Skal bare? Dette er strømulykken som rammer flest

– Den største risikoen for de som jobber med strøm er strømgjennomgang, altså at elektrisitet går gjennom kroppen. Det er urovekkende at slike ulykker er så vanlig, særlig blant unge ansatte og lærlinger, Martine Drevvatne, HMS-sjef i GK.

Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber omtrent 45 000 personer innen elektrofaget i Norge. Hvert år rammes rundt 3000 yrkesaktive av alvorlige strømulykker. Dette kan forårsakes av alt fra feil på anlegg eller måleapparater, ikke gode nok rutiner eller menneskelig svikt. Derfor er GK opptatte av å kartlegge ulykkesårsakene.

– I GK har vi mange forebyggende tiltak og er opptatte av å formidle god sikkerhetskultur. Vi har en nullvisjon når det kommer til arbeidsulykker. Allikevel skjer det dessverre ulykker innimellom, og da prøver vi å lære av dem, sier Drevvatne.

Arbeidsskader i forbindelse med elektrisk spenning var den fjerde mest rapporterte skaden i bygg- og anleggsbransjen i 2021. En arbeidsskade defineres som en skade som inntreffer på jobb, også om den skjer et annet sted enn en fast arbeidsplass eller under fysisk trening i arbeidstiden.

En som har fått en annen tilnærming til sikkerhet er elektriker Skjalg Ahlstrøm. Han jobber i GK og ble kåret til Norges Hyggeligste Elektriker 2024. Ahslstrøm jobber også som brannmann, et annet yrke med høy risiko. Sikkerhet har dermed alltid vært et viktig element i karrieren. Likevel fikk han et nytt syn på dette etter at en fritidsulykke gjorde Ahlstrøm blind på det ene øyet.

– Den største forandringen etter ulykken har vært hvordan jeg forholder meg til «skal bare». Det er så vanlig å tenke at «jeg skal jo bare» gjøre det eller det, enten det er ute på jobboppdrag eller hjemme, sier han.

Når Ahlstrøm er ute på oppdrag med lærlinger sørger han for at de er godt forberedt, og alltid har med fullt sikkerhetsutstyr.

– Jeg er opptatt av at lærlingene jeg har med meg på oppdrag skal ha fullt verneutstyr, hørselsvern, spenningstester og vernebriller. Plutselig kan det dukke opp oppgaver man ikke var forberedt på. Selv har jeg alltid vernebrillene på, enten det er påbudt eller ikke, sier han.

Ifølge NHO elektro kan personer som utsettes for strømulykker oppleve problemer med og smerter i nerver, skjelett og muskulatur. Ytre og indre forbrenninger, nyresvikt og problemer med hjerte og pust er andre mulige ettervirkninger av kraftige stømgjennomganger. Symptomer kan også oppstå en stund etter ulykken. Det gjelder i størst grad kraftige støt, men også lavspenning fra stikkontakter kan gjøre skade. 

– Tidligere ble strømgjennomgang og andre strømulykker sett på som en normal del av yrket, men nå vet vi mye mer om hvordan kroppen påvirkes på sikt. Selv om det går bra den ene gangen, kan det gå fryktelig dårlig neste gang. I tillegg gir mange beskjed om senskader som først dukker opp lenge etter hendelsen, sier Drevvatne.

Hun anbefaler alle som jobber i bransjen, inkludert de som ikke jobber med elektro, å laste ned Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin app Strømulykke.

GK har klare regler for hvordan man skal opptre ved strømulykker.

– Personen skal ha umiddelbart medisinsk tilsyn, og skaden skal rapporteres til oss, til DSB og til forsikringsselskapet. Helsekontroll skal også gjennomføres etter seks måneder, sier Drevvatne.  

For Ahlstrøm er det viktig at GK har sikkerhet høyest på agendaen.

– Jeg synes det er bra at de har såpass stort fokus på risikoforebygging i faget, sier han.

Drevvatne understreker at åpenhet om egne erfaringer er gull verdt for god sikkerhetskultur. 

– Det er utrolig viktig at erfarne elektrikere som Skjalg snakker åpent om yrkesskader. Det bidrar til kunnskapsdeling og til å skape en god kultur for HMS blant lærlinger og nyansatte i selskapet på et tidlig stadium, sier hun.

20 000 til 25 000 skadetilfeller meldes til NAV på tvers av bransjer hvert år. Unge mennesker er særlig utsatt, spesielt unge menn. I Norge er 97 prosent av elektrikere menn.

Data fra en tilleggsundersøkelse til SSBs arbeidskraftundersøkelse indikerer derimot at det kan være store mørketall, og at det reelle antallet for yrkesskader kan nærme seg 100 000. Når det gjelder strømulykker kan tallet være opp mot 120 000 mindre og større strømeksponeringer, ifølge NELFO.

Drevvatne tror mye av underrapporteringen kan skyldes at personer som er involvert i ulykker føler seg flaue.

– Vi er aldri ute etter å «ta» noen i forbindelse med en ulykke. Tvert imot er det viktig at hver enkelt hendelse rapporteres, slik at vi kan lære av alle tilfeller. Det gir oss muligheten til å forbedre opplæring, arbeidsmetoder og rutiner, sier Drevvatne.

Det er strengt regelverk for arbeid med elektriske anlegg i Norge. Informasjon om gjeldende forskrifter og veiledninger om arbeid med elektrisk anlegg og utstyr finnes på DSBs nettsider. HMS-sjefen understreker at det gjøres mye bra i Norge for å få ned antallet strømulykker.

– Men dette er en utfordring på tvers av hele elektrobransjen, og det er mye vi kan lære av andre bransjer. For eksempel når det gjelder å være åpen for å bruke nytt utstyr og teknologi som kan gjøre arbeidsoppgavene enklere og redusere risikoen for støt og andre ulykker, sier Drevvatne.

HMS-sjefen har en oppfordring:

– Vi må jobbe tett med fagleder og verneombud, og skape flere barrierer mellom mennesker og strøm. Det kan involvere alt fra å introdusere nye måleinstrumenter og annet utstyr, til å tenke nytt på måten vi utfører arbeidet vårt. Vi må jo gjøre vårt ytterste for å forhindre livsvarige skader.

Kilde: GK