Tallene kommer frem i en ny statusoppdatering fra Statnett, publisert 29. september. Men alle ressursene kan ikke nødvendigvis slippes inn i markedene.

Nettet avgjør

Bakgrunnen er at Statnett tidligere i år innførte begrensninger for prekvalifisering av reguleringsressurser tilknyttet nett under 110 kV.

Nettet er delt inn i 94 kapasitetsområder, og i hvert område kan Statnett i utgangspunktet tillate inntil 3 MW fleksibilitet. Én MW av dette er frem til utgangen av 2026 reservert for fleksibilitetsgrupper.

Det betyr at en ressurs kan være teknisk i stand til å levere fleksibilitet, men likevel få problemer med å bli prekvalifisert fordi nettet lokalt ikke har kapasitet til at ressursen kan delta i markedet.

Statnett har nå sendt forespørsler til nettselskapene om 120 av søknadene. Det lokale eller regionale nettselskapet må bekrefte hvor ressursen er plassert og vurdere om deltakelse i reservemarkedet er akseptabelt eller kan skape utfordringer i nettet.

Fleksibiliteten kan komme fra mange ulike steder: batterier, elbillading, varmepumper, industrilaster, kjøleanlegg og elektriske kjeler – eller kombinasjoner av flere ressurser.

Store geografiske forskjeller

Statnetts nye oversikt viser samtidig at det er store forskjeller rundt i landet.

I Troms og Finnmark er den kartlagte kapasiteten på 6 MW allerede fullt utnyttet. I Trøndelag sør er også de 6 MW som er satt av, brukt opp.

I Østfold er det 8 MW total kapasitet i oversikten, men bare 1 MW gjenstår.

Andre områder har betydelig mer plass. I Nordland er 8 av 12 MW fortsatt tilgjengelig, mens Sogn og Fjordane har 6 MW igjen av 16 MW. Stor-Oslo vest har 11 MW igjen av 12 MW.

Statnett understreker samtidig at oversikten er foreløpig. Ikke alle innkomne søknader er ferdig kartlagt, og selskapet arbeider med å få frem mer detaljert informasjon om kapasiteten i de enkelte områdene.

Vil gjøre det enklere

Statnett ser samtidig på hvordan flere fleksible ressurser kan få tilgang til markedene.

Selskapet utreder blant annet bedre samordning mellom tilknytningsprosessen og prekvalifiseringen, og om nettbegrensninger i større grad kan håndteres gjennom selve markedsklareringen i stedet for at ressursene stoppes allerede før de får delta.

Det vurderes også løsninger for å håndtere flaskehalser i regionalnett under 110 kV i den operative driften. Statnett skriver at målet er å kunne tillate mer fleksibilitet på lavere spenningsnivåer. Det er et viktig spørsmål når stadig flere elektriske ressurser kobles til nettet.

En elektrisk kjel på noen megawatt kan for eksempel redusere belastningen på nettet når systemet trenger det. Et batteri kan reagere på sekunder, mens styring av elbillading kan flytte betydelige mengder forbruk i tid. For nettselskapet kan dette være en ressurs – men bare dersom det samtidig er kontroll på hva som skjer lokalt i nettet.

Fra forbruker til ressurs

Utviklingen illustrerer dermed en av de store endringene i kraftsystemet. Tradisjonelt har strømnettet vært bygget rundt tanken om at kundene trekker strøm når de trenger den. Nå kommer stadig flere ressurser som kan styres, flyttes eller reguleres.

Det åpner for en helt annen måte å utnytte nettet på. Men Statnetts ferske tall viser også at fleksibilitet ikke kan vurderes isolert fra nettet den er koblet til.

En ressurs som fungerer utmerket på systemnivå, kan skape en lokal utfordring dersom mange fleksible enheter i samme område reagerer samtidig. Derfor blir samspillet mellom Statnett, nettselskapene, fleksibilitetsaktørene og kundene stadig viktigere.

Statnett opplyser at ordningen med kapasitetsbegrensninger skal vurderes på nytt for 2027 og videre. Det kan bli viktig for en rekke nye energiløsninger som er på vei inn i markedet.

Kilder: Statnett og  Energiteknikk:

Det skal bli enklere for husholdninger, borettslag og andre kunder å installere små solcelleanlegg. Det foreslår Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som nå har sendt et forslag om en ny «informer og installer»-prosess ut på høring.

