I tillegg til å bygge nytt skal bedriften installere solcelleanlegg, montert på tak og deler av fasaden. Solcelleanlegget leveres via selskapet Soleie AS – som er eid av Østfold Energi og Akershus Energi – og som tilbyr leie av solcelleanlegg. leien belastes driftsbudsjettet, som en ordinær strømleveranse fra nettet. 

– Det nye solcelleanlegget vil bety 1,6 millioner kilowatt-timer i året for oss. Det utgjør 35 prosent av totalforbruket vårt årlig. Vi bruker 4,8 millioner kilowatt-timer årlig, forteller teknisk sjef og prosjektleder Trond Sørum til avisa Hadeland. 

Det er også planer om en lokal kraftutveksling blant bedriftene i næringsparken i Mohagen.

– Muligheten for å kople seg på en lokal el-produksjon som er miljøvennlig, burde gjøre næringsparken enda mer attraktiv for nye aktører også, sier  Sørum til lokalavisa. 

Samtidig som sammenslåingen bygger skala for økt lønnsomhet, vil kundetilbudet styrkes. Til sammen får selskapet virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland med over én million registrerte kunder, og blir Nordens største aktør.

- Vår kjernevirksomhet er å bygge, utvikle og eie samfunnskritisk infrastruktur, inkludert å bygge lønnsom infrastruktur samfunnet er avhengig av for å kutte utslipp i transportsektoren. Hurtiglading fra Eviny og Mer er to av Nordens fremste hurtigladeselskaper, og et sammenslått selskap bygget på vår kostnadseffektive plattform vil gi et bedre tilbud til kundene, og økt konkurransekraft, sier Ragnhild Janbu Fresvik, konsernsjef i Eviny.

Statkraft blir medeier i det sammenslåtte selskapet med 43 prosent, mens Eviny eier 57 prosent.

Fusjonen vil skape økt verdi for kunder og eiere

Mer og Eviny Hurtigladings samlede kundemasse, nettverksdekning og erfaring fra fire markeder vil nå kunne drive hurtiglading med betydelig lavere totalkostnader. Mers gode kundetilfredshet, verdifulle kommersielle partnerskap og attraktive lokasjoner er drivende for at fusjonen er det beste for begge selskapene:

- Fusjonen er den beste løsningen for begge parter, som hver for seg hadde flere andre alternativer til vurdering. Det sammenslåtte selskapet får en dobling av inntektene, med lavere kostnader. Vi forventer høy lønnsomhet og god utbyttekapasitet fremover. Sammen får det nye selskapet en størrelse og lønnsomhetsforbedring ingen av selskapene ville oppnådd alene. Vi skaper større verdier ved å skalere en ledende plattform vi allerede har bygget, forteller Fresvik.

Med økt lønnsomhet vil videre vekst i det nye selskapet være selvfinansiert basert på selskapets inntekter.

- Statkraft er stolt av å ha bygd opp Mer til en betydelig hurtigladeaktør i Nord-Europa. Vi har vurdert flere muligheter for den videre utviklingen av Mer, og konkludert at å slå selskapet sammen med hurtiglading fra Eviny er det mest verdiskapende alternativet. Nå får satsingen et enda sterkere fundament med større muligheter i et voksende marked. Fusjonen vil gi økt lønnsomhet, samtidig som kundene får et større og bedre ladetilbud, sier Henrik Sætness, konserndirektør for konsernutvikling i Statkraft.

Veksten i andelen elbiler tiltar raskt og lademarkedet er i en konsolideringsfase der størrelse og kostnadseffektivitet blir viktigere for lønnsomheten. For kundene betyr sammenslåingen av hurtiglading fra Eviny og Mer, ett felles ladenettverk av hurtiglading, enda enklere lading med færre apper, større nettverk og konkurransedyktige priser.

Transaksjonen forutsetter godkjenning fra Konkurransetilsynet og er gjenstand for nødvendige juridiske godkjenninger i Tyskland.

Om hurtiglading fra Eviny:

Hurtiglading fra Eviny etablerte sin første ladestasjon i Bergen i 2013. Siden etableringen har selskapet opplevd jevn vekst og økende lønnsomhet og var EBITDA-positiv allerede i 2022.

I 2025 bidrog hurtiglading fra Eviny med 75 millioner kroner i positiv EBITDA fra satsingen i Skandinavia, og solgte 76 GWh kraft til elektriske kjøretøy. Eviny Bilkraft-appen har rundt én million unike brukere, og er den mest brukte ladeappen i Norge.

