Seacap, en kapitalpartner for havner, og teknologiselskapet Shorly – et nyopprettet datterselskap av Havnekraft AS – kunngjør i dag et strategisk samarbeid. Målet med partnerskapet er å støtte havner i overgangen til utslippsfri og energieffektiv drift. Ved å kombinere Seacaps finansielle kapasitet med Shorlys programvare og operasjonelle tjenester, tilbyr partnerne en helhetlig løsning som spenner helt fra tidlig utviklingsfase og finansiering til operasjon, optimalisering og videreutvikling av grønn havneinfrastruktur.

Shorly AS ble etablert tidligere i år for å gjøre ledende teknologi, erfaring og kompetanse fra Havnekrafts satsing på landstrøm og energiinfrastruktur tilgjengelig for flere havner. Bak både Havnekraft og Shorly står Haugaland Kraft AS og Karmsund Havn IKS, som gjennom flere år har vært med på å utvikle og drifte energiløsninger for havner. 

Fjerner barriere

Havnesektoren står overfor strenge og økende krav til elektrifisering, energieffektivisering og CO₂-rapportering. Samtidig øker den tekniske kompleksiteten betydelig når landstrømsanlegg, batteribanker og lokal energiinfrastruktur skal innlemmes i velfungerende systemer. For mange havner representerer dette en barriere, der behovet for store investeringer møter risikoen ved å velge feil teknologiske løsninger.

– Vi ser et tydelig behov for helhetlige løsninger i markedet, og mange havner etterspør en mer forutsigbar vei gjennom det grønne skiftet. Sammen med Shorly danner vi nå en plattform som dekker hele verdikjeden, og som kobler kapital direkte med spesialisert teknisk og operasjonell kompetanse. Dette gjør det mulig for havner å ta riktige, langsiktige investeringsbeslutninger, og samtidig sikre en effektiv og lønnsom drift over tid, uttaler Styrk Bekkenes, partner i Seacap. 

– Betydelig internasjonalt potensial

I nyetablerte Shorly har Havnekraft AS – et selskap med en allerede veletablert posisjon innen landstrøm – samlet programvareløsningene og de operasjonelle tjenestene Havnekraft har bygget opp gjennom flere år. Løsningene er basert på praktisk erfaring fra utvikling, eierskap og drift av landstrømanlegg og energiinfrastruktur i havn. Målet er å rendyrke og rigge denne kompetansen og teknologien for videre vekst.

– Kunnskapen og programvaren vi har bygget opp har et betydelig internasjonalt potensial. Vi har i dag en ferdig utviklet og operativ softwareplattform som allerede benyttes i drift, og som kan tilbys til havner globalt. Etableringen av Shorly gjør oss bedre posisjonert for å skalere dette tilbudet, sier Vidar Riise, CEO i Shorly. Han poengterer videre at selskapets eksisterende landstrømsanlegg, inkludert infrastruktur i Karmsund, fortsatt skal ligge i Havnekraft AS.

Gjennom partnerskapet med Seacap vil markedsposisjonen til Shorly og Havnekraft styrkes ytterligere.

– Seacap tilfører en sterk kombinasjon av finansielle muskler, internasjonal erfaring og et bredt nettverk av havner og samarbeidspartnere. Dette styrker vår evne til å utvikle nye løsninger og nå flere kunder i markedet, sier Riise.

Én partner for hele livsløpet

I praksis betyr samarbeidet mellom Seacap og Shorly at havner nå får tilgang til en uavhengig partner som kan ta hånd om hele livssyklusen til energiinfrastrukturen. Dette omfatter alt fra innledende rådgivning innen design, engineering og gjennomføring, til finansiering og drift av selve landstrømanleggene. Når infrastrukturen er etablert, ivaretas den daglige driften og vedlikeholdet i tett samspill med digitale verktøy. Kjernen i leveransen er avanserte energistyringssystemer (EMS) for kontinuerlig overvåkning og optimalisering, med integrasjon mot tredjepartsløsninger og teknologinøytrale plattformer.

Implementeringen av disse løsningene gir havnene en direkte driftsmessig og økonomisk oppside. Ved å ta i bruk smart energistyring reduseres de løpende energikostnadene systematisk, mens automatisert avregning og bedre kapasitetsutnyttelse åpner for økt inntjening på anleggene. Utover de kommersielle fordelene, sikrer løsningene også at havnene kan etterleve skjerpede regulatoriske krav. Resultatet er en fremtidsrettet plattform som rigger havnene for langsiktig og trygg videre elektrifisering.

