Skagerak Energi fikk i 2024 et årsresultat etter skatt på 1162 millioner kroner. Nedgangen fra 2023 skyldes i hovedsak lavere kraftpriser. Det foreslås å utbetale 620 millioner kroner til eierne Statkraft og Grenlands-kommunene.

Den gjennomsnittlige kraftprisen i prisområde NO2, hvor Skagerak har store deler av sin kraftproduksjon, ble 58,2 øre/kWh i 2024. Dette er vesentlig lavere enn de siste årene, men i historisk sammenheng fortsatt høyt.

– Lavere kraftpriser er bra for folks lommebøker. Høye kraftpriser over tid utfordrer det kraftsystemet som i flere tiår har gitt oss relativt lave og stabile priser, sier konsernsjef i Skagerak Energi, Jens Bjørn Staff. 

Viktige kraftkabler

– Flere har tatt til orde for å kutte utenlandskablene, men dette er ingen god løsning. Hovedutfordringen er at utbygging av ny fornybar kraftproduksjon omtrent har stoppet opp, samtidig som forbruket forventes å øke i årene som kommer. På sikt kan utenlandskablene bli vel så viktige for å dekke vår egen etterspørsel som å få solgt overskuddskraft, sier Staff.

Netto driftsinntekter endte på 6144 millioner kroner, ned fra 7598 millioner kroner i 2023. Nedgangen skyldes primært nedgang i kraftpriser, men ble delvis kompensert med høyere kraftproduksjon og høyere nettinntekter. Skagerak Kraft hadde en samlet kraftproduksjon i 2024 på 6,0 TWh, mot 5,9 TWh i 2023. Det utgjør 4,3 prosent av Norges totale kraftproduksjon.

Resultat etter skatt ble 1162 millioner kroner, mot 1665 millioner kroner i 2023. Konsernstyret foreslår at 620 millioner kroner utbetales i utbytte til eierne.

Høye investeringer

Høy aktivitet med store investeringer preger både Skagerak Kraft og Lede. Innenfor kraftvirksomheten ble det investert 342 millioner kroner i 2024. Investeringene er brukt til rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter ved egne og deleide anlegg. Det er blant annet gjennomført arbeider ved Uvdal 2, Grønvollfoss, Hjartdøla og Fjone. 

Lede har holdt et høyt investeringsnivå gjennom flere år. 2024 var ikke noe unntak med 1092 millioner kroner. De største enkeltprosjektene var Gromstul koblingsstasjon i Skien, Hanekleiva transformatorstasjon i Sande, Mårvang transformatorstasjon på Rjukan, oppgradering av Rød transformatorstasjon i Skien og ny 132 kV-ledning mellom Bolvik i Skien og Vrangfoss i Nome.

Utfordringer innenfor fjernvarme

Rammebetingelsene for fjernvarme er svært krevende, og det har vært en negativ utvikling i 2024. Antall byggeprosjekter bremser kraftig opp. Strømstøtte og energimerkeordning er to faktorer som favoriserer bruk av elektrisitet framfor fjernvarme. To av Skagerak Varmes anlegg bruker flis som innsatsfaktor, og her har internasjonal etterspørsel økt prisene, samtidig som nye krav om miljøsertifisering av flis øker den årlige kostnaden.

– Alle er tilsynelatende enige om at vi må bruke mer fjernvarme, men når det gjøres politiske grep, som for eksempel strømstøtteordningen, er konsekvensen ofte at denne næringen blir oversett. For å få fart på utbygging av mere fjernvarme er det svært viktig å bedre rammebetingelsene, sier Staff.

Nye satsinger

I løpet av 2024 har det nye selskapet Skagerak Mobil Energi blitt etablert. Selskapet leverer mobile lade- og batteriløsninger til bygge- og anleggsplasser.

Skageraks strømsalgssatsing rettet mot bedriftsmarkedet, Skagerak Energitjenester, utvidet sin kundeportefølje i 2024. Selskapet er i en vekstfase og har blant annet markert seg med å tilby fastprisavtaler for bedrifter.

Skagerak Energis satsing på biogass er lagt til selskapet Redo Biosolutions. Selskapet het tidligere Air Liquide Skagerak og er eid sammen med franske Air Liquide. Redo ekspanderer i Sverige og har i 2024 kjøpt seg inn i et produksjonsanlegg for biogass. I tillegg har Redo en spennende utviklingsportefølje i Sverige.

Eierandeler i deleide selskaper er samlet i Skagerak Energipartner. I 2024 ble det gjort en mindre investering i Vow Green Metals, som satser på produksjon av biokarbon for metallurgisk industri. Andre selskaper i Energipartners portefølje er Laugstol, Tilsig (tidligere Where2O), Isola Solar, Hark Technologies og Evyon.