Om Mer:

Mer har skapt sterk vekst via ekspansjon i både geografier og antall ladepunkter over flere år. Fra 2021 til 2025 tredoblet selskapet sine totale inntekter, drevet i stor grad av en kraftig vekst i antall hurtigladere på tvers av markedene selskapet opererte i. I 2025 hadde selskapet nærmere en milliard i omsetning, hvorav nærmere 2/3 kom fra offentlig tilgjengelig hurtiglading. Selskapet eide og driftet over 3500 ladepunkter ved inngangen til 2026.

Fakta om sammenslåingen

• Eviny vil eie 57 % av den felles satsingen, mens Statkraft vil eie 43 %. Fusjonen gjør selskapet til den største hurtigladeaktøren i Norge og Sverige – med 14 % markedsandel i Sverige og 24 % i Norge.
• Det er Mer sin offentlige tilgjengelige hurtigladevirksomhet som slås sammen med hurtiglading fra Eviny.
• Sammenslåingen inkluderer ikke Mer Østerrike, og Mer Business Germany. Inkludering av Mers offentlige tilgjengelige hurtigladevirksomhet i Tyskland er gjenstand for nødvendige juridiske godkjenninger.
• Eviny kjøper Mer i bytte mot aksjer.
• Det sammenslåtte selskapet blir Eviny Elektrifisering, og har hovedkontor i Bergen.
• Sammenslåingen forutsetter godkjenning fra Konkurransetilsynet og er gjenstand for nødvendige juridiske godkjenninger i Tyskland.

Fageråshjemmet skal bygges i Landås-området i Bergen. Det eksisterende sykehjemmet skal rives og erstattes med et moderne bygg på om lag 15 500 kvadratmeter. Sykehjemmet vil romme 100 langtidsplasser, hvorav 20 plasser er spesielt tilrettelagt for personer med demens.

– Vi er svært glade for å få tilliten til å bidra i dette viktige prosjektet. Fageråshjemmet skal gi Bergen et framtidsrettet og moderne omsorgstilbud, og vi ser frem til å levere trygge og robuste elektriske installasjoner, sier Gisle Kvamme, regionsdirektør i Bravida, og legger til:

– Vi ser også frem til å jobbe med HENT som vi har hatt et godt samarbeid med i tilbudsfasen.

Planleggingsfasen starter høsten 2026, og Bravidas arbeid er planlagt å starte i fjerde kvartal 2027. Prosjektet har forventet overlevering til Bergen kommune i 2030. Bravidas leveranse omfatter elektroentreprisen for hele sykehjemmet, inkludert installasjoner til beboerrom, fellesarealer og tekniske rom.

– Fageråshjemmet er et omfattende og viktig prosjekt for HENT i Bergen, og vi er glade for å ha Bravida med oss på laget, sier Sigve Hodneland, regiondirektør Vestlandet i HENT.

– Selv om det er lenge til overlevering, vil arbeidet med å prosjektere endelig leveranse, samt planlegge systematisk ferdigstillelse og testing, starte allerede over ferien. Dette vil bli en samhandling mellom Bravida, Bergen kommune, HENT og øvrige tekniske samarbeidspartnere, som vil være et suksesskriterium for prosjektet, tilføyer Hodneland.

«Det har vært en glede å følge dem gjennom læretiden, og ikke minst å feire dem sammen med representanter fra bedriftene, familie og kjærester. Nå fortsetter eventyret i elektrobransjen, og til høsten skal de være med på å ta imot de nye lærlingene. Rollene er snudd, og verdifulle erfaringer skal føres videre.»

Det ble en høytidelig og hyggelig samling i lokalet til Grand Hotel Skei, med god mat, underholdning og taler. 

God interesse for elektrofag 

Fagopplæring Elektro representerer 60 medlemsbedrifter og 200 lærlinger i Sogn og Fjordane, og lærlingkonsulent 

Lisa Marie Mo forteller at de opplever samarbeidet med lærebedriftene som svært godt. 

– Da vi sjekket intensjon for lærlinginntak i vår, var det meldt inn 78 læreplasser. Dette er et høyt tall i vårt område, sier hun til Elektro 24-7. 

–  Lærlingordninga er deres rekrutteringsarena, så både arbeid med skolebesøk og oppfølging av lærlinger blir prioritert. Selv om noen av bedriftene har fått kjenne på et tregere marked, tar de fleste inn lærlinger likevel. Bedriftene er gode på å kommunisere med hverandre og låne ut både lærlinger og personell på tvers av avdelinger eller bedrifter. Slik holder bransjen seg i en god posisjon for videre rekruttering, og det ser vi igjen på søkertallene i VGS. Interessen for elektrofagene i vår region er god! 

