Rapporten The Energy Transition’s Next Chapter viser at høyere priser og geopolitisk usikkerhet endrer kursen i energipolitikken. Selv om klimamålene består, prioriterer mange land i økende grad egne ressurser og lokale verdikjeder, mens folkelig støtte til omstillingen svekkes.
– Kostnaden for å bygge ut store energiinfrastrukturer, som strømnett, har økt med seksgangeren siden 1960-tallet. Det skyldes blant annet lange konsesjonsprosesser, mangel på arbeidskraft, økt teknisk kompleksitet og flaskehalser i leverandørkjeder - som risikerer å gjøre strømregningen dyrere for sluttbrukerne. For husholdningene med lavest kjøpekraft har energisituasjonen allerede blitt betydelig vanskeligere de siste 25 årene, og vi ser nå at den folkelige støtten til energiomstillingen svekkes, sier Anders Porsborg-Smith, seniorpartner i BCG og medforfatter av rapporten.
Supersyklus for strømforbruk Den ferske rapporten påpeker at elektrisitetsforbruket globalt er på vei inn i et strukturelt «supercycle», drevet av AI-datasentre, kjølebehov, transport og elektrifisering av industrien. Økt etterspørsel etter strøm og stigende utbyggingskostnader gjør kapitalintensive investeringer til de viktigste driverne i energisystemet. Dette vil stille nye krav både til næringslivet og til myndigheter.
– Omtrent to tredjedeler av de energi-relaterte utslippene kan kuttes ved hjelp av teknologier som allerede er kommersielt tilgjengelige, eller som snart blir det – særlig innen kraftproduksjon og elektrifisering av enkelte sektorer. Når det er sagt, finnes det ingen universell løsning på energiomstillingen. Utgangspunktet varierer kraftig fra land til land, og strategier må tilpasses – ikke bare nasjonalt, men ofte også regionalt og lokalt. Det som fungerer i Norge, vil ikke nødvendigvis fungere i Indonesia, avslutter Porsborg-Smith.