Ordningen skal gjelde kunder som allerede er tilknyttet lavspentnettet og ønsker å installere et mindre produksjonsanlegg, typisk solceller.

I praksis innebærer forslaget at kunden – eller elektroinstallatøren – informerer nettselskapet om den planlagte installasjonen. Deretter får nettselskapet én måned på seg til å gi beskjed dersom tilknytningen ikke er driftsmessig forsvarlig.

Hvis nettselskapet ikke sier fra innen fristen, skal kunden etter forslaget kunne gå videre med installasjonen.

– Vi foreslår en enkel «informer og installer»-prosess for små, fornybare produksjonsanlegg hos kunder som allerede er tilknyttet nettet. Det vil gjøre det lettere for husholdninger, borettslag og andre sluttkunder å ta i bruk for eksempel solceller, sier Torfinn Jonassen, seksjonssjef i RME.

Gjelder små anlegg

Den nye ordningen skal ikke gjelde alle solcelleanlegg. RME foreslår en grense på 6 kW ved enfaset tilknytning og 11 kW ved trefaset tilknytning, per målepunkt.

RME begrunner grensen med tekniske analyser og erfaringer fra andre land. Hensikten er å omfatte de fleste typiske husholdningsanleggene, samtidig som risikoen for spenningsproblemer i nettet begrenses.

Det foreslås også at tilknytningen ikke skal utløse anleggsbidrag når den kan gjennomføres innenfor kundens eksisterende hovedsikring. Nettselskapet skal likevel ha ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at innmatingen er driftsmessig forsvarlig og at kravene til leveringskvalitet overholdes.

Kan bli enklere for installatørene

For elektroinstallatørene kan forslaget innebære en mer forutsigbar prosess. I stedet for å vente på en uavklart tilbakemelding fra nettselskapet, vil det være en fast frist for når kunden skal få beskjed dersom prosjektet ikke kan gjennomføres.

RME peker selv på at den nye prosessen skal gi kundene en klart definert rett til rask avklaring, og dermed et bedre grunnlag for å beslutte investeringer i lokal produksjon.

Forslaget er foreløpig ikke vedtatt. Det er nå sendt på høring, med frist 20. november 2026.

Utgangspunktet for Smart Senja var de betydelige utfordringene med strømforsyningen på Nord-Senja. Næringslivet hadde behov for mer strøm, samtidig som det eksisterende nettet hadde begrenset kapasitet og problemer med ustabil spenning. En ny kraftlinje var planlagt, men ville ta tid å få på plass.

Løsningen ble å undersøke om nettet kunne utnyttes bedre ved hjelp av blant annet batterier, fleksibelt strømforbruk, bedre overvåking og lokal energiproduksjon. Prosjektet ble startet i 2018 og har vært ledet av nettselskapet Arva, i samarbeid med blant andre UiT og næringslivet på Nord-Senja. Enova har støttet prosjektet.

Batterier som nettbuffer

To store batterier har vært sentrale i prosjektet. Batteriet på Husøy har en kapasitet på 2 MW, mens batteriet i Senjahopen har en kapasitet på 0,8 MW. De kan lades når det er ledig kapasitet i nettet og levere effekt når belastningen øker. Batteriene kan dermed både bidra til bedre spenningskvalitet og frigjøre kapasitet i nettet.

Resultatene har vært tydelige. Ifølge Smart Senja ble problemet med ustabil spenning og såkalte blink i nettet nesten eliminert. Før batteriene kom på plass kunne det være flere blink-hendelser daglig i høysesongen. Senere var antallet ifølge prosjektet tilnærmet null.

Prosjektet har også vist at batteriene kan bidra til å gjøre plass til nytt forbruk uten at nettet nødvendigvis må bygges ut umiddelbart. I 2023 ble det opplyst at tiltakene hadde frigjort 1,2 MW kapasitet på Nord-Senja.

Fikk testet seg under Ingunn

Den kanskje mest konkrete testen kom da ekstremværet Ingunn traff Nord-Norge vinteren 2024.