I Østfold har vi dyktige og stolte fagfolk innen bygg, anlegg og elektro. Nå som flere står uten læreplass, håper jeg de bedriftene som har mulighet kan bidra til å gi en sjanse til å lære faget av de beste, sier Aas. 

– Det å ha en lærling i bedriften gjør deg mer konkurransedyktig, ved at du investerer i framtidig kompetanse og er klar når aktiviteten tar seg opp. Vi har et felles ansvar for å gjøre det vi kan for å ta vare på neste generasjon av håndverkere. Dersom din bedrift ønsker å være med på laget med å sikre god opplæring, og har rom til én til - ikke nøl med å ta kontakt, oppfordrer hun.

Se hvordan din bedrift kan ta inn lærling.

Bakteppet

Formidlingstallene viser at 1400 elever på vei ut i yrkeslivet søker læreplass. Det er behov for læreplasser innen de fleste sektorene, men bygg, anlegg og elektro peker seg ut. 

Trolig har dette sammenheng med tilstandene i bransjene og i samfunnet for øvrig, med magrere tider og lite nybygging. I en situasjon der man kanskje må vurdere permitteringer, er ikke lærlinger det første man tenker på.  

Men tidene snur, påpeker Camilla Aas.

– Mange virksomheter opplever krevende tider, og jeg har stor forståelse for at det påvirker muligheten til å ta inn lærlinger. Samtidig er det å investere i arbeidskraft, og få muligheten til å forme egne medarbeidere fra starten av noe av det klokeste en bedrift kan gjøre for å sikre seg fremover. Skal vi ha de fagarbeiderne næringslivet trenger, må vi tenke langsiktig, sier Aas.

Dette sier formidlingstallene

• Andelen søkere som blir formidlet til læreplass har økt hvert år de siste tre årene. Økningen var størst fra 2023 til 2024, og andelen har holdt seg på et høyt nivå i 2024 og 2025.  
• Formidlingen var gjennomgående høy i de fleste opplæringsprogram 2025, men med noe variasjon. Flere program ligger over 90 prosent, mens andre har noe lavere andel. Variasjonen kan henge sammen med kapasitet, etterspørsel og søkernes forutsetninger.  
• Det har vært en positiv utvikling på andel formidlet for hvert år. Håpet er den samme positive utviklingen vil fortsette i årets formidling til læreplass.
• Det er spesielt for fag innen elektro og datateknologi, og bygg og anleggsteknikk, at mange søkere fortsatt står uten uten tilbud om læreplass.

Strøm er selve grunnmuren i et moderne samfunn. Uten den stanser kollektivtrafikken, butikkene må stenge, digitale betalingssystemer slutter å virke og kommunikasjonen forsvinner. Allerede etter noen timer får sykehjem, barnehager og skoler alvorlige driftsutfordringer. Vannforsyningen kan svikte, med store konsekvenser for hygiene.

Etter et døgn blir situasjonen kritisk: Mat og medisiner kommer ikke frem, helsevesenet må prioritere knallhardt, og institusjoner mister varme og lys. Går det flere dager, utfordres alt vi tar for gitt – samhold, trygghet og forsyninger. I løpet av 72 timer har vi en fullskala samfunnskrise. Så viktig er elektrisitet.

NHO Elektro mener at politikerne må ta energisikkerhet på største alvor. Strøm og digitale installasjoner må være robuste og fungere også under kriser. Det økende trusselbildet med sabotasje, ekstremvær og geopolitisk press krever langsiktig beredskap, ikke bare lapping av dagens systemer.

Vi mener:

• Investeringer i robust infrastruktur må inn i totalforsvaret.
• Desentraliserte energiløsninger som solceller, batterier og øydrift bør bli standard.
• Offentlige anskaffelser må stille krav til beredskap og robusthet.
• Private aktører må med i beredskapsplanene, slik som i Finland.
• Myndighetene må sikre rekruttering og tilgang på fagfolk.

Slik sørger vi for at TV-en ikke går i svart når det virkelig gjelder. Da kan vi trygt sette oss ned og heie på Norge. Ro! Ro! Ro!

– Det er positivt at det blir lettere å finne ladeprisen når du hurtiglader. Det gjør det enklere å være prisbevisst elbilist, sier Christina Bu i Elbilforeningen.

Samtidig mener hun at tallene viser at det fortsatt er rom for forbedring:

– Hurtiglading må være så enkelt som mulig. Når over halvparten fortsatt synes det er vanskelig å finne ut hva ladingen koster, viser det at ladeselskapene fortsatt har en jobb å gjøre, sier hun.

