Engasjementet rundt kontraktspraksis i bygg- og anleggsbransjen har skutt fart den siste tiden. Bakgrunnen er et innlegg fra daglig leder Per Anders Lund i Tveter & Lund, som peker på hvordan flere offentlige oppdragsgivere bruker standardkontrakter – samtidig som de gjør endringer som i praksis velter risikoen over på entreprenørene.

Innlegget har fått stor oppmerksomhet. Blant dem som reagerte, er daglig leder i BI Elektro i Bergen, Tore Haukås.

– Dette er et kjempeviktig tema, og det virker som det har truffet en nerve i bransjen, sier han.

– Risikoen sendes videre

Haukås mener problemet er enda større enn det som beskrives i det opprinnelige innlegget.

– Når risiko flyttes fra byggherre til totalentreprenør, stopper den ikke der. Den sendes videre – og til slutt havner den hos underentreprenøren. Der er handlingsrommet minimalt, og du sitter igjen med tre valg: prise risikoen og tape konkurransen, la være å prise den og risikere tap – eller la være å gi tilbud. 

Alle alternativene gir samme resultat: færre aktører, høyere priser og mer konflikt. 

– Dette rammer ikke bare underentreprenørene. Det påvirker totalentreprenør, byggherre og til slutt sluttkunden. Når risiko plasseres feil, får vi dårligere prosjekter.

Mener standardene mister sin funksjon

Kjernen i kritikken er det Haukås beskriver som en utvikling i hvordan Norsk Standard-kontraktene brukes i praksis.

– NS-kontraktene brukes, men innholdet endres. Det legges inn unntak, forbehold og mekanismer som fjerner balansen. Standardene er utviklet nettopp for å sikre forutsigbarhet og rimelig risikofordeling. Når de “tilpasses” for å flytte risiko én vei, mister de funksjonen sin, sier han.

Både Haukås og Lund peker på de samme konsekvensene:

• Færre tilbydere i anbudskonkurranser 
• Høyere priser fordi risiko må prises inn 
• Økt konfliktnivå og dårligere gjennomføring 

Lund viser i sitt innlegg til et brev fra Nærings- og fiskeridepartementet, som advarer nettopp mot ubalanserte kontrakter. Departementet peker på at slike vilkår kan svekke konkurransen og gjøre offentlige anskaffelser dyrere.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Dårlig praksis presses frem

Haukås mener utviklingen henger tett sammen med et strammere marked.

– Det er blitt tøffere. Det er flere som kjemper om færre oppdrag, og da blir det mer “take it or leave it” i kontraktene. Det er lite rom for diskusjon, sier han.

Samtidig mener han at risikoen ofte havner hos aktører med minst kontraktskompetanse.

– Vi må øke kontraktsforståelsen i hele verdikjeden. Mange av utfordringene skyldes ikke ond vilje, men manglende forståelse for hvordan risiko faktisk slår ut i gjennomføringen . Det gir dårlige prosjekter og i verste fall økonomiske tap.

 Når risiko skyves nedover og marginene presses, ser vi ofte at det velges minimumsløsninger – løsninger som tilfredsstiller kravene på papiret, men som ikke nødvendigvis er de mest robuste i praksis. Det gir dårligere funksjon, mer krevende drift og høyere kostnader over tid.

Har takket nei til prosjekter

BI Elektro har selv blitt både bevisste og gode på å forstå kontraktene, og har flere ganger droppet ut i konkurrenser om oppdrag. 

– Vi tar ikke på oss hva som helst. Vi har sagt nei til prosjekter på grunn av kontraktsvilkårene og avvik fra standardene, sier Haukås.

Han understreker samtidig at det ikke er en enkel situasjon for bransjen.

– Mange trenger arbeid og velger å ta risikoen. Jeg har forståelse for det, men det er kortsiktig. På sikt taper både entreprenører, byggherrer og samfunnet. Dette handler ikke om hvem som har rett i kontrakten. Det handler om hvordan vi faktisk får til gode prosjekter. Og da må risiko plasseres der den kan håndteres.

Korte anbudsfrister er også en del av bildet. Det gir mindre rom for gode vurderinger og gjør det vanskeligere å velge de mest robuste og gjennomtenkte løsningene.

Etterlyser sterkere bransjestemme

Haukås mener bransjen må ta et større ansvar for å rydde opp.

