Stor skuffelse over statsbudsjettet

- Det er ikke samsvar mellom gode ambisjoner i Aps eget partiprogram og de politiske tiltakene og bevilgninger i praksis, sier sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro om at regjeringen kutter bevilgningene til energieffektivisering i bygg med 300 millioner kroner.

- Med dette budsjettforslaget viser Arbeiderpartiet i regjering at de ikke tar på alvor partiets egen kraftplan, mener han.

Knappe fire uker etter at Arbeiderpartiet legger frem ambisjoner om en formidabel satsing på energieffektivisering og lokal kraftproduksjon, legger regjeringen frem et budsjett der bevilgningene til de samme formålene kuttes med mer enn 40 prosent. Ifølge et utkast til partiprogram vil Arbeiderpartiet gjennomføre en omfattende kraftplan, som bl.a. innebærer å frigjøre 20 TWh kraft innen 2030 gjennom energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Det er kraft landet trenger for å gjennomføre klimatiltak og legge til rette for ny verdiskaping, samtidig som vi opprettholder kraftbalansen, skriver NHO Elektro.

- Nå hever de ambisjonen, men samtidig tråkker de på bremsen og bevilger mindre til energieffektivisering, sier Strandskog.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 bevilger de 887 millioner kroner til energitiltak i bygg, Det er en lavere sum enn i 2024. 587 millioner kroner øremerkes gjennom Enova, mens 300 millioner fordeles via Husbankens tilskuddsordning.

Resultatet etter budsjettforhandlinger var at det i 2024-budsjettet ble det satt av en pott på 880 millioner kroner til de samme Enova-tiltakene, i tillegg til samme sum på 300 millioner kroner til Husbanken. Og det kom ytterligere 300 millioner i revidert budsjett i juni 2024.

- Nok en gang må vi sette vår lit til at regjeringens budsjettpartnere og den øvrige opposisjonen klarer å flytte regjeringen i riktig retning i de kommende budsjettforhandlingene, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i NHO Elektro.

Torsdag 10. oktober inviterer NHO Elektro til frokostmøte der de mest skarpskodde energipolitikerne på Stortinget møtes for å diskutere hvordan få fart på markedet for energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

«Statsbudsjettet for 2025 lover delingsordning for solkraft i næringsområder så raskt som mulig. Utover delingsordningen for solkraft i næringsområder, er det svært lite i statsbudsjettet som vil bidra til å øke utbyggingen av solkraft i Norge, selv om regjeringen ligger langt bak sitt eget mål om 8 TWh solkraft innen 2030, skriver Solenergiklyngen.

Videre:

«Regjeringen varsler i statsbudsjettet for 2025 at den i høst sender forslag om den lenge etterlengtede ordningen som skal tillate deling av overskuddsproduksjon av fornybar strøm fra anlegg på inntil 5 MW innenfor et næringsområde. Regjeringen sier de tar sikte på å innføre en slik ordning så raskt som mulig.»

«Utover denne nyheten er det dessverre lite nytt for solkraftmarkedet i statsbudsjettet. Det er overraskende og skuffende siden regjeringen og SV i behandlingen av revidert statsbudsjett før sommeren var enige om at det i statsbudsjettet for 2025 skulle komme konkrete tiltak og virkemidler som fjerner barrierer og tilrettelegger for lokal energiproduksjon og som utløser mer lokal energiproduksjon på bygg og nedbygde arealer.»

«Det betyr at regjeringen nok en gang ikke følger opp Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030 med de virkemidlene som trengs. NVEs anslag viser at vi kun kan forvente om lag 4 TWh solkraft med utgangspunkt i vedtatte virkemidler. I statsbudsjettet skriver regjeringen at NVE i sin seneste analyse mener at en utbygging av solkraft på om lag 2,5 TWh mellom 2024 og 2028 er mulig.»

Når det gjelder skatt på solstrøm, vil overskuddsstrøm fra boliger og fritidsboliger være skattefri inntil en beløpsgrense på 15 000 kroner. For inntekter over denne grensen foreslås et sjablongfradrag på 15 prosent, slik at kun 85 prosent av inntektene over 15 000 kroner blir skattepliktige​.

Det understrekes også at inntekter fra større anlegg eller anlegg tilknyttet næringsvirksomhet fortsatt vil være skattepliktige, og det vil innføres rapporteringskrav for kraftleverandører​​.

Regjeringen kunne ha satt spaden i jorda for 2300 nye boliger 2025 med en solid bevilgning til Husbanken på 42 milliarder. I stedet foreslår de et kutt i utlånsrammen fra 32 til 29 milliarder neste år. Kombinasjonen med kutt i utlånsrammen til Husbanken, og ingen drahjelp mot raskere rentekutt er ikke gode nyheter for nyboligmarkedet, skriver NBBL.

– Svikten i boligbyggingen er en stor boligsosial utfordring som regjeringen ikke tar fatt i. Hadde regjeringen fulgt vårt forslag og bevilget 42 milliarder til Husbanken, kunne det ha blitt bygget cirka 2340 flere boliger neste år, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen.

Øvrige saker i Statsbudsjettet som har betydning for NHO Elektros medlemsbedrifter:

Enova: 

I budsjettforslaget for 2025 er den samlede bevilgningen til Enova og Klima- og energifondet satt til 6,781 milliarder kroner. Dette er en nedgang fra 2024, da budsjettet var på 7,481 milliarder kroner.

Strømstøtte til husholdningene i hele 2025:

 Neste år skal staten ta 90 prosent av strømprisen på over 75 øre pr. kilowattime. Det er opp fra 73 øre i år (justert med prisstigningen). Regjeringen tror at strømprisene vil holde seg lavere neste år enn tilfellet har vært de siste årene.

Samferdsel: 

Styrker Enova sitt arbeid med tungtransport med 1,2 milliarder kroner og vil legge til rette for bedre ladeinfrastruktur.

Digitalisering, bredbånd og ekomsikkerhet:

Regjeringen foreslår å bevilge 415,6 millioner kroner til å støtte utbygging av bredbånd.

 I budsjettforslaget ligger det også forslag om å bevilge 195 millioner kroner til tiltak for å styrke telesikkerhet og beredskap.