Tidligere har Phan jobbet og har erfaring fra GK Elektro Østfold, med arbeidsoppgaver innenfpor industri, ventilasjon og styringsanlegg.

- Med solid teknisk kompetanse, og en strukturert og løsningsorientert tilnærming, er vi sikre på at Robert blir en verdifull ressurs for både våre kunder og teamet i vårt hus, sier Anne Møller Jensen, i Instell AS.

Melbye Next er navnet på det nye rammeverket som skal gjøre det enklere å identifisere produkter der produsenten kan dokumentere konkrete forbedringer sammenlignet med relevante alternativer.

For å bli inkludert må et produkt oppfylle minst tre av fire kriterier. Det skal enten inneholde mer resirkulert materiale, ha dokumentert miljøpåvirkning, være knyttet til reviderte leverandører eller kunne vise til en dokumentert forbedring innen effektivitet, ressursbruk eller utslipp.

Melbye understreker at påstandene skal kunne dokumenteres.

Dokumentasjonen kan blant annet bestå av tredjepartsverifiserte miljødeklarasjoner (EPD), leverandørerklæringer, materialsertifikater og dokumentasjon på sporbarhet.

Kraftliner først ut

De første produktene som presenteres gjennom Melbye Next, er CarbonLite og CarbonLite+.

Kraftlinene er utviklet med resirkulert aluminium. Ifølge Melbye kan CO₂-avtrykket være opptil 70 prosent lavere enn for tradisjonelle liner produsert med jomfruelig aluminium, avhengig av variant og hvilket produkt det sammenlignes med.

Selskapet opplyser samtidig at linene er utviklet for å tilfredsstille de samme kravene til teknisk ytelse, levetid og driftssikkerhet.

Det er nettopp sammenligningsgrunnlaget og dokumentasjonen som blir avgjørende når klimaeffekten skal vurderes. En prosentvis reduksjon i CO₂-avtrykk sier lite alene dersom det ikke er tydelig hva produktet sammenlignes med og hvordan utslippene er beregnet.

Skal utvides

Melbye Next er ikke knyttet til én bestemt materialtype eller produktkategori. Selskapet opplyser at flere produkter og løsninger kan bli inkludert etter hvert som de oppfyller kriteriene.

Målet er å gi kundene et tydeligere grunnlag for å sammenligne produkter når klimaavtrykk, ressursbruk og tekniske egenskaper skal vurderes samtidig.

For Melbye innebærer det også tettere oppfølging av leverandørene. Leverandører skal kunne bli kontrollert gjennom revisjoner og ulike dokumentasjonskrav, avhengig av produkt og materiale.

Dermed skal Melbye Next først og fremst være en måte å skille dokumenterte forbedringer fra generelle bærekraftspåstander.

CarbonLite og CarbonLite+ blir de første eksemplene på hvordan ordningen skal fungere i praksis.

Elektronæringen vokser igjen etter to år med nedgang. Byggemarkedet er fortsatt krevende, men vedlikehold og oppgradering holder hjulene i gang. De sterkeste vekstimpulsene kommer fra kraftnett, datasentre og totalforsvaret. Frem mot 2028 venter vi en samlet volumvekst på 5,6 prosent, melder NHO Elektro. 

For flertallet av medlemmene våre er aktivitetsnivået i bygg svært viktig. Det er ROT-markedene som bærer aktiviteten: eldre bygningsmasse skal vedlikeholdes, oppgraderes og energieffektiviseres. Nyboligmarkedet er fortsatt på historisk lave nivåer, men ser ut til å ha passert bunnen. 

Nye yrkesbygg får et sterkt 2026 — løftet av store sykehusprosjekter — før banen blir mer ujevn. Totalforsvarsåret Totalforsvarsåret 2026 har satt robusthet på dagsordenen. Offentlige virksomheter, sykehus og eiere av kritisk infrastruktur styrker nå sine installasjoner, Forsvaret trapper kraftig opp investeringene i bygg og anlegg, og innen utgangen av oktober skal over 2 000 virksomheter ha gjennomført energikartlegging med tiltaksplan. 

Nytt i denne utgaven 

Prognosen for datasentre er oppjustert i tråd med utbyggingene som nå er i gang. Fordelingen mellom elektro og automasjon i skipsinstallasjon er kalibrert i dialog med skipsgruppen, og ekomtallene er oppdatert med Nkoms nyeste statistikk. 

Slik håper vi at rapporten treffer enda bedre i segmentene som betyr mest for medlemsbedriftene. Markedsrapporten gir vårt beste anslag på markedsutviklingen og hvor mulighetene er størst. 