– Vi må bli tydeligere på at standardkontraktene skal brukes slik de er ment. Og vi må øke kompetansen i hele verdikjeden – fra byggherre til underentreprenør.

Han peker også på behovet for sterkere koordinering.

– Dette gjelder ikke bare elektrobransjen, men hele bygg- og anleggsnæringen. Her bør bransjeorganisasjonene stå mer samlet og løfte problemstillingen høyere opp.

– Et politisk ansvar

I sitt opprinnelige innlegg retter Per Anders Lund også en tydelig oppfordring til kommuner og politikere:

Bruk standardkontraktene slik de er ment – og dokumenter eventuelle avvik.

Han stiller samtidig spørsmål ved om politisk nivå er godt nok kjent med praksisen som utvikler seg.

– De beste prosjektene er fortsatt de hvor risiko er balansert og håndterbar. Når vi skyver risiko nedover i systemet på denne måten, ødelegger vi både for faget og for bransjen. Alle taper på det i det lange løp! 

Velferdsteknologi er et begrep som mange har hørt om. I media skrives det om eldre som trenger trygghetsalarm, GPS sporing, smarte medisindispensere og diverse andre dingser for å lette hverdagen i egen bolig. Dette er utstyr som man kan kjøpe selv, og mange kommuner tildeler dette til sine borgere gjennom helse og omsorgstjenestene. 

Internasjonale standardiseringsorganisasjoner som IEC, CENELEC og ETSI har publisert ulike fremtidsbeskrivelser hvor helseteknologier får en større rolle i helse og omsorgssektoren. Helseteknologi forstås i dag som et økosystem av sammenkoblede løsninger – sensorer, mikrofoner, kameraer, radio- og radar teknologi, kommunikasjonssystemer og digitale plattformer. Samtidig inngår også frittstående produkter som robotiserte hjelpemidler, rengjøringsroboter og ulike velværeprodukter. Enkelte av disse er strengt regulert under regelverket for medisinsk utstyr, mens andre reguleres av eltilsynsloven og samsvarer med standarder for elektriske produkter.

Velferdsteknologi – avhengig av organisering

Feltet har utviklet seg betydelig siden velferdsteknologi ble introdusert i Norge for rundt femten år siden, blant annet gjennom Hagen‑utvalgets utredning NOU 2011:11 – Innovasjon i omsorg. Utvalgets anbefalinger har i ettertid blitt førende for sektoren. Allerede i starten ble det uttalt at teknologi alene ikke vil løse eldrebølgen, men også krever en større omorganisering av helsetjenesten. Evalueringer bekrefter at teknologien i seg selv utgjør en liten del av utfordringene, og oppsummeringen etter de ti første årene med utprøving at velferdsteknologi ble gitt i to punkter:

• 10 % handler om teknologi
• 90 % handler om organisering

Så dingsene i hjemmet løser ingenting, hvis de ikke kan brukes i helse og omsorgstjenesten på en god måte.

Som et svar på at vi alle lever lengere og trenger en annen form for omsorg enn før, har innføringen av velferdsteknologi bidratt til endringer i organisering og opplæring av helse og omsorgssektoren. Kommunenes sentralforbund har etablert veilednings- og opplæringsprogrammer, Helsedirektoratet har formulert regelverk og støtteordninger, og teknologibransjen har gått en lang og kronglete vei fra ide til godkjent produkt. Produsentene er med å lære opp brukerne, og helsearbeidere lærer opp produsentene. Dette understreker viktigheten av kompetanse, rutiner, organisering og samhandling for å lykkes med teknologisk utvikling i helse‑ og omsorgstjenestene.

Behovet for ombygging og nye boligstandarder

Hagen-utvalget anbefalte en stor satsing på boliger. - de fleste norske boliger som skal brukes gjennom alderdommen, er allerede bygget, sa Kåre Hagen. I den sammenhengen så har Husbankens direktør Osmund Kaldheim omtalt «Det store ombyggingsprosjektet» som en av framtidens mest presserende utfordringer. Boligene vi har er ofte ikke tilpasset et liv med svekket funksjonsevne eller behov for helseteknologi. Tilskudd og økonomisk støtte kan løse noen utfordringer, og praktisk hjelp og rådgivning til å bestille oppgraderinger, kan og bli aktuelt fremover. Dette involverer installasjonsbransjen, for hva skal til for å tilpasse boligene slik at vi kan bo hjemme så lenge vi ønsker?