– Havner er i ferd med å utvikle seg til energihuber. Sammen med Shorly ønsker vi å ta en ledende rolle i denne utviklingen og bidra til at havner får tilgang til robuste og fleksible løsninger for fremtiden, sier Styrk Bekkenes i Seacap.

I løpet av våren gikk Morrow Batteries konkurs, det eneste av selskapene som klarte å etablere batteriproduksjon i Norge. Konkursoppgjøret foregår nå, og staten har en unik mulighet til å ta over et samfunnskritisk industriprosjekt.

Entusiasmen for grønn industri i Norge er for øyeblikket lav. Ny grønn og bærekraftig industri skulle være en kombinasjon av en klimaløsning, og bidra til en omstilling av industrien ut av oljealderen. Da de fleste industriprosjektene stanset opp, forsvant ambisjonene. 

Forlengelse av norsk oljeutvinning er nå den eneste industrisatsingen flertallet på Stortinget har tro på. Men oljeindustrien går en turbulent framtid i møte. Norges viktigste marked for olje og gass, EU, har klarte ambisjoner om å fase ut fossil energi.

Å fortsette med olje er i realiteten mer risikabelt enn å gjenreise satsingen på grønn industri.

Behovet vokser enormt

Staten bør kjøpe opp konkursboet til Morrow Batteries, og av flere grunner enn at vi trenger grønn industri og klimaløsninger.

Batteriteknologi og -produksjon er i ferd med å bli en av de viktigste strategiske industriene i årene som kommer. Staten er allerede eier av strategisk viktig industri og infrastruktur, som kraftproduksjon, kraftforsyning, infrastruktur og våpenproduksjon.

Om få år vil batteriproduksjon være like viktig som de øvrige industrisektorene staten allerede eier, og kunne inngå i statens portefølje over industri det er nødvendig at Norge eier selv.

Behovet for flere batterier og ny batteriteknologi vokser raskt.

Kravet fra deler av næringslivet om kutt i dieselavgifter avslører at det trengs en batterirevolusjon i transportsektoren, landbruk og bygg og anlegg. Norge har vært en pioner for elektrifisering av transport, med subsidiering av elbiler og krav til elektrifisering av ferger og anleggsmaskiner.

I stedet for å fortsette å subsidiere bruk av batterier importert fra andre land, burde staten investert i produksjon og teknologiutvikling som kan gi eksportinntekter.

Et viktig poeng med Morrow var at de ikke bare satset på batteriproduksjon, men teknologiutvikling. Selskapet bygget opp en fabrikk i Arendal og et senter for batteriforskning i Grimstad.

Å sikre fortsatt norsk eierskap til denne teknologiutvikling, i nærhet av faktisk produksjon, vil kunne gi Norge mulighet til å utvikle teknologiske nisjer som på sikt blir lønnsomme.

Fornybart med lagring

Kritikere av det grønne skiftet har ofte påpekt svakhetene med solkraft (om natta) og vindkraft (når det ikke blåser). Utvikling av batterier for lagring av fornybar kraft tilknyttet strømnettet (BESS) er i rask utvikling, og er i ferd med å gjøre denne svakheten overflødig.

Et annet eksempel på nye nisjer for batterier er droner og våpen. Fronten i Ukraina domineres nå fullstendig av droner, hvor de fleste drives av batterier. Fra noen tusen droner i året, har Ukraina økt produksjonen til mange millioner droner hvert år. De fleste av disse trenger batterier, som i dag produseres i Kina.

Neste våpenteknologiske nyvinning er bakkedroner, som består av hjul, fjernstyring og batterier. I dag er det enighet om at den norske staten skal eie halvparten av Kongsberg og Nammo som produserer ammunisjon.

Men våpenutviklingen i Ukraina betyr at ammunisjonen i dag ikke skytes ut med kanon, men flys inn med propell og batteri.

Det gir ikke mening at Norge og Europa skal lage granatene selv, men være avhengige av batterier fra Kina.

Med kollapsen av Northvolt i Sverige og Morrow i Norge har Kina mistet to viktige batterikonkurrenter. Det øker Kinas internasjonale dominans innen batterier ytterligere, en geopolitisk utfordring ikke bare for Norge, men for hele Europa.

Å ta eierskap til Morrow bidrar til å balansere Kinas tilnærmede monopol over batterier.

Vi må skape vinnere

I Norge finnes det en frykt for at staten skal forsøke å «plukke vinnere», fordi det ofte ender med at man satser på feil teknologi og taper fellesskapets penger.

Å foreslå at Næringsdepartementet skal gå inn som eier av Morrow vil sannsynligvis få deler av høyresida til å sette kaffen i vrangstrupen og begynne å skrive kronikker i affekt.