NHO Elektros veikart beskriver langsiktig retning for næringen – les gjerne veikartet i sammenheng med rapporten.

 Les hele rapporten her→ 

Kilde: NHO Elektro

– I solcellebransjen er det lett å bli veldig opptatt av maksimal installert effekt. kWp er synlig på tilbudslinjen, enkelt å sammenligne og enkelt å selge inn. Men kWp er først og fremst et merkeeffekttall under standardiserte testbetingelser. Det sier lite alene om hvordan anlegget faktisk vil prestere på et konkret tak, sier Steinar Haaland.

Han mener derfor at perspektivet bør flyttes fra hvor mange kilowatt som kan installeres, til hvor mange kilowattimer anlegget faktisk kan levere gjennom levetiden.

– For eier, byggherre og driftspersonell er det viktigste hvor mye energi anlegget produserer over tid, hvilken teknisk risiko som bygges inn i løsningen, og hvor robust anlegget er. Det er nettopp her skygge blir et viktig tema.

Saken fortsetter under bildet: 

Når skygge blir elektrisk belastning

Delvis skyggelegging er nemlig mer enn et spørsmål om redusert produksjon.

– Skygge påvirker ikke bare produksjonen i øyeblikket. Den kan også påvirke arbeidspunktet til celler, delstrenger og moduler på en måte som gir høyere elektrisk og termisk belastning, forklarer Haaland.

Dermed kan et anlegg med færre moduler i noen tilfeller være en bedre løsning enn et anlegg hvor man har forsøkt å fylle absolutt hele takflaten.

– Et godt prosjektert anlegg handler ikke om å presse inn flest mulig paneler. Det handler om å få høy, stabil og trygg energiproduksjon over tid.

Skygge er ikke det samme som hotspot

Ved termografering av solcelleanlegg er det heller ikke slik at skygge nødvendigvis gir et varmt område.

– Når vi termograferer et skyggelagt solcellefelt, ser vi ofte det motsatte – kalde områder. Det skyldes ganske enkelt at den skyggelagte delen mottar mindre solinnstråling og derfor kan ha lavere overflatetemperatur enn områdene rundt.

Et kaldt område i et termogram er dermed ikke nødvendigvis en feil.

– Det kan være en midlertidig skygge fra vegetasjon, rekkverk, nabobygg, stolper eller tekniske installasjoner. Slike skygger flytter seg gjennom dagen og året, og er spesielt vanlige når solen står lavt.

Men ved vedvarende eller delvis skyggelegging kan situasjonen bli en annen, påpeker han. 

– Da kan arbeidspunktet i modulen forskyves slik at det oppstår risiko for hotspot-utvikling. Hvor stor risikoen er, avhenger blant annet av skyggemønsteret, innstrålingen, moduldesignet, bypassdiodenes funksjon, strengstrømmen og hvordan anlegget er koblet mot vekselretter eller effektoptimalisatorer.

Hvorfor kan en skyggelagt celle bli varm?

Det kan virke paradoksalt at en celle som får mindre sollys, kan bli varmere enn cellene rundt. Forklaringen ligger i hvordan solcellemodulen er bygget opp.

– Cellene i en modul er seriekoblet. Det betyr at den samme strømmen må gå gjennom cellene. Når alle cellene er jevnt belyst, bidrar de til modulens samlede spenning og effekt. Men dersom én celle blir kraftig skyggelagt, reduseres fotostrømmen i denne cellen, mens de øvrige cellene fortsatt forsøker å opprettholde strømmen gjennom serien.

Da kan arbeidspunktet til den skyggelagte cellen forskyves.

– Hvis fotostrømmen i cellen blir lav nok i forhold til strengstrømmen, kan spenningen over cellen bli negativ. Cellen blir da reverspolarisert. I stedet for å levere energi begynner den å absorbere energi fra de øvrige, belyste cellene. Og da oppstår varme.

Det er grunnleggende elektroteknikk. Effekten følger P = U × I. Hvis en celle for eksempel utsettes for 5 volt reversspenning samtidig som strømmen er 10 ampere, utvikles det 50 watt lokalt i cellen. Det er ikke varme som kommer fra selve skyggen. Det er elektrisk energi fra resten av modulen som omdannes til varme i et begrenset område.

Dette er mekanismen bak det som omtales som en hotspot.

