– Dette er første gang vi arrangerer en egen fagdag rettet mot eiendomsforvaltere, utviklere og driftsselskaper. Vi har vært spente, men responsen har vært veldig god, sier Espen Bertiniussen, regional salgssjef for eiendom og drift, bygg og retail i Ahlsell Region Øst.

Samtidig har Ahlsell valgt å endre navnet på markedssegmentet fra Facility til Eiendom og drift.

– Det handler om å gjøre oss tydeligere og mer relevante, både internt og i markedet. Med et norsk og mer beskrivende navn blir det enklere å forstå hva vi tilbyr og hvem vi retter oss mot, sier Bjørn Tore Kjær, segmentsjef for eiendom og drift.

Skal vokse raskere enn resten av selskapet

Samler fag, produkter og rådgivning på ett sted

Satser på multispesialistrollen

Ahlsell løfter nå frem rollen som multispesialist, med mål om å tilby både bredde og dybde i kompetanse og sortiment.

– Å være multispesialist betyr mer enn å ha mange produkter. Vi må også ha kunnskap og rådgivning innen flere fag. Det stiller krav til oss, men det er også en styrke, sier Kjær.

Selskapet trekker frem logistikk, varetilgjengelighet og faglig støtte som sentrale konkurransefortrinn.

– Kundene er opptatt av at det de trenger er tilgjengelig til riktig tid og pris. Logistikken vår er helt avgjørende her, sier han.

Viser frem bredden i konsernet

På fagdagen deltok også flere av Ahlsells datterselskaper, blant annet Kontram, Intec Pumper, Varmecomfort, Grønvold Maskinservice og Luxia.

– Vi ønsker å vise bredden i det vi tilbyr. Hvis en kunde flytter mer av innkjøpene sine til Ahlsell og våre datterselskaper, og er fornøyd med det, så lykkes vi, sier Bertiniussen.

– Vi er ett lag, selv om vi har ulike logoer. Sammen kan vi levere komplette løsninger til kundene, sier Kjær.

Ønsker å gi kundene en wow opplevelse

Målet med arrangementet er å skape verdi for både kunder og leverandører.

– Vi håper deltakerne sitter igjen med ny kunnskap og en følelse av at Ahlsell kan levere mer enn de kanskje var klar over, sier Bertiniussen.

Responsen tyder på at de er på riktig vei.

– Leverandørene opplever dette som nytt og relevant. Flere peker på at vi er tidlig ute med å samle disse temaene på denne måten. Det gir motivasjon til å utvikle dette videre, sier Kjær.

De siste årene har markedet for mindre elektriske nyttekjøretøy utviklet seg raskt. Den nye ordningen støtter både større elektriske lastesykler og små elektriske nyttekjøretøy, som modeller fra VOK, CityQ og Paxster. Kjøretøyene må ha en lastekapasitet på minst 120 kilo. Disse er mindre enn varebiler, og med det nye tilskuddet på inntil 25 prosent av innkjøpsprisen, blir det lettere for Oslobedrifter å ta denne type kjøretøy i bruk.

Les mer og søk på den nye ordningen her! 

De siste årene har markedet for mindre elektriske nyttekjøretøy utviklet seg raskt. Den nye tilskuddsordningen støtter både større elektriske lastesykler og små elektriske nyttekjøretøy, som modeller fra VOK, CityQ og Paxster.

– Ved å støtte små, utslippsfrie nyttekjøretøy kan flere bedrifter droppe varebilen og gå over til mer byvennlige kjøretøy. Disse kjøretøyene kommer lettere fram i sentrum, samtidig som de kutter utslipp. Det er i tråd med målene vi nettopp lanserte i byrådets forslag til Grønn mobilitetsplan, og er ett av flere tiltak som skal gjøre byen lettere å leve i, både for innbyggere og næringslivet, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea.

Gir mulighet til å parkere i bilfrie gater

De nye typene små elektriske nyttekjøretøy som har kommet på markedet i det siste, har større lastekapasitet og lengre rekkevidde enn tidligere. De kan i mange tilfeller erstatte varebil. Flere av disse er registrert som sykler. Det betyr at man har tilgang til sykkelfelt og mulighet til å kjøre og parkere i bilfrie sentrumsgater.

Da blir det enklere for håndverkere og andre tjenesteleverandører å komme tett på oppdragsstedet og bruke mindre tid på å lete etter parkering. Dersom flere virksomheter tar i bruk slike kjøretøy, kan det også bidra til mindre trafikk, lavere utslipp og renere luft i Oslo.