Standarder sikrer riktig kvalitet

Det kommer mer avansert medisinsk utstyr i hjemmene i årene som kommer. Utstyret som plasseres ut fra helseforetakene skal ha strøm, og de skal ha tilgang til internett, og de vil plasseres i et miljø hvor det vil være både barn og voksne, selvutnevnte eksperter og teknologiske analfabeter. Hunder og lekne katter. Skulle det bli tuklet med, falle i gulvet eller få kaffesøl på seg, så er det betryggende at det er testet mot standarder som dekker grunnleggende sikkerhet og essensiell funksjonalitet.

Velferd kontra smart teknologi

Helseforetakene er underlagt strenge regelverk for installasjon, vedlikehold og bruk av elektromedisinsk utstyr.  Krav som gjenspeiles i standarder. Dette er NEKs fagområder med standarder for installasjon og kontroll av elektriske installasjoner i hjemmet. Men hvis utstyret ikke er medisinsk teknologi, men mere lik et smarthjem og produkter kjøpt av kunden selv, hvilke krav skal da stilles til installasjonen?

Forskrifter og lovverk bidrar til at helseforetakene har etablert rutiner for el-kontroll av boligene, før utstyret leveres til pasienten. El-foretakene har det ikke. Velferdsteknologi er som oftest ikke klassifisert som medisinsk utstyr, men er heller styrt av forskrift for elektriske produkter. Velferdsteknologi kan være underlagt krav til utstyr med radiosendere, og krav til elektromagnetisk kompabilitet, og de skal da være samsvarserklært mot disse kravene.

Standardisering og teknologisk utvikling

Med velferdsteknologi som stadig brer om seg jobber internasjonale standardiseringsorganisasjoner aktivt med å etablere felles krav til sikkerhet og kvalitet. Internasjonale medlemmer fra alarmleverandører, sensorteknologi-produsenter og aktører innen bærbar elektronikk utvikler produktene sine for det europeiske markedet, mens de samtidig gjennom standardiseringskomiteer etablerer felles standarder innen velferdsteknologi, kunstig intelligens, IoT og digitale tvillinger. 

Samtidig har Norge investert betydelige ressurser i koordinert innføring av helseteknologi i kommunene. Innkjøpere, IT‑avdelinger og helsepersonell deltar i slike innføringsløp. Likevel kan det fremstå som at installatørens rolle har havnet i bakgrunnen.

Dette skaper et kompetanse‑ og kommunikasjonsgap:

• Innkjøpere og helsepersonell setter søkelys på gevinstrealisering, brukerinvolvering, funksjonalitet, og organisering. Helsetjenesteloven, GDPR og pasientlover er viktige.
• Installatører forholder seg til forskrifter for elektriske anlegg, strømkapasitet, EMC, kabling og el-sikkerhet.

Begge perspektiver er avgjørende, men de er sjelden koblet sammen i nasjonale veiledere og kravspesifikasjoner.

Avhengig av formålet med teknologien, og egenskapene til produktet så kan ulike regelverk bli gjeldene. Dette avhenger av om utstyret brukes til medisinsk behandling, generell helsehjelp eller kommunale tjenester. Dersom en beboer og pårørende selv kjøper utstyret for å enklere hjelpe seg selv, og de ber om hjelp til installasjon, oppstår nye utfordringer: Gjelder helselovgivningen? Hvilke krav gjelder for samsvarserklæringer? Hvordan skal installatøren vurdere sikkerheten?

Når installasjon blir pasientsikkerhet

Overgangen til hjemmesykehus og digital oppfølging gjør elektroinstallasjoner til en del av pasientsikkerheten. Installasjoner i hjem som benyttes til behandling kan måtte vurderes som «medisinske områder» etter prinsippene i NEK 400‑7‑710. Da kommer egne krav til jording, strømforsyningskontinuitet, nødstrøm, indikasjon for tilgjengelig spenning og klassifisering av områder. Dette har helseforetakene rutiner på så lenge de eier utstyret som plasseres ut. Men for alle andre elektriske produkter er det installatøren og kunden som får ansvaret.

Dette innebærer at installatører får en ny rolle:

• De er tekniske fagpersoner og siste sikkerhetsbarriere før elektriske produkter tas i bruk.
• De kan bli kalt ut til hjem med sårbare pasienter, alarmer og uforutsigbare situasjoner – uten å ha trening på slike scenarioer, eller helsepersonellkompetanse.
• De må vurdere om utstyr faktisk er godkjent og testet for bruken det skal ha.

