i august 2024 hvor Østlandet ble truffet av et sted mellom 30 – 40.000 lynnedslag i løpet av et døgn. Tradisjonelt er det Østlandet og Sørlandet som har hatt flest lynnedslag, men kan forekomme over hele landet. Også på vinteren selv om de største forekomstene er i juli og august. Imidlertid finner vi de kraftigste lynnedslagene på vinteren, og gjerne nær kysten hvor det kan være store temperaturforskjeller mellom hav og luft.

 

Konsekvensene av lynnedslag

Imidlertid er de største utbetalingene som en konsekvens av lynnedslag knyttet til brann. I et gjennomsnittsår oppstår det cirka 3.000 branner som følge av lynnedslag.

Lynnedslag kan også føre til store skader i strømnettet hvor både transformatorer og linjer er sårbare. Dette kan medføre strømbrudd med følgeskader for både næring og husholdninger.

Heldigvis er tap av menneskeliv eller permanente skader som direkte utfall av et lynnedslag sjelden. Imidlertid er dette noe som forekommer og følgene er naturlig nok dramatiske for pårørende.

Imidlertid kan de indirekte kostandene ved et lynnedslag være de mest dramatiske. Når interne systemer svikter på grunn av feil på utstyr vil veien til driftsstans være kort. Konsekvensen kan være direkte økonomiske tap, tap av anseelse og kunder.

Det finnes ingen metode for å begrense naturfenomener som lyn og torden, men vi må ty til tiltak for å begrense skadeomfanget et lynnedslag kan gi.

Risikovurdering er første tiltak

Ved prosjektering av elanlegg bør det også gjennomføres en risikovurdering av faren for lynnedslag, herunder vurdering av dets skadepotensiale. En slik risikovurdering bør basere seg på følgende parametre:

  • Tap av liv eller permanente skader
  • Bortfall av offentlige tjenester
  • Ødeleggelser eller tap av kulturarv
  • Økonomisk tap ved ødeleggelser

I vurderingen må man ta hensyn til geografi, topografi, miljø og bygningens beskaffenhet. En ferdig evaluering vil avdekke behovet for å innføre tiltak for å beskytte seg mot disse risikoene.

Hvordan kan man sikre seg mot farer ved lynnedslag?

Basert på risikovurderingen kan man innføre adekvate tiltak. I noen tilfeller kan konklusjonen være at risikoen forbundet med lynnedslag er liten og tiltak ikke er nødvendig. I andre tilfeller kan konklusjonen være at risikoen for tap er større og man må innføre tiltak i form av et lynvernanlegg som redusere eller fjerner risikoen. Et lynvernanlegg består av enkle systemkomponenter:

  •  
    • Oppfangere
    • Maskenett
    • Nedledere
    • Jordelektroder

Hvordan disse komponentene settes sammen avgjør anleggets effektivitet. I noen tilfeller må det bestå av mange komponenter, mens det i andre tilfeller er det bare behov for et begrenset antall komponenter.  For å finne riktig tiltak blir lynvernanlegg klassifisert i ulike klasser.

Forskjellige klasser av lynvernanlegg

Lynvernanlegg klassifiseres i 4 kategorier basert på behovet for beskyttelse:

Klasse I – Høyeste beskyttelsesnivå

Brukes for kritiske bygninger som sykehus, kjemiske fabrikker og eksplosjonsfarlige områder. Sikrer mot kraftige lynnedslag med en strømstyrke på opptil 200 kA. Et lynvernanlegg i klasse I har et tettmasket nett av lynavledere, nedledere og jording for å sikre maksimal avledning av lynstrømmen. Et slikt anlegg er designet for å tåle de mest ekstreme lynhendelsene.

Klasse II – Høy beskyttelse

Brukes for spesielt viktige bygninger som flyplasser, datasentre og industrielle anlegg.Et slikt anlegg er dimensjonert for lynstrømmer opp til 150 kA. Har et mer omfattende nettverk av lynavledere og jordingsanlegg enn lavere klasser. Beskytter elektronisk utstyr og strømforsyning i større grad enn Klasse III og IV.

Klasse III – Middels beskyttelse

Brukes for vanlige næringsbygg, skoler og boligblokker. Designet for lynstrømmer opp til 100 kA. Krever et grunnleggende lynvern med lynavleder (f.eks. Franklin-stang), nedledere og jording. Gir beskyttelse mot strukturelle skader, men kan ikke garantere fullstendig beskyttelse av sensitiv elektronikk.

Klasse IV – Laveste beskyttelsesnivå

Brukes for mindre bygninger som eneboliger, låver og fritidsboliger. Et anlegg i klasse IV er dimensjonert for lynstrømmer opp til 75 kA. Består ofte av enkle lynavledere og grunnleggende jordingssystemer. Gir begrenset beskyttelse, spesielt mot indirekte lynskader på elektronikk.

Valg av klasse for lynvernanlegg

Hvilken klasse som bør brukes, avhenger av bygningens størrelse, beliggenhet, funksjon og risiko for skade. Høyere klasser gir bedre beskyttelse, men er også dyrere og mer omfattende å installere. Lynstrømmen i et vanlig lynnedslag varierer mellom 10kA – 50kA, og et anlegg i klasse IV er derfor tilstrekkelig i de aller fleste tilfellene. Imidlertid kan det forekomme lynnedslag med lynstrømmer over 200 kA, som kan gi ekstreme konsekvenser for kritiske bygninger og kraftigere tiltak må gjennomføres.

Standardsamlingen NEK 320 – Lynvernanlegg er basert på den europeiske standardserien NEK EN 62305, som er den europeiske versjonen av IEC 62305. NEK 320 består av fire deler som til sammen gir et verktøy for å foreta risikovurdering, planlegge tiltak og installere lynvernanlegg. Standardserien er utviklet i et internasjonalt miljø og er anerkjent som «beste praksis» i et globalt perspektiv. NEK 320 er et praktisk verktøy i form av eksempler, illustrasjoner og hjelpemidler som gir kravene til et lynvernanlegg,

Lær mer om lynvern på NEKs seminar!

Artikkelen er skrevet av: Lars Jakob Paulsen, faglig ansvarlig lynvern, NEK