Slik sikrer vi Norge mot nye energikriser

Forskere fra NTNU og SINTEF har gått gjennom ny forskning, og lanserer tre råd for hvordan Norge kan sikre seg mot energikriser. Energirådene ble lagt fram for politikerne under den store energidebatten på Arendalsuka 2024. 

Kortversjonen? 

• Sats massivt på et smartere nett
• Øk nettutnyttelsen gjennom bedre risikovurdering
• Frem lokale løsninger, fjern flaskehalser og ta i bruk fleksibilitet

I løpet av neste år går tiden ut for CO₂ utslippenes ferd mot toppen. Begynner de ikke å falle da, ser det helsvart ut for 1,5 graders målet i Paris-avtalen. Da styrer vi rett inn i de farligste klimaendringene, og det er for sent å snu. 

Hvordan skal vi løse det? Alle piler peker på elektrifisering som løsning. Det krever mer energi, mer nett og mer fornybar energi. Og det sender oss rett inn i trilemmaet, der vi må ivareta natur og klima, forsyningssikkerhet og økonomi – samtidig.

Skal vi nå klimamålene må flere sektorer elektrifiseres, og vi må utnytte strømnettet vi allerede har på en bedre måte. Videoen fra FME CINELDI forklarer hvordan: 
 

Bare for noen år siden var hensynet til klima og miljø den største bekymringen både i Norge og Europa. Så invaderte Russland Ukraina, og stengte leveransene av russisk gass til Europa. Det gikk på forsyningssikkerheten løs, energiprisene gikk til himmels, og utløste en energikrise på kontinentet.

Krigen og krisen kastet nytt lys over mange trusler mot Norges energiforsyning, som cyberangrep, ekstremvær, pandemier, terror, tekniske feil og lignende. Alt dette kan føre til høye strømpriser, rasjonering og blackouts der strømmen blir helt borte.

Nå er det ikke bare klimahensyn som gir uro lenger. Vi må plusse på hensynet til forsyningssikkerhet og økonomi også.

Saken fortsetter under bildet:

– Energitrilemmaet har gått fra én til tre lysende røde lamper, ifølge energiforskerne.

De tre energirådene ble presentert av professor Asgeir Tomasgard, direktør for Satsingsområde NTNU Energi, og sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF. De har også skrevet om temaet i denne kronikken, som vi deler med Aftenposten.

Det koster penger, men en vinn-vinn-vinn-situasjon venter. Hvis vi satser mer på forskning og nyskaping i smarte og digitaliserte strømnett, kan vi nokså raskt øke kapasiteten i dagens nett med 20-25 prosent. Samtidig minker vi belastningen på naturen.

Strømnettet er ryggraden i frakten av fornybar energi. Det består av høyspentlinjer, lavspentlinjer og kabler under bakken. Statnett alene planlegger å investere 100-150 milliarder kroner i nett de neste ti årene. Nettselskapene bruker 14,5 milliarder kroner på regionalt og lokalt nett – bare i år. Svære planer for havvind krever et solid nett både til havs og på land.

Utbygging av nett tar tid. Innføring av smarte, digitale løsninger går mye raskere, er mye billigere og gir raskere effekt. Skal vi få det til, trengs kompetanse, forskning og nyskaping. Alt dette vet vi.

Allikevel er energiforskning på blant annet utvikling av smartere nettløsninger, kuttet med 25 prosent over statsbudsjettet de siste årene, skriver forskerne. De minner om at vi, samtidig som vi satser på nye løsninger, også må jobbe med sikkerhet og risiko ved et mer digitalisert og automatisert nett.

Vi kan øke nettkapasiteten, dersom vi er villige til å drive kraftnettene nærmere tålegrensen. Da må vi være villige til å ta en høyere risiko. Dagens nett bygges etter det konservative «N-1 kriteriet», som sikrer at nettet tåler utfall av én komponent uten at strømmen går. Det er en fordel, men rammeverket har svakheter som gjør at det også kan ses på som både ineffektivt og dyrt.

Forskningsprosjektet GARPUR, ledet av SINTEF Energi, har utviklet metoder som gjør det mulig med mer risikobasert planlegging og drift. Dette vil gi en bedre balanse mellom pålitelig strømforsyning og kostnader for samfunnet.

Prisen for å drive nettene nærmere tålegrensen, er økt risiko for utfall. Gjennom forebygging kan risikoen tas ned i kritiske situasjoner.  Dette er også et forskningsområde i det nye FME SecurEL  som SINTEF og NTNU starter i 2025

Flaskehalser i nettet kan føre til prisforskjeller, dårligere energisikkerhet og begrense tilkobling for nye brukere. Å fjerne flaskehalsene er en utfordring. For å møte behovet for økt kapasitet, må vi ikke bare investere i nye nett. Bruker vi dagens nett mer effektivt, får vi til raskere nettilkoblinger for flere, til lavere kostnader og med minst mulig inngrep i naturen.

Ett grep for å bevare stabil nettdrift, er å utnytte fleksibiliteten i energisystemet bedre. Det handler om sluttbrukernes evne og vilje til å endre produksjons- og forbruksmønstre.

Alle nettkunder, private som bedrifter, kan regulere dette både manuelt og automatisk. Forskning viser at fleksibel sluttbruk kan redusere topplaster betydelig og være økonomisk gunstig når det kombineres med solcelleanlegg.

Mye av dette krever nye reguleringer. Legger vi til rette for at ting sees i sammenheng og samordnes lokalt, kan vi få bedre energibalanse og mindre behov for nettutbygging, mener forskerne.

I år er det åttende året at forskere ved NTNU og SINTEF gir politikere råd på energiområdet under Arendalsuka. Rådene er basert på forskning gjort i institusjonenes forskningssentre. Årets råd er basert på rapporten «Position paper: Norway and Europe: Securing future energy and welfare», skrevet av forskere fra Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) CINELDI, NTRANS, ZEN, HighEFF, HydroCEN, HYDROGENi, NCCS og NorthWind, i tillegg til LowEmission-senteret, og CleanExport-prosjektet.

Artikkelen er skrevet av: Sølvi W. Normannsen/ NTNU