En løsning er å styrke samarbeidet mellom helsemyndighetene og installatørbransjen. For å styrke pasientsikkerheten ved utbredelsen av ny velferdsteknologi så kreves det også gode elektrotekniske sikkerhetsvurderinger. Dette krever både kompetanseutvikling, gode samarbeidsrutiner og tydeligere krav i veiledere, og tydelige krav i anskaffelser.

Når energi blir dyrere, øker kostnadene til transport og produksjon av materialer som stål, aluminium, kobber og tekniske komponenter. Disse kostnadsøkningene forplanter seg raskt nedover i verdikjeden og slår direkte ut i høyere materialpriser.

Prisrisiko er et forretningskritisk spørsmål. Materialpriser svinger raskere enn før, transport og frakt har blitt betydelig dyrere, og egne driftskostnader øker i takt med energipriser og lønn. Konsekvensen er klar: kalkyler, anbud og rammeavtaler må bygges annerledes enn tidligere, med høyere dekningsgrad og tydeligere risikohåndtering.

Alle jobber bør prises med et reelt risikotillegg for prisendringer. Dette gjelder særlig materiell med store prissvingninger, transport og logistikk samt økte interne driftskostnader. Grossister kan ikke garantere stabile priser, og denne risikoen kan ikke bli liggende hos entreprenøren alene. Den må videreføres til kunden gjennom kalkylen.

Mange tror at krig, energikrise eller leveransemangel automatisk gir rett til økt betaling. Det stemmer ikke. Etter Norsk Standard sine kontrakter (NS) gir force majeure normalt kun rett til fristforlengelse – ikke vederlagsjustering. Med andre ord: Du får mer tid, men ikke mer betalt.

For entrepriser mellom profesjonelle parter NS et viktig vern. Standardene gir rett til indeksregulering av kontraktssummen og betaling for endringer og tillegg etter gjeldende priser. Fastpris uten indeksregulering plasserer all risiko hos entreprenøren og bryter med hovedprinsippene i disse kontraktene.

Ved arbeid for forbrukere gjelder strengere regler. Uten skriftlige prisforbehold og reguleringsmekanismer har entreprenøren i praksis ikke krav på tillegg for prisstigning. Dette gjør det avgjørende å avtale regulering før arbeidet starter.

SSBs byggeindekser treffer ofte dårlig i dagens marked. Entreprenører bør derfor vurdere å kombinere flere forhold - for eksempel utviklingen i oljepris og prisutvikling på metaller (aluminium, kobber, sink, bly, nikkel og tinn) ved London Metal Exchange (LME).

Ved tilbud kan man også legge inn forbehold knyttet til prisøkninger på spesifikke innsatsfaktorer som det er stor risiko for at vil øke. F.eks. at pris på spesifikke innsatsfaktorer skal reguleres i henhold til dokumentert prisutvikling fra leverandør.

Dersom oppdragsgiver er motvillig mot å ta risikoen for prisøkninger alene kan man vurdere en balansert risikofordeling, f.eks. at endringer ut over en gitt prosentsats fra tilbudstidspunktet skal kompenseres krone for krone.

Endringer og tillegg i prosjektet er ofte entreprenørens viktigste mulighet til å få dekket reelle kostnader. Forutsetningen er god dokumentasjon og tidlig, skriftlig varsling til oppdragsgiver.

Verken grossist eller entreprenør kan absorbere uforutsette prisøkninger i dagens marked. Risikoen hører hjemme hos sluttkunden. Tydelig dialog om prisvarsling, prisgarantiperioder og risikoallokering er avgjørende for å unngå konflikt senere.

Fem tiltak entreprenører bør gjøre nå:
  1. Øk dekningsgraden i alle kalkyler
  2. Bruk NS 8415/8417 aktivt
  3. Kombiner indekser som faktisk treffer kostnadsutviklingen
  4. Ta skriftlige prisforbehold ved forbrukeroppdrag
  5. Ha tidlig og åpen dialog om prisrisiko

Kontrakten er tildelt etter en konkurranse med forhandling i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. I evalueringen fikk Bravida høyest poengsum på kvalitet, oppgaveforståelse og nøkkelpersonellets kompetanse. Arbeidet starter opp våren 2026, og sykehuset er planlagt ferdigstilt i 2031.