– Hotspots er altså ikke en hypotese basert på termogrammer. Det er en konsekvens av solcellens elektriske oppbygning og seriekoblingen i modulen. Den samme mekanismen ligger også til grunn for hotspot-testene som brukes ved typeprøving av solcellemoduler.

Saken fortsetter under bildet

Bypassdioden er en beskyttelse – ikke en løsning på skygge

Moderne solcellemoduler er normalt utstyrt med bypassdioder for å begrense risikoen for skadelig reverspolarisering.

– Cellene er organisert i delstrenger, ofte tre, selv om det varierer mellom ulike modultyper. Når reversspenningen over en delstreng blir høy nok, kan bypassdioden lede strømmen utenom den berørte delstrengen.

Det reduserer belastningen på cellene, men har en pris.

– Du mister samtidig energibidraget fra den delen av modulen som bypasses. Dersom én av tre delstrenger forbikobles, mister modulen en betydelig del av spenningsbidraget under det aktuelle driftspunktet. Dersom to delstrenger forbikobles, blir tapet enda større.

Hvor stort produksjonstapet blir for hele anlegget, avhenger blant annet av strengdesign, MPPT-inndeling, hvor stor del av modulen som skygges og om det benyttes effektoptimalisatorer.

– Bypassdioden er en viktig beskyttelsesmekanisme, men den er ikke en garanti mot alle termiske problemer. Den kan redusere belastningen, men den fjerner ikke årsaken til skyggen.

Når skyggen er der store deler av dagen

Haaland peker på at det er stor forskjell på en kortvarig skygge og en skygge som gjentar seg dag etter dag.

– Hvis en bygningsdel skygger for flere moduler en stor del av driftstiden, må dette vurderes som en del av anleggets tekniske risikobilde. Da er det ikke lenger bare snakk om et kortvarig produksjonstap.

Termogrammer kan være et viktig verktøy, men bør ikke stå alene.

– Vi må se på temperaturavvik, hvor lenge skyggen varer, hvilke moduler som rammes, forventet produksjonstap og simulert energibidrag. Vi må også se på modulplassering og de økonomiske konsekvensene.

I noen tilfeller kan det være riktig å fjerne eller flytte moduler. I andre tilfeller kan effektoptimalisering være aktuelt.

– Men løsningen bør komme etter en teknisk vurdering, ikke som en automatisk refleks.

Termiske signaturer uten synlig skygge

Termografering kan også avdekke avvik som ikke skyldes synlig skygge.

– Bypassede delstrenger kan gi karakteristiske termiske signaturer som skiller seg fra omkringliggende celler og moduler. Men den eksakte temperaturfordelingen varierer med blant annet moduldesign, innstråling, belastning og driftstilstand.

Derfor bør man være forsiktig med bastante konklusjoner basert på ett enkelt termogram.

– Hvis en delstreng ser ut til å være forbikoblet uten at vi finner noen synlig ekstern skygge, kan det skyldes bypassdiodefeil. Men det kan også være cellebrudd, mikrosprekker, loddefeil, kontaktfeil eller andre interne modulfeil.

Da bør funnet undersøkes nærmere.

– Modulen bør følges opp med elektrisk feilsøking, visuell kontroll og eventuelt videre diagnostikk. Dersom feilen er vedvarende og ikke skyldes ytre forhold, vil utskifting av modulen ofte være det mest relevante tiltaket.

En særlig kritisk situasjon oppstår dersom en bypassdiode svikter.

– Dersom en bypassdiode har brent av, fått mekanisk brudd eller på annen måte svikter åpen, kan den unnlate å beskytte delstrengen når det oppstår skygge. Da kan de skyggelagte cellene bli utsatt for høyere reversspenning og sterkere lokal oppvarming.

Saken fortsetter under bildet

Den andre siden av solcelleanlegget

Skygge forbindes først og fremst med produksjonstap og modulbelastning. Men Haaland understreker at man også må se på sikkerheten på likestrømssiden.

– Den største sikkerhetsrisikoen for selve bygningsmassen oppstår normalt på DC-siden dersom det finnes installasjonsfeil, komponentfeil, dårlige kontakter, fuktinntrengning eller svekket isolasjon.

Forskjellen mellom AC og DC er viktig.

– I en vekselstrømsinstallasjon passerer spenningen nullpunktet 100 ganger i sekundet ved 50 Hz. Det bidrar til at en begynnende lysbue lettere kan slukke. Likestrøm har ikke et slikt naturlig nullpunkt. Hvis en DC-lysbue først etableres, kan den opprettholdes så lenge betingelsene for spenning, strøm og avstand mellom kontaktpunktene er til stede.