Men vi bør være mer bekymret for at vi mister industri til utlandet, enn at vi tør å satse på en industri som er strategisk viktig. Det er fullt mulig at det blir lønnsomt på sikt, og gir inntekter til fellesskapet. Staten bør være mindre bekymret for å plukke feil, og mer opptatt av å skape vinnere.

Industriens rolle for samfunnsutvikling og økonomi må ikke undervurderes. Alternativet til at staten tar en mer offensiv rolle i industriutviklingen, er at vi mister industrien ut av Norge. Konsekvensen blir industridød, som igjen rammer arbeidsplasser og lokalsamfunn.

At staten tar over Morrow Batteries, hvor man allerede sitter på eierandeler, er en investering i en teknologi og industri vi vet vil være strategisk viktig i tiår som kommer.

Prisen vil være en brøkdel av hva Norge har tjent på økte oljepriser fra krigen mot Iran. Som bonus beholder vi arbeidsplasser og opprettholder et levende lokalsamfunn.

Kronikken ble først publisert i FriFagbevegelse

Nesse solkraftverk vil ha en installert kapasitet på opptil 10,8 MWp og en forventet årlig produksjon på i underkant av 10 GWh, tilsvarende strømforbruket til omtrent 650 husstander. Kraftverket er designet for en levetid på minst 40 år og vil levere stabil, lokal og fornybar strøm til regionen i flere tiår fremover.

– Investeringsbeslutningen for Nesse solkraftverk er en viktig milepæl for Endra. Prosjektet kombinerer det vi mener fremtiden for solkraftutvikling bør være: dobbel arealbruk, lokal verdiskaping og langsiktige industrielle partnerskap. Det faktum at REMA 1000 nok en gang har valgt Endra som sin partner er en sterk støtte til denne modellen, sier Kristian Gautesen, administrerende direktør i Endra. 

– Avtalen som nå er inngått mellom Endra og REMA 1000 viser at langsiktige industrikunder ønsker mer enn bare en konkurransedyktig strømpris. De søker prosjekter av høy kvalitet – teknisk, miljømessig og sosialt. Partnerskapet med REMA 1000 gir forutsigbarhet for prosjektene og styrker utviklingen av både Endra og den norske solkraftindustrien, sier Pablo Barrera, administrerende direktør i Haugaland Kraft og styreleder i Endra

– Vi er utrolig stolte av det vi får til på Nesse. Vi vil fortsette å drive med storfe-, sau- og grisoppdrett, samtidig som vi produserer fornybar elektrisitet. Det at sauene kan beite mellom solcellepanelene betyr mye for oss – jorden fortsetter å bli brukt til matproduksjon, samtidig som vi bidrar med ren energi. Dette gir gården et nytt økonomisk fundament, og det er spennende å være en del av denne utviklingen. Med Endras sterke lokale tilstedeværelse i regionen og REMA 1000s fokus på ansvarlighet, føler vi oss trygge på at dette vil bli et sterkt og langsiktig samarbeid, sier bonde Maria Nesse. 

– I det beste scenariet kan vi få med topplasten med 35 prosent. Men da kjører vi på med maksimalt av energieffektivisering, fjernvarme og varmepumper, sier han. 

Poenget er å holde bygningene varme med andre midler enn strøm. Gulv, vegger og tak som er bedre isolert. Varmepumper alle steder hvor det er mulig. Mye mer fjernvarme. Da kan strømmen spares til andre ting; til den bruken der det ikke finnes bedre alternativer.

Årets tøffeste time

Målet er å få ned strømbehovet den ene timen i året der det går aller mest. Den timen kommer på en av årets kaldeste dager, oftest i januar eller februar. Det er denne timen strømnettet må være i stand til å takle. Nettet kan ikke være bygd ut fra gjennomsnittsforbruket – det må være stort nok også når alle skrur på varmen samtidig på en iskald dag.

– Det vi arbeider med, er samspillet mellom kraft og varme i en europeisk sammenheng, men også i mer lokal skala. Hva er potensialet for å se de to energibærerne mer i sammenheng? Hvis du frigjør strøm som i dag brukes til oppvarming – hvor mye last kan vi kutte i nettet? spør Stian Backe.

Fjernvarme og effektivisering

– Vi har gjort studier og fått konkrete resultater for potensialet i Norge. Det ene vi kan gjøre, er å utvide fjernvarmen. Det andre er styring og kontroll; at vi har et lager og kan time når vi skrur av og på for eksempel strømmen til en varmtvannstank, sier Backe.

En tredje ting er ifølge forskeren tiltak i bygg. Det å renovere bygningskroppen vil påvirke hvor mye strøm du bruker. Energieffektivisering i bygningskroppen vil påvirke kraftmarkedet.

