I et gjennomsnittsår forekommer rundt 120 000 lynnedslag i Norge, og sensommeren er høysesong for tordenvær. Med klimaendringer vet vi at vi har hyppigere tilfeller av ekstremvær i vente, og 2024 har vist stadig flere tilfeller voldsomme tordenvær i Norge enn tidligere. Meteorologisk institutt rapporterte langt flere lynnedslag i mai og juni i år enn gjennomsnittet for tidligere år.

Lynnedslag utgjør ikke bare mulig fare for menneskers liv og helse. Det kan også påføre alvorlige og kostbare skader på byggets elektriske utstyr og installasjoner. Et lynnedslag kan oppnå en styrke på 100 millioner volt, altså rundt 435 000 ganger så høy spenning som en vanlig stikkontakt på 230 volt. 

– Det er bra å trekke ut støpselet ved tordenvær, men det gir ikke tilstrekkelig beskyttelse av elnettet i bygninger. En tredjedel av lynnedslagene her til lands skjer i juli og august, en periode der mange er på ferie uansett. Innebygde hvitevarer har ofte kronglete tilgang til stikkontakten, og lynet kan også slå ned i fastmontert utstyr som TV-antenner, dørtelefoner eller alarm- og varmesystemer, sier Øyvind Heløy, nordisk produktsjef lavspent strømdistribusjon i energistyringsselskapet Eaton.

Brannfare selv flere måneder etter

Kun brøkdeler av et sekund skal til for å forårsake store skader på elektrisitetsanlegget og i verste fall brann og alvorlige skader på mennesker. Og ettersom overspenning fra lyn kan bevege seg langs kraftnettet mellom bygg, og påføre skader i lang tid etterpå, er ikke brannfaren begrenset til verken perioden tordenværet varer eller til den spesifikke lokasjonen for lynnedslaget.

– Derfor er det så viktig å installere lyn- og overspenningsvern, sier Heløy.

Beskytt med lynavleder og overspenningsvern

Lynavlederen (eller lynvernsystemet) er det grunnleggende middelet for å sikre bygninger i tordenvær. Den leder lynets energi til bakken og minimerer risikoen for skader på utstyr og bygninger. 

Overspenning fra lynnedslag vil bevege seg langs elektrisitetsnettet på leting etter jord, og kan vandre langs nettet mellom flere ulike bygg. Dette kan gi omfattende skader på det elektriske utstyret eller til og med forårsake brann. Et overspenningsvern gir derfor ekstra sikkerhet ved å redusere spenningen i det elektriske utstyret til et trygt nivå. 

De mest brukte er overspenningsvern i klasse I, II og III:

  • Klasse I installeres i tilkoblings- eller hovedfordelingsskapet og beskytter mot direkte lynnedslag i bygninger med ytre lynvernanlegg
  • Klasse II-vern beskytter mot indirekte utladninger og installeres i alle hoved- og underfordelingsskap som ikke har lynvernanlegg
  • Klasse III inkluderer for eksempel pluggbare, fastmonterte eller integrerte finvern som kan kobles direkte til en stikkontakt for å beskytte spesifikke enheter (som nettverksroutere eller smart-TVer).

– Det første og viktigste beskyttelseslaget er vernet installert i bygningens hovedfordelingsskap – det er dette som faktisk beskytter installasjonen og bygget mot fare. Finvern bør derimot fungere som en dempende barriere for allerede redusert spenning, sier Heløy.

Oppretthold driften av elektrisk utstyr med UPS

Et UPS-system, såkalt avbruddsfri strømforsyning, gir ekstra beskyttelse gjennom å sørge for å opprettholde driften av enheter under strømbrudd. Det gir verdifullt tilkoblet utstyr i hjemmet som for eksempel datamaskiner viktig beskyttelse.

Heløy forklarer at ulike typer UPS-er tilbyr ulike nivåer av beskyttelse:

– Standby- eller offline UPS-er gir overspenningsbeskyttelse og bytter til batterimodus ved strømbrudd. Det gjør dem egnet for enheter som LED-skjermer, modemer eller routere.

– Line-interactive UPS-er regulerer strømforstyrrelser ved å øke eller redusere nettspenningen. Dette gjør dem nyttige for å beskytte PCer eller annet følsomt elektronisk utstyr, forklarer han.

Heløy påminner også at montering av alle elementer i lynvernet og overspenningsvern bør utføres av kvalifiserte spesialister. Disse bør også kontrolleres minst en gang hvert femte år. 

– Feil valg og installasjon av overspenningsvern kan ikke bare være ineffektivt, men også utgjøre større fare når lynet slår ned, avslutter Heløy.