Avvik fra standard til ladestasjoner skaper hodebry for produsenter, elektrikere og sluttbrukere

– Etter vår oppfatning handler dette i korte trekk om en formalia-feil i oversettelsen fra den europeiske standarden som ligger til grunn for NEK 400. NEK 400 er den norske standarden som installatører følger når de installerer elektriske anlegg, sier Fridtjof Falkgaard Riege, energirådgiver i Rejlers Norge.

NEK 400 beskriver blant annet hvordan elektriske anlegg skal installeres med tanke på sikkerhet og effektivitet. NEK er det norske medlemsorganet i standardorganisasjonene IEC (globalt) og CENELEC (Europa). 

– Hensikten bak standardisering er å bidra til å opprettholde fri konkurranse mellom medlemslandene gjennom å utvikle og harmonisere standarder som forenkler internasjonal og regional handel, og samtidig sikrer produktkvalitet og sikkerhet. Det er også viktig at standardisering ikke skal være til hinder for den teknologiske utviklingen.

Han forteller at en produsent på det internasjonale markedet kan velge å følge disse standardene. 

– Gjennom at en produsent av eksempelvis vindmøller følger en spesifikk CENELEC-standard, åpner det opp for at vindmøllen kan omsettes og monteres i alle medlemslandene. Men det er viktig å trå forsiktig. I forhold til CENELEC er Norge forpliktet til ikke å publisere nasjonale standarder som teknisk er i strid med Europanormer (EN) eller harmoniseringsdokumenter (HD). Unntaksvis kan NEK melde inn nasjonale avvik, dersom dette er forankret i såkalte «special national conditions» (SNC) eller nasjonale myndighetskrav. En del av det å produsere utstyr for det europeiske markedet handler om å sette seg inn i gjeldende EN eller HDer, og medlemslandenes «special national conditions». I gjeldende europeiske standarder er «special national conditions» publisert. 

– En internasjonal produsent som ønsker å ta del i et nasjonalt marked må sjekke «nasjonale tilpasninger» for å påse om det eksisterer spesielle nasjonale tilleggskrav som produsenten må imøtekomme. Slurves det her risikerer produsenten å få problemer med nasjonale kontrollmyndigheter, sier Riege.
 

På samme måte som andre produsenter av elektriske produkter, må produsenter av elbilladere gjennom samme prosess. 

– Når man leser kravene til elbilladere i HDen og sjekker SNC for Norge, mener vi det ikke er publisert et norsk avvik som innebærer at det ikke kan benyttes jordfeilbeskyttelse internt i ladestasjonen. Dermed kan det produseres ladestasjoner som tilfredsstiller europeisk standard og norsk SNC, men ikke NEK 400, altså den norske installasjonsstandarden.

For beskyttelse mot DC-feil stiller HDen krav til eksternt jordfeilvern type B, unntatt der denne beskyttelsen er integrert i utstyret. I NEK 400 er dette unntaket fjernet.

– Fjerning av dette unntaket innebærer at ladestasjoner produsert etter europeisk standard, inklusive SNC, ikke kan benyttes i Norge dersom man ikke i tillegg monterer et kostnadsdrivende jordfeilvern type B i tillegg.

– Gjennom avtalen med CENELEC ligger det strenge forpliktelser om at man kun kan ha nasjonale tilleggskrav dersom det foreligger spesielle nasjonale forhold eller nasjonale myndighetskrav. Nasjonale krav må meldes inn til CENELEC som videre publiserer disse i HD-dokumentet. I vår klage til NEK om formalia-feil bestrider vi at det er meldt inn relevant SNC, samtidig som vi mener det ikke finnes spesielle nasjonale forhold eller myndighetskrav som underbygger en SNC, sier han.
 

Riege forteller at fjerningen av setningen fører til utfordringer både for installatører og sluttbrukere.

– Vi erfarer at tilsynsingeniører fra det lokal eltilsynet (DLE) noterer avvik dersom ladestasjonen ikke er montert i samsvar med kravene i NEK 400. Det fører ofte til at sluttkunden sender reklamasjon til ansvarlig elektroentreprenør som må rette opp forholdet.

– Vi mener det er en formalia-feil i NEK 400:2018 og NEK 400:2022 i forbindelse med fjerning av setningen hvor det godtas at beskyttelsen kan være innebygget i ladestasjonen. Så langt vi kjenner til er Norge det eneste landet i Europa som har fjernet denne setningen. Vi i Rejlers har en målsetting om å endre NEK 400 slik at den ikke er i strid med europeisk standard og kravene i de øvrige europeiske land. I saksbehandlingen har vi en tett og god dialog med relevante organer, sier han.
 

Rejlers har tilbake i november sendt inn en klage til NEK på den manglende setningen.

– NEK som medlemsorgan i CENELEC oversetter den relevante europeiske standarden og publiserer den som en norsk standard i NEK 400. Det er ikke krav at en HD oversettes ordrett, men det tekniske innholdet skal ikke endres. Om det er grunnlag for nasjonale tilpasninger må det meldes inn og begrunnes  til CENELEC.

– Rejlers som er engasjert av Easee ASA som en uavhengig tredjepart har på vegne av Easee ASA sendt inn en klage til NEK på formalia-feilen. Klagen ble ikke tatt til følge av NEK, men vi mener at beslutningen om ikke å ta klagen til følge er uriktig og har påklaget avgjørelsen. Dette ligger nå til behandling i NEK, avslutter Riege.