Norge trenger mye ny fornybar energi for å nå våre klimamål, men kraftutbyggingen har nærmest stoppet opp. Mens vindkraft på land møter lokal motstand og havvind ligger flere år frem i tid, er det fullt mulig å få fortgang i utbygging av solkraft på tak og grå arealer med minimale naturinngrep. 

Ifølge NVE vil dagens virkemidler bare ta oss til 2 TWh solkraft i Norge i 2029. Det er langt unna Stortingets mål om 8 TWh innen 2030. Men potensialet er der. 

– For å få mer solkraft i Norge trenger vi bedre og flere virkemidler. De siste årene har varierende strømpriser, norgespris og endringer i Enova-støtte dempet interessen for solkraft for husholdninger. Ustabile rammevilkår og manglende forutsigbarhet gjør også solkraft mindre attraktivt for andre aktører, sier Synnøve Andresen Skjelle, rådgiver for energi i ZERO. 

I en ny solpakke foreslår ZERO seks virkemidler for å få fortgang i utbygging av sol på tak og grå arealer. Vi ber også om at regjeringen bruker én milliard på virkemidlene for å få markedet i gang. 

Mer sol på grå arealer

For å ivareta naturhensyn og unngå konflikt, bør større bakkemonterte solkraftanlegg plasseres på allerede nedbygde områder, såkalte grå arealer. Utfordringen i dag er at grå arealer ofte er dyrere å bygge på enn et urørt eller lite påvirket område. 

ZERO foreslår derfor en støtteordning for solkraftutbygging på grå arealer, for eksempel en auksjonsordning eller gjennom Enova. Til dette kan det settes av 250 millioner kroner over statsbudsjettet til en pilotutlysning, som henter erfaringer fra markedet. 

Grå arealer av en viss størrelse med gode forhold for bakkemontert sol bør først velges ut, for eksempel av NVE. Deretter kan det gjennomføres auksjoner for områdene. På den måten tildeler myndighetene støtte eller kontrakter til produsenter av solenergi på en konkurransebasert og kostnadseffektiv måte, og sørger for at de beste prosjektene får utnyttet arealene.