Kan være penger å spare

Elbilforeningens prisoversikt viser at prisforskjellen mellom ladeselskapene er relativt små.

– Drop-in-prisen ligger vanligvis på mellom fem og seks kroner per kilowattime. Du blir ikke rik av å velge riktig ladestasjon én gang, men på en lang sommerferie med mange ladestopp kan det være penger å spare, sier Bu.

Hun anbefaler også elbilistene å se etter destinasjonslading der de overnatter.

– Lader du mens du sover, våkner du til fulladet bil. Da kan du komme deg raskere videre neste dag, og ofte til en lavere pris, sier hun. 

Elbilforeningens pristips 

• Ladeprisene varierer mellom ulike ladeselskaper. I Elbilappen kan du sammenligne priser før du starter lading. 
• De fleste ladeselskaper har samme pris hele døgnet, mens Tesla sine ladestasjoner har dynamisk prising. Tesla har også køavgift på noen av sine ladestasjoner. Der betaler du ekstra hvis det er kø og du ikke flytter bilen etter at den er fulladet.
• Noen selskaper tilbyr abonnementsordninger. Dette kan lønne seg spesielt hvis du lader hos samme operatør hver gang. Men det er viktig å sjekke vilkårene så du ikke blir bundet til en dårlig avtale.
• Sjekk muligheten for destinasjonslading der du overnatter. Det blir ofte litt billigere, samtidig som du starter med fullt batteri etter frokost. 
• Lag matpakke og kjøp snacks før turen. Så kan du spise det når du har ladepause, istedenfor å kjøpe hurtigmat på bensinstasjonen. 
• Bruk gjerne en ladebrikke. Da blir ladingen enklere og det går fortere på ladestasjonen.

Kontrakten har oppstart 1. september 2026 og har en varighet på fem år. Kontraktssummen er på 158 millioner kroner eksklusiv moms. 

Kontrakten dekker et veinett på om lag 630 kilometer langs E39, E136, rv. 70, rv. 658 og rv. 651, samt tilhørende gang- og sykkelveier. Tunnelene som inngår er blant annet Ellingsøytunnelen, Valderøytunnelen, Freifjordtunnelen og Kvivstunnelen. 

Arbeidet omfatter drift, vedlikehold, kontroll, feilretting og videre utvikling av de elektriske anleggene. 

Viktig for trafikksikkerhet og framkommelighet 

Elektrotekniske anlegg spiller en viktig rolle for både trafikksikkerhet og effektiv drift av veinettet. Dette inkluderer blant annet belysning, trafikkstyringssystemer, overvåking, ventilasjon i tunneler og ulike varslingssysteme, skriver Statens vegvesen. 

– God drift og vedlikehold av de elektrotekniske anleggene er avgjørende for sikker og effektiv trafikkavvikling. Kontrakten sikrer stabil drift og videre utvikling av viktige systemer på veinettet i Møre og Romsdal, sier byggeleder Ove Einar Moltumyr i Statens vegvesen. 

Kontrakten omfatter alle de elektriske anleggene på europa- og riksvig i Tingvoll, Sunndal, Kristiansund, Gjemnes, Molde, Vestnes, Rauma, Ålesund, Sula, Ørsta, Volda og Giske. 

Kontrakten dekker følgende elektriske anlegg: 

• 3500 lyspunkter utenfor tunnel 
• 32 tunneler med elektriske anlegg 
• 33 bruer med elektrisk anlegg 
• 18 trafikksignalanlegg 
• 15 værstasjoner 
• 94 tellepunkter 
• 14 ATK-anlegg

– Dette viser at det er mulig å kombinere høy logistikkapasitet med konkrete utslippskutt. For oss handler bærekraft om å integrere tiltak i hele verdikjeden, ikke å jobbe med enkeltstående initiativer, sier Elisa Gasperini, bærekraftdirektør i Ahlsell. 

Samtidig er effektiviteten i logistikkflyten styrket gjennom mer presis pakking, bedre kapasitetsutnyttelse og tettere samspill mellom systemene i drift. 

Integrert i hele driften 

Resultatene er oppnådd gjennom en helhetlig tilnærming der energiproduksjon, transport, emballasje og logistikk er integrert i den daglige driften. 

– På Eidsvoll har vi gått fra mål til faktisk gjennomføring. Når energi, transport og logistikk spiller sammen, får vi både lavere utslipp og mer effektiv drift, sier Gasperini. 

Logistikksenteret er sertifisert etter BREEAM-NOR v.6.0 med karakteren Very Good, utstedt av Grønn Byggallianse. Sertifiseringen dokumenterer at bygget oppfyller strenge krav til bærekraft innen blant annet energi, materialvalg, transport, avfall og innemiljø. 

