskunder i første kvartal 2026 er vi nede på under 10 prosent av nivået i samme kvartal i 2023, da det kom 2 926 nye plusskunder, sier Torfinn Jonassen, seksjonssjef i RME.

Laveste økning noensinne

Antallet nye plusskunder i årets første kvartal utgjør kun 33 prosent av økningen fra samme periode i fjor, 25 % fra året før der igjen, og bare 7,5 prosent sammenlignet med første kvartal 2023. Dette er den laveste økningen som er registrert for et kvartal i plusskundestatistikken, som viser utviklingen i plusskunder siden mars 2019.

Status for plusskunder

Ved utgangen av første kvartal 2026 var det totalt 36 192 plusskunder i Norge. Husholdningene utgjør fortsatt størstedelen, med 84,5 prosent av plusskundene.

Totalt antall plusskunder: 36 192

Antall husholdninger: 30 573 (84,5 %)

Antall næring: 5 619 (15,5 %)

Nye plusskunder i 1. kvartal: 219

Vinterkvartal gir lav innmating og høyt uttak

I første kvartal 2026 ble det registrert 18 298 MWh i total innmating og 832 655 MWh i totalt uttak fra plusskundene. Næringskundene har betydelig høyere volum per kunde enn husholdningene. I 1. kvartal 2026 var gjennomsnittlig innmating 1 736 kWh per nærings-plusskunde, mot 279 kWh for husholdningene. Samtidig var gjennomsnittlig uttak 103 016 kWh per nærings-plusskunde, mens det for husholdninger var 8 302 kWh.