Derfor blir kvaliteten på DC-installasjonen avgjørende.

«MC4-kompatibel» betyr ikke nødvendigvis kompatibel

En kjent risikofaktor er feil håndtering av DC-kontakter.

– Det finnes produktstandarder for PV-kontakter, blant annet IEC 62852. Men det betyr ikke at kontakter fra ulike produsenter fritt kan kobles sammen bare fordi de fysisk passer eller markedsføres som «MC4-kompatible».

Fysisk passform er ikke nødvendigvis det samme som dokumentert kompatibilitet.

– Dersom kontakter fra ulike fabrikater blandes uten dokumentert sammenkoblingsgodkjenning fra produsentene, kan små toleranseavvik over tid gi fuktinntrengning, korrosjon, økt overgangsmotstand og varmgang – og i verste fall lysbue.

Riktig kontaktfabrikat, riktig sammenkobling, korrekt pressverktøy og riktig montasje er derfor viktige barrierer mot brannrisiko.

– Hotspots fører normalt ikke direkte til lysbuer. Den primære risikoen er akselerert aldring og degradering av modulmaterialene. Over tid kan slike skader bidra til delaminering, fuktinntrengning, korrosjon, isolasjonssvikt eller interne forbindelsesfeil. Slike feil kan igjen øke sannsynligheten for termisk eskalering og elektriske feil på DC-siden.

Han mener det er viktig å forstå hele kjeden.

– Skygge kan gi termisk stress. Termisk stress kan bidra til materialdegradering, og degradering kan redusere de elektriske og mekaniske sikkerhetsmarginene i anlegget.

Bør vi prioritere kWh foran kWp?

For Haaland er dette selve hovedpoenget.

– Når et solcelleanlegg skal prosjekteres, ser jeg i hovedsak tre mulige tilnærminger.

Den første er et optimalisert design hvor man utelater moduler i kjente skyggesoner og prioriterer høy spesifikk ytelse, lav kompleksitet og lav teknisk risiko.

Den andre er å maksimere installert effekt og håndtere skyggen aktivt, for eksempel ved hjelp av effektoptimalisatorer eller annen modulnær elektronikk.

– Det kan være riktig i enkelte prosjekter. Men da får man samtidig høyere systemkompleksitet, flere komponenter på taket og flere potensielle feilkilder gjennom levetiden.

Den tredje løsningen er å maksimere installert effekt uten tilstrekkelig hensyn til skygge.

– Det er etter min vurdering den svakeste løsningen. Da får man høy kWp på papiret, men lavere forventet energiytelse, større belastning på utsatte moduler og større risiko for feil og driftsproblemer.

Mindre kan være mer

Haaland mener derfor at den enkleste løsningen ofte kan være den beste.

– Solcellemoduler kan ha svært lang teknisk levetid, mens elektronikk på taket normalt har kortere forventet levetid og samtidig er utsatt for termisk og miljømessig belastning. Hver ekstra komponent og hvert ekstra kontaktpunkt som bygges inn i anlegget, må derfor kunne forsvares teknisk og økonomisk.

Ifølge Haaland  betyr ikke det at effektoptimalisatorer bør unngås.

– De kan være svært nyttige når de løser et reelt problem. Men de bør ikke brukes som erstatning for god prosjektering. Hvis en skyggeutfordring kan prosjekteres bort, er det som regel bedre enn å kompensere for den med mer elektronikk på taket.

God prosjektering er risikostyring

Dermed handler god prosjektering om mer enn å beregne hvor mange paneler som får plass.

– God prosjektering handler om å eliminere risiko før montasjen begynner. Verktøy som PVsyst og PV*SOL kan brukes til å modellere skyggekast gjennom døgnets timer og årets sesonger.

Slike simuleringer kan identifisere risikofylte takflater før anlegget bygges.

– Da kan man også se hvilke moduler som faktisk bidrar positivt til energiproduksjon og økonomi, og hvilke som kanskje først og fremst øker installert effekt på papiret.

Oppdages det skygge under montasjen som ikke var fanget opp i prosjekteringen, bør dette også håndteres før anlegget settes i drift.

– Det kan være en bygningsdel, en teknisk installasjon eller en annen hindring. Da bør man stoppe opp og vurdere om den prosjekterte løsningen fortsatt er den riktige.

Lesertallene i august steg i takt med at sommerferien var over og stadig flere vendte tilbake til arbeidshverdagen – og ble i sum en måned med svært stor trafikk på sidene. Her følger de øvrige sakene som danner den prestisjefulle listen “Månedens mest leste”. 

