- Bør gjøre mer for å tilrettelegge for bruk av solcelleanlegg med batterier

Bakke El-installasjon, en veletablert el-installasjonsbedrift i Gjøvik, har vært en pådriver for solenergi i flere år. Fra deres første leveranse til en lokal barnehage, har de bygget opp en solid portefølje med fokus på landbruk og næring, samtidig som de tilpasser seg nye markedsbehov.

– Det første solcelle-anlegget vi leverte var til en barnehage i Gjøvik kommune. I den forbindelse inngikk vi et samarbeid om salg og montasje av solceller fra Solenergi Norge, en importør og leverandør av solcelleanlegg. Etter dette pilot-anlegget har vi levert mye på store landbrukstak som er godt egnet for solceller, og som i tillegg har store inntak og sikringer som passer for solcelleanlegg. Vi har levert noe privat, men har satset på landbruk og næring. Næring har kommet mer og blitt en større andel av porteføljen inntil 2024 hvor det meste har stoppet opp. Forespørslene har stoppet opp fra alle segmenter, men nå i det senere har vi har merket økt forespørsler fra næring og borettslag som følge av strømdelingsordningen hvor man kan dele strømmen internt på samme gårds- og bruksnummer. Jeg har den siste tiden holdt mange presentasjoner for borettslag om strømdeling. Det ser vi nå kommer mer og mer, sammen med at det blir mer aktuelt med batteriløsninger, sier Reidar Gjermundrød, saksbehandler i Bakke El-installasjon.

Selskapet er en registrert el-installasjonsbedrift etablert i 1989 med 25 ansatte og kontor og lager sentralt i Gjøvik.

Han forteller at prisene på solcelleanlegg og batterier har sunket gjennom 2024, men at lavere byggeaktivitet har begrenset markedet. Prisene på solcelleanlegg og tilhørende batteri bestemte også kapasiteten når selskapet monterte solcelleanlegg på NTNU på Gjøvik.

– Når vi levert solceller med batteriløsning på NTNU på Gjøvik var det relativt dyrt, men i dag kan det leveres batteri til nesten alle solcelleanlegg på en viss størrelse uten alt for store ekstrakostnader. Anlegget på NTNU er noen år gammelt og er relativt lite på 10 kWh. I dag ville man nok ha valgt et større batteri, men kostnaden var såpass stor den gangen. Solcelleanlegget er på omtrent 40 kWp på taket og omtrent det samme på fasaden. 

Han forteller at batteripakken henter energi fra solcelleanlegget på flattaket og lader batteriene, laster ut effekten og lader på nytt når det er tomt. 

– Med større batterier ville det ha vært satt opp på en annen måte med tanke på styring mot pris og effekttopper. Prisene varierer mye mer i dag enn det gjorde da vi satte opp anlegget for noen år siden, og i dag ville vi nok heller ha satt opp batteriet som backup slik at det lader ut når strømprisen eller forbruket er høyt, sier han.

Gjermundrød peker på at mulighetene for styring av solcelleanlegg med batterier har vært der hele tiden, men at det har vært relativt komplisert. 

– I dag er styring av solcelleanlegg blitt enklere. Man snakker også mer om «peak-shaving» og det å ta av effekttoppene som vi sliter mest med på strømnettet. Det handler om å kunne ta toppene lokalt i stedet for å belaste nettet, noe som vil bli viktigere i årene som kommer. Samtidig snakker netteierne om å sette ut battericontainere for å ta toppene og dempe presset på effekt toppene som igjen vil være med på å dempe prisene.

Hvordan følger dere opp anleggene etter installasjon?

– Vi har tett oppfølging av anleggene det første driftsåret, men etter det går det mer eller mindre av seg selv. Et solcelleanlegg er ganske enkelt og komplisert samtidig, viktig at anlegget blir prosjektert og montert riktig for å kunne yte best mulig.

– Jeg har nettopp vært hos en industrikunde som er interessert i en batteriløsning. Siden industrikunder ikke har strømstøtte, har de derfor større incentiver for å investere i batterier. Det er også litt forskjell på de som eier egne bygg og de som leier, hvor de som eier byggene ofte har større interessen for solcelleanlegg med batterier, sier han.

Gjermundrød mener Enova og andre myndigheter bør gjøre mer for å tilrettelegge for bruk av solcelleanlegg med batterier.

– Jeg mener absolutt at Enova burde komme med støtteordninger for næringslivet som er enkle å forholde seg til. Vi har allerede ENØK-tilskuddet, men der må man redusere forbruket med 20 prosent og innfri andre krav som energimerking av byggene. Det burde komme noe tilsvarende det man hadde for privatmarkedet basert på grunnbeløp og med bestemt antall støtte per installert kWp slik at man vet hvor mye man får tilbake.

– Det andre er å få til en god løsning for salg av overskuddsstrøm ut på nettet. Tidligere hadde man solkontoer for privatmarkedet, men det fleste er borte fordi det ble for kostbart for strømselskapene. Investeringer i solcelleanlegg med batterier er relativt kostbart, og vi trenger bedre støtteordninger og større forutsigbarhet. Jeg mener også regjeringen burde ha bedre styringsverktøy, eksempelvis fastpris på salg av overskuddsenergi som gir forutsigbarhet på investeringen.

Hvordan tror du markedet for solcelleanlegg med batterier vil utvikle seg i årene som kommer?

– Jeg tror ikke det vil skje veldig mye på teknologien for solceller, men på batterier tror jeg vi vil se lavere priser og større kapasitet på mindre enheter. Når det gjelder markedet generelt merker vi allerede nå at det er økt etterspørsel sammenlignet med 2024. Nå som renta sannsynligvis skal ned vil også byggebransjen komme opp igjen, noe som igjen vil skape større etterspørsel etter solceller, avslutter Gjermundrød.