Ett rehabiliteringsprosjekt eller én fjernvarmeutbygging monner ikke mye.

– Det er selvfølgelig snakk om små biter. Men til sammen er dette veldig mye. Oppvarming av bygg tar opp grovt regnet en tredjedel av hele kraftmarkedet, sier Backe.

Har tallene klare

På Arendalsuka skal han presentere forskjellige scenarier for å få ned topplasten – altså belastningen på strømnettet selveste stresstimen; den timen i året der den er høyest.

– Grunnlinjen er at vi utvikler bygningssektoren som vanlig, følger forskriften om energibruk for nye bygg og renoverer bygninger i vanlig tempo. Så sammenlignet vi det med et scenario der vi utvider fjernvarme så mye som mulig, renoverer bygningskropper så mye som mulig eller begge deler samtidig, beskriver Stian Backe.

I tillegg har forskerne et drømmescenario hvor det også er varmepumper installert alle de stedene hvor det ikke gikk an å koble på fjernvarme.

Med alt i én gang går det altså an å få ned topplasten 35 prosent. Hvis Norge går over til fjernvarme der det er mulig, er det mulig å kutte 5 prosent. Energieffektivisering og varmepumper slår altså mye mer ut enn bare fjernvarme.

Lavere kostnader

– De kaldeste timene preges av at alle varmer opp byggene sine. Hvis det kan gjøres med varmepumper eller ikke trengs å gjøres i like 

Om strømmen blir mye billigere hvis flere får fjernvarme, varmepumper og mer energieffektive bygninger, har ikke forskerne sett på i denne omgangen. Der det derimot er store penger å spare, er på nettutbyggingen.

– Nettet må fortsatt bygges ut for å møte fremtidens behov. Men dersom vi bruker strøm smartere, kan vi få mer ut av nettet vi allerede har og redusere behovet for de mest kostbare investeringene, sier Backe.

– Og hvis det ikke blir nødvendig å bygge ut nettet like mye, blir det sannsynligvis billigere nettleie.

Gevinsten handler ikke bare om nettet. Når bygningene bruker mindre strøm, går også de totale energikostnadene ned. I studien er kostnadene rundt 15 prosent lavere i de mest energieffektive scenarioene enn i dag. Forskerne anslår også at strømbruken i bygg kan reduseres med om lag en fjerdedel.

Mange må bidra

Grunnen til at dette er vanskelig å få til, er at veldig mange må bidra. – Det er så mange privatpersoner som må handle, ikke bare myndigheter, bedrifter og organisasjoner. Derfor er det vanskelig å få til en veldig omfattende endring. Alt som gjøres med en bygningskropp, er det huseier som må beslutte, peker Backe på.

Med yrkesbygg er det mulig å få til mer. Men også der er det eierne som må bestemme seg for å investere i mer effektive løsninger.

Hva så med Norgespris? Ifølge Stian Backe er det et tiltak som trekker i stikk motsatt retning – Norgespris svekker motivasjonen for å moderere strømforbruket, ettersom strømkostnaden blir forutsigbart lav.

– Hvis de samme milliardene hadde blitt brukt til å dekke tiltak, hadde det fått en mer varig effekt. Du kan finansiere ganske mye varmepumper for 20 milliarder kroner, sier han.

Havnekraft AS skiller nå ut deler av virksomheten i det nyetablerte teknologiselskapet Shorly AS. Selskapet skal levere teknologi, energistyring og operative tjenester som gjør det enklere for havner å planlegge, finansiere, drifte og videreutvikle landstrøm og annen energiinfrastruktur, melder seslkapet. 

Shorly bygger videre på teknologi og erfaring fra Havnekraft. Målet er å gjøre løsningene tilgjengelige for flere havner, både i Norge og internasjonalt.

– Havnekraft har de siste årene fått solid erfaring med drift av landstrøm og energiløsninger i havn. Vi har utviklet en programvareplattform som gir løpende oversikt over energibruk og kapasitet. Med Shorly samler vi teknologi, energistyring og driftserfaring i et eget selskap som kan hjelpe flere havner med å lykkes med elektrifisering, sier daglig leder Vidar Riise.

Gjør elektrifisering enklere for havner

Shorly skal hjelpe havner gjennom hele livsløpet til energiinfrastrukturen – fra planlegging og prosjektering til drift, overvåking og videreutvikling av anleggene.

I praksis betyr det at havnene får én partner som kan håndtere både den tekniske og operasjonelle siden av elektrifiseringen. De trenger ikke nødvendigvis å bygge opp egen kompetanse, egne systemer eller egne driftsmiljøer.