– Vi ser frem til et godt samarbeid med Bravida, som er en svært erfaren leverandør av sikkerhetssystemer og TV- og videoovervåking i sykehusprosjekter, sier Håvard Kristiansen, områdeleder IKT i Nye Aker prosjektet.

Bravida ble vurdert som den leverandøren som samlet sett leverte det beste tilbudet.

– Dette er et komplekst prosjekt med høye krav til sikkerhet, samhandling og presisjon. Vi vant fordi vi leverte et gjennomarbeidet og realistisk tilbud, med skreddersydde sikkerhetsløsninger og et sterkt fagmiljø bak, sier Lasse Fjærestrand, seksjonsleder for Bravida Fire & Security i Oslo

Samme lag som leverte Drammen sykehus

For Bravida er kontinuitet og erfaring et viktig konkurransefortrinn i denne typen prosjekter.

– Det som gjør meg ekstra trygg på leveransen, er at det i stor grad er den samme gjengen fra flere Bravida-avdelinger som nå skal gjennomføre oppdraget ved Nye Aker, som også hadde sikkerhetsleveransene på Drammen sykehus. Det var et skikkelig suksessprosjekt – både når det gjelder gjennomføring, samspill og sluttresultat, sier Fjærestrand.

– Store og komplekse sykehusprosjekter tåler ikke læring underveis. Her må løsningene fungere fra første dag, legger han til.

Bekreftelse på gjennomføringsevne 

Nye Aker er et av Norges største og viktigste helseprosjekter.

– Vi er fornøyd med at Bravida har vunnet kontrakten, som derved tilfører Nye Aker lang erfaring og kompetanse som overføres fra andre sykehusprosjekter, sier Karl Otto Jansen, prosjektdirektør for Nye Aker i Sykehusbygg HF.

– Denne kontrakten bekrefter at Bravida har kompetansen, kapasiteten og gjennomføringsevnen som kreves i store og samfunnskritiske bygg. Vi er stolte av tilliten vi har fått, sier Tore Bakke, administrerende direktør i Bravida Norge.

Sunday Power har hentet kapital, ansatt en leder for satsingen og har som mål å gjøre det enkelt for næringsbygg å ta del i batterimarkedet. Løsningen er "Battery as a Service", et kostnadsfritt batterisystem driftet og forvaltet av Sunday Power hvor gårdeier får en leieinntekt fra batterisystemet, skriver selskapet. 

Første system, på KLP Eiendoms bygg i Snipetjernveien 9, er på 625 kW og 1305 kWh og settes i drift i løpet av april, og flere anlegg er under utvikling. I tillegg til KLP Eiendom er ORO og Løvenskiold Eiendom blant de første kundene som får et batterisystem fra Sunday Power. Målet er å bygge en større portefølje og bli ledende på Battery as a Service i Norge.

–  Nå er det blitt mulig å tjene penger på batterier i Norge, særlig når de kombineres med sol og brukes smart mot strømnettet. Derfor er dette en spennende mulighet for aktører innen næringseiendom, sier Jørgen Sørgård Erdal, nyansatt Head of Energy Storage i Sunday Power.

Erdal kommer til Sunday Power fra rollen som gründer og daglig leder i batteriselskapet Evyon for å lede selskapets nye satsing på energilagring.

De store pengene ligger i fleksibilitet

Mange forbinder fortsatt batterier med lagring av egenprodusert strøm til senere bruk. Men i praksis ligger den største verdien ofte et annet sted: I fleksibilitet, nettbalansering og deltakelse i reservemarkedene.

– Når et batteri styres riktig, kan det levere tjenester som er verdifulle for kraftsystemet og samtidig skape en ny inntektsstrøm for bygget det er koblet til. Det er her batterier er kommersielt interessante for næringseiendom, sier Erdal.

Sunday Power estimerer at et batteri kan skape mellom 1 og 1,8 millioner kroner per MW per år i de kommende årene, avhengig av hvordan anlegget settes opp og hvilke markeder det deltar i.

– Den virkelig interessante økonomien ligger i hva batteriet kan gjøre for kraftsystemet. Det er der batterier går fra å være en grønn investering til å bli en forretningsmulighet, sier Erdal.