Vil senke terskelen for investering

Samtidig er kostnaden for å kjøpe disse nyttekjøretøyene en betydelig terskel for mange bedrifter. Det er grunnen til at Oslo kommune nå ønsker å tildele støtte til bedrifter som vil kjøpe slike kjøretøy.

– Det finnes nå små elektriske kjøretøy som kan dekke mange transportoppgaver som tidligere krevde varebil. Vi håper støtteordningen vil senke terskelen for å investere i disse, og bidra til at flere virksomheter tar kjøretøyene i bruk, sier rådgiver i Klimaetaten, Eli Sandmo Brenna.

Flere virksomheter har allerede gode erfaringer med små elektriske nyttekjøretøy. I fjor testet Bydel Frogner bruk av fraktsykkel til transport av hjelpemidler gjennom et prosjekt støttet av SmartOslo. Resultatene viste at fraktsykkelen erstattet bil eller taxi på 64 prosent av turene. Den økte lastekapasiteten gjorde det også mulig med flere oppdrag per runde, samtidig som bydelen brukte mindre tid på hvert oppdrag. 

I sentrum er parkering og framkommelighet ofte en utfordring. Med lastesykkel kommer Christian fra Elite Vinduspuss enkelt fram.

Gammel ordning forsvinner

– Vi støtter denne satsingen fullt ut. For bedrifter som utfører tjenester i byen hver dag, vil små elektriske nyttekjøretøy kunne redusere både utslipp, trafikkbelastning og tidsbruk knyttet til parkering. En støtteordning som senker investeringskostnaden gjør det enklere for flere virksomheter å ta i bruk mer bærekraftige transportløsninger, sier Atle Fremstad, CFO i Elite Vinduspuss AS.

Oslo kommune har tidligere tilbudt støtte til elektriske lastesykler. Gjennom denne ordningen har bedrifter fått dekket 15 prosent av kjøpskostnaden. Denne ordningen dekket også lastesykler med en lastekapasitet under 120kg. Ordningen avvikles 30. juni og erstattes av den nye støtteordningen for små elektriske nyttekjøretøy.

Kilde: Oslo kommune

De første fire maskinene er allerede levert til LNS, som er hovedentreprenør på prosjektet. Ytterligere tre maskiner kommer etter planen neste måned. Maskinene skal brukes i byggingen av den om lag 20 kilometer lange tunnelen til nye Hemsil 3 kraftverk i Hemsedal og Gol kommuner.

– For oss i Hafslund handler dette om mer enn nye maskiner. Det handler om å bruke rollen vår som byggherre til å skape etterspørsel etter utslippsfrie løsninger – og om å vise at også tung anleggsdrift kan elektrifiseres, sier Lars Oust, prosjektleder i Hafslund Kraft.

Hemsil 3 skal etter planen stå ferdig i 2029 og vil øke den årlige kraftproduksjonen med om lag 110 GWh. Samtidig jobber vi målrettet med å redusere klimagassutslippene i anleggsfasen. Her spiller elektrisk anleggsutstyr en viktig rolle. 

Viktig også for HMS

De elektriske dumperne passer særlig godt til dette prosjektet. I tunneldriften vil arbeidet gå i sykluser med boring, sprengning, lasting og transport, noe som gir gode muligheter for lading når nye salver bores.

Utslippsfri drift har også en stor fordel i lukkede arbeidsmiljøer som tunneler. Det betyr mindre luftforurensning og bedre arbeidsforhold for alle som jobber i tunnelsystemet.

– Dette er en milepæl vi kan være stolte av. Hafslund har et sterkt miljøfokus og en offensiv tilnærming til elektrifisering av anleggsdriften i prosjektene våre. Skal vi lykkes med den grønne omstillingen, må vi ta i bruk ny teknologi – og noen ganger må vi også være de første som går foran, sier Oust.

Kilde: Hafslund

Uten rensing kan kloakk føre til sykdom og skade miljøet. De nye EU-kravene innebærer flere steg i renseprosessen, og anlegget utvides nå med flere bassenger som skal behandle vannet før det slippes ut. Avløpsvannet renses gjennom flere prosesser, og her ser man ett av bassengene som har gått gjennom flere rensetrinn. 

Bravida leverer elektro og automasjon til både nye og rehabiliterte bygg, inkludert maskinprosessene i anlegget. I biohallen står Bravida for den totale elektriske leveransen. Nye kabelbroer legges i den nye delen av renseanlegget. 

