– Dette er et skritt i riktig retning, sier Tore Strandskog i NHO Elektro.

Fra 1. juli slipper boligeiere å søke kommunen om å installere solenergianlegg på småhus som eneboliger, tomannsboliger og rekkehus. Endringen er et tydelig politisk gjennomslag for NHO Elektro, som lenge har jobbet for å redusere byråkratiske barrierer.

- Dette løser ikke alt, men er et lite skritt i riktig retning, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro, som tar med seg en politisk seier inn i sommeren.

Kraftig nedgang

Bakgrunnen for regjeringens grep er en markant nedgang i solcelleinstallasjoner på boliger.
– Tallene for 2025 viser en ganske kraftig nedgang i solcellemarkedet for boliger. Da er det behov for å redusere barrierer for å ta i bruk solenergi, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran til NTB.

NHO Elektro og en samlet bransje har pekt på at strømstøtteordninger og lave strømpriser har dempet etterspørselen, samtidig som kostnader til byggesaksbehandling har spist av støtteordninger.
– Mange har opplevd at en vesentlig del av Enova-støtten går til byggesaksbehandling. Det skaper frustrasjon, sier Skjæran.

Stort behov for forenkling

- Vi har vært tydelige på behovet for forenklinger, og har over tid advart mot utviklingen i markedet. Solbransjen har det siste året vært preget av konkurser og nedbemanninger, og NHO Elektro har i lang tid etterlyst politiske grep, sier Strandskog.

Endringen innebærer at boligeiere selv må sikre at vilkårene for unntak er oppfylt, men regjeringen mener tiltaket vil gjøre det enklere og raskere å ta i bruk solenergi.

Enklere å etablere ladestasjoner

Samtidig innføres det også forenklinger for etablering av ladestasjoner.

Regjeringen understreker at målet er å redusere unødvendig byråkrati og frigjøre ressurser både hos innbyggere og kommuner. For NHO Elektro sine medlemmer er dette et viktig skritt for å få fart på et marked som har stagnert, og et signal om at myndighetene lytter til bransjens behov.

I et større bolig- og næringsprosjekt i Fredrikstad har NTI tatt i bruk en løsning som skal sikre både frostbeskyttelse og kontinuerlig overvåkning av anlegget. I moderne bygg føres tekniske installasjoner ofte gjennom parkeringskjellere, åpne konstruksjoner, loft eller andre områder der temperaturen kan falle under frysepunktet. For vannførende rør kan konsekvensene bli betydelige dersom frostsikringen svikter.

For sprinkleranlegg er utfordringen ekstra viktig. Dersom et sprinklerrør fryser, kan det føre til både omfattende vannskader og redusert brannsikkerhet.

Varmekabel og overvåking

I det nye bolig- og næringsbygget ved Fredrikstad stadion har den tekniske entreprenøren NTI derfor valgt en løsning med varmekabler og overvåkning for å sikre flere sprinkler- og rørsystemer som passerer gjennom frostutsatte områder.

– Vi har tre våte sprinklersystemer som går gjennom frostfaresoner. Disse må frostsikres, og da er det krav til både varmekabler og overvåkning, sier prosjektleder Joachim Myhre i NTI.

NTI er en teknisk entreprenør, som leverer prosjektering og installasjon innen VVS, energi og sprinkler til offentlige og private byggeprosjekter. Selskapet har hovedfokus på tekniske installasjoner i større bygg og næringsprosjekter.

Tilpasset for effektiv installasjon

For mange entreprenører handler slike leveranser ikke bare om valg av riktig kabeltype, men også om hvordan arbeidet organiseres på byggeplassen. Distriktssjef Steffen Martinussen i Varmecomfort forteller at løsningen ble utviklet i tett dialog med rørentreprenøren.

– Utgangspunktet var at rørleggeren ikke kunne utføre de elektriske tilkoblingene selv. Derfor bestilte vi ferdig terminerte kabler fra fabrikk med tilstrekkelig lengde fram til sprinklerskapet, sier han.

