Det vi kjenner som lyn er et skred av elektroner som sendes mot bakken. Når det treffer gir det en utladning med utsendelse av kraftig og intens lys. Dette skjer i løpet av mikrosekunder og utløser energi på linje med en Hiroshima-bombe, men i ekstreme tilfeller kan energimengden bli opptil hundre ganger større. Det er bare en liten del av denne kraften som blir omdannet til lys. Det meste av energien følger gnisten som elektrisk strøm og varmer opp luften til 28.000 celsius. Denne plutselige oppvarmingen medfører at luften utvider seg og vi får et kraftig smell i form av torden.

Risikovurdering av behov for lynvern
I løpet av et normalt år kan vi forvente 110 – 120.000 lynnedslag i Norge, men i ekstreme år kan man nesten doble dette. Disse lynnedslagene forårsaker en rekke skader og forsikringsselskapene utbetaler årlig mer enn 200 millioner for lynrelaterte skader. Et gjennomsnittlig lynnedslag har 20 – 30.000 ampere, som kan gi dramatiske konsekvenser for ømfintlig utstyr. I en privat husstand vil et overspenningsvern ta vekk risikoen rundt et lynnedslag. En undersøkelse fra IF forsikring viste i 2022 at færre enn hver tredje bolig har overspenningsvern. Når stadig flere bygg får digital energistyring og elbilader uten innbygget mekanisk vern er dette langt fra betryggende lesning.

Et overspenningsvern vil ofte ikke være tilstrekkelig i et næringsbygg.  Man bør derfor foreta en risikovurdering for finne riktige løsninger for et godt lynvern. I NEK 400 henvises det til standardsamlingen NEK 320 Lynvernanlegg, som metode for å foreta risikovurdering. En slik risikovurdering er en svært liten investering sammenlignet med potensielle konsekvenser av et lynnedslag. Løsningene må på plass, og spesielt når risikoanalysene viser at faren for skader er til stede.

Digitalt utstyr øker konsekvensene av lyn
I de siste årene har de elektriske anleggene gjennomgått store forandringer. Smart styring gjør at elanlegget i dag kan være en avansert digital installasjon. Digitalt utstyr er ømfintlig for overspenning som oppstår ved et lynnedslag. Konsekvensene kan være at elanlegget faller ned og at kostbart utstyr må byttes ut. Allikevel er det kanskje de immaterielle skadene som gir størst konsekvenser.  Kostnadene ved tapt informasjon, nedetid på data-anlegg og medarbeidere som ikke kan få utført jobben sin kan fort bli høyere enn de rent materielle.

Ladestasjoner trenger lynvern
Den norske infrastrukturen for elbillading har i løpet av kort tid blitt svært omfattende enten det dreier seg om anlegg i tilknytning til bygninger eller frittstående anlegg. Felles for disse anleggene er at svært mange bilister forventer at de skal fungere og planlegger sine reiser på bakgrunn av det. Ladestasjoner som er ute av drift kan berøre et stort antall biler og kan gi store konsekvenser for den enkelte bilist.

NEK ønsker å rette oppmerksomheten mot dette fagfeltet og arrangerer en konferanse 31. mai i Oslo. Under konferansen vil man rette spesiell fokus mot smarte bygg og ladestasjoner.

Les mer om konferansen og meld deg på!

Kilde: NEK