Det grønne skiftet vil snart kreve mer strøm enn vi har kapasitet til å levere. Økende elektrifisering av industrien, transportsektoren og husholdningene – kombinert med regjeringens innføring av fastprisordning på strøm – vil gi betydelig høyere forbruk. Analytikere anslår at fastprisordningen alene kan øke strømforbruket med 9 TWh innen 2030. Dette legger et enormt press på et nett som allerede er sårbart.

I 2024 opplevde Norge rekordhøy strømproduksjon, men forbruket stiger i samme tempo. Samtidig varsler Det internasjonale energibyrået (IEA) at det globale strømforbruket vil vokse med 4 prosent årlig de neste årene, blant annet drevet av digitalisering og kunstig intelligens. Vi ser det samme i Norge – men strømnettet utvikler seg ikke raskt nok.

Fleksibilitet for fremtiden

Dagens kraftsystem er ikke bygget for å håndtere mengden og mangfoldet av nye, fornybare energikilder. Sol og vind produserer uregelmessig – og skaper frekvens- og spenningsvariasjoner i nettet. Uten proaktiv modernisering kan slike svingninger føre til både strømbrudd og skader på utstyr.

For å løse dette må vi tenke nytt. Vi trenger smartere styring, mer fleksibilitet, lokal produksjon og teknologiske løsninger som gjør strømnettet i stand til å regulere seg dynamisk. Lokale energisamfunn, mikronett-løsninger og teknologi for etterspørselsrespons er blant tiltakene som kan balansere nettet mer effektivt. Ved å lagre strøm lokalt og fordele forbruket mer intelligent, kan vi redusere behovet for store investeringer i nettkapasitet. Alle de relevante løsningene finnes allerede og kan tas i bruk i løpet av kort tid.

Kunstig intelligens er også i ferd med å revolusjonere kraftsystemet. Gjennom analyse av værdata, forbruksmønstre og produksjonskapasitet i sanntid, kan KI bidra til å optimalisere hele energisystemet og sikre at nettet bruker tilgjengelig energi mest mulig effektivt.

Tre viktige faser

Utviklingen av strømnettet bør skje i tre faser: Først må kapasiteten og den lokale produksjonen kartlegges med moderne og fleksible programvareløsninger. Deretter følger en planleggingsfase, hvor man strategisk vurderer hvordan nettet skal driftes og eventuelt utvides, basert på prognoser og faktiske behov. Til slutt kommer en optimaliseringsfase, hvor man tar i bruk løsninger som mikronett, energieffektivisering og automatisert styring av strømforbruket for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv og bærekraftig drift.

For å lykkes må flere grep tas samtidig. Det må bli langt mer effektivt å søke om konsesjoner, og byråkratiske flaskehalser må reduseres uten at involvering og åpenhet svekkes. Samtidig må investeringene i kraftnettet økes – både av offentlige og private aktører – og disse må komme raskere. Ikke minst må vi satse mer på modernisering og digitalisering. Uten smartstyring og ny teknologi blir nettet sårbart for fremtidens utfordringer.

Elektriske biler, datasentre, industri, helsevesenet og husholdninger trenger en stabil strømforsyning. Samtidig planlegges storstilt utbygging av havvind og solenergi. Utviklingstempoet innen dette vil bare øke. Uten et nett som kan transportere strømmen dit den trengs, vil hele energiomstillingen møte veggen.

Nettutbygging og smartere nett er ikke lenger valgfritt – det er helt nødvendig. Hvis vi handler nå, har vi muligheten til å bygge et kraftsystem som både er bærekraftig, pålitelig og tilpasset fremtidens behov. Vi må handle nå!