– Mange havner opplever at elektrifisering er krevende, både teknisk og økonomisk. Vi skal gjøre dette enklere i praksis. Målet er at kundene skal kunne konsentrere seg om havnedriften, mens vi tar hånd om energiinfrastrukturen. Samtidig gir løsningene våre havnene mulighet til å utnytte energikapasiteten bedre og ta del i nye energimarkeder, sier Riise.

Samme eiere som Havnekraft

Havnekraft eies likt av Haugaland Kraft AS og Karmsund Havn IKS. Shorly får samme eierstruktur, og Vidar Riise blir daglig leder.

– Gjennom Shorly samler vi teknologi, driftserfaring og kompetanse i et eget selskap med tydelig fokus på å utvikle og levere løsninger til havner. Det gir oss et bedre utgangspunkt for videre vekst, samtidig som Havnekraft viderefører eierskapet til infrastrukturen og arbeidet med å bygge ut nye anlegg, sier styreleder Tørres Øyjordsbakken.

Bygger på en etablert satsing

Havnekraft ble etablert i 2020 for å utvikle, eie og drifte landstrømanlegg. Selskapet har siden etableringen overtatt Karmsund Havn sine eksisterende landstrømanlegg og har investert mer enn 140 millioner kroner i nye landstrømanlegg, blant annet på Garpeskjær og Killingøy i Haugesund og Rubbestadneset på Bømlo.

I 2025 leverte selskapet 6 965 MWh landstrøm. Dette ga en beregnet CO₂-besparelse på 1 846 tonn.

– Havnekraft viser hva vi kan få til når energikompetanse og havnekompetanse møtes. Nå tar vi neste steg. Med Shorly kan kunnskapen som er utviklet her i regionen, bli relevant for langt flere havner. Det styrker både det grønne skiftet og den maritime kompetansen på Haugalandet, sier Torfinn Gaupås, havnedirektør i Karmsund Havn.

Samarbeider med Seacap

Shorly har allerede inngått et strategisk samarbeid med Seacap. Sammen vil de tilby havner en helhetlig løsning for utvikling, finansiering og drift av grønn havneinfrastruktur.

Seacap er en kapitalpartner for havner og maritime energihuber. Selskapet finansierer blant annet landstrøm, solceller og batterier.

Gjennom samarbeidet kombinerer partene kapital, teknologi og driftserfaring. Havnene får dermed tilgang til både finansiering, energistyring og driftskompetanse gjennom én samlet leveranse.

– Det gjør at havnene kan komme raskere i gang uten å bygge opp store egne organisasjoner eller ta hele investeringen selv, sier Riise.

Landstrøm blir stadig viktigere

Kravene til utslippskutt i maritim sektor øker, både i Norge og internasjonalt. Flere havner stiller krav om landstrøm, og reguleringer fra blant annet EU bidrar til å øke tempoet i elektrifiseringen.

Landstrøm gjør det mulig for skip å koble seg til strøm fra land mens de ligger til kai. Dermed kan de slå av motorene og redusere utslipp, støy og lokal forurensning.

– Fremtidens havner trenger mer enn bare tilgang på strøm. De trenger løsninger som knytter sammen energi, drift og økonomi på en smart måte. Det er den rollen Shorly skal fylle, sier Vidar Riise.

En ny rapport fra NTNU og SINTEF, lansert under Arendalsuka, går inn i nettopp dette dilemmaet, med datasentre og kraftforedlende industri som eksempel.

Kampen om kraften

Under arrangementet Hvem skal få energien? la forskere fra NTNU og SINTEF fram en ny rapport som peker på flere dilemma. Norge har historisk hatt kraftoverskudd, og har derfor ikke måttet velge mellom hvem som skal få tilgang til nettet. Nå er situasjonen i endring. Over 14 500 MW står i dag i kapasitetskø hos Statnett, og over halvparten av dette er datasentre.

– Ingen ønsker at utviklingen skal bremses, men når det tar tid å bygge ut både ny produksjon og nytt nett, tvinges det frem et behov for å prioritere, sier Ellen Krohn Aasgård, forskningssjef i SINTEF Energi.

Hun mener dagens køordning, der plassen i køen langt på vei avgjør hvem som slipper til, gjør at viktige hensyn faller utenfor. Rapporten bruker datasentre og kraftforedlende industri som eksempler for å belyse valgene Norge står foran. Dagens køordning avgjør langt på vei hvem som får kraften, uten å fange opp alt som har verdi for samfunnet.

– Med markedet og førstemann til mølla mister vi noe av helhetsvurderingen. Vi må spørre hva datasentre gir av verdi utover å behandle data, og hva industrien betyr for norsk og europeisk beredskap, sier Aasgård.