Saken fortsetter under bildet:

Det gjorde det mulig for rørleggerne å utføre store deler av installasjonen uten å 

avhengige av elektriker i samme arbeidsoperasjon.

– Rørleggeren kunne montere kablene på sprinklerrør og øvrige rør som skulle frostsikres, og deretter føre kablene fram til skapet. Da ligger alt klart når elektrikeren skal koble anlegget til, forklarer Martinussen.

Løsningen reduserer behovet for koordinering mellom faggruppene under selve monteringen og kan bidra til en mer effektiv fremdrift på byggeplassen.

Flere typer rør må sikres

Selv om sprinkleranleggene har de strengeste kravene, er de ikke de eneste installasjonene som må beskyttes mot frost.

Prosjektet omfatter også kjøle-, varme- og andre vannførende rør som passerer gjennom soner der temperaturen kan bli kritisk.

– Vi har fått levert varmekabler både til sprinkleranleggene og til andre rør som går gjennom frostutsatte områder, forteller Myhre.

På tidspunktet for intervjuet var den mekaniske installasjonen ferdigstilt.

– Alt er montert og isolert. Det som gjenstår er strømsetting, igangkjøring og testing av anlegget, sier han. Dermed går prosjektet inn i en fase der systemenes funksjon og overvåkning skal verifiseres før bygget tas i bruk.

Strenge krav til overvåkning

Frostsikring av sprinkleranlegg skiller seg fra mange andre varmekabelinstallasjoner ved at kravene til overvåkning er omfattende.

Mens enkelte rørsystemer kan sikres med en relativt enkel løsning, krever sprinkleranlegg dokumentert funksjon og kontinuerlig kontroll av temperaturen.

– Det stilles strenge krav til overvåkning av slike vannførende installasjoner. Derfor benyttes det to temperaturfølere per kurs som følger temperaturen kontinuerlig og sørger for korrekt regulering, sier Martinussen.

Målet er å sikre at temperaturen holder seg innenfor de fastsatte grensene og at eventuelle avvik oppdages tidlig. Dette er avgjørende for å redusere risikoen for driftsforstyrrelser og kostbare skader.

– Dersom et sprinklerrør fryser, kan konsekvensene bli store. Derfor er det viktig at anlegget både er riktig dimensjonert og overvåket, sier han.

Behov for mer kunnskap i flere fag, sier Martinussen

Berører flere fagområder

Frostsikring av sprinkler- og rørsystemer berører flere fagområder samtidig. Prosjektering, rørinstallasjon, elektroarbeid og automasjon må fungere som en helhet for at løsningen skal tilfredsstille kravene.

Martinussen mener derfor at både rørleggere og elektrikere bør ha god forståelse for hvilke krav som gjelder.

– Mange rørleggere kjenner disse problemstillingene godt. Samtidig ser vi at det også er viktig at elektrikere får økt kunnskap om hva som kreves når slike anlegg skal etableres, sier han.

Han opplever at interessen for slike løsninger er økende.

– Vi får stadig flere spørsmål knyttet til frostsikring av vannførende anlegg. Da bistår vi med beregninger, prosjektering og valg av riktige kabler og styreskap tilpasset hvert enkelt prosjekt, sier Martinussen.

Driftssikkerhet i fokus

For NTI handler prosjektet først og fremst om å sikre stabil drift og redusere risikoen for fremtidige problemer. Når anlegget nå går inn i   sluttfasen med testing og idriftsettelse, er målet at både sprinkleranlegg og øvrige vannførende installasjoner skal kunne fungere sikkert gjennom hele året, også når temperaturen kryper under frysepunktet. For byggherrer og entreprenører er det en påminnelse om at frostsikring ikke bare handler om å tilføre varme, men om å etablere et komplett system som overvåker, dokumenterer og sikrer funksjonen når forholdene blir mest krevende.