2. plass: Elisabeth Plesner, advokat og partner i Advokatfirmaet Berngaard ,skrev om oppkjøpsaktiviteten i bygg- og anleggsbransjen, som har økt betydelig de siste årene. For eiere av entreprenørvirksomheter er derfor ikke spørsmålet om konsolideringen vil påvirke dem, men hvordan de bør forberede seg dersom en kjøper tar kontakt. Link til saken finner du her. 

3. plass: Elektrotjenesten AS går mot strømmen og har knyttet til seg hele fem nye lærlinger denne høsten. – Vær nysgjerrige, still spørsmål og fremfor alt: møt tidsnok på jobb, var oppfordringen både fra bedriften og opplæringskontoret. En sak som ga stor leselyst. 

4. plass. Aneo Mobility og Elaway ble Joulia da virksomheten ble samlet i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Joulia blir Nordens største ladeselskap for boligselskaper. Norge har passert én million elbiler og neste etappe av elektrifiseringen er her. Fikk du den ikke med deg, kan du lese den her.  

5. plass: Kompetansekrisen i industriautomasjon er ikke lenger en fremtidig risiko – den er en operasjonell brems for norsk industri her og nå, melder Academic Work. Rekrutterings- og bemanningsbyrået tilbyr et helt nytt og intensivt utdanningsinitiativ for å tette gapet. Her finner du linken. 

6. plass: Fra Lyon til Oslo: Nå tar Aurélie Marcon over ledelsen av Schneider Electric Norge. Hele saken finner du her. 

7.  plass: Regjeringen legger frem flere tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. En sak som skapte nysgjerrighet. 

8. plass: Fornybar Norge er vinner av Gullpollen 2026, for arrangementet «Omvendt spørretime» under Arendalsuka, kunne vi melde i august. 

9. plass: – Lag en energispareplan med konkrete mål og tiltak, skriver Tore Strandskog i dette innlegget.

10. plass:  Nytt om navn påkaller seg alltid stor interesse. Også at ACTE AS hadde utnevnt Elsa Braadland til ny daglig leder og administrerende direktør. Hun skal lede selskapets videre vekst innen elektroinstallasjon, marine, infrastruktur, industri og helse. Det ga med minst mulig margin en plass på topplista. Her finner du saken. 

Victoria Bjørge representerer fjorårets «30 under 30»-vinnere i årets jury. Til daglig jobber hun som elektriker i Bergen, men for sine mange følgere på Instagram er hun også et tydelig bevis på at håndverksyrkene er verdt å satse på.

– Jeg får meldinger nesten hver dag, spesielt fra unge jenter. Mange synes det ser kult ut å være elektriker, men ingen har fortalt dem at det faktisk er en lur vei å gå, sier Bjørge.

Hun svarer alltid på meldingene, og synes det er spesielt viktig å avlive myten om at yrkesfag er en «nødløsning».

– Du tjener penger, får en praktisk utdannelse og kan gå utrolig langt videre. Selv kommer jeg ikke fra en håndverkerfamilie, og hadde ingen som fortalte meg om denne muligheten. At jeg endte opp på elektrolinjen var egentlig bare flaks, sier Bjørge.

Nettopp derfor mener hun at kåringer som «30 under 30» kan være viktig for mange.

– Forhåpentlig kan dette gjøre at flere får øynene opp for faget, så de ikke er like avhengige av flaks for å finne veien inn i bransjen. Vi må få inn alle de flinke folkene vi er så avhengige av!

Bredt utsnitt av byggenæringen

Juryen som skal kåre årets vinnere klar. Den representerer et bredt utsnitt av byggenæringen, og består av erfarne ledere, bransjeorganisasjoner og unge talenter:

• Victoria Bjørge, elektriker og en av fjorårets «30 under 30»-vinnere
• Beate Svenningsen, seniorrådgiver samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen
• Harald Braathen, leder av Bygningsarbeidernes Fagforening
• Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge
• Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet
• Knut Asper, daglig leder av Murmesternes forening
• Martine Bækkelund, representant for Glava, Gyproc og Weber

Kjenner du en elektriker eller annen håndverker  som fortjener litt ekstra oppmerksomhet? Fortsatt er det tid til å nominere en du synes gjør bransjen bedre på 30under30.no. 

Saken fortsetter under bildet

– Må løfte fram forbildene

Harald Braathen, leder av Bygningsarbeidernes Fagforening, er også klar for årets juryarbeid:

– Alle undersøkelser viser at vi står overfor en enorm mangel på fagfolk. Derfor er det viktig å gjøre alt vi kan for å løfte fram de friske kreftene.

