De fleste har fått med seg at Norge styrer mot et kraftunderskudd om få år. Å få bygd ny kraftproduksjon i stor skala har vist seg vanskelig, og nå har motkreftene også vendt seg mot det som skulle bli redningen; havvind. Energikommisjonen har pekt på et behov for over 2 TWh i årlig energieffektivisering frem mot 2030. Det er en mangedobling sammenlignet med dagens tempo. Da trengs det en revolusjon i måten vi jobber med Enøk.

Derfor har politikerne gitt Enova klar beskjed om å bidra til mer energieffektivisering. Enova har nylig lagt frem sitt svar på den bestillingen. Det er forsåvidt mye fornuftig i den – hvis man har god tid. Problemet er at vi har dårlig tid.

Enova vil støtte energioppgraderinger i næringsbygg og flerboliger basert på hvor mye effektivisering man oppnår. For å måle dette ønsker de at flere bygg får energimerking, at denne kobles til EUs taksonomi og at TEK-forskriften tilpasses rehabilitering i eksisterende bygg. Slik skal vi få flere aktører i markedet som leverer ulike energitjenester.

Å stimulere markedet på denne måten er noe de fleste kan stille seg bak. Men revisjon av regelverk tar lang tid å gjennomføre og det vil sannsynligvis gå flere år før det får noen merkbare utslag i markedet. De vil aldri gi et høyt nok tempo raskt nok til å løse problemet med det kommende kraftunderskuddet, som også vil ha betydelige samfunnsøkonomiske kostnader.

På motsatt side er de samfunnsøkonomiske gevinstene av energieffektivisering og et fleksibelt forbruk store. Da får vi forsyningssikkerhet, reduserte nettkostnader og naturinngrep, samt tilrettelegging for elektrifisering og grønn industri. Dette bør også være en del av Enovas helhetlige vurdering.

Det raskeste, enkleste og mest effektive som kan gjøres, er å bredde ut og øke satsene for å støtte energitiltak, også til lønnsomme tiltak. Den langsiktige gevinsten av å sikre nok kraft er større enn det kortsiktige provenytapet ved å gjøre noen lønnsomme tiltak litt mer lønnsomme for forbrukerne.

Erfaringene fra Energitilskuddsordningen høsten 2022 viste at det norske samfunnet klarer å mobilisere. På en ukes tid leverte 3.200 bedrifter energikartlegging og søknader om energitiltak som vil gi over 0,5 TWh varig energisparing.

Nå må vi i samme ånd lage tilpassede støttetilbud til hele næringslivet, kommunene, landbruket og ikke minst til husholdningene.

Med et slikt løft kan vi frigjøre nok kraft, raskt nok til å sikre kraftbalansen på kort og lengre sikt. Men da må politikerne gi klar beskjed til Enova om at kraftbalansen er viktigere enn å la markedet fungere mer eller mindre uforstyrret. Og politikerne må gi Enova de økonomiske musklene som trengs.