Finner fortsatt mye rot i dokumentasjon ved elkontroll

Erik Åsly, leder for Tilstandskontroll i Rejlers, har over 20 års erfaring fra entreprenør- og rådgiversiden, både som utførende og prosjekterende. Han deler sine erfaringer og perspektiver på hvordan dokumentasjonsarbeidet innen lavspenningsanlegg kan forbedres.

– Rejlers består av fem divisjoner som hver og en er spesialisert på prosjektering og rådgivning innenfor forskjellige segmenter knyttet til elektro. Dette innebefatter blant annet industri, samferdsel, bane og bygningsinstallasjoner. Vår avdeling arbeider primært med elkontroll og termografering for ivaretakelse av eksterne virksomheters internkontrollsystemer, sier Åsly. 

Alle som eier en virksomhet med en elektrisk installasjon, må sørge for at installasjonen til enhver tid tilfredsstiller sikkerhetskravene i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL). Samtidig må de sørge for at rutinene rundt dette dokumenteres i henhold til kravene i Internkontrollforskriften.    

– FEL er en funksjonell forskrift. Dette innebærer at forskriften ikke inneholder detaljerte tekniske krav for utførelse av lavspenningsanlegg, men gir grunnleggende sikkerhetskrav som viser hvilke farer forskriften tar sikte på å verne mot. Videre viser forskriften til normer og preaksepterte metoder som ivaretar sikkerhetskravene.

– Ikrafttredelsen for FEL var 01.01.1999. Standarden som FEL henviser til som metode for oppfyllelse av sikkerhetskrav kjenner vi best som NEK 400. En norsk bearbeidet utgave av IEC 60364-serien og CENLEC HD 60364-serien. I motsetning til FEL som kom ut i 1999 og fortsatt er gjeldende, så kommer NEK 400 ut i ny revidert versjon hvert fjerde år. 

– Så et bygg fra 1999 som er endret og tilpasset frem til i dag, kan ha flere utgaver av NEK 400 benyttet som metode for oppfyllelse av forskriftens sikkerhetskrav. Derfor er det helt avgjørende at dokumentasjonen både er tilgjengelig og korrekt med tanke på endringer og årstall, sier han.

Åsly peker på forskriftskravet fra 1999 som er likt i dag, men metoden i NEK 400 fra den gang er vesentlig endret:

FEL § 25.Beskyttelse mot overspenning

Mennesker, husdyr og eiendom skal være beskyttet mot:

- skadelig virkning av isolasjonssvikt eller feil mellom strømkretser med ulike spenninger, og

- skade som skyldes andre uønsket høye spenninger, for eksempel ved atmosfæriske utladninger eller koblingsoverspenninger.

– I NEK fra 1998 skulle det gjøres en vurdering på om det var nødvendig med for eksempel et overspenningsvern, noe det stort sett aldri ble montert. Fra og med NEK 400 2010 ble det et konkret krav om at installasjonen skulle være beskyttet av et overspenningsvern. Så forskriftskravet har vært likt, mens metoden for å oppfylle kravet har endret seg. Dette er bare ett av veldig mange slike eksempler. 

– Det er derfor helt avgjørende at elektroinspektøren vet hvilke standard, eller standarder, som ligger til grunn for å kunne gjøre en korrekt vurdering med tanke på hvordan sikkerhetskravene er ivaretatt, sier Åsly

Forskriften er klar på at det skal være utarbeidet dokumentasjon som gjør det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. 

– Forskriften er også tydelig på at den som er ansvarlig for prosjektering og utførelse skal utstede dokumentasjonen. I tillegg skal eier til enhver tid sørge for å oppbevare denne dokumentasjonen. 

– Forskriften legger ingen føringer på format og struktur, så her er det ofte oppdragsgivers bestillerkompetanse, samt entreprenørens tidligere erfaring og systemer som avgjør resultatet, sier han.

Ironisk nok har digitaliseringen skapt utfordringer for elektroinspektørene, bygningseiere og andre, både når det gjelder tilgang til, og kvalitet på dokumentasjonen. Åsly forklarer:

– En utfordring er at dokumentasjonen ofte er lagret digitalt i motsetning til tidligere da den var lagret fysisk ute på anlegget. Dette kan gjøre tilgangen vanskeligere for elektroinspektører og elektrikere som arbeider ute på anlegget med kontroll og service. Prosessen med å finne dokumentasjon har blitt lengre, og mengden dokumentasjon har økt.

– Kvaliteten på dokumentasjonen varierer og påvirker resultatene. Nye bygg har som oftest oppdaterte kursfortegnelser i alle fordelinger, i tillegg har de tegninger og kursfortegnelser lagret digitalt. Etter flere år med drift, endring og vedlikehold ser vi ofte at kursfortegnelsen er endret av elektriker ute på stedet med kulepenn eller lignende. Nye kurser er lagt opp, sikringer/vern er byttet eller montert nye, samt utført andre større og mindre endringer og oppdateringer. Den digitale dokumentasjonen blir ofte glemt, og på sikt utdatert. 

– Der det gjøres større endringer og ny digital dokumentasjon blir produsert, havner den nye dokumentasjonen ofte i mappen sammen med den utdaterte dokumentasjonen, og kaoset er komplett. Da har man nytt og gammelt digitalt, og kanskje en tredjeversjon med blyantstreker ute på plassen. Det er rutiner og systemer rundt dette vi stadig oftere hjelper eiendomsbesittere og andre med å finne gode løsninger på. 

– Digitalisering kan effektivisere og forenkle, men det er viktig at internkontrollsystemet tydelig beskriver hvordan dokumentasjon skal holdes ved like, og at man faktisk følger retningslinjene som er utarbeidet, avslutter Åsly.