– Alt maskineriet her er avhengig av strøm. For at anlegget skal fungere, må vi ha en stabil leveranse fra hovedtavlen og helt ut til siste komponent, sier Rashid Alasaad, montør i Bravida.  

Bravida bygger også et nytt styringsskap, som er selve hjernen i anlegget. Skapet mottar kontinuerlig data fra sensorer og varsler umiddelbart dersom noe ikke fungerer som det skal.

– Hvis systemene stopper, blir ikke kloakken renset. Derfor er pålitelig elektro avgjørende, sier Alasaad. 

Kilde: Bravida

Utstillingen representerer et betydelig løft for INSPIRIA science center og skal inspirere barn, unge og voksne til å utforske energiens rolle i samfunnet. Utstillingen består av flere soner med ulike energitemaer, der lys, farger og materialer binder opplevelsen sammen til en helhetlig reise gjennom energiens verden.

– Dette er en utstilling som treffer midt i kjernen av det vi trenger mer av: kunnskap, nysgjerrighet og framtidstro. Når barn og unge får utforske energi på en praktisk og engasjerende måte, bygger vi forståelse for både naturen, teknologien og samfunnet rundt oss. Det er viktig for hele Østfold, sier Annette Lindahl Raakil, fylkesvaraordfører i Østfold fylkeskommune som åpnet utstillingen fredag.

Opplevelser for hele familien

Hovedattraksjonen blir nok en stor vanninstallasjon kalt Vannorama, fra fjell via Glomma ut til fjorden. Her kan besøkende utforske vannets kraft og bevegelse gjennom blant annet å bygge masse demninger og styre vannets løp, kjøre andeløp fra Særpefossen til Fredrikstad brua, bidra til seier med små vannkanoner og mye mer.

– Installasjonen Vannorama viser på en praktisk og morsom måte hvordan vann kan skape bevegelsesenergi og vil nok sammen med masse av det andre vi har laget bli veldig populær. Vi håper på masse besøk og fornøyde besøkende i sommer, sier Geir Endregard, en stolt direktør på Inspiria.

Kilde: Østfold Energi

SSB melder at 2025 ble året med den høyeste strømproduksjonen noensinne i Norge. Samtidig konkluderer Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) med at Norge aldri har hatt et større kraftoverskudd. Men det kommer til å snu ganske fort. 

– Det er lett å la seg lure av disse tallene. De skjuler nemlig en langt mer alvorlig virkelighet: Flere industriprosjekter er skrinlagt, strømnettet er fullt i store deler av landet, og nye arbeidsplasser blir aldri etablert fordi kraften ikke kommer fram, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene, som organiserer rundt 140 små og mellomstore energiselskaper over hele landet.

– Dagens kraftoverskudd skyldes delvis at planlagte industriprosjekter ikke blir realisert – altså tapt etterspørsel. Vi har ingen trygg overkapasitet i Norge. Vi styrer mot et betydelig kraftunderskudd allerede i 2035, sier daglig leder Olav Hallset i Kraftfylka, som er en tverrpolitisk interesseorganisasjon for fylker med produksjon av vannkraft og andre former for fornybar energi.

Dystert bilde

Sammen står de bak en ny rapport – Kraftpakke 2040 – som tegner et dystert bilde allerede på kort sikt. Om det ikke bygges mer kraft, kan både etablert og ny industri forsvinne ut av Norge. 

– Kraftbehovet øker hvert eneste år, men det bygges nesten ikke ut ny kraft. Vi må gå fra ord til handling. I 2025 arrangerte Stortingets energi- og miljøkomité hele 53 høringer! Samtidig er det ikke gitt én eneste konsesjon til ny vindkraft så langt i stortingsperioden. Det er veldig mye prat og veldig lite handling, sier Mona Adolfsen. 

Store nettilknytningsprosjekter kan ta 9–15 år fra planlegging til drift. 

– Dette haster. Hvis vi ikke bestemmer oss nå, kan det bli umulig å hindre et kraftunderskudd. Dette handler ikke bare om terrawattimer, men om arbeidsplasser, beredskap, industri, klima og levende lokalsamfunn, sier Olav Hallset. 

Forpliktende plan

Både Adolfsen og Hallset sier at den norske kraftsituasjonen lider under mangel på helhet. 

– Vi har planer, utvalg, meldinger, høringer og enkelttiltak. Men vi mangler én samlet nasjonal energiplan som svarer på tre enkle spørsmål: Hva skal Norge ha nok kraft til? Hvor skal kraften og nettet bygges? Hvem har ansvar for at det faktisk skjer?