På Husøy fikk batteriene en krevende oppgave da strømnettet ble utsatt for gjentatte feil. Ifølge Enova bidro batteriene til å hindre 26 strømbrudd før de gikk tomme. Ved to anledninger leverte batteriet strøm i nærmere en halv time. Samtidig bidro hendelsen til å avdekke feil i nettet som ellers kunne ha ført til lengre strømbrudd.

Erfaringene illustrerer en viktig egenskap ved batteriene: De kan reagere svært raskt når nettet får problemer, og dermed fungere som en lokal buffer i områder der strømforsyningen er sårbar.

Erfaringene skal videre

Selv om Smart Senja-prosjektet nå går mot avslutning, skal ikke kunnskapen bli liggende igjen på Senja. Arva har opplyst at erfaringene fra prosjektet allerede brukes andre steder i selskapets nettområde. Det gjelder blant annet bruk av batterier, bedre overvåking og nye metoder for å utnytte eksisterende nettkapasitet bedre.

Smart Senja viser hvordan batterier og fleksibelt forbruk kan brukes som supplement til tradisjonell nettutbygging – særlig i områder der kapasiteten er presset og det tar tid å bygge nye linjer.

Kilder: Smart Senja, Enova, Regjeringen og Arva. 

Fagopplæring Elektro er et samarbeidsorgan eid av NHO Elektro-medlemmene i Sogn og Fjordane. De har over 60 medlemsbedrifter og fungerer som bindeledd mellom lærlinger, lærebedrifter og fylkeskommunen. Kontorene ligger i Førde og Stryn. Vallestad blir dermed en del av et apparat som hvert år følger opp mange unge på veien mot fagbrev.

Vallestad har en bakgrunn som både elektriker og lærer, og mener kombinasjonen av de to fagområdene passer godt til den nye jobben.

– Jeg er utdannet elektriker og lærer, og har erfaring fra både elektrobransjen og undervisning. Jeg er en praktisk anlagt nerd og liker å jobbe med mennesker, sier Vallestad.

I den nye rollen får han blant annet ansvar for teoriundervisningen for elektrikerlærlingene. Han har allerede vært med på flere oppstartsmøter med de nye lærlingene, og har gjennomført sin første teorisamling for både Sunnfjord- og Sogn/Nordfjord-gruppene.

Vallestad  ønsker å bruke erfaringen fra både elektrobransjen og undervisningen til å gjøre fagopplæringen enda mer relevant for lærlingene.

– Jeg har lyst til å bruke kombinasjonen av elektrofaget og den pedagogiske erfaringen min til å gjøre en forskjell i fagopplæringen. Jeg ønsker at lærlingene skal få god oppfølging og oppleve opplæringen som relevant og nyttig, sier han.

Kilde: Fagopplæring Elektro i Sogn og Fjordane

– Som følge av endringen i NEK 400 kommer vi nå med en ny serie i Powerline-porteføljen. Den bygger på samme konsept som dagens Powerline PN, men med IX-kabel som oppfyller kravene i NEK 400:2026, sier Jan-Tore Andresen, produktsjef elektro i Pipelife Norge.

Powerline IX leveres både i Pipelifes velkjente eskeløsning og på coil. Serien beholder de samme installasjonsfordelene som eksisterende Powerline, blant annet ferdigtrukne K-rør som retter seg ut ved uttrekking og reduserer såkalte «grisehaler» på byggeplassen.

Den nye serien leveres i flere dimensjoner og kabelvarianter, med rør i stivhetsklasse 750 N, godkjent for nedstøping og sertifisert i henhold til gjeldende europeiske standarder.

Pipelife understreker samtidig at den eksisterende Powerline PN-serien fortsatt vil være tilgjengelig i overgangsperioden.

– Med lanseringen av Powerline IX gir vi elektrikere en enkel vei til samsvar med NEK 400:2026, uten å gå på kompromiss med effektiviteten de kjenner fra dagens Powerline-løsninger, sier Andresen.
 

Det var en tydelig rørt og glad Christoffer Mouritsen som lørdag kveld kunne gå opp på scenen på Gamle Logen i Oslo og motta prisen som Norges hyggeligste elektriker 2026.

– Norges Hyggeligste Elektriker 2026! For en opplevelse – og for en utrolig hyggelig anerkjennelse å få, skriver Mouritsen selv etter prisutdelingen.