Ulik verdiskaping per kraftenhet

Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU og en av rapportens hovedforfattere, trekker frem at det norske kraftsystemet historisk ikke har tvunget fram en prioritering mellom ulike bruksområder.

Datasentre har høyere betalingsvilje for strøm i dag fordi flere av tjenestene de leverer har høy verdi i markedet, men mye av denne verdiskapingen skjer globalt snarere enn lokalt.

– Det vi peker på som løsning, er å bygge mer kraftproduksjon, også nær forbruket, bygge mer nett og energieffektivisere. Det er det samme vi har snakket om i en årrekke. Det som er interessant med rapporten, er at vi setter tiltakene opp mot dilemmaene vi kommer opp i dersom vi ikke gjør noe, sier Tomasgard.

Konsesjon også for forbruk?

Flere opposisjonspartier har tatt til orde for et konsesjonssystem for å håndtere den enorme pågangen fra særlig datasentre, mens regjeringen foreløpig har motsatt seg dette. Aasgård mener et slikt system bør vurderes:

– Jeg tenker det burde være et konsesjonssystem også for nytt stort forbruk, fordi det da bedre vil speile det konsesjonssystemet vi har på produksjonssiden. Forbruk og produksjon bør henge sammen, alt handler om å finne balanse i systemet, sier Aasgård.

– Jeg tror det vil bli vanskelig å utforme, for det er mange og delvis motstridende hensyn å ta. Så det blir ikke enkelt, men det betyr ikke at vi ikke skal gå i den retningen, sier hun.

Rapporten viser også på at kraftmarkedet i praksis aldri har vært helt næringsnøytralt: en rekke særordninger og subsidier, som redusert elavgift, CO₂-kompensasjon og konsesjonskraft, påvirker allerede hvordan kraften fordeles i dag. Spørsmålet om hvem som skal få energien, er dermed allerede delvis besvart gjennom historiske og politiske valg, ikke bare av markedet selv.

Kilde: SINTEF

Elektrisitet dekker nå 56 prosent av energibruken i Norge, mot 55 prosent året før. Industrien står for den tydeligste framgangen, opp fra 54 til 59 prosent. Flere områder, som fiske, er fremdeles sterkt avhengig av fossil energi, skriver EFO.

Helelektrisk er et samarbeid mellom Bellona, Elektroforeningen, Siemens og Å Energi, og følger utviklingen i elektrifiseringen av Norge og synliggjør hvor omstillingen går framover, hvor barrierene ligger, og hva som må til for å bryte disse ned.

- Elektrifisering er en av de viktigste klimaløsningene vi har, men tallene viser at vi må få opp tempoet. Skal Norge nå klimamålene, må vi få fart på omstillingen også i sektorene som fortsatt bruker mest fossil energi, sier Sigurd Enge, seniorrådgiver i Bellona.

Løsningene må tas i bruk raskere

Elektrifisering handler ikke bare om å erstatte én teknologi med en annen. Løsningene må kunne skaleres, kraft og nett må være tilgjengelig, og rammevilkårene må gi virksomheter trygghet til å investere.

- Teknologien finnes på mange områder allerede. Utfordringen er å få løsningene raskere ut i markedet og sørge for at de fungerer sammen i stor skala. Det krever standardisering, langsiktige investeringer og forutsigbare rammevilkår, sier Tor Krog, Nordic Head of eMobility i Siemens.

- Skal flere kunne velge elektrisk, må energisystemet utvikles i takt med behovene. Tidlig planlegging og dialog gjør det mulig å utnytte kraft og nett bedre, og sikre gode lokale løsninger, sier Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO).

Maritim elektrifisering viser potensialet

Årets Helelektrisk-arbeid ser særlig på elektrifisering av fritidsbåter og mindre yrkesbåter. Kysttransporten er bare 7 prosent elektrifisert. Samtidig har Norge et stort hjemmemarked, og er verdensledende på maritim teknologi. Det gir muligheter for både utslippskutt og verdiskaping.

Mangel på tilgjengelig og forutsigbar lading er en sentral barriere. Partnerne peker derfor på behovet for å gjøre flere havner klare for lading. Det krever blant annet at framtidig ladebehov, nettkapasitet, areal og aktuelle tekniske løsninger avklares.

- Norge har gode forutsetninger for å utvikle et marked for elektriske fritidsbåter og mindre yrkesbåter. Det kan både kutte utslipp og skape arbeidsplasser og nye muligheter for norske leverandører. For å lykkes må båter, ladeinfrastruktur, kraftsystem og rammevilkår utvikles i sammenheng, sier Jaegtnes.