BREEAM er et internasjonalt anerkjent system for å måle bærekraft i bygg og gir en helhetlig vurdering av miljøprestasjon gjennom hele byggets livsløp. 

Egen energiproduksjon 

Solcelleanlegget på tak og fasade har en årlig produksjon på over 6 GWh fornybar energi og er det største i Norge i sitt slag. Det gir et viktig bidrag til å dekke eget energibehov og styrker energiberedskapen ved anlegget. 

– Solcelleanlegget er et viktig grep for å gjøre logistikkdriften mer forutsigbar og mindre avhengig av eksterne energikilder. Det gir oss både lavere utslipp og et bedre grunnlag for videre elektrifisering av transport og drift, sier Gasperini. 

Anlegget produserer tilsvarende strømforbruket til rundt 375 norske husholdninger, og bidrar til både reduserte kostnader og økt robusthet i driften. 

Med dette tar Ahlsell Norge et konkret og målrettet grep for å styrke vår energiberedskap og legge til rette for videre elektrifisering av vår maskin- og kjøretøypark. 

– Dette gir oss sterke forutsetninger for bærekraftig og pålitelig drift, og er et viktig steg i elektrifiseringen av lastebil- og maskinparken vår, sier logistikkdirektør Stefan Einarsson.  

Effektiv logistikk, transport og ressursbruk 

Automatiserte pakkesystemer tilpasser emballasjen til varenes størrelse. Det reduserer luft i forsendelsene, gir bedre plassutnyttelse og bidrar til færre transporter. 

I tillegg benyttes ombruksløsninger som paller og plastbokser, samtidig som plastforbruket reduseres systematisk gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid i driften. 

Transporten er i økende grad basert på fornybar energi, kombinert med elektriske løsninger og bruk av biogass der det er nødvendig. Samtidig jobber Ahlsell videre med å utvikle mer utslippsfrie transportløsninger i samarbeid med partnere. 

Ved logistikksenteret kildesorteres 96 prosent av avfallet. Sammen med tiltakene innen energi, transport og logistikk gir dette konkrete, målbare effekter i den daglige driften. 

Tiltakene bidrar også til lavere klimaavtrykk per leveranse og gir kundene bedre tilgang til CO2-data og et mer presist grunnlag for egne bærekraftsvalg. 

Veien videre 

Ahlsell vil videreutvikle løsningen på Eidsvoll med fokus på økt bruk av sirkulære løsninger, ytterligere utslippsreduksjoner og bedre utnyttelse av data på tvers av verdikjeden. Målet er å styrke både effektiviteten og bærekraften i logistikkoperasjonen ytterligere. 

– Vi har bygget et logistikksenter som leverer både på kapasitet og bærekraft. Nå videreutvikler vi løsningene for å redusere utslippene ytterligere og møte fremtidens krav til effektiv og ansvarlig logistikk, sier logistikksjef Stefan Einarsson. 

Solsiden er et nytt bo- og aktivitetssenter i Rana kommune, og skal samle flere helse- og omsorgstjenester i ett senter. Prosjektet er et viktig grep for å møte fremtidens behov innen eldreomsorg, og skal gjøre kommunen til et mer aldersvennlig samfunn. 

Senteret gir kommunen en nødvendig kapasitetsutvidelse, og er en viktig del av utviklingen av fremtidens omsorgstjenester. 

– Dette er et stort og viktig samfunnsoppdrag. Vi er stolte over å bidra i et prosjekt som skal legge til rette for gode tjenester og effektiv drift i mange år fremover, sier prosjektsjef i GK, Børge Aune. 

Senteret skal ha gode funksjonelle og bærekraftige løsninger som legger til rette for gode tjenester, effektiv drift og et bra arbeidsmiljø. 

Senteret får et samlet areal på cirka 18 600 kvadratmeter, og skal romme 96 sykehjemsplasser, 74 bosenterplasser og et dagsenter for 55 brukere, i tillegg til fellesfunksjoner og utearealer. 

Totalteknisk leveranse 

GK leverer elektro, rør, klima, kulde og byggautomasjon til prosjektet. Gjennom å samle alle tekniske fag i én leveranse, kan GK bidra til bedre koordinering og mer helhetlige løsninger. 

– Godt tverrfaglig samarbeid er avgjørende for prosjekter på denne størrelsen. Når vi samler elektro, rør, klima, kulde og automasjon i ett GK-team, får vi bedre løsninger både i byggefasen og i ferdig bygg, sier Aune.