Elektrikeren fra Dal Elektriske takker kunder, kolleger, venner og familie for støtten gjennom konkurransen – og ikke minst kollegene i Dal Elektriske.

– Det er skikkelig stas, og ikke minst utrolig motiverende å få en sånn anerkjennelse for jobben man gjør hver eneste dag, skriver han.

Juryen trekker frem at Mouritsen har en svært variert arbeidshverdag. Som servicehåndverker må han stadig skifte mellom ulike roller – fagperson, problemløser, rådgiver og kunderådgiver.

Og juryen fant også et sitat fra hovedpersonen selv som traff godt:

– Å farte rundt og årne opp på bygda, det er det jeg liker.

22 nominasjoner

Mouritsen fikk 22 nominasjoner i årets konkurranse, og kundene trekker frem mye av det samme: godt humør, faglig dyktighet, punktlighet og evnen til å forklare elektriske løsninger på en måte folk forstår.

Han har mer enn ti års erfaring som elektriker, og arbeidshverdagen spenner vidt. Det kan være oppdrag i butikker, på sykehus, i institusjoner og barnehager – i tillegg til oppdrag hos privatkunder.

Det er nettopp møtet med kundene som har gjort ham til en så sterk kandidat.

En av kundene forteller at Mouritsen etter å ha montert utelys til og med kan ta en ekstra kjøretur når mørket har falt på, for å kontrollere at lyset fungerer slik det skal.

Andre nominasjoner fremhever at han tar seg tid til å forklare hva som skal gjøres, holder avtaler og rydder opp etter seg. Han skal også være opptatt av å finne løsninger som fungerer godt for kunden, uten å selge inn unødvendige tiltak.

– Ikke verst for bygda

Mouritsen var én av tre finalister fra Råholt i årets konkurranse. Og det ble ekstra hyggelig for bygda da to av dem faktisk kunne gå opp på scenen og motta hver sin pris.

– Ikke verst for bygda, skriver Mouritsen.

Han er til daglig elektriker hos Dal Elektriske AS på Dal i Eidsvoll kommune. 

Sinitsyn ble hovedvinner

Årets kåring ble arrangert på Gamle Logen i Oslo lørdag 26. september. Det var 15 finalister fordelt på fem kategorier. Prisutdelingen var opprinnelig planlagt tidligere, men ble utsatt etter Kong Haralds bortgang.

Det var tømreren Oleksii Sinitsyn fra Oslo som stakk av med den gjeveste tittelen: Norges hyggeligste håndverker 2026.

Den 2. juni oppsto en feil på Skagerrak 2, en av de fire sjøkablene mellom Norge og Danmark. Feilen medførte at kabelen falt ut. Etter feilsøking, undersøkelser og reparasjon var kabelen tilbake i ordinær drift 20. september, sier direktør for Nettanlegg Sør, Werner Schumacher i Statnett

- Etter feilsøking ble feilen lokalisert ca 30 kilometer fra land i Danmark, sier Werner Schumacher i Statnett.

Nexans og fartøyet Skagerrak utførte reparasjonen. Nexans har rammeavtale med PRSI Pool (Pipeline Repair and Subsea Intervention), en reparasjonspool administrert av Equinor. Statnett er medlem i PRSI. Fartøyet Skagerrak ble mobilisert i august.

Cut & seal-operasjon

Etter at feilstedet var lokalisert ble det gjennomført en såkalt cut & seal operasjon. Kabelen ble kuttet på hver side av skaden og  kabelendene forseglet for å hindre vanninntrengning.

- Vi kunne nokså tidlig slå fast at det var snakk om en slitasjeskade og ikke sabotasje, sier Schuhmacher.

Statnett antar at teknisk levetid på de to eldste Skagerakkablene nærmer seg et tidspunkt hvor feil kan oppstå oftere, og på et tidspunkt vil det ikke lønne seg å reparere mer.

Grundig vurdering før reparasjon

Før det ble besluttet å reparere kabelen ble det gjort en vurdering av skadeomfang og årsak. På bakgrunn av dette kom Statnett og Energinet fram til at det var riktig å reparere kabelen. Statnett skal drifte strømkablene så lenge det er teknisk og økonomisk forsvarlig.

