Meningsytring av Torgeir Andersen fra Schneider Electric og styremedlem i Tavleforeningen

Medio juni arrangerte Tavleforeningen sin aller første konferanse med fokus på eltavler og hvilken rolle disse spiller med tanke på sikkerhet i bygg. 

Tverrfaglig dialog 

Bransjen trenger felles forståelse for utfordringer i møte med en teknologi som endrer seg i ekspressfart og tvinger teknikere fra hele verdikjeden ut av komfortsonen. Sammensmeltingen av IT-teknologi med Operasjonell Teknologi (OT) krever ny og tverrfaglig kunnskap hos alle ledd. Ikke alle har forstått verdien av det, eller mestrer det.

Intensjonen med treffet var derfor å gi bedre innsikt i fallgruver og muligheter ved endringer i bruk av elektrisitet, teknologi og krav til moderne bygg. Og konferansen tilrettela for god dialog blant alle målgrupper i verdikjeden: tavlebyggere, installatører, rådgivende ingeniører, tilsynsmyndigheter som DSB, eiendomsbesittere, universiteter og forsikringsselskap. 

Kravene bør gjøres mer stringente

En av hovedutfordringene er at overholdelse av eksisterende standarder og forskrifter, som NEK400, FEL og NEK439, er minimumskrav og ingen garanti for elsikkerheten i elektriske tavler og anlegg. Tilleggsfunksjoner og overvåking gjennom tilkoblede komponenter og programvare vil – i kombinasjon med god faglig forståelse og utførelse – være nødvendig for å øke sikkerheten.

Med bakgrunn i IEC og europeiske standarder, defineres eltavler i Norge som «elektrisk utstyr», underlagt Forskrift for Elektrisk Utstyr (FEU). Dette betyr at det ikke stilles andre krav til å bygge en kompleks og kritisk tavle enn til å produsere en hårføner eller panelovn.

Med tanke på eltavlenes kritiske funksjon i enhver elektrisk installasjon og kravene som tavlen skal oppfylle, er det ikke bare et tankekors – men snarere uforståelig at det ikke kreves formelle kompetansekrav til det å bygge en eltavle. Det var enighet om at det kreves mye mer kompetanse å bygge og håndtere en eltavle i dag. Tavlebyggere og installatører utfordres av sammensmeltingen av flere fag; tavlebyggeren ved at automatisering og IT integreres i tavlen; installatøren ved at installeringen av tavlene innebærer integrasjon og mer omfattende igangkjøring. 

Hensikten med regelverket er å «beskytte mennesker, husdyr og eiendom mot fare og skade som følge av elektrisk sjokk ved normal drift og ved feil». Men flere uttrykk er så generelle at de lett kan tolkes feil. Generaliserende ord som «normal bruk» og «periodisk kontroll» i driftsfasen er ikke nok spesifikke for å definere hva slags vedlikehold, service og tilsyn som trengs. 

Digitaliseringen er en del av løsningen, men bekymrer 

IoT-teknologi kommer i dag til hjelp. Digitaliserte, smarte tavler er etter hvert blitt mer etterspurt i kritiske anlegg, både fordi de sørger for å gi detaljert oversikt over energiforbruket på kursnivå og fordi de gir kontroll over utstyrets helse 24/7. Dette gir muligheter for prediktivt vedlikehold og øker oppetiden – og med det blir lønnsomheten i anlegget også bedre. 

Digitalisering fører også til bekymring for datasikkerheten. Det gjelder både sikring av sensitive data og beskyttelse av driften fra inntrenging og sabotasje. Diskusjonene i salen tilsa at det tydeligvis hersker stor usikkerhet hos alle aktørene i verdikjeden om hvordan cybersikkerhet skal gripes an. Hva er den enkeltes rolle og ansvar? Hele bransjen trenger et kompetanseløft, både med hensyn til systemforståelse og praktiske konsekvenser av digitalisering.

Konferansen belyste også de ulike entreprisemodellene som benyttes og hvilke utfordringer de utgjør både for prosjektering, produksjon og ansvar. Det er et tankekors at resultatene av leveransene ikke samsvarer med intensjonene i bestillingen. I mange tilfeller registreres det mangel på kunnskap og kontroll hos oppdragsgivere.

Talvlebransjen tar selv ansvar for egen fagkompetanse

Med utgangspunkt i kompleksiteten, kravene og forventingene som stilles til eltavler, mener tavlebransjen selv at det bør stilles mer konkrete faglige krav til prosjektering og bygging enn hva som kreves til «elektrisk utstyr». 

Tavleforeningen vil med bakgrunn i dette i høst lansere verifiseringsordningen «Godkjent tavleprodusent». Dette er en uavhengig ordning utviklet i samarbeid med og administrert av Norsk Sertifisering. Ordningen vil blant annet definere kriterier til faglig leder og minimumsnivå av fagkompetanse i virksomheten. Den vil være åpen for alle tavleprodusenter, uavhengig om de er medlemmer av Tavleforeningen eller ikke.

Fremtidens sikkerhet er ingen business as usual 

Tavleforeningen tar ansvar og vil fortsette fremover å regelmessig samle ulike ledd i bransjen. Norge trenger et forum og hyppige treff på tvers av roller og fag. Bransjen og offentlige instanser må sammen gå helhjertet inn for å promotere massiv kompetansebygging innen digitalisering. Kravene må skjerpes for å sikre at elektriske anlegg er sikre og ikke minst energieffektive i en brytningstid hvor sikkerhetstruslene er større enn man aner. 

Det såkalte grønne skiftet er århundrets utfordring og må takles med de beste midlene – for alles helse og sikkerhet.