Om Helelektrisk: 

Helelektrisk.no viser hvor stor andel av energibruken i Norge som er elektrisk, både samlet og i ulike sektorer. Initiativet er utviklet av Bellona, Elektroforeningen (EFO), Siemens og Å Energi for å øke kunnskapen om elektrifisering og bidra til raskere omstilling.

ACTE AS har utnevnt Elsa Braadland til ny daglig leder og administrerende direktør. Braadland tiltrådte stillingen 1. august og skal lede selskapets videre vekst innen elektroinstallasjon, marine, infrastruktur, industri og helse.

Elsa Braadland har over 15 års erfaring med å lede team og organisasjoner gjennom vekst, oppkjøp og krevende endringsprosesser, med solid P&L-ansvar og sterkt fokus på lønnsomhet. Hun kommer senest fra egen virksomhet innen interimledelse og strategisk rådgivning, og har tidligere blant annet ledet TemPlus AB i Sverige gjennom en firedobling av omsetningen og en påfølgende oppkjøpsprosess.

– Vi er svært glade for å ønske Elsa Braadland velkommen som ny administrerende direktør i ACTE. Hun har en unik kombinasjon av kommersiell teft, gjennomføringsevne og erfaring fra vekst- og endringsprosesser, og vi er trygge på at hun er rett person til å lede ACTE videre, sier Peter Bjørnskov, styreleder i ACTE AS, i en kommentar.

ACTE har over flere år bygget en solid posisjon som leverandør av produkter og løsninger innen elektroinstallasjon, infrastruktur og industriell IT, med kunder i både offentlig og privat sektor, skriver selskapet i en pressemelding. Porteføljen spenner fra elektronikk og elektromekanikk til IT-løsninger og produkter som beskytter kritisk infrastruktur – områder der kravene til kvalitet, sikkerhet og dokumentasjon er høye. Som en del av det børsnoterte Lagercrantz-konsernet inngår selskapet i en industriell struktur med tydelige ambisjoner om lønnsom vekst, både organisk og gjennom oppkjøp. Braadland overtar dermed et selskap med bredt nedslagsfelt i et marked som drives av elektrifisering, digitalisering og skjerpede krav til beredskap.

– Jeg er svært takknemlig for tilliten, og gleder meg til å ta fatt på oppgaven. ACTE har allerede en sterk markedsposisjon og et solid fundament, med dyktige medarbeidere og gode kunderelasjoner å bygge videre på. Jeg ser frem til å samarbeide tett med organisasjonen for å videreutvikle selskapet, styrke posisjonen ytterligere og skape nye muligheter for både kunder og ansatte i tiden fremover, uttaler Braadland.

Gjennom Euroflex har nettselskaper, tjenestetilbydere, systemoperatører og teknologiaktører utviklet og testet markedsbasert fleksibilitet i stadig større skala. Resultatene viser at fleksibilitet kan bidra til bedre utnyttelse av strømnettet, raskere elektrifisering og mer kostnadseffektive løsninger på kapasitetsutfordringer.

Nå planlegges neste steg.

Euroflex 3 skal bygge videre på erfaringene fra tidligere prosjekter og flytte fleksibilitet enda nærmere normal drift og planlegging hos nettselskapene. Målet er å videreutvikle løsninger, prosesser og rammeverk som gjør fleksibilitet til et praktisk og varig verktøy for drift og utvikling av kraftsystemet

Fra pilotering til operasjonalisering

Mye av arbeidet med markedsbasert fleksibilitet har så langt vært drevet gjennom forskning, utvikling og pilotering. I Euroflex 3 skal fokus i enda større grad rettes mot implementering, integrasjon og praktisk anvendelse

Prosjektet skal blant annet arbeide med:

• Operativ bruk av fleksibilitet i nettselskapene
• Fleksibilitet i nettplanlegging og nettutvikling
• Fleksibilitetsregister og nasjonal samhandling
• Koordinering mellom lokale og nasjonale markeder
• Integrasjon av fleksibilitet i systemer, prosesser og beslutningsstøtte
• Videre utvikling av den fleksible verktøykassen for nettselskapene

Interessen for Euroflex 3 er allerede stor. Nye nettselskaper har meldt interesse for å delta, og arbeidet med prosjektutforming og søknad pågår i samarbeid mellom en rekke aktører på tvers av verdikjeden.

Egen satsing for tjenestetilbydere

Paralelt med Euroflex 3 for nettselskapene arbeides det med en egen søknad rettet mot tjenestetilbydere. Målet er å styrke utviklingen av fleksibilitetstjenester, standardisering og multimarkedsdeltakelse, og bidra til økt rekruttering av fleksible kunder til markedene. Initiativet koordineres tett med Euroflex 3. Bruk skjemaet under for å få informasjon.