Kraftpakke 2040 er et forslag til en slik forpliktende nasjonal energiplan. Samfunnsbedriftene og Kraftfylka mener Norge bør sikre 30–40 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2040 og et kraftoverskudd på minst 10–15 TWh i et normalår. 

Kraftpakke 2040 bygger på fire prinsipper:

1. Nasjonalt ansvar. Kraft og nett er kritisk infrastruktur. Staten må sette mål, koordinere virkemidler og sørge for at alle deler av forvaltningen trekker i samme retning.

2. Lokal og regional forankring. Kommuner og fylker må få bedre kunnskapsgrunnlag, tydeligere rammer og større del av verdiskapingen når de legger til rette for nye energiløsninger.

3. Teknologinøytral utbygging. Norge trenger mer vannkraft, sol, vind, fjernvarme, energieffektivisering, lokal lagring og bedre utnyttelse av nettet. Hvilke løsninger som passer best, må avgjøres ut fra lokale forhold, naturhensyn og samfunnsnytte.

4. Ærlige avveininger. Mer kraft og nett krever areal. Natur skal tas på alvor, men vi må også være ærlige om at industri, klimaomstilling, beredskap og arbeidsplasser har en kostnad. 

– Det er krevende å samles om et tverrpolitisk kraftforlik. Energipolitikken er preget av steile fronter og harde standpunkter. Vi mener ansvarlige politikere på begge sider av midtstreken må komme hverandre i møte og ta felles ansvar for en av vår tids viktigste saker: Sikker tilgang til rikelig og rimelig energi, i et strømnett dimensjonert for grønn omstilling og vekst i industrien, sier Mona Adolfsen.

– Energiomstillingen er vår tids viktigste sak, det burde være verdt et forlik. Norge trenger ikke enda en kraftdebatt der alle peker på hverandre. Norge trenger en plan som fordeler ansvar, bygger tillit og gjør det mulig å handle i tide. Det er på tid å gå fra kraftpolitisk pekelek til nasjonal gjennomføringskraft, sier Olav Hallset.

– Biler, varebiler, bybusser, ferger, kystnære fartøy og husholdninger er på god vei mot null utslipp og smartere energibruk. Det går foreløpig saktere med tungtransport, deler av industrien og båter som skal seile langt, sier konstituert administrerende direktør i Enova, Rune Holmen.  

En ny rapport fra Enova viser at klima- og energiomstillingen i Norge går raskt i noen markeder, og saktere i andre.

Del av et større kunnskapsløft

I Enovarapporten analyseres status for omstillingen, med utgangspunkt i markedsinnsikten statsforetaket har tilgang til. Sammen med rapporten lanserer Enova på sine nettsider en digital prosjektliste, og andre kunnskapsprodukter som kan komme omstillingen til gode.

Personbilene i rute

Innen landtransport vurderer Enova at omstillingen totalt sett er godt i gang. Enovas beregninger anslår at landtransporten med dagens virkemiddelbruk vil kunne bli tilnærmet utslippsfri innen 2050.

Over 95 prosent av nyregistrerte personbiler i 2025 var elektriske, og utslipp fra personbiler gikk ned med nesten en fjerdedel fra 2017 til 2024. Avgiftsfritak, og støtte fra Enova i tidlig fase til nødvendig ladeinfrastruktur, var viktige grunner til at omstillingen skjøt fart.

Samtidig er det sprik i feltet.

Går tregere for tungtransport

For tunge lastebiler og langdistansebusser har omstillingen gått tregere. Disse kjøretøyene står for 30 prosent av klimagassutslippene fra veitrafikken. Enova vurderer at det kan bli vanskelig å nå 100 prosent nullutslippsandel blant nye tunge kjøretøy innen 2030.

Den siste tiden har likevel en del positivt skjedd. Prisen på elektriske lastebiler har falt, og nylig ble det lansert modeller med over 70 mil rekkevidde. Ladetilbudet er vesentlig styrket på få år, og Enova har i mai og juni fått rekordmange søknader om støtte til tunge elektriske lastebiler og langdistansebusser.