Inntjeningen fra batterier er ikke garantert, og kan bli både høyere eller lavere enn forventet. Med "Battery as a Service" tar Sunday Power den fulle investeringskostnaden og dermed den fulle risikoen for fremtidig inntjening. Gårdeier tar kun en del av oppsiden.

– Klarer det ikke alene

Dagens Næringsliv møtte oss på Langhus, hvor vi bygger et av våre første batteriprosjekter på KLPs bygg. Systemet er på 625 kW og 1305 kWh og settes i drift i løpet av april. Til DN sier eiendomssjef i KLP Eiendom, Asbjørn Løken:

– Vi kunne ikke bygge et batterisystem og tjene penger på det alene. Så her leier vi ut dette arealet til noen som kan utnytte dette potensialet, for denne kunnskapen og teknologien har ikke vi. 

Bygg kan bli en ny type energiaktør

Bygg med sol og batterier blir ikke bare mer energieffektive bygg med lavere strømregning - de blir aktive deltakere i energisystemet.

Et næringsbygg kan produsere strøm fra eget tak, bruke batteriet til å redusere effekttopper og samtidig levere fleksibilitet tilbake til markedet. Dermed kan eiendom få en ny rolle i energimarkedet, og hente ut større verdi fra arealer og energiinfrastruktur som allerede finnes.

– Vi mener næringseiendom kan få en helt ny rolle i energimarkedet. Bygg kan produsere, lagre og levere fleksibilitet, og samtidig tjene penger på det. For mange eiendomsaktører gjør det både solceller og batterier enda mer spennende enn tidligere, sier Jonas Ibsen Brynildsrud, CEO i Sunday Power.

Nøkkelferdige systemer sikrer lønnsomhet

Markedet er likevel komplekst. Et batteri skaper ikke verdi bare fordi det installeres i et bygg. For å lykkes må batteriet dimensjoneres riktig, kobles sammen med byggets energisystem, styres mot de riktige markedene og driftes løpende.

– Å skape verdi med batterier er langt mer komplekst enn med sol alene. Du må forstå bygget, solanlegget, markedene, styringen og driften, og få alt til å fungere sammen. Det er først da batteriet blir en lønnsom ressurs for kunden, sier Erdal.

Sunday Power leverer både nøkkelferdige systemer og batteriløsninger som en tjeneste, uansett tar Sunday Power hånd om drift og optimalisering. Med Battery as a Service er det Sunday Power som finansierer anlegget og tar all risiko, hvis gårdeier ønsker å eie selv tar de kostnaden og risikoen selv men sitter også igjen med hele driftsoverskuddet selv. Ambisjonen er å gjøre det enklere for kundene å ta del i et marked i rask utvikling, uten å måtte bygge opp denne kompetansen selv.

Tar posisjon tidlig i et nytt marked

Grunnen til at Sunday Power nå ser lønnsomhet i batterier, er både fallende batteripriser og et kraftsystem med større behov for fleksibilitet. Mer uregulerbar kraft og større svingninger i markedet gjør batterier stadig mer relevante.

– Å få lønnsomhet i batterier er komplisert, og nettopp derfor tilbyr vi en helhetsløsning som gjør det enkelt for kunden. Vi skal bli ledende på Battery as a Service på samme måte som vi er ledende på Solar as a Service i det norske markedet. Målet er å gjøre batterier til en reell og lønnsom del av energistrategien til norske næringsbygg, sier Brynildsrud.

Lurer du på om batterier kan være en god løsning på ditt bygg? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.

Kilde: Sunday Power

Coromatic gjennomfører slike tester for å verifisere samspillet mellom reservekraft, kritiske systemer og driftsrutiner, og for å gi virksomheten dokumentasjon som kan brukes til analyse og forbedring.

– Mange har reservekraft installert, men uten en helhetlig test vet man ikke sikkert hvordan anlegget og rutinene fungerer når nettstrømmen faktisk faller bort. Black Building-test gir et konkret svar på om hele kjeden fungerer i praksis, sier Adrian Enger, Account Manager i Coromatic.

Black Building-test er relevant for virksomheter med høye krav til tilgjengelighet, der konsekvensene av nedetid kan bli store. Testen planlegges og gjennomføres kontrollert, med tydelig rollefordeling og tilstedeværelse av relevant personell på kritiske systemer.