For Braathen er en kåring som «30 under 30» nettopp et slikt grep.

– Dette er et godt virkemiddel for å synliggjøre de unge som velger håndverket som gode forbilder. Ved å vise fram hvor mye de betyr og settes pris på, blir det forhåpentlig også lettere å rekruttere de neste.

Beate Svenningsen, seniorrådgiver for samfunnspolitikk i NHO Byggenæringen, stemmer i:

– Vi som jobber for byggenæringen er veldig stolte av de flinke folka som jobber her. «30 under 30» er en viktig kåring som viser fram talentene i bedriftene og hvordan man kan ha en god karriere i byggenæringen.

– Det er viktig å få fram gode forbilder og vise hva man kan få til når man velger å ta en fagbrev. Det er stort behov for flinke folk hos oss, sier Svenningsen.

– Vil at enda flere skal se mulighetene

Det er Glava, Gyproc og Weber som har tatt initiativ til kåringen, men ønsker at dette skal være ett bransjeinitiativ som flere tar del i.  

– Vi er en del av en spennende og framtidsrettet bransje, som bygger og utvikler prosjekter, muligheter og talenter. Vi vil at enda flere skal se mulighetene her, forteller markedsdirektør Markus Svenberg fra Glava, Gyproc og Weber.

- Derfor speiler også kåringen mangfoldet av mennesker og egenskaper som skaper gode resultater. Vi ønsker ikke bare å løfte fram de fremragende fagpersonene, men også de som bygger gode arbeidsmiljøer, inspirerer, motiverer og er gode kollegaer.

– Suksess kommer i mange former, og skal ikke bare måles i økonomiske resultater eller antall følgere, slik samfunnet til tider kan gi inntrykk av. Det viktigste er å bidra til en sterk bransje som folk ønsker å være en del av, og å sette søkelys på menneskene som gjør den bedre.

Jurymedlem Knut Asper, murmester og daglig leder i Murmesternes forening, er stolt av mureryrkets lange tradisjon med å ta imot lærlinger.

– Det er mye bra ungdom der ute, som vi både er veldig glade for og helt avhengige av, sier han:

– Vi må ikke glemme å heie fram de som orker å stå opp om morgenen for å ta i et tak. Da kan flere forhåpentlig også se at det er mye framtid i håndverksyrket, med kort vei til karriere om du gjør en god jobb.

Fakta: «30 under 30»

30 under 30-listen skal hedre de som:
●    Er under 30 år
●    Har fagbrev eller er under utdanning til fagbrev i byggenæringen
●    Har høy faglig presisjon og leverer godt håndverk
●    Er en gjennomfører med tydelig resultat
●    Er et forbilde som er stolt av faget sitt, og ønsker å utvikle bransjen videre

Utviklingen av NK 303 – Bygningsintegrerte energisystemer startet allerede i vinter ved at Forretningsutvikler i NEK Håkon Nergård begynte å kartlegge markedsbehovene sammen med Stian Tollisen i Rejlers. Aktører fra store deler av verdikjeden ble samlet i workshops for å identifisere utfordringer og standardiseringsbehov knyttet til solcelle- og batterisystemer i bygg. Funnene ble deretter systematisert og sentrale interessenter involvert for å etablere beslutningsgrunnlaget for den nye komiteen. DSB og forsikringsbransjen, representert gjennom Finans Norge Forsikring, har vært viktige støttespillere i utredningen.  

Første komitemøte 1.oktober

Innmeldingen til komiteen er allerede åpnet og første komitemøte vil avholdes i Finans Norge sine lokaler den 1. oktober. Der vil bakgrunn for komiteen og hvordan den vil koordinere med andre relevante komiteene i NEK og Standard Norge utgjøre første halvdel, mens andre halvdel vil bestå av workshop og diskusjon om standardens ambisjon og en avgrensning av dens omfang. Komiteens første medlemmer skal med andre ord være med på å legge premissene for en standard som sannsynligvis vil få stor betydning i det norske marked for energisystemer som integreres i bygg.  

Kilde: NEK

Den nye Homeify-termostaten ble lansert på forsommeren og er nå på vei ut til markedet. Daglig leder Lars Ruud i Varmecomfort tror kombinasjonen av enkel betjening, smarte funksjoner og fravær av abonnement vil gjøre den attraktiv.