– Dette er første gang vi arrangerer en egen fagdag rettet mot eiendomsforvaltere, utviklere og driftsselskaper. Vi har vært spente, men responsen har vært veldig god, sier Espen Bertiniussen, regional salgssjef for eiendom og drift, bygg og retail i Ahlsell Region Øst.

Samtidig har Ahlsell valgt å endre navnet på markedssegmentet fra Facility til Eiendom og drift.

– Det handler om å gjøre oss tydeligere og mer relevante, både internt og i markedet. Med et norsk og mer beskrivende navn blir det enklere å forstå hva vi tilbyr og hvem vi retter oss mot, sier Bjørn Tore Kjær, segmentsjef for eiendom og drift.

Skal vokse raskere enn resten av selskapet

Samler fag, produkter og rådgivning på ett sted

Satser på multispesialistrollen

Ahlsell løfter nå frem rollen som multispesialist, med mål om å tilby både bredde og dybde i kompetanse og sortiment.

– Å være multispesialist betyr mer enn å ha mange produkter. Vi må også ha kunnskap og rådgivning innen flere fag. Det stiller krav til oss, men det er også en styrke, sier Kjær.

Selskapet trekker frem logistikk, varetilgjengelighet og faglig støtte som sentrale konkurransefortrinn.

– Kundene er opptatt av at det de trenger er tilgjengelig til riktig tid og pris. Logistikken vår er helt avgjørende her, sier han.

Viser frem bredden i konsernet

På fagdagen deltok også flere av Ahlsells datterselskaper, blant annet Kontram, Intec Pumper, Varmecomfort, Grønvold Maskinservice og Luxia.

– Vi ønsker å vise bredden i det vi tilbyr. Hvis en kunde flytter mer av innkjøpene sine til Ahlsell og våre datterselskaper, og er fornøyd med det, så lykkes vi, sier Bertiniussen.

– Vi er ett lag, selv om vi har ulike logoer. Sammen kan vi levere komplette løsninger til kundene, sier Kjær.

Ønsker å gi kundene en wow opplevelse

Målet med arrangementet er å skape verdi for både kunder og leverandører.

– Vi håper deltakerne sitter igjen med ny kunnskap og en følelse av at Ahlsell kan levere mer enn de kanskje var klar over, sier Bertiniussen.

Responsen tyder på at de er på riktig vei.

– Leverandørene opplever dette som nytt og relevant. Flere peker på at vi er tidlig ute med å samle disse temaene på denne måten. Det gir motivasjon til å utvikle dette videre, sier Kjær.

De siste årene har markedet for mindre elektriske nyttekjøretøy utviklet seg raskt. Den nye ordningen støtter både større elektriske lastesykler og små elektriske nyttekjøretøy, som modeller fra VOK, CityQ og Paxster. Kjøretøyene må ha en lastekapasitet på minst 120 kilo. Disse er mindre enn varebiler, og med det nye tilskuddet på inntil 25 prosent av innkjøpsprisen, blir det lettere for Oslobedrifter å ta denne type kjøretøy i bruk.

Les mer og søk på den nye ordningen her! 

De siste årene har markedet for mindre elektriske nyttekjøretøy utviklet seg raskt. Den nye tilskuddsordningen støtter både større elektriske lastesykler og små elektriske nyttekjøretøy, som modeller fra VOK, CityQ og Paxster.

– Ved å støtte små, utslippsfrie nyttekjøretøy kan flere bedrifter droppe varebilen og gå over til mer byvennlige kjøretøy. Disse kjøretøyene kommer lettere fram i sentrum, samtidig som de kutter utslipp. Det er i tråd med målene vi nettopp lanserte i byrådets forslag til Grønn mobilitetsplan, og er ett av flere tiltak som skal gjøre byen lettere å leve i, både for innbyggere og næringslivet, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea.