Verifisering som avdekker forbedringer

En sentral del av gjennomføringen er strukturert dokumentasjon. Hendelser, tiltak og tidslinje registreres for å gi et faktagrunnlag etter testen. Det gjør det mulig å identifisere forbedringspunkter og redusere risiko knyttet til både tekniske og operative avhengigheter.

– Risikoen ved å ikke gjennomføre regelmessig testing, er at man da ikke vet om det fungerer hvis behovet skulle oppstå. Testing er med å avdekke forbedringer. Det behøver ikke være store feil, men små korrigeringer som gjør at det hele fungerer mer optimalt, forteller IKT-tekniker Frode Kvernland og driftsoperatør Jan-Erik Stenhaug ved 110-sentralen i Trondheim kommune, som nylig har gjennomført en Black Building-test.

Kvernland trekker frem betydningen av å teste drift i praksis. 

– Vi gjennomførte testen for å sikre at hele kretsløpet fungerer slik vi ønsker, og at vi vet vi er rustet til å håndtere et bortfall av strøm over tid. Dette sikrer at vi kan levere den tjenesten vi er satt til å utføre, sier han.

Planlagt gjennomføring og tydelig samhandling

Coromatic legger vekt på forarbeid og koordinering for å sikre en trygg gjennomføring, der alle involverte følger en felles plan.

– Dialogen har vært god hele veien med alle involverte samarbeidspartnere, både i planleggingsfasen og under selve gjennomføringen. Det ble utarbeidet en plan som ble fulgt hele veien, og alle involverte var innforstått med den, sier Stenhaug.

Etter testen beskriver 110-sentralen verdien som verifisert tillit til løsningen. 

– Den største verdien vi sitter igjen med, er at vi vet at vi har et oppsett som fungerer og som vi stoler på, den dagen vi behøver det, sier Kvernland

Om Black Building-test

Black Building-test er en kontrollert test der strømtilførselen til et bygg avbrytes for å simulere fullstendig strømbortfall. Formålet er å verifisere funksjon og samspill i kraft- og beredskapskjeden, samt å dokumentere hendelser og forbedringspunkter for videre forbedringsarbeid.

Det melder Aptly, som har bygget en løsning som samler hele prosessen – fra befaring til betaling – én flyt. Selskapet har utviklet en løsning som gjør det mulig å:
•    lage tilbud direkte hos kunden
•    få signering med BankID der og da
•    sikre oppgjør uten ventetid

Målet er å gi håndverksbedrifter bedre likviditet, mindre administrasjon og en mer profesjonell kundereise. 

Lang tid før pengene er på konto

Aptly er et norsk teknologiselskap etablert i 2019 og basert i Oslo. Selskapet utvikler og leverer sin egen programvare (SaaS). Kunder tegner abonnement og får opplæring/oppfølging direkte fra Aptly. Løsningen tilbys som en skybasert tjeneste til håndverkere og boligaktører, med implementering og oppfølging fra Aptly – og kan vise til god vekst. 

– Aptly er utviklet med utgangspunkt i en enkel observasjon fra håndverksbransjen: Det tar ofte for lang tid fra jobben er gjort til pengene er på konto. 
Dette utfordrer en tradisjonell arbeidsflyt i bransjen, hvor mye fortsatt skjer i etterkant – og hvor både tid og marginer ofte går tapt, sier Fredrik Walter Johansen, daglig leder i Aptly.

– Vi opplever at mange gjør en veldig god jobb ute hos kunden, men taper momentum når prosessen flyttes til kontoret. Når tilbudet sendes der og da, og oppgjøret sikres, endrer det hele dynamikken i hvordan man driver bedrift. 

Et steg videre

Johansen sier at de deltar på Eliaden for å vise hvordan bransjen kan jobbe smartere, og for å møte elektrikere og entreprenører som ønsker bedre kontroll på både salg og likviditet.

–  Vi har deltatt på Eliaden tidligere, men i år tar vi et tydelig steg videre – både i hvordan vi presenterer oss og hva vi faktisk leverer. For oss handler dette ikke bare om teknologi, men om å gi håndverkere en enklere og mer forutsigbar hverdag.
 

– For elevene er dette en mulighet til å få bekreftet at de har gjort et viktig og riktig valg for fremtiden. Vi ser at deltakelsen vekker motivasjon og inspirerer dem til å strekke seg enda lenger i faget sitt. 