– Den har fått et fint design med et digitalt display, samtidig som den er diskret og flat, sier Ruud. – Termostaten bygger kun 3 mm og har dobbeltsidig tape med svært godt feste, noe som gjør den enkel å tilpasse til rommet.

Han trekker også frem kvaliteten på produktet og leverandørens lange erfaring med termostater.

– Vi vet at komponenter og holdbarhet er helt «top notch», sier han.

Enkel i bruk

Den daglige betjeningen er bevisst gjort enkel. På termostaten justeres temperaturen hovedsakelig med pluss- og minusknapper, mens programmering og innstillinger gjøres i ECO-kontroll-appen.

– Den er kjempeenkel å bruke og det er få funksjoner i displayet, forklarer Ruud.

Styringen kan også innlemmes med Apple Home og Google Home, som alle har i sine telefoner. Her kan brukeren blant annet programmere temperaturer gjennom døgnet og sette opp dag- og nattsenking.

Ingen abonnement

En viktig fordel er at Homeify ikke krever et løpende abonnement.

– Det er ingen abonnementskostnad, sier Ruud.

For fjernstyring kan termostaten kombineres med en Matter-gateway som kobles til en stikkontakt. Løsningen kan dermed kommunisere med andre kompatible produkter i hjemmet, som Apple TV, høyttalere og enkelte produkter fra Ikea, og dermed rett inn på din Apple eller Google Home app i telefonen. 

Flere funksjoner

Til tross for den enkle betjeningen har termostaten flere avanserte muligheter. Den støtter både gulv- og romføler, og har innstillinger for minimums- og maksimumstemperatur.

Termostaten har også effektregulering og kan fungere som en selvstendig løsning. Den kan også kommunisere med VærSmart plugg, for styring av utevarme basert på værdata. Den gir sanntids værdata i tilfelle kulde og snøvær. 

Egnet for fritidsboliger

Matter-gatewayen gjør den blant annet godt egnet for fritidsboliger.

– Man kan sette hele hytta i frostmodus når man reiser, og enkelt justere temperaturen i appen før man kommer tilbake. Da er hytta varm og har ønsket temperatur ved ankomst.

Enkel montering

Også monteringen er utviklet med tanke på installatøren.

– Den er veldig enkel å montere. Kablene går inn under, og er flat, slik at den bygger lite inn i boksen. Dermed er den lett å montere, sier Ruud.

Han trekker samtidig frem den berøringssikre utførelsen før fronten monteres.

Positive forventninger

Varmecomfort har introdusert løsningen for installatører, og ifølge Ruud er tilbakemeldingene positive. For installatørene gjenstår det nå å prøve termostaten i praksis. Ruud mener kombinasjonen av et moderne og diskré design, enkel betjening, smarte funksjoner og fravær av abonnement gjør løsningen interessant.

Homeify-termostaten er nå på vei ut i markedet. De kommende installasjonene vil vise hvordan løsningen fungerer i praksis hos både installatører og sluttbrukere.

Antallet elbiler i Europa vil øke kraftig de kommende årene. En analyse gjennomført av Siemens for EIT Urban Mobility, ChargeUp Europe og ACEA anslår at det vil være behov for rundt 24,7 milliarder euro i investeringer i distribusjonsnettet fram mot 2030 for å håndtere den forventede veksten i elbiler.

Men analysen peker også på en mulig vei rundt deler av nettbehovet.

Ved å styre elbilladingen smartere kan belastningen på nettet fordeles bedre over døgnet. I analysens scenario med intelligent laststyring reduseres det beregnede investeringsbehovet til rundt 14,1 milliarder euro. Det tilsvarer en mulig besparelse på mer enn 10 milliarder euro.

Utviklingen er særlig interessant for strømnettet fordi elbillading kan gi høy belastning når mange biler lades samtidig. Smartere lading kan i stedet flytte deler av forbruket til tidspunkter hvor nettet har bedre kapasitet.

Norge ligger langt foran

Norge er allerede kommet langt i elektrifiseringen av bilparken. I august var hele 98,7 prosent av de nye personbilene elektriske, noe som er den høyeste andelen som er registrert i én enkelt måned. Hittil i år er andelen 97,8 prosent.

Samtidig er rundt 34,6 prosent av den norske personbilbestanden elektrisk, ifølge tall fra OFV ved utgangen av juli. Norge har dermed et betydelig større innslag av elbiler i den eksisterende bilparken enn de øvrige nordiske landene.

Det gjør også erfaringene fra Norge interessante når Europa nå skal håndtere en langt større elbilpark.