– Dette er gode tall om den grønne omstillingen. Jeg er spesielt glad fort å se at det begynner å skje ting som gir en raskere overgang til utslippsfrie lastebiler og anleggsmaskiner. Vi vet med erfaring fra elbilsuksessen at når ballen først begynner å rulle, kan skiftet til utslippsfrie løsninger gå veldig fort, sier klima og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Norge som sjøfartsnasjon har stort potensial

Til sjøs viser Enovarapporten at elektrifiseringen er godt i gang for ferger og kystgående fartøy, mens hurtige og langtgående båter vil trenge alternative løsninger som hydrogen, ammoniakk, hybridisering og bærekraftig biodrivstoff. Lang levetid på båtene forsinker også fremdriften i omstillingen.

Selv om sjøtransporten står for bare 7 prosent av Norges innenlandske klimagassutslipp, seiler mange norske skip internasjonalt. Lykkes Norge med å utvikle utslippsfri teknologi for langtgående skip vil det både kunne gi store globale ringvirkninger, og styrke Norges posisjon som sjøfartsnasjon ytterligere. Det er blant grunnene til at Enova satser mye på å hjelpe markedet for slik teknologi i gang.

Biokarbon blir en nøkkel

I industrien ser flere aktører på omstilling som en forutsetning for å opprettholde konkurransekraft, selv om høye kostnader og usikre geopolitiske forhold bremser farten. Industrien står for rundt en fjerdedel av Norges klimagassutslipp.

Enova-rapporten viser at det å bytte ut fossilt karbon med biologisk karbon i produksjonsprosessene, kan få ned utslippene betydelig frem mot 2035. I vår investerte Elkem 155 millioner kroner i et nytt biokarbon-prosjekt, som alene kan kutte én prosent av Norges klimagassutslipp om det lykkes.

Enova ser også økt interesse i industrien for å ta i bruk karbonfangst og -lagring, og oppretter nye støtteordninger for karbonhåndtering i 2026.

Utslippsfrie anleggsmaskiner på vei opp

Bygge- og anleggsvirksomhet har høyest samlet klimafotavtrykk av alle næringer i Norge. Dette inkluderer direkte og indirekte utslipp både i Norge og utlandet. Enovas innsats overfor denne bransjen er i dag særlig rettet mot utslippsfrie anleggsmaskiner, som foreløpig utgjør bare en liten, men økende del av anleggsmaskinene i Norge.

–  2026 ser ut til å bli et rekordår for støtte fra Enova til utslippsfrie anleggsmaskiner. Slik bildet ser ut i dag vil utslippsfrie anleggsmaskiner trolig bli konkurransedyktige sammenlignet med fossile alternativer i nær framtid, sier Rune Holmen.

Norske hjem mer energieffektive

Husholdningene står for omtrent en tredel av landets totale strømforbruk. Strømbruken økte ikke i husholdningene fra 2012 til 2024, selv om Norges befolkning i samme periode steg med 11 prosent og overgangen til elektriske biler krever mer strøm. Utviklingen vil ifølge Enovarapporten trolig fortsette med mer fleksibel og automatisk styrt strømbruk, flere varmepumper, mer fjernvarme og bedre isolerte hus.

–  Enova har vært en sentral pådriver for de teknologiske og adferdsmessige endringene som gjør at husholdningene i økende grad bruker energi smartere.  Vi har fremmet energieffektive løsninger som belaster kraftnettet minst mulig og samtidig frigjør nødvendig energi til industri og transportsektoren, sier Rune Holmen.

–  Jeg er glad for å se at norske husholdninger tar i bruk løsninger som gjør energibruken mer effektiv og fleksibel. Det er bra for den enkelte husholdning, og det er viktig for kraftsystemet. Samtidig er jeg opptatt av å holde tempoet oppe i energiomstillingen. Da er Enovas verktøykasse for å bidra til at industrien utvikler løsninger som CO2-håndtering, flytende havvind og hydrogen helt sentral. Det er viktig for Norge og for norsk industri, sier energiminister Terje Aasland.

Mangel på strøm bremser utviklingen

På Norges vei mot å bli et lavutslippssamfunn er tilgang til nok strøm, til riktig tid for alle, en betydelig utfordring.  Omstillingen vil kreve mer fornybar energi inn i miksen. I tillegg til smartere bruk av energien vi allerede har, trenger Norge flere energibærere enn elektrisitet. Enova har bidratt vesentlig i utviklingen av fjernvarme i Norge, og ser stort potensial fremover for å utnytte overskuddsvarme fra nye industrier.