Vil du være med i Euroflex 3?

Arbeidet med Euroflex 3 er godt i gang, og Euroflex  inviterer nettselskaper, tjenestetilbydere og andre relevante aktører til å melde sin interesse for deltakelse.

Ved å registrere interesse får du informasjon om prosjektet, og videre prosess og muligheter for deltakelse i arbeidet med å utvikle fremtidens fleksibilitetsløsninger.

For Joulia handler det om at hjemmeladingen virker hver dag, med tett oppfølging og stabile løsninger som bidrar til at nettet brukes smartere. Samtidig sier nordmenn og svensker i en undersøkelse at ladingen bare må funke.

Folk er mest opptatt av at ladingen bare virker i kombinasjon med konkurransedyktig pris og stabilitet.

– For styrene i borettslag og sameier er stabilitet viktigst, i tillegg til at alt virker uten friksjon. Vi er allerede kåret til Europas mest driftsikre ladeselskap, med de mest robuste og stabile løsningene. Nå tar vi neste steg med ny identitet og nytt navn, som er inspirert av joule; den grunnleggende enheten for energi. Det handler ikke bare om å levere energi til bilen, men om å styre energien intelligent, slik at både kunden og strømnettet får mest mulig verdi. Med eget kundesenter i Norge, som dekker hele Norden, og langsiktige eiere storsatser vi nå på utbygging av intelligent systemlading i Norden, sier Kristin Sæterøy i Joulia i en pressemelding mandag. 

Størst i Norden

– Når én million elbiler skal lades, holder det ikke å telle ladebokser eller hurtigladestasjoner. Folk må kunne lade effektivt og sømløst hjemme, og da må kapasiteten brukes klokt og ladeanleggene bygges med robust teknologi. I tillegg må folk kunne forstå nettleie- og avgiftsbildet, et ansvar Joulia bidrar med å ta. Kostnadsbildet er komplekst og utviklingen fremover usikker. Joulia hjelper kundene med å få bedre oversikt og større forutsigbarhet med tydelig avregning, bedre styring og stabil drift, sier Kristin Sæterøy.

Joulia leverer og drifter ladeløsninger i borettslag, sameier, boligselskaper og på arbeidsplasser. Målet er å gjøre elbillading enkelt, sømløst og robust – fra planlegging og installasjon til avregning, support og drift.

– For oss handler det ikke om hvor mange ladebokser som monteres, men at hjemmeladingen faktisk funker, slik at elbilen fortsetter å være et attraktivt valg i Norge og Norden. Vi er opptatt av stabilitet både for den som lader bilen og for alle som er avhengig av strømnettet og ladesystemet, sier Kristin Sæterøy.

Nordmenn og svensker vil ha stabilitet

En Norstat- undersøkelse for Aneo Mobility i Norge og Sverige viser at både beboere og styrer i borettslag og sameier primært krever stabilitet, i tillegg til prismessig forutsigbarhet og rask responstid.

– Folk må kunne skille mellom strømpris, nettleie, avgifter og ladetjeneste. I tillegg bør smart styring være standard i fellesanlegg, og så må regelverket tilpasses kompleksiteten i store ladeanlegg, ettersom fellesgarasjer krever en helt annen utbygging og drift enn en samling av eneboliger, sier Kristin Sæterøy.

Mest driftsikker i hele Europa

I dag blir det ledende driftsmiljøet og teknologien fra Aneo Mobility en del av Joulia. Før jul i fjor ble Aneo Mobility kåret til vinner av eMabler Award 2025, som Europas mest stabile og driftsikre ladeselskap. Kåringen bygger på analyser av mer enn 10 millioner konkrete ladeøkter i 10 europeiske land. Ifølge eMabler har Aneo Mobility nærmere 99 prosent vellykkede ladeøkter med over 99 prosent oppetid.

– Joulia er Europas mest driftsikre og stabile ladeselskap takket være ledende teknologi og robuste ladeløsninger, sier Juha Stenberg, gründer og adm. dir. i finske eMabler.

Joulia avdukes på Arendalsuka

Joulia avdukes på Arendalsuka i dag. Her diskuteres nettleie, effekttopper, driftssikkerhet og hvem som må ta ansvar når ladeinfrastrukturen blir en kritisk del av boligen og samfunnet. Arrangementet finner sted på Solsiden Trattoria i Pollen. Fra Joulia deltar Kristin Vestgren Sæterøy (CEO), Mari Moxnes Karlsen (CPTO), Silja Vestad (CMO) og Mattias Lilja Graflund (Sverigesjef), tillegg til ledende bransjeprofiler og politikere. Ordstyrer er Magnus Brøyn og debatten streames direkte på Computerworld.