For strømnettet handler utfordringen derfor ikke bare om hvor mye strøm elbilene bruker totalt. Når og hvordan strømmen brukes, kan bli minst like viktig.

For nettselskapene kan det bety at smart lading, effekttariffer og annen laststyring blir stadig viktigere verktøy for å håndtere elektrifiseringen uten at alle deler av nettet må forsterkes samtidig.

Kontrakten med Aker inkluderer også en opsjon på fremtidig drift og vedlikehold etter at sykehuset står ferdig i 2031. Nye Aker er et av Norges største lokalsykehus. 

Med denne kontrakten skal ABB derved levere høyspentanlegg til både Nye Aker sykehus og Nye Rikshospitalet, noe som bekrefter ABBs sterke posisjon som leverandør av kritisk energiinfrastruktur for sykehus i Norge.  

Leveransen for Nye Aker prosjektet inkluderer:

• Modulære høyspentbrytere og koblingsanlegg for 11 kV-ringforsyning
• Nettstasjoner med distribusjonstransformatorer for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling
• Avbruddsfri kraftsystemer (AK1 og AK2) med redundans og automatisk omkobling
• Kontroll- og styringssystemer basert på IEC 61850-standarden
• Hjelpeanlegg med 110 V DC og batteribackup (>24 timers kapasitet)
• Høyspent 11 kV-kabler i OPI-kanaler
• Opsjon på drift- og vedlikeholdstjenester etter ferdigstillelse

Anlegget er designet for å sikre høyspent fremføring av uavbrutt strømforsyning til kritiske pasient- og tekniske systemer, selv ved strømbrudd eller feil i ekstern forsyning. Høyspentsystemet skal oppfylle høyeste krav til sikkerhet, pålitelighet og miljøvennlighet. Opsjonsdelen av kontrakten gir ABB mulighet til å levere langvarig teknisk support som sikrer optimal drift og minimale driftskostnader gjennom hele levetiden.

Med kontrakter for høyspentforsyning til både Nye Aker og Nye Rikshospitalet er ABB en av de viktige teknologileverandørene for Oslo universitetssykehus sitt transformasjonsprosjekt. Samlet sett representerer de to kontraktene en betydelig infrastrukturinvestering og understreker ABBs ledende posisjon innen kritisk energiinfrastruktur for helsesektoren.

ABB leverer velprøvd teknologi kombinert med moderne styringssystemer som muliggjør fjerndiagnostikk og optimalisering av energiforbruket. Anleggene er designet for lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader over hele levetiden.

Begge prosjektene gjennomføres som totalentrepriser med ansvar for prosjektering, design, levering, programmering, testing, idriftsettelse og dokumentasjon. Leveransene omfatter også opplæring av driftspersonell og FDV-dokumentasjon (Forvaltning, Drift og Vedlikehold).

– Å bli valgt som leverandør til både Nye Rikshospitalet og Nye Aker er en stor anerkjennelse av ABBs kompetanse og teknologiske løsninger. Med kontrakter på begge Helse Sør-Østs flaggskip-prosjekter styrker vi vår posisjon som markedsleder for høyspent-infrastruktur i kritisk helsesektor. Opsjonene på drift og vedlikeholdstjenester understreker at vi skal være langsiktige partnere også etter at sykehusene er tatt i drift,» sier Espen Storkaas, leder for ABB Energy Industries Division i Norge.

Nye Aker sykehus vil bli Norges største lokalsykehus, planlagt med et konsept som samler somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Utbyggingen omfatter litt over 200 000 m² bruttoareal (inkludert universitetsareal), hvorav 171 000 m² er nybygg. Hovedelementene inkluderer et somatikkbygg med polikliniske og somatiske funksjoner på 3-5 etasjer som omkranser to høyhus for sengerom, kontorer og administrative funksjoner.  Psykisk helsevern (PHA) skal lokaliseres i tre separate bygninger.

Nye Aker sykehus skal også være arena for klinisk forskning og utdanning, med nærhet til ny Oslo storbylegevakt. Sykehuset skal stå ferdig samtidig med Nye Rikshospitalet i fjerde kvartal 2031.

– Høyspentforsyning er en sentral del av infrastrukturen i et moderne sykehus. Kontrakten som er tildelt ABB innebærer et stort ansvar for rettidige leveranser, full kontroll og tett oppfølging av både produksjon og underleverandører. Byggherren forventer at dette blir godt ivaretatt av ABB i leveransene til Nye Aker sykehus, sier Karl Otto Jansen, prosjektdirektør for Nye Aker prosjektet.