Gir mulighet til å parkere i bilfrie gater

De nye typene små elektriske nyttekjøretøy som har kommet på markedet i det siste, har større lastekapasitet og lengre rekkevidde enn tidligere. De kan i mange tilfeller erstatte varebil. Flere av disse er registrert som sykler. Det betyr at man har tilgang til sykkelfelt og mulighet til å kjøre og parkere i bilfrie sentrumsgater.

Da blir det enklere for håndverkere og andre tjenesteleverandører å komme tett på oppdragsstedet og bruke mindre tid på å lete etter parkering. Dersom flere virksomheter tar i bruk slike kjøretøy, kan det også bidra til mindre trafikk, lavere utslipp og renere luft i Oslo.

Vil senke terskelen for investering

Samtidig er kostnaden for å kjøpe disse nyttekjøretøyene en betydelig terskel for mange bedrifter. Det er grunnen til at Oslo kommune nå ønsker å tildele støtte til bedrifter som vil kjøpe slike kjøretøy.

– Det finnes nå små elektriske kjøretøy som kan dekke mange transportoppgaver som tidligere krevde varebil. Vi håper støtteordningen vil senke terskelen for å investere i disse, og bidra til at flere virksomheter tar kjøretøyene i bruk, sier rådgiver i Klimaetaten, Eli Sandmo Brenna.

Flere virksomheter har allerede gode erfaringer med små elektriske nyttekjøretøy. I fjor testet Bydel Frogner bruk av fraktsykkel til transport av hjelpemidler gjennom et prosjekt støttet av SmartOslo. Resultatene viste at fraktsykkelen erstattet bil eller taxi på 64 prosent av turene. Den økte lastekapasiteten gjorde det også mulig med flere oppdrag per runde, samtidig som bydelen brukte mindre tid på hvert oppdrag. 

I sentrum er parkering og framkommelighet ofte en utfordring. Med lastesykkel kommer Christian fra Elite Vinduspuss enkelt fram.

Gammel ordning forsvinner

– Vi støtter denne satsingen fullt ut. For bedrifter som utfører tjenester i byen hver dag, vil små elektriske nyttekjøretøy kunne redusere både utslipp, trafikkbelastning og tidsbruk knyttet til parkering. En støtteordning som senker investeringskostnaden gjør det enklere for flere virksomheter å ta i bruk mer bærekraftige transportløsninger, sier Atle Fremstad, CFO i Elite Vinduspuss AS.

Oslo kommune har tidligere tilbudt støtte til elektriske lastesykler. Gjennom denne ordningen har bedrifter fått dekket 15 prosent av kjøpskostnaden. Denne ordningen dekket også lastesykler med en lastekapasitet under 120kg. Ordningen avvikles 30. juni og erstattes av den nye støtteordningen for små elektriske nyttekjøretøy.

Kilde: Oslo kommune

De første fire maskinene er allerede levert til LNS, som er hovedentreprenør på prosjektet. Ytterligere tre maskiner kommer etter planen neste måned. Maskinene skal brukes i byggingen av den om lag 20 kilometer lange tunnelen til nye Hemsil 3 kraftverk i Hemsedal og Gol kommuner.

– For oss i Hafslund handler dette om mer enn nye maskiner. Det handler om å bruke rollen vår som byggherre til å skape etterspørsel etter utslippsfrie løsninger – og om å vise at også tung anleggsdrift kan elektrifiseres, sier Lars Oust, prosjektleder i Hafslund Kraft.

Hemsil 3 skal etter planen stå ferdig i 2029 og vil øke den årlige kraftproduksjonen med om lag 110 GWh. Samtidig jobber vi målrettet med å redusere klimagassutslippene i anleggsfasen. Her spiller elektrisk anleggsutstyr en viktig rolle. 

Viktig også for HMS

De elektriske dumperne passer særlig godt til dette prosjektet. I tunneldriften vil arbeidet gå i sykluser med boring, sprengning, lasting og transport, noe som gir gode muligheter for lading når nye salver bores.