Kostnadene for reparasjonen deles mellom Energinet og Statnett, og er estimert til å være i overkant av 160 millioner norske kroner. Dette er noe høyere enn tidligere anslag, og skyldes at det var behov for noe lengre tid til reparasjonsarbeidet, blant annet på grunn av utfordrende værforhold.

- Reparasjon av sjøkabel er omfattende og involverer flere aktiviteter.  Det ble stilt krav til fagkompetanse, samarbeid og gjennomføring under varierende værforhold. Jeg vil derfor gi en stor honnør til alle som var med fra Statnett og Nexans, sier Werner Schuhmacher.

Mellomlandforbindelsene mellom Norge og Danmark eies av de systemansvarlige nettselskapene i begge land, Statnett i Norge og Energinet i Danmark. Det utredes nå om de to eldste kablene, Skagerrak 1 og 2, skal reinvesteres. Disse kablene ble installert på 1970-tallet og Statnett eier disse helt frem til land på dansk side. Det går i dag fire sjøkabler mellom Norge og Danmark, der de to siste ble satt i drift i hhv 1993 og 2014.

Falck-Andreassen har omfattende erfaring fra elektro- og entreprenørbransjen, og har hatt ansvar for store og komplekse prosjekter innen både bygg og infrastruktur. Han kommer senest fra rollen som anleggsleder og har blant annet ledet prosjekter som E39 Lyngdal og rehabiliteringen av Selvågtunnelen.

- Vi gleder oss til å dra nytte av hans kompetanse og erfaring i våre prosjekter fremover, skriver Instell i en melding. 

– Det er viktig å etablere gode rutiner og møteplasser helt fra starten av. Derfor ønsket vi å gi medlemmene våre tilbud om en kompetansetur allerede i løpet av det første driftsåret, sier daglig leder i Elektriker på hjul, Vibeke Lund Skeide. 

Grossistene delte kunnskap

En viktig del av programmet var faglig påfyll fra kjedens grossister. Ahlsell og Onninen stilte opp med kompetanse og praktiske råd gjennom de to fagdagene. Fra Ahlsell deltok Thomas Wold, salgssjef Elektro, mens Henrik Riis, KAM for Elektriker på hjul, representerte Onninen.

Etter en introduksjon til grossistenes virksomhet og tilbud fikk medlemmene en grundig gjennomgang av hvordan grossistene kan bidra til å gjøre arbeidshverdagen enklere og mer effektiv.

Det ble blant annet sett nærmere på nettbutikkene og hvordan disse kan utnyttes best mulig, i tillegg til leveranser, lager- og butikkløsninger og ulike produktløsninger. Det var også god anledning til å stille spørsmål og diskutere små og store utfordringer fra medlemmenes egen hverdag.

Saken fortsetter under bildet

Verdifull erfaringsutveksling på tvers av fag

Kompetanseturen fikk også en ekstra dimensjon ved at Elektriker på hjul reiste sammen med medlemmer fra Rørlegger på hjul, VA Eksperten og Anleggsgartner Eksperten.

Hvert konsept hadde sitt eget faglige program og møterom på dagtid, mens måltider og sosiale aktiviteter var felles. Dermed fikk deltakerne mulighet til å bli kjent og utveksle erfaringer på tvers av ulike fagområder.

– Det er mye å hente på å møte andre bedrifter som står overfor mange av de samme utfordringene i hverdagen, selv om de jobber innenfor forskjellige fag. De gode samtalene skjer ikke bare i møterommet, men også rundt middagsbordet og i de sosiale settingene, sier Vibeke Lund Skeide.

Bygger kjeden fra starten

For en ny kjede handler det ikke bare om gode innkjøpsavtaler og tjenester. Det handler også om å skape et miljø hvor medlemmene kan dele erfaringer, bygge nettverk og lære av hverandre.

Den første kompetanseturen ble derfor en viktig møteplass for Elektriker på hjul og tilbakemeldingene fra deltakerne var gode.

– Vi ønsker å bygge en kjede hvor medlemmene kjenner hverandre og opplever at de har et nettverk rundt seg som de kan bruke. Denne turen viste hvor verdifullt det er å møtes, dele erfaringer og samtidig få faglig påfyll. Stemningen var veldig god, og dette er absolutt noe vi ønsker å bygge videre på, avslutter Vibeke.