Synliggjør mulighetene i yrkesfagene  

Konkurransen er et resultat av et bredt samarbeid mellom skoler, opplæringskontor, fylkeskommuner og næringslivet. Bak hver deltaker står dyktige lærere og fagmiljøer som legger ned en betydelig innsats for å heve kvaliteten i opplæringen. Dette engasjementet er avgjørende for å utvikle den kompetansen Norge trenger. 

Daglig leder i WorldSkills Norway, Bjørnar Valstad, ser arrangementet i et større perspektiv. 

– Norge trenger flere dyktige fagarbeidere for å løse fremtidens utfordringer, fra det grønne skiftet til en aldrende befolkning. Yrkeskonkurranser er en fantastisk måte å synliggjøre mulighetene som finnes i yrkesfagene. 

Han påpeker at Skole-NM kan være starten på en imponerende karrierevei. 

– Skole-NM er for mange det første steget på en reise som kan føre videre til Yrkes-NM og til og med internasjonale mesterskap. Deltakerne er ambassadører for fagene sine og representerer fremtidens verdiskaping. 

WorldSkills Norway ser frem til å følge konkurransene over hele landet og heie frem unge talenter som har valgt en yrkesfaglig vei. 

Den nye divisjonen får eget ledelsesansvar, dedikerte fagressurser og en fleksibel ressurspool og skal håndtere prosjekter der Bravida involveres tidlig og har et helhetlig ansvar for tekniske løsninger, kontrakt og gjennomføring. Prosjektene vil typisk ha en teknisk leveranse på over 200 millioner kroner, og kjennetegnes ofte av alternative kontrakts- og prismodeller, som samspill, totalentreprise og andre former for risikodeling.

Øyvind Hagen blir leder for den nye divisjonen. Hagen har gjennom en årrekke hatt ansvar for store prosjekter som sykehus, Regjeringskvartalet og oppdrag for forsvarsindustrien. Han kommer fra rollen som divisjonsdirektør for Bravida Østlandet og sitter i Bravida Norges ledergruppe.

– Vi samler kompetanse, standardiserer arbeidsmåter og bygger en leveransemodell som gir kundene bedre kontroll på kostnader, risiko, grensesnitt og gjennomføring, sier Hagen.

– Store nasjonale prosjekter stiller høye krav til struktur, samhandling og risikostyring. Med denne etableringen styrker vi Bravidas evne til å levere forutsigbart også i de mest krevende prosjektene, sier administrerende direktør Tore Bakke i Bravida Norge.

Etableringen skjer trinnvis i løpet av 2026, og er en viktig del av Bravidas langsiktige satsning på store samfunnskritiske prosjekter.

– Vi dreier oss litt mer i retning av hva som kreves for å realisere potensialet, forteller Petter Røkke, forskningssjef i SINTEF Energi. Både i forhold til virkemidler, hva myndighetene kan gjøre, og hva som faktisk gjøres per i dag. Vi skal få teknologileverandører på banen for å fortelle om de løsningene som kan realiseres, og vi skal få status fra forskningen – hva som er reelt tilgjengelig. 

– I tillegg får vi enkelte sluttbrukere til å si hva de faktisk har oppnådd. Personlig gleder jeg meg til å høre suksesshistoriene, møte folkene bak dem, og kunne diskutere med dem hva som skal til for å realisere potensialet.

Gjenbruke mest mulig

Debatten om kraftbruk til datasentre har skapt et inntrykk av at industri og digitalisering står i veien for hverandre. På Energieffektiv Fremtid 2026 vises hvordan smartere energibruk, overskuddsvarme og riktige virkemidler kan gjøre dette til en felles mulighet – ikke en konflikt.

Hvordan utnytter vi overskuddsvarme som i dag går tapt? Hvordan bygger vi fleksibilitet inn i systemene våre – uten å miste kontroll? Hvordan kutter vi energibruk uten å kutte kapasitet?

Virkemidlene er der. Teknologien er der. Nå handler det om å koble dem – og om å forstå hvordan samspillet mellom politikk, reguleringer og teknologiske muligheter faktisk kan omsettes til resultater i norsk industri.

Konferansen løfter også blikket mot regional energiutnyttelse i storskala: Hvordan vi sikrer energieffektiv drift både hos industribedrifter og datasentre – og hvordan dette kan bli en felles mulighet, ikke en konkurranse mellom sektorer.

Hele artikkelen og påmelding finner du hos SINTEF