Dette er et innlegg av Jan Cato Hovde, daglig leder i Rejlers Elsikkerhet og medlem i NK 69 (Norsk Elektroteknisk Komité for Elbil), og Jan Tore Gjøby, daglig leder i eMobility Norway og leder for NK 69. Kronikken er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.

Elbilbransjen elsker oss nordmenn. Ingen har så mange elbiler på veien som oss. Med elbilene kommer ladestasjonene. Nå står de som grønne markører i carporter, garasjer og parkeringsanlegg over hele landet. Markedet for ladeløsninger har eksplodert.

Utviklingen går så fort at myndighetene ikke henger med i svingene. De har ansvar for elsikkerheten – men har valgt å lukke øynene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har et overordnet ansvar for at bransjen forstår og følger kravene til elsikkerhet i elektrisk utstyr og elektriske installasjoner, inkludert ladeløsninger for elbiler.

Netteiere er pliktige til å gjennomføre tilsyn av både private og offentlige anlegg.

Når det lokale eltilsyn eller elsikkerhetsingeniører fra sakkyndige selskap er ute på tilsyn for å kontrollere slike anlegg, skal det være med en trygghet for at vi har tolket kravene til elsikkerhet riktig. DSB skal gi oss den tryggheten. Men de er tause.

De siste årene har vi kviet oss for å gjøre tilsyn i ladeanlegg tilknyttet boliger, borettslag og virksomheter. Nye produkter utvikles i en rasende fart, mens regelverket er utdatert. Det er opp til produsentene å tolke det.

Elektrikerne er heller ikke oppdatert på den nye teknologien, og de er prisgitt instruksene fra produsentene.

Vi som er eksperter på elsikkerhet vet ikke lenger hva myndighetene mener er sikkert nok. Vi finner mange feil, men det har ingen hensikt å rapportere dem inn.

La oss ta et eksempel, en av de markedsledende leverandørene i Norge. I fjor solgte de hundretusener av ladestasjoner. Produktet de tilbyr er innovativt, lekkert, brukervennlig og billig.

Litt for billig, mener vi. For viktige komponenter mangler.

Den vanligste feilen i nye ladestasjoner, er at interne brytere for funksjon, altså for lading, også benyttes til sikkerhetsmekanismene. Når disse bryterne slås sammen, kan det vesentlig redusere ladestasjonens evne til å koble ut ladestrømmen.

Det kan gi fatale konsekvenser – som brann og elektrisk sjokk.

Det er vanligvis privatpersoner, uten elfaglig bakgrunn, som bestiller ladestasjoner til boliger og borettslag. Når vi eksperter på elsikkerhet ikke forstår regelverket, hvordan skal vi da vente at forbrukerne klarer å orientere seg?

- Når vi eksperter på elsikkerhet ikke forstår regelverket, hvordan skal vi da vente at forbrukerne klarer å orientere seg?

Vi har satt oss i en situasjon der produsentene har all makt.

Det er flere andre utfordringer med måten elsikkerhet blir ivaretatt på av myndigheter i dag. Dersom en ladestasjon for eksempel har en radiosender tilkoblet nettet eller en blåtannløsning, havner ansvaret for tilsyn hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). De er eksperter på post og elektronisk kommunikasjon, men har ikke elsikkerhetskompetanse som trengs for å kontrollere den elektroniske delen av ladestasjonen.

En annen uønsket konsekvens er en alvorlig konkurransevridning, der seriøse aktører delvis stenges ute fra markedet. Når det nærmest er fritt frem for å levere både utstyr og installasjoner som ikke følger grunnleggende og lovpålagte krav, vil de aktørene som ønsker å levere sikre ladeløsninger tape på både pris og funksjonalitet i et marked med stor konkurranse.

Det er mulig vi som til daglig jobber med elsikkerhet, og som sitter i flere av normkomiteene, tar feil. At vi har overvurdert sikkerhetsbristen og avvikene i ladestasjonene som nå er på markedet. Det er vi i så fall glade for. Men vi krever at DSB snart gir produsentene, installatørene, forbrukerne og oss på tilsyn tydelige svar på om vi skal ta denne mulige risikoen i Norge, eller ikke.

Da slipper vi å være i villrede på tilsyn, og konkurransen i markedet blir rettferdig. Foreløpig har ikke DSB svart opp våre bekymringsmeldinger. Nå er det på tide at de våkner opp, slik at vi slipper å miste nattesøvnen.