Utslippsfri drift har også en stor fordel i lukkede arbeidsmiljøer som tunneler. Det betyr mindre luftforurensning og bedre arbeidsforhold for alle som jobber i tunnelsystemet.

– Dette er en milepæl vi kan være stolte av. Hafslund har et sterkt miljøfokus og en offensiv tilnærming til elektrifisering av anleggsdriften i prosjektene våre. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må vi ta i bruk ny teknologi – og noen ganger må vi også være de første som går foran, sier Oust.

Kilde: Hafslund

Uten rensing kan kloakk føre til sykdom og skade miljøet. De nye EU-kravene innebærer flere steg i renseprosessen, og anlegget utvides nå med flere bassenger som skal behandle vannet før det slippes ut. Avløpsvannet renses gjennom flere prosesser, og her ser man ett av bassengene som har gått gjennom flere rensetrinn. 

Bravida leverer elektro og automasjon til både nye og rehabiliterte bygg, inkludert maskinprosessene i anlegget. I biohallen står Bravida for den totale elektriske leveransen. Nye kabelbroer legges i den nye delen av renseanlegget. 

– Alt maskineriet her er avhengig av strøm. For at anlegget skal fungere, må vi ha en stabil leveranse fra hovedtavlen og helt ut til siste komponent, sier Rashid Alasaad, montør i Bravida.  

Bravida bygger også et nytt styringsskap, som er selve hjernen i anlegget. Skapet mottar kontinuerlig data fra sensorer og varsler umiddelbart dersom noe ikke fungerer som det skal.

– Hvis systemene stopper, blir ikke kloakken renset. Derfor er pålitelig elektro avgjørende, sier Alasaad. 

Kilde: Bravida

Utstillingen representerer et betydelig løft for INSPIRIA science center og skal inspirere barn, unge og voksne til å utforske energiens rolle i samfunnet. Utstillingen består av flere soner med ulike energitemaer, der lys, farger og materialer binder opplevelsen sammen til en helhetlig reise gjennom energiens verden.

– Dette er en utstilling som treffer midt i kjernen av det vi trenger mer av: kunnskap, nysgjerrighet og framtidstro. Når barn og unge får utforske energi på en praktisk og engasjerende måte, bygger vi forståelse for både naturen, teknologien og samfunnet rundt oss. Det er viktig for hele Østfold, sier Annette Lindahl Raakil, fylkesvaraordfører i Østfold fylkeskommune som åpnet utstillingen fredag.

Opplevelser for hele familien

Hovedattraksjonen blir nok en stor vanninstallasjon kalt Vannorama, fra fjell via Glomma ut til fjorden. Her kan besøkende utforske vannets kraft og bevegelse gjennom blant annet å bygge masse demninger og styre vannets løp, kjøre andeløp fra Særpefossen til Fredrikstad brua, bidra til seier med små vannkanoner og mye mer.

– Installasjonen Vannorama viser på en praktisk og morsom måte hvordan vann kan skape bevegelsesenergi og vil nok sammen med masse av det andre vi har laget bli veldig populær. Vi håper på masse besøk og fornøyde besøkende i sommer, sier Geir Endregard, en stolt direktør på Inspiria.

Kilde: Østfold Energi

SSB melder at 2025 ble året med den høyeste strømproduksjonen noensinne i Norge. Samtidig konkluderer Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) med at Norge aldri har hatt et større kraftoverskudd. Men det kommer til å snu ganske fort. 

– Det er lett å la seg lure av disse tallene. De skjuler nemlig en langt mer alvorlig virkelighet: Flere industriprosjekter er skrinlagt, strømnettet er fullt i store deler av landet, og nye arbeidsplasser blir aldri etablert fordi kraften ikke kommer fram, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene, som organiserer rundt 140 små og mellomstore energiselskaper over hele landet.