Flytende havvind kan spille en betydelig rolle i å skaffe Norge nok fornybar energi til å lykkes med klima- og energiomstillingen. Norge ligger langt fremme i å utvikle denne næringen. Beregninger Enova har gjort på bakgrunn av kostnadsestimater fra markedsaktørene, viser at det er sannsynlig at flytende havvind i fremtiden vil kunne produseres til rundt 1 krone per kWh. Flytende havvind kan bli en stor industri, som skaffer Norge mye av den ekstra energien som både husholdninger, industri og transport er avhengige av.

Ledet av sin visjon om å fremme energiteknologi for å sikre fremskritt for alle, drar Schneider Electric nytte av sitt lederskap innen elektrifisering, effektivitet og digitalisering for å levere effekt i stor skala.

– Å bli anerkjent av TIME og Statista for tredje år på rad er en ære, sier Alexandre  Vermot,  Country President i Schneider Electric Norge. – Etter hvert som energi blir stadig mer sentral for vekst, konkurranseevne og fremgang, øker behovet for å bruke den mer intelligent. Vi mener at energidata er en nøkkelfaktor for å oppnå både effektivitet og avkarbonisering. Det hjelper kundene våre med å skape varig verdi samtidig som de reduserer utslipp. Den troen har formet Schneider Electric i mange år og fortsetter å vise vei for hvordan vi innoverer, fremmer og utvikler energiteknologi.

Årets anerkjennelse er spesielt betydningsfull, ettersom Schneider Electric nylig lanserte sin nye bærekraftsveikart, Impact 2030. Utformet rundt fire strategiske pilarer: 

• elektrifisere verden, 
• fornye industrien
• frigjøre menneskelig potensial 
• styrke lokalsamfunn.

Basert på disse elementene, overvåker konsernet og rapporterer om sin prestasjon kvartalsvis ved hjelp av målbare indikatorer. Det sikrer ansvarliggjøring på alle nivåer.

I første kvartal av 2026 rapporterte Schneider Electric at de har klart å redusere sine CO₂-utslipp på Scope 1 og 2 med 82,5 % sammenlignet med utgangspunktet i 2017. Dette bidrar til å styrke selskapets virksomhet. 

Schneider Electric rapporterte også at:

• 47,5 millioner MWh energi ble spart eller elektrifisert for kundene i første kvartal, noe som direkte gir bedre motstandskraft og effektivitet
• 20 millioner tonn CO₂-utslipp ble spart/unngått bare i dette kvartalet
• Gruppen fortsatte også å iverksette sitt nye fremtidsrettede rammeverk, med 14 prosent av de store tilbudene i designfasen som allerede viser sirkulær og miljømessig kvalitet.
• Gjennom sitt bærekraftprogram Impact 2030 fornyer Schneider Electric også sin tilnærming til å ytterligere engasjere partnere og leverandører. Selskapet erkjenner at fremgang bare kan skaleres når hele økosystemet av partnere går videre sammen. Dette begynner med leverandører: 
• Mer enn 1 100 leverandører deltok i konsernets Zero Carbon Pathway-initiativ i første kvartal, noe som integrerer ansvaret for klima dypt inn i verdikjeden.

I et stadig mer usikkert og fragmentert globalt miljø mener Schneider Electric også at varig fremgang avhenger av sterke lokale fundamenter. Lokalsamfunn og mennesker fungerer som lokale ankere for bærekraftig endring, og hjelper til med å omsette globale ambisjoner til konkret lokal påvirkning. I løpet av årets første kvartal:

• Mer enn 2,8 millioner mennesker har hatt nytte av bærekraftig elektrisitet gjennom samfunnsorienterte løsninger støttet av Schneider Electric
• 113 000 mennesker fikk opplæring gjennom utdannings- og opplæringsprogrammer for å utvikle tekniske ferdigheter innen energi, elektrifisering og automatisering. Dette bringer det samlede antallet utdannede siden 2009 til mer enn 1,2 millioner. 

 Når vi går inn i en ny bærekraftprogram-syklus med både ambisjon og ydmykhet, gir denne tredje anerkjennelsen oss tillit til at vi er på rett vei og den forplikter oss til å gå videre, sier Esther Finidori, Chief Sustainability Officer i Schneider Electric. – Impact 2030 utgjør rammeverket for å skalere vår effekt, og vi gleder oss til å øke innsatsen kvartal etter kvartal.

I tillegg til å bli rangert som verdens mest bærekraftige selskap av TIME og Statista for tredje år på rad, er Schneider Electric også det eneste selskapet som har sikret seg nummer 1-posisjonen i Corporate Knights' Global 100-rangering to ganger, i 2021 og 2025. Selskapet har også vært rangert på CDP Climate A-listen i 15 år på rad.