Statsbudsjettet løser ikke energikrisen!

Torsdag 6. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Det bærer særlig preg av et begrenset økonomisk handlingsrom og en anstrengt energiforsyning i Europa. Når det gjelder energikrisen, vil regjeringen videreføre strømstøtten. Det mangler imidlertid satsinger som på kort sikt kan bedre energibalansen.

Foruten noe mer støtte til energieffektivisering i kommunale boliger er det ingen nye satsinger i budsjettet. Mens EU nylig trappet opp satsingen på energieffektivisering med 40 prosent, begrenser regjeringens kortsiktige strategi seg til å gi mer strømstøtte, skriver Nelfo. 

- Det løser ingen problemer hvis målet er å fremme grønn omstilling og nå klimamålene. Målet om å spare 10 TWh innen 2030 er et gammelt mål fra 2016. Her bør regjeringen vise handlekraft og skjerpe ambisjonene. For å følge EUs ambisjonsnivå bør vi faktisk spare så mye som 25 TWh.

I budsjettet foreslår regjeringen å videreføre dagens støtte til energitiltak for husholdningene gjennom Enova.

- Dette er ingen satsing på energieffektivisering for folk flest. Skal vi nå klimamålene og styrke kraftbalansen må det sterkere lut til. Beregninger viser at vi må bruke én milliard kroner i året på tiltak som sparer strøm. Allerede betaler husholdningene inn over 400 millioner kroner i året i form av en avgift på strømregningen. Disse pengene er ment å gå til ENØK-tiltak i norske hjem, men brukes ikke, sier Strandskog.

Han er imidlertid positiv til ENØK-støtten bedriftene kan få.

- Det er viktig at støtten til bedriftene kommer på plass, men den burde også vært rettighetsbasert, slik den er for husholdningene. Da slipper vi at Enova blir en byråkratisk propp som forsinker satsingen på ENØK-tiltak i bedriftene, sier Tore Strandskog.

Nelfo er også positive til at NVE får en koordinerende rolle og ansvar for å rapportere årlig på oppnådd energieffektivisering.

- Det er viktig for å strukturere satsingen på energieffektivisering. Forhåpentligvis klarer vi å få på plass et enda mer ambisiøst og tydelig mandat til NVE gjennom forhandlingene på Stortinget.

Skal vi nå klimamålet for 2030 må elektrifiseringen skyte fart. Denne satsingen vil legge til rette for at vi raskere når målet om utslippsfri kystransport, tungstransport, samt fullelektriske byggeplasser.

I budsjettet foreslås det også at at Statsbygg når får ansvar for å informere om potensialet i ulike strømsparetiltak. Det mener Nelfo er positivt.

Utregninger viser at hvis du bytter ut de tradisjonelle lysrørene i gatelysene på én mil med vei med LED-lys, vil du med dagens strømpriser spare om lag 1 million kroner. Dette er penger som kommer godt med i et kommunebudsjett.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner i 2023. Den økte bevilgningen gjør det mulig for Enova å styrke innsatsen blant annet for elektrifisering av skip, tungtransport og anleggsmaskiner, og utslippsreduksjoner i industri som ikke er omfattet av kvotesystemet. Samlet blir det foreslått en bevilgning til Enova på 4,5 milliarder kroner i 2023.

På arbeidslivsområdet er det flere gode forslag i dette budsjettet, blant annet varsler de en ungdomssatsing og en satsing på mangfold innen fag og yrkesopplæringen. Nelfo savner imidlertid en økning i støtten til utstyr for elektro og datateknologifag.

- Vi reagerer imidlertid på økningen i arbeidsgiveravgiften med fem prosent for de med lønninger over 750 000 kroner. At det skal dempe presset på arbeidsmarkedet er lite trolig, sier Tore Strandskog.

Regjeringen foreslår å bruke 413 millioner kroner til å støtte utbygging av bredbånd.  Ferske data viser at 9 av 10 husholdninger, og mer enn 8 av 10 bedrifter, nå har tilgang til bredbånd med gigabithastigheter. Men det er fremdeles store forskjeller mellom by og land.

For å sikre utbyggingen til alle, der de bor og arbeider, har Nelfo beregnet at tilskuddsordningen for bredbånd i statsbudsjettet må økes til én milliard kroner per år frem til 2025.

Regjeringen foreslår videre 183 millioner kroner til ekomsikkerhet og beredskap. Det er viktige midler for å styrke beredskapsevnen og øke robustheten i ekomnettene, både på grunn av mer ekstremvær, et endret trusselbilde og økt avhengighet av elektronisk kommunikasjon.