– Dagens kraftoverskudd skyldes delvis at planlagte industriprosjekter ikke blir realisert – altså tapt etterspørsel. Vi har ingen trygg overkapasitet i Norge. Vi styrer mot et betydelig kraftunderskudd allerede i 2035, sier daglig leder Olav Hallset i Kraftfylka, som er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for fylker med produksjon av vannkraft og andre former for fornybar energi.

Dystert bilde

Sammen står de bak en ny rapport – Kraftpakke 2040 – som tegner et dystert bilde allerede på kort sikt. Om det ikke bygges mer kraft, kan både etablert og ny industri forsvinne ut av Norge. 

– Kraftbehovet øker hvert eneste år, men det bygges nesten ikke ut ny kraft. Vi må gå fra ord til handling. I 2025 arrangerte Stortingets energi- og miljøkomité hele 53 høringer! Samtidig er det ikke gitt én eneste konsesjon til ny vindkraft så langt i stortingsperioden. Det er veldig mye prat og veldig lite handling, sier Mona Adolfsen. 

Store nettilknytningsprosjekter kan ta 9–15 år fra planlegging til drift. 

– Dette haster. Hvis vi ikke bestemmer oss nå, kan det bli umulig å hindre et kraftunderskudd. Dette handler ikke bare om terrawattimer, men om arbeidsplasser, beredskap, industri, klima og levende lokalsamfunn, sier Olav Hallset. 

Forpliktende plan

Både Adolfsen og Hallset sier at den norske kraftsituasjonen lider under mangel på helhet. 

– Vi har planer, utvalg, meldinger, høringer og enkelttiltak. Men vi mangler én samlet nasjonal energiplan som svarer på tre enkle spørsmål: Hva skal Norge ha nok kraft til? Hvor skal kraften og nettet bygges? Hvem har ansvar for at det faktisk skjer?

Kraftpakke 2040 er et forslag til en slik forpliktende nasjonal energiplan. Samfunnsbedriftene og Kraftfylka mener Norge bør sikre 30–40 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2040 og et kraftoverskudd på minst 10–15 TWh i et normalår. 

Kraftpakke 2040 bygger på fire prinsipper:

1. Nasjonalt ansvar. Kraft og nett er kritisk infrastruktur. Staten må sette mål, koordinere virkemidler og sørge for at alle deler av forvaltningen trekker i samme retning.

2. Lokal og regional forankring. Kommuner og fylker må få bedre kunnskapsgrunnlag, tydeligere rammer og større del av verdiskapingen når de legger til rette for nye energiløsninger.

3. Teknologinøytral utbygging. Norge trenger mer vannkraft, sol, vind, fjernvarme, energieffektivisering, lokal lagring og bedre utnyttelse av nettet. Hvilke løsninger som passer best, må avgjøres ut fra lokale forhold, naturhensyn og samfunnsnytte.

4. Ærlige avveininger. Mer kraft og nett krever areal. Natur skal tas på alvor, men vi må også være ærlige om at industri, klimaomstilling, beredskap og arbeidsplasser har en kostnad. 

– Det er krevende å samles om et tverrpolitisk kraftforlik. Energipolitikken er preget av steile fronter og harde standpunkter. Vi mener ansvarlige politikere på begge sider av midtstreken må komme hverandre i møte og ta felles ansvar for en av vår tids viktigste saker: Sikker tilgang til rikelig og rimelig energi, i et strømnett dimensjonert for grønn omstilling og vekst i industrien, sier Mona Adolfsen.

– Energiomstillingen er vår tids viktigste sak, det burde være verdt et forlik. Norge trenger ikke enda en kraftdebatt der alle peker på hverandre. Norge trenger en plan som fordeler ansvar, bygger tillit og gjør det mulig å handle i tide. Det er på tid å gå fra kraftpolitisk pekelek til nasjonal gjennomføringskraft, sier Olav Hallset.